Stortinget - Møte onsdag den 10. mai 1995

Dato: 10.05.1995

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 2

Modulf Aukan (KrF): Eg vil få stilla følgjande spørsmål til landbruksministeren:

Ankefristen i konsesjonssaker er absolutt. Det har forekome at ved feilsending mellom statlege organ har fristen blitt overtrått. (Jf. konsesjonssak nr. 156094.0003841 Møre og Romsdal).

Kva vil statsråden gjera for at klagaren i slike høve kan få prøvd saka?

Statsråd Gunhild Øyangen: Vedtak om å nytte statens forkjøpsrett må være gjort innen tre måneder etter at dokumentene er mottatt av fylkeslandbruksstyret etter at saken er ferdig behandlet i kommunen. Dette følger av konsesjonsloven § 13, og fristen er absolutt. Det er ikke lovlig adgang til å bruke forkjøpsrett når fristen er ute.

Av og til skjer det feil som gjør at fristen går ut uten at klageren får realitetsbehandlet klagen.

Dette er selvsagt uheldig, og landbruksetaten gjør hva den kan for at slike feil ikke skal skje. Departementet har gjentatte ganger understreket hvor viktig det er å holde fristen.

Det er likevel ikke mulig slik loven er i dag, å behandle en klage i slike tilfeller.

Presidenten: Ønsker Modulf Aukan tilleggsspørsmål? Presidenten setter pris på å få et klart tegn om det ønskes tilleggsspørsmål, det er ikke obligatorisk.

Modulf Aukan (KrF): Eg takkar statsråden for svaret. Dette er eit prinsipielt spørsmål. Det at ei sak ikkje kjem fram før ankefristen er ute trass i at ho er innlevert til rett tid, kan ikkje vera grunn for å avvisa ein anke.

Her har vi å gjera med ei kraftig krenking av folks rettsoppfatning. Ein klagar som held fristen, skal vera sikker på at saka blir handsama. Eg veit ikkje om anken i dette høvet ville ført fram i departementet, men det er ikkje poenget. Poenget er tryggleik for at offentlege instansar, dei kan ein lita på. Alle kan gjera feil. Eg har ikkje meint å hengja ut nokon. Denne gongen skjedde det hos fylkesmannen si landbruksavdeling i Møre og Romsdal, det var tilfeldig. Landbruksavdelinga har bede om orsaking for feilsendinga og sagt seg leie for denne.

Spørsmålet blir då: Kva konsekvensar ser statsråden av ei slik sak? Kva med eit eventuelt erstatningsspørsmål frå klagar? Var det ikkje betre at fristen var absolutt for postlegging og ikkje for mottaking?

Statsråd Gunhild Øyangen: Slik loven er i dag, er fristen som sagt absolutt. Som representanten selv gjorde rede for, er det til tross for sterk innskjerping slik at det i enhver sammenheng er menneskelig å gjøre feil.

Nå skal vi om kort tid se nærmere på konsesjonsloven, og spørsmålet kan da tas opp i den forbindelse. Det er selvsagt en teoretisk mulighet å endre konsesjonsloven slik at arbeidsuhell som i dette tilfellet ikke skal hindre bruk av forkjøpsrett. Jeg har imidlertid ikke oppfattet Stortinget slik at det ønsker å styrke det offentliges forkjøpsrett. Jeg minner om at fristbestemmelsene er satt inn i loven av hensyn til kjøper og selger - altså til fordel for den frie eiendomsomsetning.

Modulf Aukan (KrF): Eg takkar igjen statsråden for svaret.

Eg synest det vart gjeve ei lita opning for at ei oppmjuking her kan skje ved gjennomgang av konsesjonsloven. Eg helsar det med glede. Eg håpar at m.a. det at dette vert teke opp, slik som no i dag, kan føra til at det skal vera postleggingsdatoen som er avgjerande, slik at ikkje tilfeldige uhell undervegs skal føra til at folk ikkje får prøvd saka si.

Statsråd Gunhild Øyangen: Det er riktig at konsesjonsloven skal vurderes på nytt, uten at jeg vil gi noe forhåndstilsagn om hva slike vurderinger vil gå ut på.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 15.