Erling Folkvord (RV):
Eg skal få
stille følgjande spørsmål til justisministeren:
Det opplyses fra mange velinformerte
personer at det i Norge har eksistert private, halvprivate eller andre
uoffisielle beredskaps- og etterretningsgrupper som har samarbeidet med
politiets overvåkningstjeneste eller andre av statens hemmelige tjenester.
Hvem (det vil si person eller statlig
organ) har til ulike tider og på statens vegne godkjent og ført demokratisk
tilsyn med denne typen halvprivat og halvoffisielt etterretnings- og
beredskapsarbeid?
Statsråd Grete Faremo:
Etablering og
deltakelse i private organisasjoner av militær karakter er i henhold til
straffeloven § 104a forbudt og straffbart. Denne bestemmelsen ble tilføyd
ved lov av 15. desember 1950. Bakgrunnen for lovendringen var at man etter
krigen registrerte tilløp til at privatpersoner forsøkte å etablere
etterretnings- og kontraspionasjegrupper.
Overvåkingstjenestens oppgaver er
nærmere regulert i Overvåkingsinstruksen. Overvåkingssentralen skal
samarbeide med den militære sikkerhetstjenesten og etterretningstjenesten.
Overvåkingstjenestens arbeid utføres i samsvar med og innenfor gjeldende
regel- og instruksverk. Justisdepartementet er ikke kjent med at
instruksene er overtrådt på dette område.
Det er av stor betydning at
overvåkingstjenestens virksomhet underlegges tilstrekkelig kontroll. Det er
Justisdepartementets oppgave å se til at tjenestens virksomhet foregår
innenfor gitte rettslige rammer. Regjeringen har siden 1972 hatt et
kontrollutvalg for overvåkings- og sikkerhetstjenesten. Stortinget vedtok
våren 1993 at det skulle opprettes et parlamentarisk oppnevnt kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene.
Jeg nevner også at Stortinget som
kjent har oppnevnt en granskingskommisjon under ledelse av
høyesterettsdommer Kjetil Lund, som har fått i oppgave å granske alle
forhold i forbindelse med påstander om at Politiets overvåkingstjeneste,
Forsvarets sikkerhetstjeneste og Forsvarets etterretningstjeneste, eller
personer knyttet til disse tjenester, har vært engasjert i ulovlig eller
irregulær overvåking av norske borgere.
Erling Folkvord (RV):
Eg må nå berre
konstatere at justisministeren ikkje rakk meir enn innleiinga på svaret
sitt, for det kom jo ikkje noko svar på dei spørsmåla som eg stilte.
Det er nok sånn at nokre av desse
private og halvprivate gruppene har vore væpna, men hovudpoenget er at det
er meir enn eit titals private eller halvprivate etterretnings- og
beredskapsgrupper som har samarbeidd tett med dei statlege hemmelege
tenestene. Av omsyn til tida skal eg avgrense meg til å nemne Helge
Spilhaug si gruppe. Han har hatt ei omfattande beredskaps- og
etterretningsgruppe i sving, som, etter det som har vorte sagt, også har
infiltrert lovlege politiske organisasjonar i dei seinare tiåra. Spilhaug
har jobba på oppdrag frå E-tenesta og Overvakingspolitiet på 1970-, 1980- og
1990-talet. Eg ber om å få svar på to spørsmål: Har nåverande
justisminister vore kjend med at den private etterretnings- og
beredskapsgruppa til Spilhaug har hatt oppdrag for dei statlege tenestene på
1990-talet? Er det andre i Regjeringa enn justisministeren som har godkjent
dei hemmelege tenestene sin bruk av dei tenestene som Spilhaug si gruppe har
hatt å tilby og tilbyr?
Statsråd Grete Faremo:
Jeg må ærlig
innrømme at når jeg nå hørte Folkvords tilleggsspørsmål, mener jeg at jeg
ikke bare har svart på de spørsmål han opprinnelig stilte, men faktisk også
på de tilleggsspørsmål som nå ble stilt. Jeg vil derfor vise til
hovedsvaret og også påpeke at det selvsagt er Forsvarets oppgave også å se
til at etterretnings- og sikkerhetstjenestens virksomhet foregår innenfor de
fastsatte rettslige rammer. Politiets overvåkingstjeneste skal også
generelt ta eventuelle nødvendige initiativ til å etterforske mulige brudd
på nettopp straffeloven § 104 a.
Erling Folkvord (RV):
Eg oppfattar det
da slik at justisministeren har nekta for at Helge Spilhaug si private
etterretnings- og beredskapsgruppe heilt fram til på 1990-talet har utført
oppdrag bl.a. for Politiets overvakingsteneste. Eg oppfattar det som at
justisministeren nektar for at det fram til på 1990-talet har vore eit tett
samarbeid mellom den statlege Politiets overvakingsteneste, som ligg under
justisministerens ansvarsområde, og Spilhaug sin private og delvis væpna
etterretnings- og beredskapsorganisasjon. Eg vil gjerne at justisministeren
stadfester at så er tilfellet, altså at ho nektar for at det samarbeidet har
gått føre seg.
Statsråd Grete Faremo:
Jeg tok for
sikkerhets skyld med meg Alminnelig instruks for Politiets
overvåkingstjeneste, hvor det i § 7 fjerde ledd heter at vitners og andre
kilders anonymitet må sikres i den utstrekning det er mulig. Jeg vil i den
forbindelse si at det ikke vil være naturlig verken for justisministeren
eller overvåkingssjefen å bekrefte eller avkrefte konkrete spørsmål når det
gjelder kilder. Men la meg også vise til at statsadvokaten i Eidsivating
allerede har bebudet at de vil etterforske spørsmål om mulig brudd på
taushetsplikt og har bedt Forsvarsdepartementet om det faktiske
grunnlagsmaterialet i tilknytning til en del spørsmål som har vært oppe i
offentligheten i den senere tid.