Erling Folkvord (RV):
« EUs oljedirektiv
sto sentralt i debatten før folkeavstemninga og var en viktig årsak til
nei-flertallet. Direktivet er i strid med norsk petroleumslovgivning og vil
blant annet frata Norge retten til å holde prisene oppe ved å regulere
utvinningstakten.
Respekterer ikke statsministeren » -
eller eg får seie olje- og energiministeren - « folkets nei? »
Statsråd Jens Stoltenberg:
Konsesjonsdirektivet etablerer regler som bl.a. skal sikre konkurransemessig
like forhold i forbindelse med tildeling av tillatelser for undersøkelse
etter og produksjon av petroleum. Direktivet berører dermed norsk
petroleumspolitikk og viktige norske interesser på kontinentalsokkelen.
Konsesjonsdirektivet var ikke vedtatt da forhandlingene om EU-medlemskap
pågikk. Norge fikk imidlertid anledning til å delta i utarbeidelsen av
direktivet. I denne prosessen fikk vi gjennomslag for viktige norske
interesser.
Direktivet ble vedtatt i EU i mai 1994
og skal være implementert i medlemslandenes interne lovgivning innen 1. juli
1995. I og med at konsesjonsdirektivet ble vedtatt etter at forhandlingene
om EØS-avtalen var avsluttet, er dette direktivet ikke en del av EØS-avtalen
pr. i dag.
Konsesjonsdirektivet er i henhold til
prosedyren i EØS-avtalen oppmeldt for innlemmelse i EØS-avtalen.
Regjeringen vurderer nå spørsmålet om innlemmelse av direktivet i
EØS-avtalen. Når dette er vedtatt i EØS-komiteen, vil Regjeringen be om
Stortingets samtykke til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.
Den nasjonale styring og kontroll med
petroleumsvirksomheten vil ikke bli påvirket av hvorvidt
konsesjonsdirektivet gis anvendelse i Norge. Norske myndigheter vil under
enhver omstendighet ivareta viktige interesser knyttet til
petroleumspolitikken. Norge har suverenitet og suverene rettigheter over
petroleumsressursene og eiendomsretten til disse, og ressursforvaltning og
beskatning er et nasjonalt ansvar, selv om vi innfører lisensdirektivet.
Den nasjonale rett til statsdeltakelse, retten til å bestemme hvordan denne
skal organiseres samt retten til å fastsette nivået på statsdeltakelsen
består også fullt ut for Norge som EØS-medlem, selv om konsesjonsdirektivet
gjøres gjeldende. Direktivet vil likevel medføre behov for enkelte
endringer i dagens politikk, bl.a. vil Statoil etter direktivet konkurrere
om andeler i utvinningstillatelser, og SDØE pålegges visse
stemmebegrensninger gjennom direktivet. Statoil vil fortsatt kunne være
forretningsfører for SDØEs andel. Jeg vil likevel understreke at
petroleumsvirksomheten i hovedsak styres gjennom forvaltningen og ikke
gjennom den forretningsmessige deltakelsen.
Direktivet kan på ingen måte sies å
være i strid med viktige deler av lovgivningen på petroleumsområdet.
Når det gjelder statens adgang til å
påvirke oljeprisen, eventuelt ved å regulere utvinningstakten, berøres ikke
dette spørsmålet i konsesjonsdirektivet. Norges mulighet til å styre
utvinningstakten under EØS-avtalen vil derfor ikke bli berørt av hvorvidt
konsesjonsdirektivet gis anvendelse i Norge.
Bjørg Hope Galtung:
hadde her teke over
presidentplassen.
Erling Folkvord (RV):
Eg takkar for
eit svar som inneber at statsråden seier at faneparagrafen i petroleumslova
§ 3 andre ledd ikkje er ein viktig del av lovgivinga, for direktivet har i
artikkel 6 punkt 2 ei fullstendig opplisting av dei omsyna som eit land kan
vise til for å stille krav overfor oljeselskapa når det gjeld
aktivitetsregulering. Dei omsyna er langt færre og langt snevrare enn dei
som er lista opp i den nemnde faneparagrafen i petroleumslova. Dermed vil
direktivet innebere eit forbod mot å praktisere, som hittil, denne føresegna
i lova:
Petroleumsforekomstene
skal forvaltes slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Forvaltningen
skal bidra til utviklingen av norsk næringsliv og ivareta nødvendig hensyn til
annen virksomhet, distriktspolitiske interesser og ...
Er statsråden einig i at det her er
konflikt mellom artikkel 6 punkt 2 i direktivet og lovas § 3 andre ledd?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Hovedpoenget er at det er Norge selv som fortsatt suverent bestemmer
ressursforvaltningen på norsk sokkel, selv om vi innlemmer
konsesjonsdirektivet. Det vil si at det er den norske regjering og Det
norske storting som bestemmer hvor og hvor mye det skal letes etter olje.
Det er vi som bestemmer utbyggingstakten, produksjonsnivået og selvfølgelig
også skattleggingen. Det innebærer at konsesjonsdirektivet ikke legger nye
begrensninger på vår mulighet til å bestemme produksjonsnivået på norsk
kontinentalsokkel, og derfor kan jeg heller ikke se at det er noen
motsetning mellom konsesjonsdirektivet og viktige norske interesser på
petroleumsområdet.
Erling Folkvord (RV):
Eg oppfattar
statsrådens svar som nokså alvorleg. Når statsråden nå faktisk hevdar at
det ikkje er konflikt mellom direktivet sin artikkel 6 punkt 2 og lovas § 3
andre ledd, er det eit for alvorleg spørsmål til berre å bli avrunda i
spørjetimen. Det understrekar at det er nødvendig å få ei plenumsbehandling
i Stortinget av om ein skal seie ja eller nei til oljedirektivet. Det må
vere heilt klart at det å legge vekt på distriktspolitiske interesser, eller
det at « Forvaltningen skal bidra til utviklingen av norsk næringsliv », som det
står i lova, er i strid med direktivets artikkel 6 punkt 2. Det forandrar
ikkje noko på det at statsråden gir den same uriktige framstillinga som den
som er gitt i St.meld.nr.40 (1993-1994).
Eg må derfor berre slå fast at det er
nødvendig å få ei plenumsbehandling i Stortinget. Eg trur statsråden vil
vere einig i det.
Statsråd Jens Stoltenberg:
De
endringer i petroleumslovgivningen som vil følge av innlemmelsen av
konsesjonsdirektivet i EØS-avtalen, vil selvfølgelig bli lagt fram for
Stortinget - det er åpenbart. Jeg sa også i mitt første svar at vi vil gå
til Stortinget og be om samtykke til innlemmelse av direktivet i
EØS-avtalen, og at de endringer som deretter vil følge, selvfølgelig også
vil bli forelagt Stortinget. Regjeringen kan ikke endre norsk lov uten
Stortingets samtykke.