Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Stortinget - Møte onsdag den 8. februar 1995

Dato: 08.02.1995

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 1

Paul Chaffey (SV): Jeg vil be utenriksministeren besvare følgende spørsmål:

Den russiske viseministeren for atomenergi Wiktor Sidorenko uttalte på et energiseminar i regi av Nordisk Råd 31. januar 1995 at Russland kommer til å bygge tre nye atomreaktorer på Kola.

Hva vil Regjeringen gjøre for å bidra til å hindre at atomtrusselen fra Kola øker?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: En omfattende internasjonal innsats er nødvendig for å redusere atomtrusselen fra Kola. Regjeringen er nå i ferd med å gjøre ferdig en handlingsplan for oppfølging av St.meld.nr.34 (1993-1994), om atomvirksomhet og kjemiske våpen i våre nordlige nærområder. Stortinget la et godt grunnlag for en aktiv innsats fra norsk side under budsjettbehandlingen.

Russiske myndigheter bekrefter at planer foreligger for bygging av nye atomreaktorer på Kola. Finansieringsproblemer har imidlertid ført til at prosjekt- og anleggsarbeidet praktisk talt er stanset.

De siste par årene har Norge brukt 20 millioner NOK til tiltak for å bedre sikkerheten ved kjernekraftverket på Kola inntil reaktorene kan legges ned. Regjeringen tar nå sikte på å innlede forhandlinger med russiske myndigheter og med kraftverkets ledelse om nye utstyrsleveranser og faglig bistand i 1995 og 1996. Vi ønsker å legge forholdene til rette for økt samarbeid mellom norske og russiske institusjoner for å bedre sikkerheten ved kjernekraftverket. Dette må ikke bidra til å forlenge reaktorenes levetid, kun å forbedre sikkerheten.

Regjeringen vil videre få utarbeidet en analyse av risikoen for en alvorlig ulykke ved kjernekraftverket og av konsekvensene ved en slik ulykke blant annet med hensyn til faren for omfattende spredning av radioaktivt materiale i Norge. Dessuten vil vi yte bidrag til studier og tiltak vedrørende bruk av alternative energikilder, energiøkonomisering og effektivisering av energisektoren.

Norge har allerede bidratt med 33 millioner NOK til Atomsikkerhetsfondet i Den europeiske banken for gjenreisning og utvikling, EBRD, som yter støtte til tiltak for å bedre sikkerheten ved de farligste reaktorene i Russland og Øst-Europa i påvente av en snarlig nedleggelse. Fra norsk side arbeides det aktivt for at fondet skal lykkes med å sette i verk et prosjekt for å bedre sikkerheten ved kjernekraftverket på Kola.

Paul Chaffey (SV): Til tross for den retorikk som av og til blir brukt i dette spørsmålet fra Regjeringen, må jeg si at i praksis har man en uhyre passiv holdning fra Regjeringens side når det gjelder spørsmålet om kjernekraft og andre kjerneinstallasjoner på Kola.

Utenriksministeren snakket nå om de 20 millioner kr som ble bevilget for to-tre år siden, som om det er penger som fortsatt gjør nytte, og som løser problemer.

Jeg registrerte heller ikke at utenriksministeren tok avstand fra at russerne har planer om å bygge tre nye atomreaktorer på Kola.

Det jeg har lyst til å spørre om, er om man fra den norske regjeringens side syns det er greit at russerne bygger nye kjernereaktorer. Og hvis ikke, er man villig til å bruke beløp på å erstatte kjernekraft med andre energikilder, eller kanskje først og fremst energiøkonomisering, og langt mer penger enn de 20 millioner kr som hittil er brukt fra den norske regjeringens side?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg tror det framgår av svaret at Norge er innstilt på å bruke atskillig mer penger på dette området. Men skal vi nå fram, trenger vi også mer midler fra andre.

Når det gjelder norsk prinsipiell politikk på dette området, som det er redegjort for i nevnte St.meld.nr.34, bygger den på tre-fire hovedpunkter:

  • Styrt avvikling av høyrisikoreaktorer. De har vi på Kola i dag. Å presentere det som en « passiv » linje når vi vitterlig har styrt avvikling av disse reaktorene som en hovedlinje, skjønner jeg ikke.
  • Styrket driftssikkerhet for å redusere risikoen for uhell.
  • Eventuelle nye atomkraftverk bygges i samsvar med internasjonale retningslinjer.
  • Bedre varsling ved uhell.

Om dette er det det å si at hvis vi skulle stille som forutsetning for vår innsats på Kola og i Øst-Europa for øvrig at de fattet prinsippvedtak om ikke å basere seg på kjernekraft, kommer vi ingen vei. Men jeg tror representanten og jeg deler det samme prinsipielle utgangspunkt, at helst skulle vi vært uten kjernekraft både i Russland og i global sammenheng. Men vi kan ikke stille det som en betingelse for innsatsen på dette området.

Paul Chaffey (SV): Nå tror jeg vi begynner å nærme oss det som er noe av poenget her. Utenriksministeren nevnte nå de prinsippene vi bygger på, og det første han nevnte, var en avvikling av de såkalte høyrisikoreaktorene i Russland og Øst-Europa. Problemet er at det bare er to av de fire reaktorene på Kola som er såkalte høyrisikoreaktorer. Og hvis man bygger tre til, vil de ikke være i den kategorien.

Slik jeg da kan tolke utenriksministeren, syns han det er helt greit at man bygger tre nye reaktorer på Kola for å erstatte de to eldste, som man fra norsk side mener er høyrisikoreaktorer. Det gjør man i en situasjon hvor Russland bruker i hvert fall dobbelt så mye energi som det man burde gjøre og kunne gjøre, og hvor potensialet for energiøkonomisering med relativt enkle og billige tiltak er enormt, også sammenlignet med det energiøkonomiseringstiltak koster her i landet, fordi sløsingen er så stor.

Jeg vil igjen spørre: Vil man ikke fra norsk side gå i spissen for å investere i energiøkonomiseringstiltak på Kola og vise vei for andre land, som dessverre ser ut til å tro at det fins en sikker kjernekraft?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jo, vi er, som jeg var inne på i mitt første svar, opptatt av det. Og vi arbeider i høy grad for at bruk av alternative energikilder og energiøkonomisering i Russland kan bidra til å erstatte den kraften som Kola-kraftverket produserer. Men det foreligger altså ingen billige og raske alternativer på det området.

Energiøkonomisering er et stort felt. Her er det mye å hente inn i Russland. Det er hevet over tvil, og det har representanten rett i. Alternative kilder, som framføring av elektrisk kraft fra for eksempel Norge, ville kreve enorme investeringer både i overførings- og produksjonskapasitet, og konsekvensene for miljøet og for utviklingen av det innenlandske kraftmarkedet kan bli betydelige og eventuelt negative.

Det mest aktuelle alternativet synes å være bygging av et gasskraftverk som erstatning for kjernekraftverket på Kola. Russland er selv rikt på gassressurser, og vi forsømmer ingen anledning til å drøfte disse spørsmålene med russerne. Men vi kan altså ikke si at vi er prinsipielt imot kjernekraft, og følgelig kan vi ikke være aktive på alle disse områdene som jeg nå har forsøkt å omtale. Men vi har samme grunnsyn på kjernekraften.