Stortinget - Møte onsdag den 18. mai 1994

Dato: 18.05.1994

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 4

Terje Sandkjær (Sp): Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

Det er gjort vedtak om at Fylkesmannens landbruksavdeling i Østfold skal samlokaliseres med fylkesmannsembetet i Moss. De ansatte ved landbruksavdelingen har etter forespørsel ikke fått seg forelagt noen konsekvensutredning, og man stiller spørsmål både av økonomisk og faglig art.

Mener statsråden at vedtaket om flytting av Fylkesmannens landbruksavdeling er tilstrekkelig utredet?

Statsråd Grete Berget: Spørsmålet om omorganiseringen av landbruksetatene ble behandlet i St.meld.nr.40 (1991-1992), Frå sektoretatar til samfunnsetatar. Med grunnlag i stortingsflertallets tilslutning til forslaget i denne meldingen ble de tidligere fylkeslandbrukskontorene og fylkesskogkontorene pr. 1. juli 1993 lagt under fylkesmannsembetene som en fagavdeling for landbruk, jf. Innst.S.nr.34 (1992-1993).

Om samlokalisering mellom den nye landbruksavdelingen og resten av fylkesmannsembetet er det blant annet sagt følgende i stortingsmeldingen:

Ei samanflytting av landbruksetatane og fylkesmannen er ikkje ein føresetnad for den endra tilknyttinga, men vil vera eit vilkår for å oppnå dei fordelane organisasjonsendringa tek sikte på. Ein bør difor få til ein samanflytting så snart dette er praktisk gjennomførbart i det enkelte fylke.

Stortinget har gitt sin tilslutning til dette.

I Østfold er landbruksavdelingen plassert i Sarpsborg. Resten av fylkesmannsembetet er lokalisert i nytt Statens Hus i Moss.

Ut fra en totalvurdering, hvor både faglige og økonomiske hensyn er lagt til grunn, bestemte Landbruksdepartementet den 11. oktober 1993 at landbruksavdelingen i Østfold skal samlokaliseres med resten av fylkesmannsembetet i Moss. De tilsattes syn på samlokaliseringen er, muntlig og skriftlig, gjort kjent for departementet før beslutningen ble fattet.

Det var to aktuelle samlokaliseringsalternativer for landbruksavdelingen i Moss. Begge lokaliseringsalternativer lå innenfor en forsvarlig kostnadsramme. Det ene alternativet er nå valgt. I tillegg åpner samlokaliseringen for

  • administrative samordningsgevinster ved at embetets administrative funksjoner i stor grad blir samlet i en enhet, og
  • faglige samordningsgevinster, for eksempel på miljøsiden, ved at landbruksavdelingen og miljøvernavdelingen blir samlet under samme tak.

Slik Landbruksdepartementet ser det, er en samlokalisering samlet sett en fordel både for landbruksavdelingen og resten av fylkesmannsembetet. Landbruksdepartementet mener derfor at flyttevedtaket i Østfold er tilstrekkelig utredet.

Terje Sandkjær (Sp): Jeg takker for svaret, som gav svar på noen spørsmål.

Nå har jeg imidlertid registrert en viss uro, ikke minst blant de ansatte som mener de er lite hørt i denne saken, og man savner altså denne konsekvensutredningen. I tillegg kan det pekes på at Fylkeslandbrukskontoret ble samlokalisert i Borgenhaugen utenfor Sarpsborg for ti års tid siden, idet skogetaten tidligere holdt til i Halden. Det har nå gått seg til i Sarpsborg, som ligger sentralt i fylket, geografisk gunstig i forhold til dem man skal betjene. I tillegg til at Moss blir mindre gunstig, får flytting også konsekvenser for de ansatte, for eksempel ved lengre arbeidsvei osv.

I flyttevedtaket ble det satt som forutsetning at en skulle oppnå tilfredsstillende kontorlokaliteter, og at kostnadene ved flytting skulle ligge på et forsvarlig nivå. Jeg vil derfor gjerne stille følgende tilleggsspørsmål til statsråden: Vil tilgjengelighet for publikum og de ansattes belastning med reisekostnader og reisetid bli tillagt vekt i vurderingen av om flyttevedtaket skal iverksettes?

Statsråd Grete Berget: Representanten nevnte at de ansatte kanskje hadde en følelse av at de ikke var hørt i denne saken. Jeg viser da til mitt svar om at de ansattes syn på samlokaliseringen er, muntlig og skriftlig, gjort kjent for departementet, og at Landbruksdepartementet mener at flyttevedtaket i Østfold er tilstrekkelig utredet.

Jeg håper på forståelse for at jeg utover det ikke kan si noe mer i denne saken.

Presidenten: Vi tar nå opp spørsmål 13.