John Alvheim (Frp):
Jeg skal få lov å
stille den ærede sosialminister følgende spørsmål:
Trygderetten har siden 1988 ikke lagt
frem noen samlet oversikt over rettens kjennelser, noe som skaper store
problemer for mange og kan svekke rettssikkerheten.
Vil sosialministeren sørge for at
Trygderettens kjennelser heretter årlig blir publisert på en hensiktsmessig
måte?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Ved
henvendelse til Trygderetten vil man i dag kunne få opplyst om det
foreligger avgjørelser på bestemte områder. De viktigste kjennelsene ligger
på database og er enkle å finne fram til både ut fra lovbestemmelser og
stikkordregister. Noen manglende oversikt, slik som det er antydet i media,
er det således ikke.
Men problemet er at kjennelsene i
databasen foreløpig ikke er anonymisert. Av hensyn til Trygderettens
taushetsplikt må anonymisering foretas før utenforstående kan gis innsyn
eller få utlevert kjennelser. Jeg er kjent med at en personhenvendelse om å
få oversikt over alle kjennelser utgitt over flere år, nylig ble avslått av
Trygderetten av nevnte grunner.
For framtiden trengs det nye
dataløsninger for at Trygderetten bedre kan gjøre sine kjennelser allment
tilgjengelige. Dette arbeidet vil bli forsert. Trygderetten har prioritert
arbeidet med å få ned saksbehandlingstid og store restanser og er blitt
styrket ressursmessig for dette formålet. Omlegging av ankeordningen fra
1994 viser nå resultater, slik at informasjonsarbeidet kan opprioriteres.
Når det gjelder trygdeetaten, følger
Rikstrygdeverket opp Trygderettens kjennelser - som tilsier en omlegging av
praksis - gjennom retningslinjer til trygdekontorene. Rettssikkerheten i
trygdeavgjørelser er nok avhengig av en langt mer systematisk oppfølging og
informasjon utad enn utgivelse av en årbok med en samling utvalgte
kjennelser fra Trygderetten.
Ellers kan jeg nevne at
trygderettsdommer dr. juris. Ole-Erik Øie i 1994 gav ut boken « Trygderetten
og dens rettsanvendelse ». I boken beskrives Trygderettens praksis på
sentrale områder, og en rekke kjennelser kommenteres.
Årboken som ble gitt ut i årene
1984-1988, gav ellers et godt sammendrag av de viktigste avgjørelser som
Trygderetten tok i løpet av året. Det var imidlertid liten interesse for
boken utenfor trygdeetaten. I 1988 ble årboken bare solgt i 130
eksemplarer.
Trygderetten opplyser at den nå
likevel vil gi ut årboken på nytt og er i gang med dette arbeidet. Etter
min oppfatning er det både ønskelig og viktig at Trygderettens kjennelser og
trygderettsområdet generelt omfattes av større interesse også utenfor
trygdeetaten, bl.a. av advokater. Årboken vil da fylle en viktig funksjon.
John Alvheim (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret, som jeg oppfatter som særdeles positivt.
Det har vært store problemer for
enkeltmennesker og deres advokater å nå frem når det gjelder normale
opplysninger i forbindelse med enkeltsaker. Det har vært tidkrevende og
særdeles vanskelig. Trygderettens formann, Sigurd Birkelund, opplyser at
det er pengemangel i Trygderetten som er grunnen til at man ikke kan
opprettholde en årlig utgivelse av kjennelsene.
Mitt oppfølgingsspørsmål går på
tidsbruken ved saksbehandlingen ved Trygderetten, som i dag er mellom to og
tre år. Vil statsråden ta noe initiativ til en snarlig forbedring av
nettopp tidsbruken ved saksbehandlingen i Trygderetten?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Jeg må få
lov å understreke at det har vært tatt en rekke initiativ i forhold til
Trygderettens mulighet til både å få ned saksbehandlingstiden og ikke minst
bli kvitt det som har vært Trygderettens store problem, nemlig store
restanser. Nå vet vi at Trygderetten er i ferd med å arbeide seg ut av det
problemet, og det vil selvfølgelig i sin tur ha betydning for den ordinære
saksbehandlingstid. Det er nettopp dette området for Trygderetten som har
vært prioritert, og som også er blitt styrket ressursmessig sett. Slik det
ser ut i dag, er altså Trygderetten i ferd med å arbeide seg ut av disse
problemene, og vi vil da komme over i det som vi vil oppfatte som mer normal
saksbehandlingstid.