Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har
følgende spørsmål til finansministeren:
Sammenslåingen av fem kommuner til
Fredrikstad storkommune 1. januar 1994 har aktualisert spørsmålet om
innføring av eiendomsskatt i de tidligere omegnskommunene Borge, Kråkerøy,
Onsøy og Rolvsøy, inkludert hytteeiendommer. Kommunalt engasjement har
bidratt til en verdiøkning av eiendommer ved investeringer i strandområder,
søppelhenting, gang- og sykkelstier m.m.
Mener statsråden det kan innføres
eiendomsskatt i områdene for omegnskommunene både for bolig- og
hytteeiendommer?
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Eiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune utskriver med
hjemmel i lov om eiendomsskatt. Etter den loven er det kommunestyret som
avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Kommunestyret kan
bare skrive ut eiendomsskatt i klart avgrensede områder som helt eller
delvis er utbygd på byvis eller der slik utbygging er i gang. Det kan
likevel skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk utenfor slike områder.
Avgjørelsen av om vilkårene for å innføre eiendomsskatt er oppfylt, hører
altså under kommunestyret. I forhold til lovens vilkår « heilt eller delvis
er utbygde på byvis » må kommunestyret foreta en konkret, skjønnsmessig
vurdering. I Ot.prp.nr.44 (1974-1975) uttales at det « er klårt at kommunane
må bruka skjøn i samsvar med det føremålet lova har og innanfor dei grensene
som førearbeidet til lova tydeleg nemner ».
Jeg finner det derfor ikke riktig av
meg å ta stilling til om vilkårene for å innføre eiendomsskatt er oppfylt i
det konkrete tilfellet, men vil gi en redegjørelse for hvilke momenter som
er tillagt betydning ved utskriving av eiendomsskatt. Bebyggelsens art er
ett av flere momenter. Her har en blant annet en høyesterettsdom i 1985 å
holde seg til. Høyesterett la her til grunn at « utbygde på byvis » peker hen
på områdets karakter, dvs. på de ytre kjennetegn så som bebyggelsens art,
tetthet, hvorledes det er med vannforsyning, kloakk, veier, fortau,
gatebelysning, forretninger, banker, offentlige kontorer og andre
fellesgoder som finnes i en by. Det er ikke en forutsetning at utbyggingen
kan føres tilbake til et offentlig engasjement. Det forutsettes i dommen at
bebyggelsen vurderes i sammenheng med den større enhet den er en del av, og
at det således legges vekt på eventuell tilknytning til et bysentrum eller
et annet sentrum. Den aktuelle bebyggelsens nærhet til et sentrumsområde
vil derfor være et moment av betydning. I forhold til alternativet « delvis
utbygde på byvis » er det lagt til grunn at det er forholdsvis rommelige
grenser for kommunestyrets skjønn når dette anses nødvendig for å få et
hensiktsmessig avgrenset område.
Eiendomsskatteloven har ikke særlige
regler for fritidseiendommer. Det avgjørende for om det kan skrives ut
eiendomsskatt på slike eiendommer vil være om de ligger innenfor et område
som kan anses utbygd helt eller delvis på byvis. Som det framgår, vil
avgjørelsen av om et område er ansett for å være slik i lovens forstand,
bero på en vurdering av ulike momenter. Det er kommunestyret som må trekke
opp grensene for områder hvor det skal utskrives eiendomsskatt etter en
skjønnsmessig vurdering innenfor de rammer loven oppstiller.
Høyesterett har gitt uttrykk for at
domstolene bør være noe tilbakeholdne med å overprøve kommunestyrets
fastsettelse av de geografiske grensene for eiendomsskatten.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret, og forstår av det at kommunene har en del muligheter
når det gjelder å utvise skjønn her.
Den nye storkommunen Fredrikstad har
dårlig økonomi blant annet på grunn av en annen overføringssituasjon enn
tidligere, som bidrar til dette. Å råde bot på det kan bety en økning av
kommunale avgifter, inndrive eiendomsskatt i de tidligere herredskommuner
eller et lavere servicenivå for innbyggerne, eller en kombinasjon av begge
deler.
Det man nå ønsker å få avklart fra
administrasjonens side, er om man kan innføre eiendomsskatt i hele kommunen.
I loven heter det at det kan innføres slik skatt i områder som er delvis
utbygd på byvis, som nå statsråden gav en glimrende forklaring på.
Mange av innbyggerne har en
boligeiendom i en av de tidligere omegnskommunene og hytteeiendom i en annen
omegnskommune. De aller fleste hyttene ligger i Onsøy. Man frykter nå at
det er mulighet for en dobbeltbeskatning når det gjelder eiendomsskatt.
Jeg forstår at statsråden ikke kan gå
inn i et konkret tilfelle, men vil spørre om han kan si noe mer generelt om
denne problemstillingen innenfor de geografiske definerte områder.
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
I tillegg
til kommunale avgifter for øvrig er eiendomsskatten en skatt der det
tilligger kommunene innenfor de mer generelle rammer som loven trekker opp,
å utvise et skjønn og eventuelt vedta å innføre eiendomsskatt på eiendommer.
Jeg må si det som det er, at jeg har
lite forutsetninger for å vurdere det aktuelle området - så godt kjent er
jeg ikke i nye Fredrikstad kommune. Men jeg vil vel legge til grunn at
kommunestyret her må utvise det beste skjønn de har, og for så vidt innenfor
blant annet den tolkning som vedkommende dom i Høyesterett som jeg refererte
til, gav uttrykk for.
For øvrig vil jeg vise til at et
forslag - et Dok.nr.8-forslag faktisk - var reist av blant annet
Høyre-representanter i perioden 1985-89 om å utvide mulighetene for å
utskrive kommunal eiendomsskatt, men av en eller annen grunn ble det
forslaget trukket tilbake.