Odd Holten (KrF):
Mitt spørsmål er:
Opprettholder Regjeringen fortsatt
målet om å redusere alkoholkonsumet med 25 pst. fram til år 2000, og hva er
Regjeringens forståelse av en god alkoholpolitikk som gir mulighet for å nå
dette målet?
Statsråd Werner Christie:
På vegne av
sosialministeren skal jeg få avgi følgende svar:
Stortinget har sluttet seg til Verdens
Helseorganisasjons anbefaling om å redusere alkoholforbruket med 25 pst.
innen år 2000. Dette målet står fast.
I størst mulig grad ønsker vi å
begrense de samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger som alkoholbruk
kan innebære. Dette kan bare oppnås dersom vi greier å redusere
totalforbruket av alkohol og regulere alkoholomsetningen slik at denne skjer
i forsvarlige former.
Stortinget trakk opp retningslinjene
for hvordan vi skal kunne nå dette målet ved behandlingen av St.meld.nr.17
(1987-1988) Om alkohol og folkehelse, nemlig
- begrensning
av tilgjengeligheten gjennom en aktiv pris- og kontrollpolitikk, og
- reduksjon
av etterspørselen gjennom forebygging og informasjon.
Dette er de sentrale elementer i vår
alkoholpolitikk, og vil også være det i fremtiden.
Nordmenn drikker mindre alkohol enn
man gjør i de aller fleste land det er naturlig å sammenligne oss med, og vi
drikker stadig mindre. De ferskeste tall for vårt registrerte alkoholkonsum
er de laveste på over 20 år.
Reduksjon av totalforbruket er som
nevnt hovedmålet i vår alkoholpolitikk. Det er imidlertid også et viktig
mål å vri forbruket over på de alkoholsvake alternativene. Dette har vi
langt på vei lykkes med. Det registrerte brennevinskonsumet er halvert
siden begynnelsen av 1980-årene.
Vår alkoholpolitikk gir resultater.
Ikke desto mindre er det viktig at vår politikk på dette området til enhver
tid er gjenstand for drøfting og vurdering - ikke minst i en tid med økt
internasjonal kontakt og samarbeid.
Regjeringen har derfor nedsatt et
bredt sammensatt alkoholpolitisk utvalg som skal vurdere hva vi kan gjøre
for å sikre og effektivisere vår alkoholpolitikk. Utvalget forutsettes å
avgi sin innstilling innen den 1. april 1995. Forhåpentligvis vil denne
innstillingen gi oss svar på om vi trenger kursjusteringer.
Det er viktig å finne frem til en god
balanse i bruken av våre virkemidler i alkoholpolitikken. Vi må ikke miste
av syne at alkohol er en lovlig vare. Den er en akseptert del av vår
kultur. Vår alkoholpolitikk må derfor utformes slik at den gir maksimale
edruskapspolitiske effekter i form av redusert forbruk, uten at den
oppmuntrer til illegal tilvirkning og omsetning.
Regjeringen ser med bekymring på de
signaler vi mottar om økende smugling av sprit. Av den grunn har
Regjeringen, som en del av sitt nasjonale forebyggingsprogram « Trygghet i
hverdagen », satt i gang en tre-årig aksjon mot ulovlig spritomsetning.
Forhåpentligvis vil kampanjen ikke
bare redusere den ulovlige spritomsetningen og de problemene som følger av
denne, men også være med på å skape økt forståelse og oppslutning om norsk
alkoholpolitikk generelt.
Odd Holten (KrF):
Jeg er svært glad
for statsrådens bekreftelse av at målsettingen om 25 pst. reduksjon står
fast.
Men lokalavisene over hele landet kan
til stadighet fortelle om et helt annet bilde, med hverdagsfyll og
helgefyll. Det synes som om alle som driver spisesteder og
dagligvarehandel, må ha salgs- og skjenkeretter for alkohol for i det hele
tatt å berge økonomien.
Kommunene har ansvaret, sier
statsråden, og det er helt riktig. Men hva er statens rolle i denne
situasjonen? Når for eksempel staten har en målsetting om å bygge ut
barnehager, er det klart at staten følger opp om målsettingen blir
gjennomført. Hva gjør Regjeringen og Sosialdepartementet for kontinuerlig å
ta opp spørsmålet om alkoholkonsumet og skjenkerettighetene og bestemmelsene
på dette område overfor kommunenivået?
Statsråd Werner Christie:
Som det
fremgikk av svaret, følger Regjeringen nøye utviklingen i forbruket av
alkohol og forskjellige former for alkohol. Likeledes har Regjeringen, som
det fremgikk, allerede tatt initiativet til å opprette et utvalg som skal
ettergå vår alkoholpolitikk og gi den en vurdering og eventuelt foreslå nye
eller endrede tiltak. Som et tredje moment vil jeg gjerne anføre at
Regjeringen faktisk har rimelig god tillit til at de som er problemet
nærmest, og som i første rekke både ser, må føle og bære konsekvensene av
det, er de som også har mulighet til å gjøre mest med det. Kommunesektoren
føler vi altså tar sitt ansvar på dette området. Det er også de som ser de
praktiske konsekvensene best, og som vet hvordan man mest hensiktsmessig kan
gripe inn i hvert enkelt tilfelle hvor det utvikler seg uheldige forhold.
Odd Holten (KrF):
Jeg takker for
svaret og er glad for at det er et utvalg som selvfølgelig går igjennom
disse tingene, og jeg håper at det blir en grundig vurdering i så måte. Jeg
har også full tillit til at kommunene som sitter nær problemene, tar sitt
ansvar på en seriøs måte. Men det jeg er opptatt av, er statens og
departementets overordnede ansvar. Jeg kunne godt tenke meg å spørre: Kunne
det ikke være en tanke - i tillegg til det som nå er nevnt av statsråden - å
få til fra statens hånd en informasjonskampanje via NRK-TV, noe tilsvarende
det vi har i forbindelse med påskefjellet, hvor det kommer frem korte,
konsise opplysninger om alkoholens skadevirkninger? Vi har
forskningsmaterialet, det er bare spørsmål om vi vil bruke det.
Statsråd Werner Christie:
Så vidt meg
bekjent, har det med jevne mellomrom foregått visse slike offentlige
informasjonskampanjer vedrørende alkoholens skadevirkninger. Det er jo slik
med informasjon at den har sin virkning når den er ny og frisk, og budskapet
ikke er gjentatt altfor mange ganger og blir fortrengt. Derfor må slike
kampanjer gjentas og fornyes med visse mellomrom, slik at ikke budskapet
bare virker trettende, men også fornyende. Dette regner jeg med også i
fremtiden vil bli fulgt opp som tidligere.
For øvrig vil jeg overbringe forslaget
fra representanten til sosialministeren.
Presidenten: Spørsmål 34 er alt svara
på.