Ola T Lånke (KrF):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til justisministeren:
Inntektene gjennom statlige pengespill
har økt kraftig de senere årene. De private organisasjonenes
lotteriinntekter har på samme tid vist en drastisk nedgang.
Hva vil statsråden gjøre for å hindre
at de private organisasjonene fortsetter å bli tapere i kampen om
lotteriinntektene?
Statsråd Grete Faremo:
Det har ikke
vært noen vesentlig samlet vekst for de statlig kontrollerte spill og
lotterier gjennom de senere år. Disse spillene, som skjer i regi av Norsk
Tipping AS, Det norske Pengelotteri og Norsk Rikstoto, hadde i 1990 en
samlet omsetning på 6,603 milliarder kr, mens omsetningen for 1994 var på
6,808 milliarder kr. Ser man perioden 1990-94 under ett, har den årlige
veksten vært på 0,6 %.
Ut fra de opplysningene
Justisdepartementet har, er det heller ikke riktig å si at det har funnet
sted noen vesentlig nedgang i de private organisasjoners lotteriinntekter.
Den nye lotteriloven trådte i kraft den 24. februar 1995, og denne vil sikre
at de private samfunnsnyttige organisasjonene skal kunne opprettholde et
vidt spekter av lotteriformer. De private organisasjonenes
lotterivirksomhet omfatter ikke bare tradisjonelle lotterier, men også
bingoarrangementer og drift av lotteriautomater, som utgjør en vesentlig del
av virksomheten. Årlig utgjør dette en samlet omsetning på mer enn 1 3/4
milliarder kr. Etter iverksettelsen av ny lotterilov er også drift av de
såkalte ferdighetsautomatene forbeholdt lotteriverdige organisasjoner.
Dette er gjort nettopp for å øke deres inntektsgrunnlag fra
lotterivirksomhet.
Når det blir hevdet at omsetningen i
de private lotterier har gått ned, kan dette ha sin årsak i at det har blitt
flere aktører innenfor det private lotterimarkedet. Dette har ført til en
skarpere konkurranse, slik at omsetningen for det enkelte lotteri kan ha
gått ned. Det skal heller ikke legges skjul på at enkelte organisasjoner
har hatt overdrevent optimistiske forventninger til inntektene fra
lotterivirksomhet.
Det er av vesentlig betydning at mest
mulig av omsetningen i de enkelte lotterier kommer formålet til gode. Dette
må sikres ved at driftsomkostningene holdes på et minimum. I den nye
lotteriloven er det lagt stor vekt på kontrollordninger, også
kontrollordninger som sikrer at lotteriets nettoinntekt kommer
lotteriformålet til gode.
Ola T Lånke (KrF):
Jeg takker
statsråden for svaret.
På en del punkter finner jeg at de
opplysningene som jeg nå får, ikke stemmer helt med oppslag som har vært i
pressen om de private lotterienes situasjon, hvor det heter at deres
lotteriinntekter har gått drastisk ned. Vi vet jo at de statlige lotteriene
nyter godt av utstrakt gratisreklame gjennom resultatservice i TV osv., og
jeg mener helt klart at disse er favorisert sterkt i forhold til de private
organisasjonenes lotterier. Den gang Lotto-spillet ble innført, ble det
sagt at organisasjonene skulle tilgodeses med midler fra inntektene for å
motvirke tap som Lotto påførte dem. Det såkalte Korvald-utvalget som i sin
tid utredet de frivillige organisasjonenes stilling, påpekte også den
uheldige utviklingen uten at det har ført til noen direkte oppfølging.
(Presidenten klubber.) Jeg synes det er på tide at man nå ser på forholdet
mellom de forutsetninger som lå til grunn da Lotto ble opprettet, og den
utviklingen som jeg mener mange organisasjoner har opplevd.
Vil statsråden bidra til at det blir
sett på dette på nytt?
Presidenten: Presidenten vil igjen
minne om at taletiden er begrenset til 1 minutt.
Statsråd Grete Faremo:
Jeg var opptatt
av å få fram at de totale inntekter fra private organisasjoners
lotterivirksomhet ikke må forveksles med det antall organisasjoner som
opererer i lotterimarkedet - det har økt, og inntektene kan derfor for hver
enkelt organisasjon ha gått noe ned - og at deres anslag over mulige
inntekter i tilknytning til lotterivirksomhet faktisk også har vært anslått
vel optimistisk.
Med den nye lotteriloven har vi åpnet
for muligheten til å utvikle nye lotteriformer og har også i den forbindelse
hatt søknader til behandling i Justisdepartementet. Jeg er også kjent med
at Norsk Tipping tilbyr tjenester med sikte på å få en så effektiv
lotterivirksomhet som mulig, nettopp med sikte på å sikre en større andel av
inntektene til såkalte lotteriverdige formål.
Ola T Lånke (KrF):
Jeg takker igjen
statsråden for svaret.
Noe av det som skaper den uheldige
utviklingen, er at mens de frivillige lotteriene er sterkt regulert i
forhold til omsetningsmengde, premiestørrelse og salgstid, har de statlige
lotteriene en helt annen frihet til å lokke med skyhøye premier. Dette
bidrar naturligvis sterkt til å trekke omsetningen mot de statlige
lotteriene. Det kan da heller ikke være en spesielt hederlig statlig
geskjeft å skulle stimulere folks spillegalskap på denne måten, og særlig
ikke når det bidrar til å fortrenge det svært viktige frivillige
samfunnsarbeid som disse organisasjonene utfører.
Mener ikke statsråden at det nå er på
tide at det blir satt et tak på de statlige lotterigevinstene? Kan hun tenke
seg å gå inn for dette?
Statsråd Grete Faremo:
Spørreren kunne
gi inntrykk av at det ikke finnes regler for de statlige lotteriene. Jeg
vil med en gang understreke at det gjør det, og de er sågar regulert gjennom
lovgivning vedtatt i denne sal. Spørsmålet illustrerer også at
lotterivirksomheten er mangfoldig. Det er heller ikke en kake som man hvert
år selvsagt kan sette seg ned å fordele, men det er helt avhengig av
spillelysten hos den norske befolkning.
Det spørsmålet som spørreren stilte
helt konkret, vil være et spørsmål som først og fremst må rettes til
finansministeren, og sånn sett et spørsmål som jeg tror trenger en langt
bredere behandling enn i et tilleggssvar her.