Stortinget - Møte onsdag den 6. mars 1996

Dato: 06.03.1996

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 1

Jan Petersen (H): Jeg tør stille følgende spørsmål til statsministeren:

Når vil Regjeringen foreslå for Stortinget at statens eierandel i Den norske Bank og Kreditkassen reduseres til under 50 %?

Statsminister Gro Harlem Brundtland: I et intervju med Arbeiderbladet gav jeg nylig uttrykk for at statens eierandeler i de store bankene over tid bør gå under 50 %. Og jeg sa videre i intervjuet:

Jeg mener ikke at mest mulig skal være statlig, men det er ikke nødvendigvis klokt med et voldsomt raskt tempo i nedsalget. Vi må ta hensyn til helhetsvurderingene; at det i vårt internasjonaliserte samfunn kan være gunstig med nasjonalt eierskap, og at staten kan spille en viktig rolle. Vi må ikke glemme at Norge er et lite land.

Jeg regner med at representanten Jan Petersen for sin del ønsker å uttrykke utålmodighet og en sterk ambisjon om at staten bør selge seg ut så raskt som overhodet mulig. Dette har vært Høyres syn hele tiden.

Regjeringen sa i St.meld.nr.39 (1993-1994) følgende om eierandelen i DnB og Kreditkassen:

« En statlig eierandel på over 1/3 er tilstrekkelig for å nå de angitte målene for det statlige eierskapet. Med en slik eierandel vil staten kunne utøve en betydelig innflytelse over strategiske veivalg i banken, samt kunne forhindre vedtektsendringer som er i strid med nasjonale interesser. Det forutsettes at det statlige medeierskapet baseres på at bankene skal drives på et ordinært forretningsmessig grunnlag.
På mellomlang sikt og i inneværende stortingsperiode tas det sikte på å beholde en statlig eierandel på over 50 % i disse to bankene. Før det ev. blir aktuelt å redusere eierandelen under 50 %, vil Regjeringen legge spørsmålet om omfanget av det statlige eie fram for Stortinget for fornyet vurdering. »

I det nevnte intervju ligger det ikke noe signal fra min side om og eventuelt når dette spørsmålet vil bli tatt opp til en slik fornyet vurdering.

Om målsettingen for Statens Banksikringsfonds og Statens Bankinvesteringsfonds salg av aksjer i DnB og Kreditkassen heter det videre i stortingsmeldingen:

For det som gjelder aksjer i Den norske Bank og Kreditkassen settes fondenes målsetting for inneværende stortingsperiode å bringe statens eierandel ned mot 50 %.

Det ble slått fast at øvrige aktiva i Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond skal avhendes etter hvert som de forretningsmessige forhold tilsier det, og det ble ikke lagt opp til en videreføring av eierskapet i Fokus Bank.

Siden bankkrisemeldingen ble lagt fram, er statens eierandel i DnB redusert fra 87,5 % til 72 % ved salg av aksjer fra Statens Banksikringsfond parallelt med emisjonen våren 1994. Videre ble Sikringsfondets aksjer i Fokus Bank solgt i sin helhet høsten 1995. Senere samme høst ble statens eierandel i Kreditkassen redusert fra 68,9 % til 51,1 % gjennom spredningssalg.

Eierandelen i DnB vil bli redusert ytterligere ned mot 50 %. Statens Bankinvesteringsfond fastsetter tidspunktet for dette ut fra en markedsmessig vurdering, som ved de tidligere salgene. Jeg vil i denne sammenheng også nevne at Statens Bankinvesteringsfond i disse dager legger ut hele sin andel på 48 % av grunnfondsbeviskapitalen i Sparebanken NOR i et offentlig spredningssalg.

Jan Petersen (H): Jeg vil gjerne få takke for svaret og for så vidt for alle de opplysningene som ble gitt i svaret, men jeg oppfatter det slik at det reelle svar på det jeg spurte om, simpelthen er « vet ikke ».

Nå er det imidlertid slik at statsministeren i intervjuet i Arbeiderbladet gav en begrunnelse som hun nå ikke gjentok. Hun sa nemlig at det var av hensyn til balansen i det norske samfunn det ville være riktig å selge bankene ned under 50 %, og hun leverer der en prinsipielt viktig begrunnelse, som for øvrig er den stikk motsatte av den Thorbjørn Jagland leverer for å beholde eierskap, i sin nå så berømte brevsamling. Mitt spørsmål er da: Når balansen i det norske samfunn er statsministerens viktige prinsipielle begrunnelse for at man bør selge seg under 50 %, hvorfor kan dette da vente på det ubestemte, slik det fremgikk av statsministerens svar?

Statsminister Gro Harlem Brundtland: Jeg oppfatter det slik at det er stor forskjell på Høyres og Arbeiderpartiets synspunkter når det gjelder hva som er balanse. Av Høyres merknader i innstillingen til den nevnte melding fremgår det at Høyre vil at staten ikke skal være eier i de store bankene, og at man skal selge seg fortest mulig ned. Arbeiderpartiet har en annen holdning til det. Det har også andre partier i denne sal. Det som er mitt poeng her når det gjelder nasjonalt eierskap og erfaringene med det som har skjedd i norsk banknæring, er at det er mange grunner som tilsier at eierandelen bør ligge over 1/3. Det vil sikkert mange være enig i. Jeg er ikke sikker på at Høyre er enig i det. Tidspunktet for når man finner ut om én eller begge banker skal ligge på det ene eller det andre prosentnivå, føler vi ikke er påtrengende.

Jan Petersen (H): Det var en gjennomgående kommentar i pressen etter intervjuet med statsministeren at det nå ble gitt forskjellige signaler fra statsministeren og fra Thorbjørn Jaglands side. Jeg kan bare konstatere at med de svarene statsministeren gir, er nok håpet om at hun så nødvendigheten av å selge seg ned under 50 % noe overdrevet, og at hun i likhet med andre aktører i Arbeiderpartiet skyter dette ut i en udefinert fremtid. Det er faktisk grunn til å spørre om det er så langt ut i fremtiden at det virkelig kommer til å skje i hennes statsministertid.

Statsminister Gro Harlem Brundtland: Som kjent er det Stortingets og Regjeringens oppfatning at det ikke er aktuelt å selge ned til under 50 % i inneværende stortingsperiode.

Det kommer til å renne en del vann ut i havet før høsten 1997. Partiene kommer til å legge fram sine programmer, og Regjeringen kommer til å legge fram langtidsprogrammet. Vi kommer til å ha flere runder med bl.a. nasjonalbudsjett og revidert nasjonalbudsjett, og jeg føler meg ganske sikker på at temaene som her berøres, kommer til å bli tatt opp i flere sammenhenger fra dette tidspunkt og fram til stortingsvalget i 1997. Jeg er derfor ikke noe urolig for at Stortinget ikke skal få sjanse til - og Høyre ikke skal få sjanse til - å mene noe om dette spørsmålet.