Paul Chaffey (SV): Jeg har et spørsmål til olje- og energiministeren.

EU-landene har nå blitt enige om å gå inn for 15 % reduksjon av CO₂-utslippene innen år 2010. Det øker dramatisk sjansen for at vi vil få en internasjonal klimaavtale om ikke så lenge. Prognosene i Norge viser at de norske utslippene vil øke med rundt 30 % innen år 2010 på grunn av økt oljeutvinningstempo.

Mitt spørsmål til olje- og energiministeren er om hun tror andre land vil ha noen som helst forståelse for at Norge skal kunne øke utslippene med 30 %, mens de selv skal redusere utslippene med 15 %, og at Norge, i stedet for å gjøre noe med utslippene fra oljevirksomheten, heller skal finansiere klimatiltak i Burkina Faso og Costa Rica

Statsråd Ranveig Frøiland: Klimaforhandlingane er jo miljøvernministeren sitt bord, men eg vel likevel å svara litt sidan det går på oljeutsleppa og petroleumsverksemda i Nordsjøen. Eg vil for Regjeringa sin del berre seia at det er klart vi er interesserte i å få til ein klimaavtale som vil forplikta oss, og det er vi klare til å følgja opp. Men det er jo slik at når klimaforhandlingane begynner og alle land posisjonerer seg, gjer dei det ut frå sin situasjon. EU-landa er jo ikkje komne fram til full semje dei heller. Eg var i Brussel i går og hadde møte med Ritt Bjerregaard som fortalde om desse tinga, kor langt dei var komne og òg kva som stod igjen før dei var komne fram til innbyrdes semje. Og når det er klart at EU-landa vil ha ei intern byrdefordeling, synest eg det er litt rart, ut frå min ståstad, å seia at det skal ein ikkje sjå på når det gjeld andre land, for vi har jo vore opptekne i Noreg òg av at ein må vurdera dette med intern byrdefordeling når ein skal sjå på utsleppa.

Klimaforhandlingane, altså posisjonane der, er miljøvernministeren sitt område. Men vi har lagt inn i prognosane det som vi heile tida har gitt melding om, at produksjonen aukar fordi vi kan ta ut meir olje og gass av kvart felt. Vi har lagt det inn i prognosane, slik at alle er klare over kva som finst av CO₂-utslepp når vi òg skal gjera desse tinga som vi sjølvsagt ønskjer å gjera, om vi får til ein klimaavtale.

Paul Chaffey (SV): Jeg er klar over at det er miljøvernministeren som har ansvaret for disse forhandlingene. Men det er olje- og energiministeren som har ansvaret for de økte norske utslippene, for de kommer fra oljevirksomheten og fra eventuelt nye gasskraftverk. Jeg vil antyde at det kanskje er på tide å innse at det kommer til å bli en internasjonal klimaavtale når både EU og amerikanerne er interessert i at man skal få en slik avtale. Mitt spørsmål da er om man ikke i hvert fall kunne la være å bygge to nye gasskraftverk, som vil øke utslippene massivt. Og hvis man ikke vil si det nå, kunne det kanskje vært en ide å utsette beslutningen om å gi konsesjon til bygging av nye gasskraftverk til man ser om det blir en internasjonal klimaavtale eller ikke. Jeg vil spørre olje- og energiministeren om ikke hun nå vil sørge for at man utsetter konsesjonsbehandlingen for gasskraftverkene til etter at det blir klart hvordan en klimaavtale vil se ut.

Statsråd Ranveig Frøiland: La meg gjenta at vi frå Noreg si side ønskjer å få til ein forpliktande klimaavtale. Og når vi snakkar om klimaavtale, snakkar vi om dei totale utsleppa av klimagassar. Det er ikkje berre CO₂ vi snakkar om, men det er heilskapen i utsleppa. Det er stadig fleire opptekne av, i tillegg til Noreg. Noreg står for 0,2 % av CO₂-utsleppa. Olje- og gassverksemda, altså petroleumssektoren, står for 24 % av desse 0,2 %. Å fokusera berre på ein bit av det vi alle må gjera på alle sektorane når vi får til ein klimaavtale, synest eg er galt. Det vert iallfall heilt galt sett frå mitt synspunkt at vi skal ta enkeltprosjekt og seia at dei skal vi ikkje gjera noko med, men venta og sjå korleis ein klimaavtale vert. Stortinget sitt fleirtal har sagt ja til å byggja to gasskraftverk såframt dei som har søkt, får konsesjon. Konsesjonssøknaden ligg no til behandling i Olje- og energidepartementet, og det arbeidet vil gå slik det er planlagt. Og utsleppa frå desse to gasskraftverka ligg sjølvsagt òg inne i dei prognosane som har vore offentleggjorde for auka CO₂-utslepp.

Presidenten: Vi får tilleggsspørsmål - Erik Solheim.

Erik Solheim (SV): Mitt oppfølgingsspørsmål retter seg til finansministeren.

I tillegg til at gasskraftverkene miljømessig er helt skandaløse og bidrar til den gigantiske norske CO₂-økningen som vi nå har store problemer med å forklare internasjonalt, er disse gasskraftverkene med på å forsterke det presset i norsk økonomi som Regjeringen systematisk har brukt som argument mot å bygge opera. I Økonomisk analyse sies det klart at gasskraftverkene bidrar til å forsterke presset i norsk økonomi, og mitt spørsmål vil bli: Hvordan kan det være økonomisk ansvarlig nå å bygge gasskraftverk, mens det er helt økonomisk uforsvarlig å bygge opera om noen år - når Statistisk Sentralbyrå selv sier at gasskraftverkene forsterker presset i norsk økonomi? Jeg så noen kalte dette økonomiske C-momentet for en « dobbel stoltenberger ».

