Sigrun Eng (A):
På vegner av
representanten Inger Lise Husøy vil eg få stille bistandsministeren dette
spørsmålet:
12 kontrakter for leveranser av
telefonsentraler fra Alcatel Telecom Norway AS til Kina står i fare på grunn
av mangel på blandede kreditter. Kontraktene utgjør 160 årsverk i norske
bedrifter.
Ser bistandsministeren noen måte å
gjøre om avslaget på søknadene?
Statsråd Kari Nordheim-Larsen:
Alcatel
Telecom Norway AS fikk 23. januar i år avslag på sin søknad i NORAD om
blandet kreditt for leveranse av telefonsentraler til utkantdistrikter i
Jilin- og Henan-provinsene i Kina. Søknaden dreide seg om tolv
telefonprosjekter som hver hadde en kostnadsramme på ca 20 mill. kr, og et
gaveelement hver på ca 6 mill. kr. NORADs avslag var begrunnet med den
stramme budsjettsituasjonen.
NORAD hadde ikke vurdert prosjektene i
forhold til OECDs regelverk. Dette regelverket som ble innført i OECD våren
1992, er ment å skulle forhindre bruk av blandede kreditter til å finansiere
lønnsomme prosjekter. Slike prosjekter bør isteden kunne oppnå kommersiell
finansiering. Prosjekter i telekommunikasjonssektoren anses normalt som
kommersielt lønnsomme. Det er derfor blitt stadig vanskeligere å få slike
prosjekter godkjent i OECD for bistandsfinansiering. Norge har aktivt
støttet arbeidet i OECD når det gjelder å begrense bruken av blandede
kreditter til kommersielt lønnsomme prosjekter.
Disse OECD-bestemmelsene kombinert med
en stram budsjettsituasjon har medført et økende behov for å prioritere
bruken av næringslivsordningene på bistandsbudsjettet. Når det gjelder
Kina, som er det land hvor etterspørselen er størst, har
utenriksdepartementet signalisert et ønske om å prioritere prosjekt innen
miljøsektoren.
Jeg har imidlertid forståelse for at
det kan være vanskelig for bedriftene på kort varsel å tilpasse seg nye
prioriteringer innenfor næringslivsordningene, ettersom det normalt tar lang
tid å fremforhandle kontrakter. Signalene om å gi prioritet til
miljøprosjekter i Kina ble lagt fram i begynnelsen av 1995, mens Alcatel
undertegnet sine kontrakter i desember i fjor.
På denne bakgrunn vil jeg gjennomgå
Alcatels søknad på nytt og vurdere mulig støtte til enkelte av de minst
lønnsomme og mest avsidesliggende prosjektene. Jeg vil imidlertid
understreke at det må være en forutsetning for eventuell norsk støtte at
disse prosjektene ikke anses som lønnsomme etter OECDs regler. I den
forbindelse vil jeg opplyse at Alcatel tidligere har søkt om blandede
kreditter til telefonprosjekter i Kina som har blitt avslått i OECD.
Prosjektene har likevel blitt realisert med kommersiell finansiering.
Sigrun Eng (A):
Eg takkar statsråden
for svaret, men eg vil gjerne komme med nokre små kommentarar i den
samanheng.
Når bistandsministeren nå vil sjå på
Alcatel sine tolv søknader på nytt, er det viktig - som ho nå òg sa - at det
ikkje er lønsemdprinsippet som er det overordna.
I fyrste omgang er det snakk om små
prosjekt til avsidesliggjande distrikt i Kina, tekniske hjelpemiddel
innanfor telekommunikasjon som gir store tekniske framsteg for dei det
gjeld. Likevel skal ein ikkje stikke under stolen at på litt sikt kan den
bistanden vi nå gir, gi Alcatel og andre bedrifter nye moglegheiter når meir
lukrative tilbod skal utlysast.
Alcatel har arbeidsplassar utover i
distrikta. Ved å bidra til at desse kontraktane nå kanskje blir seriøst
vurderte og får ei positiv behandling, kan vi sikre arbeidsplassane ei stund
framover. Dette er også i tråd med utanriksminister Bjørn Tore Godal si
reise. Næringskomiteen og fleire har òg vore ute og reist, noko som var
meint å skulle vere ein døropnar til ein enorm marknad.
Statsråd Kari Nordheim-Larsen:
Norsk
næringsliv kan spille en positiv rolle i vårt utviklingssamarbeid.
Utgangspunktet må imidlertid være u-landenes behov og prioriteringer. Jeg
har lagt vekt på å stimulere norsk næringsliv til å fatte interesse for
u-landsmarkedene, og jeg vil fortsette å lete etter gode samarbeidsområder
som både kan være til fordel for utviklingslandene, og som kan sikre norske
arbeidsplasser.