Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

Fysikkforsker Johan Baarli hevder at strålenedfallet i Norge etter Tsjernobyl aldri har utgjort noen helsefare for nordmenn, men tvert imot hatt en positiv helseeffekt i de stråledosene det er snakk om. Siden ulykken har norske myndigheter brukt 360 mill. kr på tiltak for å redusere strålemengden i kjøtt og andre næringsmidler.

Hvordan vil statsråden kommentere påstandene?

Statsråd Werner Christie: Vi kan vanskelig påvise virkninger av meget små stråledoser, det være seg positive eller negative. Men det er en nærmest samstemmig vurdering fra internasjonale fora at selv meget små stråledoser innebærer en risiko selv om denne er liten. Vi må her stole på de vurderinger som gjøres i internasjonale organisasjoner som Strålevernkommisjonen ICRP, FNs vitenskapskomite for strålingsvirkninger UNSCEAR, Det Internasjonale Atomenergibyrå IAEA, Verdens Helseorganisasjon WHO og den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, for slike vurderinger er svært ressurskrevende og altfor omfattende for et enkelt land å gjøre alene.

Fordi det foreligger samstemmige vurderinger fra alle disse organisasjonene om at selv meget små stråledoser innebærer risiko, iverksetter vi tiltak for å redusere dosene dersom dette lar seg gjøre på en rimelig måte.

De tiltak som er gjort i Norge etter Tsjernobyl, har gått på å redusere radioaktivitetsmengden i matvarer som selges til norske forbrukere. Grenseverdiene som er brukt, er i tråd med hva som er brukt internasjonalt. Det er et viktig prinsipp at folk skal kunne være helt trygge på de matvarene de kjøper.

Godtar man ovennevnte prinsipp, kan man enten kassere matvarer eller sette inn tiltak for å redusere radioaktivitetsmengden. Norske myndigheter valgte altså å sette inn tiltak som et føre-var-prinsipp, vesentlig i form av nedfôring av sau og reinsdyr.

Det ble også vurdert som problematisk å kunne få avsetning på disse produktene dersom dette ikke ble gjort. Å opprettholde disse næringene og sikre lokalsamfunnene har med andre ord også vært viktige forutsetninger ved håndteringen av denne saken. Norsk forskning utviklet enkle metoder til å redusere mengden av radioaktivitet i disse dyrene, og i dag kan vi bruke så godt som hele produksjonen av reinsdyr og sau. Disse metodene som ble utviklet, har i tillegg hatt stor suksess ved anvendelse i Hviterussland, Russland og Ukraina, og har der bidratt til å opprettholde bosetting og drift i jordbruksområdene.

Dersom man ser på den totale kostnad for disse tiltakene, svarer dette til en utgift på ca 10 kr pr. norsk innbygger pr. år siden Tsjernobyl-ulykken i 1986. Det er ikke så mye når det kan sikre at matvarene er ufarlige med hensyn til radioaktivitet. Jeg vil dessuten tilføye at hvis man ikke hadde satt inn disse tiltakene, ville store deler av dette kjøttet ha måttet bli kassert, og i forhold til markedsverdien på kjøtt har dette da også vært en god investering.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg forstår at han har fulgt undersøkelser og institusjoners regler som gjelder internasjonalt. Men det er også undersøkelser fra andre steder, bl.a. fra Kina, der man bekrefter at stråling som er høyere enn de dosene det her er snakk om, faktisk bidrar til å styrke immunapparatet og er da en fordel for befolkningen.

Vi vet at etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 har reinsdyr, vilt og ferskvannsfisk kunnet inneholde inntil 6.000 becquerel pr. kg før det ble iverksatt tiltak. Nå er den grensen redusert til 3.000 becquerel pr. kg. At denne grensen nå senkes, skyldes ikke først og fremst helserisikoen, men at det har blitt billigere å gjennomføre tiltakene, slik jeg forstår det. Det brukes også fortsatt millionbeløp på becquereltiltak. Mener statsråden det nå er fornuftig å redusere nivåene når tiden går og det blir lenger siden ulykken i Tsjernobyl, og hvordan begrunner han det at man har redusert denne grensen for å få støtte eller tilskudd?

Statsråd Werner Christie: Først til kommentaren om forskning, som kan antyde at lavdosestråling over tid kan ha virkninger på menneskenes immunsystem. Dette er forskning som er kjent i de byråene jeg nevnte, og også for det norske strålemiljøet, men det er sterkt omstridt om de målbare endringer som har vært påvist i enkelte undersøkelser, totalt sett gir en bedre helsetilstand for befolkningen. Så det er altfor tidlig å trekke noen konklusjoner om dette, særlig hvis en slik virkning skulle være formidlet gjennom naturlig seleksjon - med andre ord at de som ikke tåler det, dør. Det ville være en stygg mekanisme å legge til grunn for norsk offisiell politikk i hvert fall.

Når det gjelder spørsmålet om lavere stråledoser, vil jeg bare vise til det jeg sa. Det er summen av en rekke hensyn som må ligge til grunn for vurderingen. Netto har man kommet ut med at det kan være ønskelig å senke stråledosen noe, for det er den samlede sum av stråling og de virkninger det har på mennesket, på dyr, miljø og økonomi, som må ligge til grunn for hva det er mulig og rimelig å få til i ethvert enkelt tilfelle.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 9.