Presidenten: Presidenten vil opplyse at så vel som at flere statsråder kan svare på samme spørsmål, kan også spørsmål stilles til flere statsråder etter reglementet.

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg mener det er helt greit at vi diskuterer gasskraftverk. Det fins argumenter mot, og det fins argumenter for, som i de fleste saker. Men jeg synes kanskje ikke den mest fornuftige måten å gjøre på er å diskutere det som et spørsmål om norsk konjunkturpolitikk og hvorvidt vi mener det er et riktig eller galt virkemiddel i Regjeringens opplegg for å stabilisere utviklingen i norsk økonomi.

Det er en del forskjeller knyttet til det å investere i opera og det å investere i gasskraftverk, bl.a den forskjellen at gasskraftverk finansieres utenom statsbudsjettet og er et forretningsmessig prosjekt, mens en opera må finansieres over de offentlige budsjettene. Men i og for seg er ikke det noe avgjørende argument verken for eller mot det ene eller det andre; det avgjørende er hvorvidt vi tror at norsk gasskraft vil fortrenge kullkraft i Norden. Og det må være et dilemma i debatten om bruk av gass i Norge at det er bred enighet i Stortinget om at vi skal øke eksporten av gass til andre land, slik at de kan brenne av, og vi da eventuelt må importere mer kullkraft fra våre naboland.

Presidenten: Vi får tilleggsspørsmål - Hilde Frafjord Johnson.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg vil gjerne stille tilleggsspørsmål til olje- og energiministeren.

Disse utslippsøkningene på 30 % skjer, etter de nye oppjusterte anslagene for økning i produksjonen av olje og gass, etter beslutningen om bygging av gasskraftverk, som andre har vært inne på, etter økt bruk av oljefyring og økt industriproduksjon. Jeg vil gjerne spørre statsråden, siden hun har forsvart alle disse beslutningene meget iherdig, om hun er glad for økningen i de norske CO₂-utslippene, og at vi nå må melde 30 % økning til Bonn.

Samtidig som vi får disse tallene på bordet, får vi nå internasjonal kritikk fra EU og USA for vår linje i forhandlingene. Det er en betydelig fare for at Norge ved å kjøre sine prinsipper i forhandlingene foran forpliktelsene, kan bidra til å forpurre dem og bremse dem, og forhindre enighet om en forpliktende avtale. Derfor vil det være ganske viktig å få bekreftet her og nå følgende: Vil Norge akseptere eller støtte en klimaavtale som setter konkrete reduksjonsmål, f.eks. 10 eller 15 %. CO₂ , innen år 2010?

Statsråd Ranveig Frøiland: Eg trur ikkje det er nokon her i dette landet som er glad for at utsleppa av CO₂ aukar, så eg synest at ein slik - vel,vel ein skal ikkje karakterisera måten å spørja på. Men det er klart at når vi har ein slik situasjon her i Noreg at vi produserer olje og gass - vi eksporterer 100 % av gassen vår, og vi eksporterer det meste av olja som vi produserer - så vert det store CO₂-utslepp. Vi har eit busetjingsmønster her i landet som går ut på at vi skal byggja og bu alle plassar rundt omkring, og det betyr òg utslepp frå transportsektoren, så det er mange ulike ting som gjer at vi har store utslepp her. Etter det eg hugsar, har Kristeleg Folkeparti vore med på stort sett alle vedtaka om utbygging av felta våre, og ein må sjølvsagt òg sjå på at det her vert auka utslepp når vi kjem til denne biten.

Presidenten: Vi får tilleggsspørsmål - Ragnhild Queseth Haarstad.

Ragnhild Queseth Haarstad (Sp): Jeg registrerte at statsråd Frøiland sa at ingen var glad for de økte CO₂-utslippene. Men det er jo et resultat av en villet politikk, og dermed må det også være et resultat av den politikk som Arbeiderpartiets regjering har ført med støtte fra et flertall i Stortinget.

Når statsråden sier at en må se på alle klimagassene, så er det riktig, men det er den dramatiske økningen i CO₂-utslipp som gjør at den gassen kommer i en særstilling. Det er helt nytt at vi nå får en økning på 30 %, og da er mitt spørsmål: Vil en slik økning, som jeg vil karakterisere som dramatisk, få noen som helst konsekvenser for den vurdering Regjeringen vil gjøre av oljeutvinningstempoet og bygging av gasskraftverk? - Og så vil jeg anbefale statsråden å lese Arbeiderbladets leder i dag, for den tar faktisk til orde for en omlegging.

Statsråd Ranveig Frøiland: Denne statsråden les dei fleste leiarane, så eg har lese Arbeiderbladet sin leiar i dag.

Eg vil òg gjenta at Senterpartiet stort sett har vore med på dei fleste utbyggingsprosjekta i Nordsjøen. Dei felta der vi i dag produserer og som slepp ut CO₂-gassar, har Senterpartiet vore med på. Det er heilt klart - lat meg slå det fast endå ein gong - at vi vil arbeida for å få til ein klimaavtale som sjølvsagt forpliktar oss, men vi må sjå på heilskapen, og vi må sjå på dei totale utsleppa, det er viktig. Så får vi ta dei åtgjerdene som er nødvendige på dei ulike sektorane, og petroleumssektoren står altså for 24 % av desse 0,2 %. CO₂-utsleppa. Men vi må sjå på alle gassane under eitt, og då er eg ikkje så sikker på at Noreg faktisk kjem så dårleg ut. Vi må òg ha med oss at produksjonen i Nordsjøen går ned etter år 2010, så eg trur at vi kan oppfylla ein klimaavtale.

Presidenten: Vi får tilleggsspørsmål - Astrid Marie Nistad.

Astrid Marie Nistad (A): Dette er eit morosamt tema å ta opp, for det er veldig aktualisert. På nyheitene i dag kunne ein høyre om protestane i Tyskland mot atomavfall, og dersom dei skal klare å bygge opp sitt energiforbruk, forventar eg at vi må selje dei gass for at dei skal kunne produsere energi der nede.

Då har eg eit spørsmål. I samband med vår produksjon av olje og gass, som er ein råvareproduksjon, er det det siste leddet i forbrukarkjeda som må ta innover seg CO₂-utsleppet, og det å forvalte eit prinsipp om kva slags energi vi tar i bruk, må vere viktig for dei ulike landa, og på bakgrunn av det ta omsyn til CO₂-utsleppa. Eg forventar at dette er noko av det som vert lagt inn i forhandlingane når det gjeld ny klimaavtale - kan statsråden stadfeste det?

Statsråd Ranveig Frøiland: Vi er, som sagt, alle saman opptekne av å produsera meir gass og eksportera meir gass slik at det skal koma i staden for meir forureinande energikjelder som kol. Og vi veit at når vi dyttar gassen ned i røyr til Europa, skjer det CO₂-utslepp fordi vi brukar desse store gassturbinane. Difor er det veldig viktig at vi òg ser på regionale utslepp. Vi har vore opptekne av at ein med vår gass kan redusera dei totale CO₂-utsleppa, og ein av dei tinga som EU har bygd klimaforhandlingane sine på, er at dei skal ta i bruk den norske gassen for å redusera kolbruken i Europa. Så alle er avhengige av vår gass, og alle land posisjonerer seg no sjølvsagt i forhold til sin økonomi når det gjeld kva dei må gjera, av ulike tiltak.

Presidenten: Vi får tilleggsspørsmål - Kristin Halvorsen.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg har et oppfølgingsspørsmål til finansministeren.

Når statsminister Thorbjørn Jagland har protestert høyt og vidt mot bygging av ny opera, har argumentasjonen vært at vi ikke kan vedta å bygge ny opera i Norge nå fordi enerom på sykehjem er viktigere. Det betyr at en må bruke snekkere osv., fagfolk, til å bygge enerom på sykehjem. Det hadde vært riktig hvis det hadde vært sånn at vi stod klar til å putte spaden i jorda for å bygge opera. Men hvis vi ser til f.eks. Finland, vil det ta ti-tolv år fra man har vedtatt å bygge opera til den operaen står ferdig.

Det som derimot ligger klart til å starte med spadetak, er planene om gasskraftverk. Hvis argumentasjonen til statsministeren i forbindelse med bygging av opera er riktig, må den jo være enda riktigere når det gjelder gasskraftverk, fordi det i veldig stor grad er anleggsarbeidere som skal sette i gang med den utbygginga, og de burde vært brukt til andre samfunnsoppgaver som er mer presserende. Pressøkningen betyr bl.a. (presidenten klubber) at det er konkurranse om disse anleggsarbeiderne. Er statsministerens resonnement (presidenten klubber igjen) helt på jordet i forhold til finansministeren, eller er det bare det at man argumenterer så hensiktsmessig?

Presidenten:: Tiden er omme, og presidenten presiserer at spørsmålet skal ligge innenfor tildelt taletid.

Statsråd Jens Stoltenberg: Nei, det er selvfølgelig ikke helt på jordet å si at vi er nødt til å prioritere og ta ting i rekkefølge. Det jeg forsøkte å få fram, er at det er noen forskjeller knyttet til det å beslutte å bygge en opera og det å beslutte å bygge et gasskraftverk, bl.a fordi det er myndighetene - Regjeringen - som direkte tar beslutningen om bygging av opera, mens det her er et selskap som har søkt om konsesjon. Hvis det skal nektes konsesjon, må det være ut fra grunner som er knyttet til konsesjonsvilkårene og konsesjonsbestemmelsene og det lovverket vi i dag er underlagt. Å si at selskapet egentlig oppfyller alle konsesjonsvilkår og alt er i orden i forhold til en konsesjonsmessig vurdering, men ut fra konjunkturmessige hensyn sier vi nei til den konsesjonen, det tror jeg i seg selv ville være en ganske krevende og vanskelig begynnelse. Dessuten er det altså den forskjellen at mens et gasskraftverk finansieres kommersielt som et forretningsmessig foretakende, må en opera finansieres over de offentlige budsjettene.

Presidenten:: Vi går til neste hovedspørsmål, fra Erling Folkvord.

Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille eit spørsmål til barne- og familieminister Sylvia Brustad, som også gjerne blir omtala som Noregs likestillingsminister. Gratis barnehageplass til alle barn i førskolealder er ein av føresetnadene for at kvinner skal bli likestilte med menn. Regjeringa har i ord hatt ei målsetting om full barnehagedekning innan 2000. Men 21. november i fjor stemte Arbeidarpartiet her i Stortinget mot dei nødvendige løyvingane for å oppnå det målet.

I Oslo har derimot bydelen Romsås tilsynelatande oppfylt målet. Der er det ingen ventelister for barnehagar. Det viser seg likevel at bare 63 % av førskolebarna går i barnehage på Romsås. Foreldra til dei andre har ikkje råd. Eg spør da om det er Romsås som er modellen for Arbeidarpartiet sin barnehagepolitikk fram mot 2000, at høg pris skal syte for at ein slepp å skaffe barnehageplass til alle barn, fordi mange foreldre ikkje har råd.

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Svaret på spørsmålet er nei. Vi ønsker ikke å nå målet om full barnehagedekning ved å gjøre plassene så dyre at foreldrene ikke har råd til å benytte seg av dem. Jeg er, i likhet med det jeg skjønner representanten Folkvord er, bekymret over utviklinga når det gjelder foreldrebetalinga i en del kommuner. Det gjelder en del offentlige barnehager, men det gjelder også en del private barnehager. Det mener jeg vi er nødt til å vie oppmerksomhet når vi nå går videre på veien mot full dekning. Jeg mener at det å ha inntektsgradering i barnehagen og også søskenmoderasjon er noe som flere kommuner burde benytte seg av i både offentlige og private barnehager.

Erling Folkvord (RV): I Romsås bydel i Oslo er det ikkje det å bli vist merksemd det er bruk for. Statsråden si merksemd kan ikkje finansiere noka barnehagedrift. Det er løyvingar det er snakk om. Eg nemnde at Arbeidarpartiet stemde imot dei nødvendige løyvingane. Vi veit nå ut frå statsministeren sine utsegner at Regjeringa tek sikte på dagen før den internasjonale kvinnedagen å legge fram eit program som visstnok går ut på full barnehagedekning. I og med at prisane er på eit så høgt nivå at mange blir stengde ute, er det ikkje noka hjelp i at Arbeidarpartiet eventuelt ikkje vil heve prisane meir. På kva måte skal Arbeidarpartiet nå full barnehagedekning dersom det ikkje er sant at Romsås er modellen? Eg vil tru at det er Romsås som er modell for Arbeidarpartiet sin politikk.

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: For det første har Regjeringa i inneværende statsbudsjett - og Stortinget har sluttet seg til det og vedtatt det - et omstillingstilskudd på 10.000 kr for å gjøre 6-åringsplasser om til småbarnsplasser. Det er én gulrot.

Når vi nå skal gå videre i de årene som vi har igjen fram til 2000, er det ingen tvil om at vi er nødt til å bruke mer penger. Staten er nødt til å bruke mer og kommunene er nødt til å bruke mer. Det er lagt opp til når det gjelder betaling, at det fortsatt skal være en tredeling mellom stat, kommune og foreldre - litt mer på staten.

Det vi også har sett i en del sammenhenger, er at når staten har gått inn med mer penger, er det en del kommuner som trekker ut sin del av bidraget slik at foreldrebetalingen blir høyere. Det syns ikke jeg er noen vei å gå. Vi ønsker å legge opp til en dugnad der kommunene og staten spiller på lag for å få dette til. Vi er i dialog med bl.a. Kommunenes Sentralforbund om dette, og vi vil selvfølgelig komme tilbake til vårt opplegg og hva vi konkret mener, bl.a i statsbudsjettet for neste år. Vi vil på sensommeren også presentere en mer konkret plan for hvordan vi skal gjøre det.

Presidenten:: Oppfølgingsspørsmål fra Jorunn Hageler.

Jorunn Hageler (SV): Jeg vil følge opp når det gjelder foreldrebetaling. SV har ved en rekke anledninger foreslått offentlig fastsatte maksimalsatser. Dette har ikke Arbeiderpartiet vist noen interesse for, idet man argumenterer med at de som nå ligger lavt, dermed ville heve satsene for å komme opp på det som var maksimalt tillatt. Det argumentet tror jeg mange kommuner rundt omkring har liten forståelse for, fordi man bruker barnehager aktivt i arbeidet for bl.a å rekruttere ressurspersoner til sin kommune. Så jeg vil spørre statsråden om det er aktuelt å vurdere offentlig fastsatte maksimalsatser på nytt.

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: I den situasjonen vi nå er inne i når det gjelder barnehageutvikling, tror ikke jeg det er riktig å gå inn for statlige maksimalsatser. Jeg tror, som det har vært hevdet fra enkelte før, at i noen kommuner vil det kunne bli et tak, slik at de som har lavere nivå, vil heve dette. Jeg tror også at det i noen kommuner vil bli brukt dithen at man sier at da får vi ikke bygd ut flere barnehager. Og det vi har behov for nå, er flere barnehager, men selvfølgelig til en pris som foreldrene kan betale. Så får vi se på hvordan vi skal greie det. Men vi har jo kommunalt selvstyre i dette landet, og det er jeg for på de fleste områder. Vi får se hva kommunene får til, og så får vi heller vurdere det på nytt hvis vi ikke lykkes med den strategien.

Presidenten:: Oppfølgingsspørsmål fra Valgerd Svarstad Haugland.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg har òg eit oppfylgingsspørsmål til statsråd Brustad:

Blant anna seier statsråden at ein ynskjer å bruka meir pengar på barnehagesektoren. Då er det underleg at Regjeringa kanskje har vore dei som har bremsa mest når det gjeld bruk av meir pengar. Til og med Kristeleg Folkeparti, som ynskjer å sjå ein del andre alternative løysingar for barnefamiliane, vil bruka meir pengar på barnehageutbygging og på drift av barnehagar enn det Regjeringa vil.

Statsråd Brustad har sagt at vi må ha opne auge for nye løysingar, og har bl.a foreslått å setta snikkarar inn i barnehageverksemda. Vi treng vel eigentleg dei på andre sektorar - men har dei pedagogisk bakgrunn, er det jo heller ingen fare med å ha dei i barnehagar. Men eg vil spørja statsråd Brustad: Kan ho òg opna auga sine for andre alternative løysingar? Vil statsråden lytta meir til kva iallfall ein del av foreldra ynskjer i forhold til forslag som er komne, bl.a frå Kristeleg Folkeparti? Og har statsråden i langtidsprogrammet vurdert skikkeleg det som det er blitt fleirtal for her på Stortinget, nemleg ei kontantstøtteoverføring? Eller er det berre ei vurdering som vil visa seg å falla til jorda? Kva har statsråden gjort i denne samanhengen?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: For det første er det ingen tvil om at kommunene fikk mer penger etter stortingsforliket før jul. Det håper jeg at en del kommuner benytter nettopp til barnehager.

For det andre: Når det gjelder snekkere, tror jeg representanten Svarstad Haugland, som de fleste andre, skjønner at det ikke var bokstavelig talt. Det har aldri fra min side vært ment at de skulle overta for førskolelærere. Det var ment som et supplement, og det var et eksempel på andre yrkesgrupper i barnehagene, som vi faktisk har i dag. Det er imidlertid ingen tvil om at førskolelærere er nøkkelpersonell, og vil være det i framtida, men vi er også nødt til å ha flere med i barnehagene sammen med førskolelærere.

Så til spørsmålet om å ha åpne øyne: Ja, jeg har åpne øyne - og jeg har åpne ører - i forhold til de mange forslag som kommer, bl.a om hvordan vi skal kunne gi foreldrene et skikkelig tilbud for sine barn. Men jeg har ikke åpne ører i forhold til ordninger som jeg vet fører til nedleggelse av barnehager! Og det er jo det en del av de kontantstøttemodellene faktisk har ført til i en del kommuner - bl.a i Stavanger. Så lenge det går ut over barnehager, har jeg verken åpne ører eller åpne øyne i forhold til den type forslag. Jeg mener vi nå må sette inn alle ressurser for å nå målet om full barnehagedekning.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - fra Eli Sollied Øveraas.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Statsråden nemnde at ho ville vidareføre dugnaden med å fordele utgiftene på stat, på kommune og på foreldre. Ut ifrå barnehagemeldinga frå 1988 var det sagt at staten skulle bidra med om lag 40 %, og dei resterande 60 % skulle då fordelast mellom foreldre og kommunen. Budsjettproposisjonen for året 1996/97 viste at ein offentleg barnehageplass i gjennomsnitt kosta 100.000 kr i året, og ein privat barnehageplass 90.000 kr.

Under siste budsjettbehandlinga la Senterpartiet fram forslag om ein kraftig auke i det statlege driftstilskotet for å kome opp imot dei 40 prosentane som ikkje minst Regjeringa har vore talsmann for at vi skal nå. Spørsmålet mitt er då: Korfor går Arbeidarpartiet og Regjeringa imot si eiga målsetting om å nå dei 40 prosentane, som Stortinget er einig i?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Vi har ikke gått imot vår egen målsetting. Målet om at staten skal dekke 40 % står fast. Jeg tror nok staten er nærmere det målet enn en del kommuner er, f.eks i forhold til sin dekning av andelen. Vi er opptatt av at vi nå ser framover - de årene vi har igjen - mot år 2000. Der kan i hvert fall jeg love at Regjeringa vil bidra med sitt, men det stiller også krav til kommunene: at de er villig til å spille på laget, og at de ikke prioriterer å bruke penger på andre ting, f.eks kontantstøtte, som gjør at vi faktisk får en nedleggelse av barnehager, og at en del barnehager blir betydelig dyrere enn det som egentlig hadde vært nødvendig.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål, fra Per Olaf Lundteigen.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Det er et spørsmål til finansministeren.

Stadig flere setter spørsmålstegn ved EUs EMU-prosjekt. Kjernen i kritikken er at den monetære unionen ikke kan gjennomføres uten forutgående politisk union. Euro-spørsmålet er derfor et politisk spørsmål knyttet til Norges forhold til EU. Strategien i Arbeiderpartiet er: Alltid tenke på det, aldri tale om det - iallfall ikke i Norge.

Regjeringen har en skjult dagsorden når det gjelder EU-spørsmålet. Regjeringen vil at norske kroner skal knyttes til euroen - det er bare spørsmål om når og hvordan. Finansministerens mål er at norske kroner er gammeldags - framtida er euro. Felles valuta og felles sentralbank krever felles økonomisk politikk. Mitt spørsmål er: Hvem skal bestemme denne politikken?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det er Stortinget som skal bestemme den politikken.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Det er altså Stortinget som skal bestemme politikken når det er en felles valuta og en felles sentralbank. Hvilke virkemidler har så Stortinget til disposisjon?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg oppfattet det slik at det var spørsmål om hvem som skal bestemme hvordan Norge skal håndtere sitt forhold til euroen. Det er det Stortinget som skal gjøre.

Det Regjeringen nå gjør, er at vi legger fram en drøfting av spørsmålet i det reviderte nasjonalbudsjett. Det er ikke riktig at Regjeringen har noen skjult dagsorden, eller at vi egentlig har bestemt oss for hva vi mener. Dette er nemlig et ganske komplisert spørsmål, hvordan Norge skal håndtere en eventuell felles europeisk valuta. Det er bl.a avhengig av hvor mange land som kommer til å delta.

Senterpartiet er enig med Regjeringen i at vi trenger en stabil kronekurs. Da må den være stabil i forhold til et eller annet. Og hvis de fleste av våre viktigste naboland er i euroen, må den være stabil i forhold til euroen. Men hvis få land er med i euroen, må den kanskje være stabil i forhold til euroen og noen andre valutaer. Det er blant de spørsmål vi skal drøfte på en ordentlig måte, og ikke gjennom å forsøke å gjøre det til en skjult EU-debatt. Det er altså ikke aktuelt for Norge å delta i euroen, for vi er ikke medlemmer av EU, og vi kommer heller ikke til å bli det i overskuelig framtid.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Lars Gunnar Lie (KrF): Spørsmålet går til næringsministeren:

I « Politisk kvarter » i radio i dag kl. 8.15 hevda direktør Harald Kjelstad i SIVA at grunnen til at Midt-Noreg går glipp av ei stor industrietablering - høgteknologisk verksemd - var vilkåra i EØS-avtalen. Eg lurer på korleis ein kan koma fram til eit slikt resonnement og ein slik konklusjon når det kanskje kan verta etablert i Irland i staden.

Spørsmålet til næringsministeren er: Deler næringsministeren dette synet, at det er vilkåra i EØS-avtalen som hindrar ei slik etablering?

Det vart vidare hevda at ein i forhandlingane om EØS-avtalen hadde vore for lite oppteken av industriutviklinga. Eg vil gjerne ha statsråden sin kommentar til det.

Statsråd Grete Knudsen: Jeg hørte også det samme intervjuet. I tillegg nevnte også vedkommende at det hadde gått bra på fiskerisiden som en del av EØS-avtalen. Vedkommende var tydeligvis ikke kjent med at fiskeripolitikken er holdt utenfor. Når man opplever dumpinganklagene som vi har hatt i det siste fra EU, var det vel kanskje noen som ville beklage at vi for akkurat den delen ikke var medlem!

Når det gjelder virkemidlene, er de de samme både for EU- og EØS-området, og de går ut fra kriteriet om å ha lav befolkning, dvs. å ha lav inntekt pr. enhet. Vi har også en del områder i Norge som kommer inn under de kriteriene. Jeg har lyst til å legge vekt på at vi aldri har fått en henvendelse fra firmaet ATMEL. De har gjort sine runder til ulike land. Og om Regjeringen skulle anbefale for Stortinget å gå inn på det vi har hørt antatt av størrelser, som dreier seg om 1,5 milliarder kr, ville det bety en subsidiering pr. arbeidsplass på 975.000 kr.

Lars Gunnar Lie (KrF): Eg takkar for svaret, og eg deler synspunkta til næringsministeren i så måte. Men når no dette « glapp », kva vil næringsministeren gjera for at vi kan få den typen etableringar i Noreg?

Statsråd Grete Knudsen: Det som er viktig, er at Norge ønsker både utenlandske og norske etablerere. Og der følger vi de vanlige kriteriene med at vi kan bruke SND, vi kan bruke SIVA, og vi kan også bruke hjelp til opplæringsstøtte og forsknings- og utviklingsarbeid. Men når det dreier seg om å subsidiere fordi man reelt sett ønsker å etablere seg, er det et prinsipp som jeg tror de fleste av oss vil vike tilbake for.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål fra Astrid Marie Nistad.

Astrid Marie Nistad (A): Eg òg lytta til 8.15-nyheitene i dag og vart litt overraska over at direktøren i SIVA ikkje var meir kjent med dei industrielle og fiskeripolitiske sakene gjennom EØS-avtalen, men la det ligge.

Mitt spørsmål går på at når det vert etablering i Irland, som er ein EU-medlem, har jo dei allereie andre vilkår å arbeide under enn vi har som eit EØS-land, og eg går ut frå at den regionale støtta som dei får frå EU-systemet, er med på å gje dei ein føremon sett i forhold til å kunne etablere så stor verksemd, som vi ikkje har her i landet. Har statsråden vurdert slike spørsmål?

Statsråd Grete Knudsen: Ja, det er riktig. Men i tillegg til det er jo også inntektsgrunnlaget et helt annet i det nevnte land.

Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål fra Dag C Weberg.

Dag C Weberg (H): Jeg vil få stille følgende spørsmål til statsråden:

I det intervjuet som også representanten Lars Gunnar Lie tok utgangspunkt i, ble det nevnt dette med såkornkapital. Det er jo et spørsmål som ble behandlet under salderingen av statsbudsjettet. Kan statsråden nå si noe om når departementet vil komme med et konkret forslag om gjennomføring, slik Stortinget jo tok høyde for, at vi skulle bevilge 200 mill. kr til såkornkapital? Når kan vi vente at det kommer et forslag til løsning av denne saken?

Statsråd Grete Knudsen: Organiseringen av såkornkapital både på statlig og regionalt plan vil være klar med det første, og Stortinget vil få melding om hvordan Regjeringen har gjennomført dette, i revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten: Vi får neste hovedspørsmål fra Carl I Hagen.

Carl I Hagen (Frp): Jeg har et spørsmål til finansministeren vedrørende likningskontorer og likningsnemnders habilitet.

Det har vært enkelte tilfeller, og noen også - spesielt én - sterkt omtalt i mediene nylig, som dreier seg om at likningsnemnders avgjørelse i konkrete skattespørsmål, i tillegg til normale habilitetsregler, også kan dreie seg om partipolitisk habilitet, dersom den saken som er oppe, gjelder en, la oss si, fremtredende politiker - om det da kan stilles, slik det nå er stilt, spørsmål ved om den partipolitiske tilhørighet til likningsnemndens medlemmer kan ha påvirket deres avgjørelse. Vil finansministeren vurdere å utrede om det kan tenkes etablert en nasjonal overlikningsnemnd i saker hvor likningsnemndene på grunn av partipolitisk inhabilitet ikke bør avgjøre sakene?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg kan ikke se at vi står overfor noen saker som har en slik karakter at det er riktig å utrede spørsmålet om en nasjonal overlikningsnemnd som kan ta avgjørelse i den type saker som representanten Hagen trekker opp, og det foreligger ingen planer om en slik utredning eller vurdering.

Carl I Hagen (Frp): Jeg takker for svaret. Jeg vil få lov å tilføye at i dagens aviser er det faktisk flere som hevder at en avgjørelse i Oslo ligningsnemnd ble tatt etter partipolitiske skillelinjer. Bare det at det er en mistanke om forskjellsbehandling av kjente personer i store skattesaker basert på partipolitiske skillelinjer, gjør at det selvsagt rettes en mistanke til hele oppbyggingen av gildheten og upartiskheten til våre likningsnemnder. Vil finansministeren på denne bakgrunn revurdere å foreta en undersøkelse om det har vært mange eksempler på denne type saker hvor likningsnemndenes habilitet kan ha vært meget, meget tvilsom, slik at vi kan være sikker på at det er samme behandling i likningsnemndene i Norge for Jørgen hattemaker og kong Salomo i partipolitisk forstand?

Statsråd Jens Stoltenberg: Vårt system med ligningsvesen, ligningsnemnder, ligningskontorer og behandling av ligninger er et godt innarbeidet system som vi har hatt gjennom mange år. Det er helt riktig slik representanten Hagen understreker, at det er viktig at det har tillit også i forhold til habilitet og upartiskhet. Nettopp fordi dette er en viktig sak, og en sak som må behandles med grundighet, ønsker ikke jeg på grunnlag av de oppslagene som er i dag, å annonsere noen revurdering av politikken, men det er klart at vi har en løpende vurdering av om ligningssystemet fungerer slik som forutsatt.

Presidenten: Vi får tilleggsspørsmål fra Kristin Halvorsen.

Kristin Halvorsen (SV): Da gjenstår det jo egentlig bare å spørre finansministeren om hva han syns om resultatet av den såkalte Rød-Larsen-saken, at en person som har unndratt 600.000 kr i beskatning og tjent nærmere 400.000 kr på det, får en bot på 50.000 kr. Tror finansministeren at det er en type avgjørelse som vil undergrave den allmenne skattemoral?

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at detaljsaker etter reglementet ikke hører hjemme her, men statsråden får avgjøre.

Kristin Halvorsen (SV): Det var et generelt spørsmål, president.

Statsråd Jens Stoltenberg: Dette er åpenbart en sak der det er viktig å opptre ryddig. Økokrim har behandlet saken. Vi har tidligere hatt eksempler på at Stortinget har vært opptatt av at Regjeringen ikke skal blande seg inn i forhold som gjelder politiets og påtalemyndighetenes arbeid i enkeltsaker. Det har vært understreket veldig sterkt. Økokrim har gitt sin begrunnelse for den beslutningen de har tatt, bl.a ved å vise til at det er mange år siden papirene som er grunnlaget for den beslutningen Økokrim nå har tatt, forelå i Skattedirektoratet. Det er en juridisk og faglig vurdering som Økokrim har tatt, og jeg ser ikke at det er noe grunnlag for meg til verken å kommentere eller vurdere den beslutningen.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål, fra Thorhild Widvey.

Thorhild Widvey (H): Jeg har et spørsmål til olje- og energiministeren. Regjeringen har to år på rad fremmet forslag om å avgiftsbelegge bruk av gass i samferdselssektoren. I forrige uke var flere av Stortingets representanter til stede på en gassdag hvor bl.a statssekretæren i Olje- og energidepartementet overleverte den første naturgassdrevne drosjen, og hvor både representanter fra Regjeringen - altså statssekretæren - og fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe gav garantier for at bruk av naturgass skal være avgiftsfritt, og tok da avstand bl.a fra det som står i Grønn skattekommisjon. Mitt spørsmål til statsråden er da: Kan statsråden nå bekrefte at Regjeringen tar avstand fra den politikken som vi til nå har hatt, og at hun er enig med statssekretæren i departementet og i signaler som kom fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe i at dette nye - altså at det skal være avgiftsfritt å bruke naturgass - er det som nå er Regjeringens politikk?

Statsråd Ranveig Frøiland: No er avgiftene finansministeren sitt område, så det får han kommentera. Men eg har berre lyst til å kommentera litt sidan det har vore sagt her at statssekretæren i departementet hadde sagt at vi skulle gå bort frå den politikken vi har ført. Sekretæren gav vel klart uttrykk for at det no ikkje er avgifter for bruk av gass. Vi kjenner jo til kva forslag som har vore fremja frå Regjeringa, og korleis dei har vore behandla i Stortinget tidlegare - det er velkjent. Eg vil ikkje gå inn i nokon avgiftsdebatt, korkje om gass eller andre ting, i denne spørjetimen, men eg har vore med på å seie at det er viktig å bruka gass både i drosjenæringa og elles i samferdselssektoren, og det meiner eg framleis.

Thorhild Widvey (H): Jeg kan kanskje stille et tilleggsspørsmål til finansministeren da, siden det ligger under hans område. Jeg var nemlig til stede på denne gassdagen hvor det uttrykkelig ble gitt beskjed både fra statssekretæren i departementet og fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om at det ikke kom til å bli fremmet noe forslag om avgiftsbelegging fra Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiets politikk skulle altså nå gå på at det skulle være avgiftsfritt å bruke naturgass. Mitt spørsmål til finansministeren er: Kan han bekrefte at det nå er politikken, slik at vi ikke må forholde oss til at Arbeiderpartiet her taler med to tunger?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det er lagt fram en omfattende utredning om miljø- og energiskatter i Norge. Veldig mange avgifter henger sammen, og man kan vanskelig ta stilling til én uten å se den i forhold til helheten. Vi har vært opptatt av å fremme bruk av gass i Norge fordi gass er mer miljøvennlig enn en lang rekke alternative energibærere. Men endelig stilling til hvordan vi skal utforme avgiftssystemet knyttet til fossile brensler, skal vi ta i en stortingsmelding som baseres bl.a på innstillingen fra Grønn skattekommisjon, som også drøftet spørsmålet om å avgiftsbelegge gass.

Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål fra Hilde Frafjord Johnson.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Det var flere av oss som var til stede, og som hørte det samme fra Arbeiderpartiets representanter, men vi registrerer jo at pipen har en annen lyd når man kommer inn i denne salen. Det er ikke alltid like morsomt. Men vi får håpe at resultatet av Regjeringens behandling av Grønn skattekommisjon resulterer i det vi er opptatt av, nemlig et avgiftsfritak for bruk av naturgass i transportsektoren i Norge.

Jeg har et oppfølgingsspørsmål til olje- og energiministeren, som går på to forslag som Stortinget vedtok i forbindelse med gassmeldingen, og som berører akkurat det samme, nemlig økt bruk av naturgass i transportsektoren og i Norge for øvrig. Det ble bl.a vedtatt å be Regjeringen fremme forslag om å opprette en tilskuddsordning og foreslå et tilskuddsnivå knyttet til introduksjonsfasen av innenlands bruk av gass, til infrastrukturelle tiltak, til distribusjonsnett og til investerings- og konverteringsprogrammer for overgang til gassdrift i ferjeflåter og i transportsektoren for øvrig. Vi har fått en liten økning i bevilgningen på 1997-budsjettet, men vi etterlyser denne tilskuddsordningen og oppfølging av Stortingets vedtak.

Statsråd Ranveig Frøiland: Stortinget har gjort sine vedtak i samband med den stortingsmeldinga som Hilde Frafjord Johnson var inne på, og Stortinget har under budsjetthandsaminga gjort sitt vedtak om pengar - no hugsar eg ikkje heilt sikkert om det var 16 mill. kr som skulle brukast til dette, men inntil 10 mill. kr skulle iallfall gå til det bussprosjektet som ein held på å setje i gang i Bergensområdet. Eg har sjølvsagt til føremål å følgje opp begge desse vedtaka. Eg har ikkje forstått det slik at eg skal koma til Stortinget med korleis ein skal bruka desse pengane. Dei skal sjølvsagt brukast både i forhold til søknader og til det som er etablert i desse tre områda der gassen no kjem i land. Vi har sjølvsagt til føremål å bruka pengane der. Vi veit kva det er gjort vedtak om i Stortinget, og er opptekne av faktisk å få brukt meir gass i transportsektoren og i industrien - altså gjerne sjølv bruka ein halv prosent av den gassen vi produserer i Noreg.

Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål fra Dag C Weberg.

Dag C Weberg (H): Siden to statsråder har besvart spørsmål som er reist omkring gass og avgifter, vil jeg få stille mitt tilleggsspørsmål til finansministeren.

Finansministeren gav uttrykk for at det ennå ikke var tatt noen avgjørelse i Regjeringen om hvordan man ville forholde seg til avgiftsbeleggelse av gass i transportsektoren - at man da vil komme tilbake til dette. Jeg er kanskje litt forundret over at det derfor kommer så vidt ulike signaler fra representanter for Regjeringen. Mitt spørsmål blir da: Hva vil i så fall Regjeringen vektlegge for eventuelt å lande på en løsning som innebærer at man vil se på nettopp avgiftsbelegging av gass som et viktig skritt i ikke bare å fremme miljøet, men kanskje også, skal vi si, å medvirke til at norsk teknologi innenfor energiomforming på denne måten kan hjelpes frem til å bli et ganske interessant internasjonalt produkt. