Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille statsråden følgende spørsmål:

Statskonsult har på vegne av Finansdepartementet utarbeidet en rapport om privatskolene. Rapporten kommer med kraftig kritikk av støttesystemet til privatskolene og stiller spørsmålstegn ved behovet for private, religiøse og kommersielle videregående skoler.

Hvilke politiske og økonomiske konsekvenser vil statsråden trekke av rapporten, og deler statsråden Statskonsults syn?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Bakgrunnen for Statskonsults oppdrag er følgende: Riksrevisjonen har fremmet kritikk for mangelfull oppfølging av enkelte av overføringsordningene i statsbudsjettet, jf. Dok.nr.3 (1994-1995). Et hovedankepunkt fra Riksrevisjonens side var at målformuleringene for de undersøkte tilskuddsordningene gjennomgående var lite presise. Videre ble det påpekt at det ofte manglet kriterier for måloppnåelse, eller at kriteriene var så uklare at de ikke egnet seg som grunnlag for å vurdere om målet for tilskuddsordningen ble nådd.

I Innst.S.nr.80 (1994-1995) konstaterer kontroll- og konstitusjonskomiteen at « Riksrevisjonen har avdekket en betydelig mangel på kontroll og evaluering med departementenes tilskuddsforvaltning ». Kontroll- og konstitusjonskomiteen påpekte samtidig behovet for å rette på disse forholdene. Et samlet storting sluttet seg våren 1995 til komiteens innstilling.

Finansdepartementet har på bakgrunn av Riksrevisjonens kritikk iverksatt arbeid for å bedre oppfølgingen av overføringsordningene i statsbudsjettet. Det er nylig vedtatt et nytt økonomireglement som bl.a. stiller krav til vurdering av effekten av den statlige ressursinnsatsen i forhold til målsettingene for ordningene. Samtidig har Regjeringen iverksatt gjennomganger av utvalgte overføringsordninger. Gjennomgangen av støtten til private skoler har vært en av disse.

Statskonsults rapport er et innspill som Regjeringen vil måtte vurdere i det pågående arbeid med å bedre oppfølgingen av tilskuddsordningene på statsbudsjettet. Jeg vil i den forbindelse vise til at det om kort tid vil bli nedsatt et offentlig utvalg for å vurdere tilskuddsordningen for private skoler med sikte på bl.a. enklere, mer oversiktlige og etterprøvbare tilskuddsregler. Det vil ikke ligge i utvalgets mandat å vurdere vilkårene for godkjenning av en skole som er tilskuddsberettiget etter privatskoleloven. Utvalget vil kunne trekke veksler på deler av Statskonsults rapport i sitt arbeid.

Jeg finner det derfor for tidlig å gi en vurdering av innholdet i rapporten allerede nå, både i lys av ovennevnte og at det er først i disse dager Regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 1997 starter.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg finner underlig av to grunner. For det første synes jeg det er underlig at det er finansministeren som svarer på spørsmålet og ikke fagstatsråden, for mitt spørsmål er da ikke et finansdepartementsanliggende, men et politisk spørsmål som går på de konklusjonene Statskonsult har trukket i sin rapport. For det andre berører ikke statsrådens svar det som er det sentrale, nemlig de konklusjonene som Statskonsult trekker i sin rapport. De konklusjonene er jo veldig entydige og krystallklare. Statskonsult skriver i sin hovedkonklusjon at tilskuddsordningene er kompliserte og preget av at godkjenningsgrunnlaget er upresist, at formålet med tilskuddsordningene bør klargjøres og antall godkjenningsgrunnlag reduseres, slik at ordningene blir i tråd med kravene i nytt økonomireglement. Det er altså Statskonsults oppfatning at ikke bare har økonomistyringen vært dårlig, men lovgrunnlaget og grunnlaget for tildeling av støtte er mangelfullt. Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden er: Hvilke konsekvenser, annet enn å sette ned et utvalg, vil han trekke av den konklusjonen?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Grunnen til at det er jeg som besvarer spørsmålet og ikke kirke-, utdannings- og forskningsministeren, er at det er Finansdepartementet som er oppdragsgiver for Statskonsult når det gjelder gjennomgangen av ulike overføringsordninger som en del av statens helhetlige økonomiforvaltning.

Det som jeg synes er viktig her, er at når man skulle gå gjennom disse ordningene, var det selvsagt nødvendig å gå til kilden, nemlig lovgrunnlaget og forarbeidene til loven, for å finne ut hvilke målsettinger en har med tilskuddsordningene. Statskonsults konklusjon er at dersom målsettingene med tilskuddsordningene kan oppfattes som så vidt uklare at det er vanskelig å evaluere resultatene i forhold til ressursinnsatsen, er det klart at dette er problematisk i forhold til de hensyn som nettopp Riksrevisjonen trekker fram i Dok.nr.3 (1994-1995), som jeg henviste til i mitt første svar, og som er lagt til grunn for det nye økonomireglementet. Men det er for tidlig nå å gå inn i den konkrete vurderingen, for dette er en del av det materialet som Regjeringen tar fatt på når vi til helgen samles til den første regjeringskonferansen i forbindelse med statsbudsjettet for 1997.

Øystein Djupedal: (SV): Jeg håper Regjeringen innser at privatskoleloven er overmoden for revisjon, og når Statskonsult bl.a. konkluderer med at det bare er 70 av 209 privatskoler som er i tråd med ordningens formål og dagens rammebetingelser, som det heter i konklusjonen, er det helt åpenbart at det må en politisk føring til og ikke kun et utvalg som ikke har noe politisk mandat. Det er også påfallende at Statskonsult konkluderer med at støtteordningene til privatskoler kan være bedre enn de støtteordningene som eksisterer for vanlige, offentlige skoler - noe jeg tror statsråden vil være enig i er meget uheldig.

Når Regjeringen nå skal samles til regjeringskonferanse, kan vi da forvente at lovgrunnlaget for støtteordningene også tas med i betraktningen, eller vil det fra Regjeringens og finansministerens side kun være økonomiske betraktninger som legges til grunn? Vil det innebære at lovgrunnlaget for tildeling av støtte til privatskoler endres, i tråd med Statskonsults entydige konklusjoner?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Som jeg sa i mitt første svar, vil det nå bli nedsatt et eget utvalg som skal gå gjennom dette. Men samtidig vil jeg si at en her selvsagt må avveie to ulike hensyn: Det ene er hensynet til den generelle økonomiforvaltningen i staten, og dessuten er det klart at det også blir en politisk vurdering - hva innholdet skal være, f.eks. godkjennelseskriterier etc. når det gjelder denne type skoler eller andre private organisasjoner og institusjoner som mottar offentlig støtte. Det vil selvsagt være en politisk vurdering av behovet for den type støtteordninger, men samtidig er det nødvendig å ha ordninger som gjør det mulig å kontrollere disse tilskuddsordningene i forhold til de målsettinger en har. Her kan det se ut som det er uklarheter, og det er viktig at en nå finner ut av disse, for å finne fram til støtteordninger som er kontrollerbare i ettertid, slik Stortinget har lagt vekt på ved tidligere anledninger.