Stortinget - Møte onsdag den 1. februar 1995

Dato: 01.02.1995

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 13

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Det påstås at NSB ikke har utbedret den mangelfulle merkingen av bremsesystemene på nærmere 60 lokomotiver. Stengekraner som ikke er forsvarlig merket, har avgjørende betydning for sikkerheten under kjøring, hevder lederen i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Mener statsråden det foreligger et brudd på arbeidsmiljølovens « Forskrift om tekniske innretninger », og hva vil han foreta seg i saken?

Statsråd Kjell Opseth: Eg har fått opplyst at NSB har avtalt eit møte med Arbeidstilsynet for saman å gå igjennom rutinane for merking av bremsesystem. Det vil då bli avklart om NSB sine rutinar er tilfredsstillande i høve til « Forskrift om tekniske innretninger ».

Eg har på dette tidspunkt ikkje grunnlag for å seie noko om det ligg føre brot på arbeidsmiljølovas reglar. Eg går ut frå at NSB vil følgje eventuelle pålegg frå Arbeidstilsynet, som administrerer arbeidsmiljølovas regelverk på dette området.

Eg er likevel kjend med at NSB har arbeidd med å kartleggje utstyret på trafikkmateriellet, spesielt i høve til « Forskrift om tekniske innretninger ». NSB har merkt trykkluftutstyr, spesielt knytt til bremsesystem, på alle lokomotiv av den typen som var innblanda i Nordstrand-ulykka. Bakgrunnen er at desse lokomotiva har ei spesiell utforming av kranene.

Dei andre lokomotiva, som har gått i trafikk i fleire tiår, er merkte på ulike vis. For NSB er det viktigast at rutinane skal hindre feil bruk av kraner og anna tryggleiksutstyr, same korleis dei er monterte. NSB har opplyst at det aldri har vore tilløp til uhell med bakgrunn i merking av norske lokomotiv.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er antydet at så mange som 60 av NSBs 139 lokomotiver har mangelfull merking av bremsesystemene, og det gjelder også mange av motorvognene som benyttes i lokaltrafikken. Jeg er selv togpendler på Østfoldbanen, og etter de siste medieoppslagene har mange medpassasjerer vært urolig for sikkerheten. Mange husker den nevnte Nordstrand-ulykken med dødsfall involvert. De sakkyndige regnet der med at hovedårsaken var feil innstilling av bremsene.

Dessverre har ikke NSB så godt rykte fra før, med stadige forsinkelser og andre problemer. Nå settes det et stort spørsmålstegn ved sikkerheten for mange mennesker som ikke kan vurdere de reelle forholdene. Mener ikke statsråden det er behov for å få en rask avklaring i denne saken, både av hensyn til sikkerheten og NSBs renommé?

Statsråd Kjell Opseth: Eg er samd med spørjaren i at det er behov for ei rask avklaring i dette spørsmålet og eventuelt andre spørsmål som har med tryggleiken å gjere. Det er viktig som det er sagt, at trafikantane har tillit til NSB som transportselskap. Eg synest at NSB har tatt denne saka alvorleg når dei no har bedt om møte med Arbeidstilsynet for å få ei avklaring i dei spørsmåla som er knytte til denne saka.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Det har i kjølvannet av denne saken hevet seg mange kritiske røster angående organiseringen av sikkerheten i NSB rent generelt. Det hevdes at ansvaret er spredt på for mange avdelinger, og at dette lager vanskelige ansvarsforhold. For en tid siden oppdaget man sprekker i hjulskivene på NSBs vognsett. Dette er direkte livsfarlig. I en rapport som dessverre ikke er blitt offentliggjort, fremkom det at ingen hadde ansvar for å følge dette opp i bedriften.

Mener statsråden det er behov for en generell gjennomgang av sikkerhetsrutinene i NSB?

Statsråd Kjell Opseth: Eg vil gjerne få lov å gje uttrykk for at ein ikkje skal prøve å framstille tryggleiken i NSB som dårlegare enn den er. Det skapar også uro blant trafikantane.

Det er opplagt at NSB tar tryggingsspørsmåla på alvor, ikkje minst på bakgrunn av ulykka på Nordstrand. I den grad det kan kome fram at ansvarsforholda er spreidde og det er vanskeleg å føre tilbake kven som har ansvaret på ulike område, er eg sikker på at dette vil bli retta på i det arbeidet som no går føre seg mellom bedrifta og dei tilsette sine organisasjonar.