Inger Lise Husøy (A):

Til tross for dramatiske økonomiske forandringer i Kina meldes det fortsatt om brudd på menneskerettighetene. Amnesty International har gjennom sin pågående Kina-kampanje fremmet anbefalinger for blant annet norsk-kinesiske handelsforbindelser.

Hva mener handelsministeren Norge bør gjøre?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: På grunn av handelsministerens reisefravær har jeg blitt anmodet om å besvare spørsmålet fra representanten Inger Lise Husøy.

Norge har i lang tid vært i fremste rekke blant dem som har tatt opp og også kritisert Kinas brudd på internasjonalt aksepterte menneskerettighetsstandarder.

Norsk politikk overfor Kina når det gjelder menneskerettigheter, følger en dobbelt strategi: På den ene siden søker Regjeringen å fremme politisk dialog og et langsiktig økonomisk samarbeid med Kina, bl.a. i den hensikt å påvirke og forbedre menneskerettighetssituasjonen. Vi har hatt en egen menneskerettighetsdialog med Kina siden 1993. På den andre siden søker vi å ta opp situasjonen gjennom kritiske innlegg og resolusjonsforslag i FN og også ved å ta opp konkrete enkeltsaker.

Regjeringen har tatt initiativ til en drøftelse av problemstillinger omkring handel og menneskerettigheter i internasjonale fora der hvor dette er naturlig. I Organisasjonen for Økonomisk Samarbeid og Utvikling, OECD, er vi pådrivere for at organisasjonen skal drøfte sammenhengen mellom handel, arbeidsstandarder og økonomisk utvikling. Vi arbeider med sikte på å få debatten utvidet med deltakelse også fra de større utviklingslandene, som jo ikke er medlemmer av OECD. Vi har fått gjennomslag for at det nå skal arrangeres et seminar i høst med deltakelse av en rekke ikke-medlemsland.

Vi ønsker også at Verdens Handelsorganisasjon skal ta opp slike tema. Våre ønsker i den retningen har møtt motstand både fra industrialiserte land og fra utviklingsland. Særlig utviklingslandene frykter at debatten om grunnleggende arbeidstakerrettigheter skal bli et skalkeskjul for å innføre proteksjonistiske tiltak rettet mot deres eksport.

I Amnesty Internationals kampanjeopplegg synes påvirkning av det private næringslivs menneskerettighetsholdninger å stå sentralt. Jeg vil derfor nevne at vi har innført som praksis at det i forkant av større næringslivsrettede besøk til bl.a. Kina holdes kontaktmøter mellom berørte norske myndigheter og bedrifter. Vi ønsker å bidra til å øke kunnskapen om rammevilkårene i aktuelle land, og dette er også en anledning til å ta opp menneskerettighetsspørsmål. Vi ønsker også å understreke at norske bedrifter har en langsiktig egeninteresse av å forholde seg til menneskerettighetssituasjonen i de land hvor de opererer.

Kina er ikke noe prioritert samarbeidsland for norsk bistand. Det samarbeidet som er utviklet, er konsentrert om to sektorer, nemlig tiltak for menneskerettigheter og miljø. Disse sektorer vil fortsatt bli gitt prioritet når vi skal vurdere ulike former for bistand til Kina i fremtiden.

Inger Lise Husøy (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg støtter hovedlinjene i en dobbeltstrategi, å fremme dialog og et langsiktig økonomisk samarbeid med Kina for å påvirke og forbedre menneskerettighetssituasjonen, og å ta opp situasjonen i kritiske innlegg og forslag bl.a. i OECD og WTO.

Reaksjonene overfor Kina, som er høyst nødvendige, må ses i sammenheng med norske reaksjoner overfor andre land. Det kan virke som om myndighetene ikke har en konsekvent linje i en slik sak. Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden er om Regjeringen har til hensikt å føre en mer konsekvent linje.

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Norge har en konsekvent linje i spørsmål som gjelder vanskeligheter på menneskerettighetsområdet. Jeg har notert meg at det flere ganger har blitt hevdet, bl.a. i pressen, at norske myndigheter ikke opptrer på en konsekvent måte overfor land hvor det oppstår problemer på menneskerettighetsområdet. Det er ikke riktig. Samtidig vil jeg si at vår politikk selvfølgelig blir preget av i hvilken grad vi har et kontinuerlig og nært samarbeid på ulike områder med det aktuelle landet. Vårt stikkord blir her dialog. Dersom vi på regjeringshold har en rimelig god dialog om menneskerettighetsspørsmål med vedkommende lands myndigheter, mener vi at det økonomiske samkvemmet i mange tilfeller bør kunne videreutvikles, bl.a. fordi det igjen vil øke våre påvirkningsmuligheter.

Vi ønsker å utvikle et økonomisk samarbeid med handelspartnere i forskjellige deler av verden. Vi ønsker også å opprettholde og fremme det vi anser som viktige verdier. Vår utfordring er å få til begge deler.

Inger Lise Husøy (A): Jeg takker statsråden for det svaret, og har et oppfølgingsspørsmål.

Jeg har også lyst til å si at Amnesty både i Norge og i verden for øvrig gjør en kjempeinnsats, og fortjener all støtte og sympati for det arbeidet de nedlegger. Amnesty har nå laget forslag til en standard for handelsforbindelser med Kina. Amnesty oppfordrer bl.a. selskap som handler med Kina, om å øke bevisstheten om og opplæringen når det gjelder menneskerettigheter. De oppfordrer til å fremme etisk forretningsskikk og til på annet vis øve press mot overgrep og maktmisbruk fra myndighetenes side.

Statsråden var klar nok i sitt svar om den offisielle norske linjen i denne saken. Men hvorledes blir den fulgt opp i praktisk handling? Jeg har lyst til å spørre konkret hvorledes f.eks. Eksportrådet og andre virkemidler som Regjeringen rår over, blir brukt i denne sammenhengen.

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Jeg vil vise til mitt hovedsvar. Jeg nevnte bl.a. at vi har innført som praksis at vi i forkant av større næringslivsrettede besøk til Kina holder kontaktmøter mellom berørte norske myndigheter og bedrifter, der vi bl.a. tar opp menneskerettighetsspørsmål. Det vil imidlertid i siste runde være næringslivet som må ta et ansvar for virkningen av sine aktiviteter. Konkret vil jeg trekke fram Norges Eksportråd som, som kjent, er en stiftelse som dels er eid av staten og dels av Næringslivets Hovedorganisasjon, med 50 % på hver. I Eksportrådets formålsparagraf heter det bl.a. at Norges Eksportråd skal drive sin virksomhet i samsvar med de gjeldende utenrikspolitiske og næringspolitiske retningslinjer og målsettinger.

Når det gjelder mekanismer på bistandsområdet, jeg tenker særlig på næringslivsordningene som er bistandsfinansiert, går disse midlene kun til prosjekter som tilfredsstiller vanlige krav til norsk bistand. Vår erfaring er at bistandssamarbeid med et land ofte er et godt utgangspunkt for en politisk dialog også når det gjelder å ta opp vanskelige spørsmål som menneskerettighetsspørsmål.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 11, frå representanten Arne Haukvik til samferdselsministeren. Spørsmålet vil bli svart på av administrasjonsministeren som rette vedkomande.