Carl I. Hagen (Frp):
Jeg har dette
spørsmålet til kommunal- og arbeidsministeren:
Flyktninger har nå oppholdt seg i
asylmottak opp til fem år uten overgang til mer normal og permanent
bosetting.
Hvor lenge vil Regjeringen være vitne
til slike tilstander før Regjeringen selv påtar seg det økonomiske,
administrative og organisatoriske ansvar for all bosetting av
flyktninger?
Statsråd Gunnar Berge:
Gjennomsnittlig
oppholdstid i de statlige mottak for dem som bosettes, er i underkant av ett
år. Pr. 2. mai var det til sammen 980 personer som hadde en oppholdstid på
mer enn to år. I all hovedsak er dette personer som i første omgang har
fått negativt vedtak på asylsøknaden, og som har anket denne avgjørelsen.
Når det gjelder bosetting, er Regjeringens mål at det skal skje innen seks
måneder etter at det er fattet positivt vedtak i form av politisk asyl eller
opphold på humanitært grunnlag.
Staten dekker gjennom
integreringstilskuddsordningen kommunenes gjennomsnittsutgifter til
bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret samt de fire
påfølgende år. I tillegg gis det særskilte tilskudd til
grunnskoleundervisning og norskundervisning.
Kommunene har det administrative og
organisatoriske ansvaret for selve bosettings- og integreringsarbeidet.
Denne ansvarsdelingen har det vært
bred enighet om både i Stortinget og mellom staten og kommunene. Dette
bygger på prinsippet om likebehandling. Utgangspunktet er at flyktninger og
personer med opphold på humanitært grunnlag i hovedsak skal ha de samme
rettigheter, muligheter og plikter som alle andre som bor i dette landet.
Dersom staten skulle overta det
administrative og organisatoriske ansvaret også etter bosetting, slik
representanten Carl I. Hagen foreslår, ville staten måtte bygge opp et
administrativt apparat som skulle gi nøyaktig det samme tjenestetilbudet som
kommunene nå har ansvaret for å gi for eksempel med hensyn til
helsetjenester, skole og eventuell økonomisk hjelp til personer som ikke er
i en selvforsørgende situasjon. Det sier seg selv at det er en bedre og
samfunnsøkonomisk mer hensiktsmessig løsning å benytte det apparatet som
allerede er etablert i kommunene til slike formål, framfor å bygge opp
parallelle statlige tjenester øremerket for flyktninger.
Carl I. Hagen (Frp):
Statsråden kom
med en del opplysninger når det gjelder gjennomsnittlig oppholdstid og hvor
mange som har vært i asylmottak i mer enn to år.
Jeg har lyst til spesielt å følge opp
når det gjelder et asylmottak i Valdres, hvor det altså er søkere som har
vært i fem år. Dette har tidligere vært tatt opp i spørretimen. Da fikk
representanten Gundersen til svar at Regjeringen ville sørge for at noe
spesielt ble gjort. Men intet har skjedd, og det er uakseptable tilstander
både for mottaket og de berørte familier. Kan man forvente at Regjeringen
sørger for et system, slik at de som har sittet uforholdsmessig lenge i
asylmottak, altså mer enn to år, får tilbud om noe annet? Det hjelper lite
de familier som er berørt av den lange bosettingstiden, og asylmottaket, at
gjennomsnittlig oppholdstid for veldig mange andre er annerledes, og det er
vel det som egentlig er det viktigste.
For øvrig vil jeg bare si at det siste
i svaret til statsråden, ikke er særlig opplysende. Det er fullt mulig å gå
inn på en ordning med øremerkede behovsrelaterte tilskudd til kommunene som
alternativ til den nåværende organiseringen.
Statsråd Gunnar Berge:
Det er korrekt
at de tallene som jeg opererte med, er gjennomsnittstall, og det finnes
selvfølgelig enkelttilfeller som avviker i betydelig grad fra slike
gjennomsnittsbetraktninger. Jeg er kjent med at det finnes asylsøkere som
har hatt urimelig lang oppholdstid i statlige mottak, og det er selvfølgelig
sterkt å beklage - det innrømmer jeg. Jeg tror nok det skyldes spesielle
omstendigheter, men jeg skal ta med meg det signalet tilbake fra
representanten Carl I. Hagen og undersøke disse tilfellene spesielt og se på
hva vi kan gjøre for å påskynde disse sakene, for det er klart at det er
utilfredsstillende når en blir sittende i et statlig mottak så lenge.
Når det så gjelder eventuelle
refusjonsordninger til kommunene, hadde en - hvis jeg nå ikke misforstod hva
Carl I. Hagen var ute etter - slike refusjonsordninger tidligere, og de var
særdeles lite hensiktsmessige. Da var det ett forvaltningsorgan som hadde
ansvaret for å bestemme utgiftene og et annet forvaltningsorgan ansvaret for
å dekke regningen. Dagens system med integreringstilskudd synes jeg i hvert
fall er langt å foretrekke i sammenlikning.
Carl I. Hagen (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret, og jeg tolker det som imøtekommende når det spesielt
gjelder asylmottaket i Valdres. Jeg håper statsråden vil bekrefte at han
vil sørge for at han får akkurat den situasjonen lagt på sitt bord, slik at
de nødvendige initiativ blir tatt fra hans side for å få brakt til opphør
slike situasjoner med meget, meget lang oppholdstid som jeg nevnte eksempler
på. Jeg tolker i hvert fall statsråden i den retning, og forutsetter at han
tar et initiativ for å se spesielt på asylmottaket i Valdres.
Statsråd Gunnar Berge:
Ja, jeg vil
bekrefte at jeg skal ta et spesielt initiativ i forhold til den saken. Jeg
kan ikke nå garantere et resultat, men jeg kan garantere at et slikt
initiativ skal bli tatt.