Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg vil få stille finansministeren følgende korte spørsmål:

Hva mener finansministeren om den kraftige økningen i topplederlønningene i Den norske Bank?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg går ut fra at det siktes til fastsettelse av ny godtgjørelse for konsernsjefen, og jeg avgrenser svaret til dette.

Etter forretningsbankloven § 11 er det representantskapet som treffer vedtak om godtgjørelse for bankens tillitsmenn og administrerende direktør. I representantskapsmøte den 16. oktober 1995 har representantskapet i DnB fastsatt konsernsjefens årslønn til 1 650.000 kr pluss en halv månedslønn i desember samt annen godtgjørelse. Det framgår av vedtaket at dette er å forstå som en oppfølging av tidligere løfter overfor konsernsjefen.

Jeg vil presisere at departementet ikke er part i en lønnsavtale mellom DnB og bankens ansatte, selv om staten eier flertallet av aksjene. Det er Statens Bankinvesteringsfond som forestår forvaltningen av statens eierskap i bankene. I Ot.prp.nr.33 (1994-1995), som Stortinget behandlet våren 1995, ble det klargjort på hvilken måte fondet skal virke som eier. Fondet skal som medeier søke å bidra til at banken driver bankdrift som er forretningsmessig fundert, og slik at statlig og privat eierkapital kan få en forretningsmessig avkastning. Fondet skal imidlertid ikke gripe inn i forhold til den løpende bankdrift og heller ikke være representert i bankens styre. I proposisjonen heter det at fondet bør være direkte representert i representantskapet samt i generalforsamlingens og representantskapets valgkomiteer. I samsvar med dette har Investeringsfondet plass i DnBs representantskap.

Statens Bankinvesteringsfond har i forbindelse med behandlingen av konsernsjefens godtgjørelse opplyst at fondets representant på representantskapets møte den 16. oktober 1995 presiserte følgende i en protokolltilførsel:

Dersom representantskapet ikke går inn for den foreslåtte godtgjørelse vil dette kunne betraktes om løftebrudd. Han » - altså representanten for fondet - « mener derfor at man ikke har noe reelt valg og står ikke fritt i vurderingen av saken. Han ville imidlertid under andre omstendigheter ikke gått inn for en slik økning i den foreslåtte godtgjørelse til konsernsjefen.

Jeg er enig med Statens Bankinvesteringsfonds representant i at under andre omstendigheter ville det ikke vært aktuelt med en slik økning i konsernsjefens lønn.

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg vil takke for svaret.

Vi har i og for seg to utgangspunkt. Det ene er - hvis en kan tolke statsrådens avslutning dit hen - at han faktisk tar avstand fra det lønnsnivået vi nå har, - at statsråden mener at lønnsnivået for toppsjefen i Den norske Bank er for høyt.

Det andre er at det ikke er gjort noe i den prosessen som har vært, under henvisning til en del formelle ting. Det ble fra Regjeringa, bl.a. i salderingsproposisjonen, sagt veldig mye om inntektspolitisk samarbeid og moderate lønnstillegg, moderate lønnsoppgjør, mens statsråden nå ser at det i deler av samfunnslivet vårt - og da særlig blant toppsjefer - utvikler seg en lønnskultur som vi får si er hinsides det som vanlige folk har i lønn.

Sjøl om finansministeren her nå mer eller mindre beklager det som har skjedd, er det ikke til å komme bort fra at det fra Arbeiderpartiet og fra Regjeringa har vært en stilltiende aksept av en utvikling når det gjelder lønn de siste åra blant ledelsen i en del statsinstitusjoner som går på større forskjeller. Jeg må si jeg er forundret over at Arbeiderpartiet og statsråden kan stille seg bak denne utviklinga, som de tross alt gjør.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg tror egentlig ikke at representanten Riis-Johansen og jeg er så uenige i selve sakens realitet, for jeg ser med stor uro på det som har skjedd i forhold til det å bevilge høye lederlønninger - ikke minst i lys av de krav til moderasjon en stiller ellers i inntektsoppgjørene.

Jeg vil også understreke at Regjeringen ved flere anledninger har fremmet forslag som skal bidra til å dempe dette, bl.a. gjennom den ekstra arbeidsgiveravgiften som er lagt på høye lønninger. Det siste forslaget som var oppe i Stortinget for en tid siden, var dette med opsjoner, spesielt til ledende ansatte.

Når det gjelder det spesielle forholdet i Den norske Bank, har jeg fått opplyst at en i representantskapet vurderte det slik at det her forelå løfter fra det tidspunktet konsernsjefen ble tilsatt, som gjorde det vanskelig å unngå en slik forhøyelse av lønnen som en vedtok på representantskapsmøtet i oktober. Men som jeg sa: Under andre omstendigheter ville ikke jeg ha delt oppfatningen om en slik lønnsøkning.

Terje Riis-Johansen (Sp): En kort merknad til dette er at hvis en skal ta de signaler som finansministeren nå kom med, på alvor, går vi en bedre tid i møte i forhold til topplederlønninger her i landet, og vi kan faktisk vente et initiativ utover det som fram til nå har vært tatt fra Regjeringa i forhold til å få en bedre balanse mellom topplederlønninger og lønninger ellers i samfunnet. Sånn sett takker jeg for det svaret som finansministeren kom med nå, og ser i grunnen fram til fortsettelsen på den diskusjonen.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: La det ikke være noen tvil om at jeg med de muligheter jeg har, og ved de anledninger jeg har, påpeker bl.a. overfor Næringslivets Hovedorganisasjon og arbeidsgiversiden nettopp det spesielle som må ligge i at en også fra ledende hold i næringslivet viser den nødvendige moderasjon for å passe på de fine fordelingspolitiske strenger som er, ikke minst i forhold til inntektsoppgjørene og i forhold til gjennomføringen av solidaritetsalternativet for å få arbeidsledigheten ned og flere i jobb. Jeg kan derfor love representanten Riis-Johansen at vi nok skal passe på, men samtidig må vi unngå å blande oss inn i det som er bedriftenes eget ansvar. Men det påhviler altså bedriften og bedriftsledelsen et spesielt moralsk ansvar for å påse at en her viser den nødvendige moderasjon.

Presidenten: Vi går då til spørsmål 36.