Tor Nymo (Sp):
« I sin redegjørelse for
Stortinget om Schengen-samarbeidet 8. november 1995 sa justisministeren:
« Vi må være rede til å betale vår del av fellesutgiftene. Det er satt i gang
et arbeid for å utrede hva dette beløper seg til, og hva de øvrige
økonomiske konsekvensene av en samarbeidsavtale vil være. »
Hva vil de økonomiske konsekvensene av
eventuell norsk Schengen-tilknytning bli? »
Statsråd Grete Faremo:
Formannskapet i
Schengen har invitert de nordiske ministre med ansvar for Schengen-spørsmål
til et møte i Ministerrådet i morgen. Utfallet av dette møtet kan bli at
samtlige nordiske inviteres til å delta som observatører i samarbeidet med
virkning fra 1. mai d.å.
I observatørperioden vil det påløpe
utgifter i forbindelse med reiser m.v. som følge av vår deltakelse i ulike
fora i Schengen-samarbeidet. Videre må vi betale en andel av
fellesutgiftene. Det eksakte tallet for dette er foreløpig ikke fastsatt.
Regjeringen tar imidlertid sikte på å fremme de nødvendige
bevilgningsforslag for Stortinget i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 1996.
I samarbeid med øvrige berørte
departementer utreder Justisdepartementet de økonomiske konsekvensene av en
samarbeidsavtale. Dette arbeidet er ikke avsluttet. Til orientering kan
opplyses at dette også er situasjonen i våre nordiske naboland. Det er
imidlertid klart at en samarbeidsavtale innebærer at det bl.a. vil påløpe
utgifter i forbindelse med tilknytning til det felles informasjonssystemet -
Schengen Information System - og i forbindelse med en forsterket
yttergrensekontroll. Samtidig vil de utgiftene vi i dag har som følge av
identitetskontroll av reisende fra Schengen-landene, bortfalle.
Jeg har full forståelse for
representanten Nymos interesse i å få klarlagt hvilke utgifter som vil
påløpe når samarbeidsavtalen trer i kraft, selv om dette ligger et stykke
fram i tid. Jeg kan forsikre om at arbeidet med å utrede de økonomiske
konsekvensene vil bli påskyndet.
Tor Nymo (Sp):
En rapport det svenske
justisdepartementet har hentet inn fra Rikspolisstyrelsen, stipulerer årlige
kostnader til over 150 mill. kr og engangsinvesteringer på flere hundre
millioner kroner. En vesentlig del av kostnadene skyldes vakthold langs den
lange svenske kysten - et forhold Norge deler med Sverige. Derfor
overrasker svaret fra justisministeren meg, og jeg spør: Hva er grunnen til
at Norge ikke har kunnet tallfestet kostnadene, når Sverige har gjort det?
Statsråd Grete Faremo:
Jeg er klar
over at det foreligger innspill fra ulike svenske etater til den svenske
regjering om hvilke kostnader som etter deres mening sannsynligvis vil
påløpe. Hva som blir den endelige konklusjonen, er ennå ikke klart. Det
vil selvsagt også avhenge av utviklingen nå, og ikke minst det møtet som
alle de fem nordiske landene skal delta på i morgen.
Når det gjelder konsekvensene for
Norge av en yttergrensekontroll, er altså ikke de klare. Men det er grunn
til å minne om at dette i realiteten er den situasjonen vi har vært i de
senere år, ikke minst som følge av at Danmark fikk unntak for den nordiske
passoverenskomsten da de i sin tid gikk inn som EU-medlem, i 1972.