Jan Petersen (H):
Jeg tør stille
følgende spørsmål til statsministeren:
Når vil Regjeringen foreslå for
Stortinget at statens eierandel i Den norske Bank og Kreditkassen reduseres
til under 50 %?
Statsminister Gro Harlem Brundtland:
I
et intervju med Arbeiderbladet gav jeg nylig uttrykk for at statens
eierandeler i de store bankene over tid bør gå under 50 %. Og jeg sa videre
i intervjuet:
Jeg
mener ikke at mest mulig skal være statlig, men det er ikke nødvendigvis klokt
med et voldsomt raskt tempo i nedsalget. Vi må ta hensyn til helhetsvurderingene;
at det i vårt internasjonaliserte samfunn kan være gunstig med nasjonalt eierskap,
og at staten kan spille en viktig rolle. Vi må ikke glemme at Norge er et lite
land.
Jeg regner med at representanten Jan
Petersen for sin del ønsker å uttrykke utålmodighet og en sterk ambisjon om
at staten bør selge seg ut så raskt som overhodet mulig. Dette har vært
Høyres syn hele tiden.
Regjeringen sa i St.meld.nr.39
(1993-1994) følgende om eierandelen i DnB og Kreditkassen:
| « En
statlig eierandel på over 1/3 er tilstrekkelig for å nå de angitte målene for
det statlige eierskapet. Med en slik eierandel vil staten kunne utøve en betydelig
innflytelse over strategiske veivalg i banken, samt kunne forhindre vedtektsendringer
som er i strid med nasjonale interesser. Det forutsettes at det statlige medeierskapet
baseres på at bankene skal drives på et ordinært forretningsmessig grunnlag.
|
| På
mellomlang sikt og i inneværende stortingsperiode tas det sikte på å beholde
en statlig eierandel på over 50 % i disse to bankene. Før det ev. blir aktuelt
å redusere eierandelen under 50 %, vil Regjeringen legge spørsmålet om omfanget
av det statlige eie fram for Stortinget for fornyet vurdering. » |
I det nevnte intervju ligger det ikke
noe signal fra min side om og eventuelt når dette spørsmålet vil bli tatt
opp til en slik fornyet vurdering.
Om målsettingen for Statens
Banksikringsfonds og Statens Bankinvesteringsfonds salg av aksjer i DnB og
Kreditkassen heter det videre i stortingsmeldingen:
For
det som gjelder aksjer i Den norske Bank og Kreditkassen settes fondenes målsetting
for inneværende stortingsperiode å bringe statens eierandel ned mot 50 %.
Det ble slått fast at øvrige aktiva i
Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond skal avhendes etter
hvert som de forretningsmessige forhold tilsier det, og det ble ikke lagt
opp til en videreføring av eierskapet i Fokus Bank.
Siden bankkrisemeldingen ble lagt
fram, er statens eierandel i DnB redusert fra 87,5 % til 72 % ved salg av
aksjer fra Statens Banksikringsfond parallelt med emisjonen våren 1994.
Videre ble Sikringsfondets aksjer i Fokus Bank solgt i sin helhet høsten
1995. Senere samme høst ble statens eierandel i Kreditkassen redusert fra
68,9 % til 51,1 % gjennom spredningssalg.
Eierandelen i DnB vil bli redusert
ytterligere ned mot 50 %. Statens Bankinvesteringsfond fastsetter
tidspunktet for dette ut fra en markedsmessig vurdering, som ved de
tidligere salgene. Jeg vil i denne sammenheng også nevne at Statens
Bankinvesteringsfond i disse dager legger ut hele sin andel på 48 % av
grunnfondsbeviskapitalen i Sparebanken NOR i et offentlig spredningssalg.
Jan Petersen (H):
Jeg vil gjerne få
takke for svaret og for så vidt for alle de opplysningene som ble gitt i
svaret, men jeg oppfatter det slik at det reelle svar på det jeg spurte om,
simpelthen er « vet ikke ».
Nå er det imidlertid slik at
statsministeren i intervjuet i Arbeiderbladet gav en begrunnelse som hun nå
ikke gjentok. Hun sa nemlig at det var av hensyn til balansen i det norske
samfunn det ville være riktig å selge bankene ned under 50 %, og hun leverer
der en prinsipielt viktig begrunnelse, som for øvrig er den stikk motsatte
av den Thorbjørn Jagland leverer for å beholde eierskap, i sin nå så berømte
brevsamling. Mitt spørsmål er da: Når balansen i det norske samfunn er
statsministerens viktige prinsipielle begrunnelse for at man bør selge seg
under 50 %, hvorfor kan dette da vente på det ubestemte, slik det fremgikk
av statsministerens svar?
Statsminister Gro Harlem Brundtland:
Jeg oppfatter det slik at det er stor forskjell på Høyres og
Arbeiderpartiets synspunkter når det gjelder hva som er balanse. Av Høyres
merknader i innstillingen til den nevnte melding fremgår det at Høyre vil at
staten ikke skal være eier i de store bankene, og at man skal selge seg
fortest mulig ned. Arbeiderpartiet har en annen holdning til det. Det har
også andre partier i denne sal. Det som er mitt poeng her når det gjelder
nasjonalt eierskap og erfaringene med det som har skjedd i norsk banknæring,
er at det er mange grunner som tilsier at eierandelen bør ligge over 1/3.
Det vil sikkert mange være enig i. Jeg er ikke sikker på at Høyre er enig i
det. Tidspunktet for når man finner ut om én eller begge banker skal ligge
på det ene eller det andre prosentnivå, føler vi ikke er påtrengende.
Jan Petersen (H):
Det var en
gjennomgående kommentar i pressen etter intervjuet med statsministeren at
det nå ble gitt forskjellige signaler fra statsministeren og fra Thorbjørn
Jaglands side. Jeg kan bare konstatere at med de svarene statsministeren
gir, er nok håpet om at hun så nødvendigheten av å selge seg ned under 50 %
noe overdrevet, og at hun i likhet med andre aktører i Arbeiderpartiet
skyter dette ut i en udefinert fremtid. Det er faktisk grunn til å spørre
om det er så langt ut i fremtiden at det virkelig kommer til å skje i hennes
statsministertid.
Statsminister Gro Harlem Brundtland:
Som kjent er det Stortingets og Regjeringens oppfatning at det ikke er
aktuelt å selge ned til under 50 % i inneværende stortingsperiode.
Det kommer til å renne en del vann ut
i havet før høsten 1997. Partiene kommer til å legge fram sine programmer,
og Regjeringen kommer til å legge fram langtidsprogrammet. Vi kommer til å
ha flere runder med bl.a. nasjonalbudsjett og revidert nasjonalbudsjett, og
jeg føler meg ganske sikker på at temaene som her berøres, kommer til å bli
tatt opp i flere sammenhenger fra dette tidspunkt og fram til
stortingsvalget i 1997. Jeg er derfor ikke noe urolig for at Stortinget
ikke skal få sjanse til - og Høyre ikke skal få sjanse til - å mene noe om
dette spørsmålet.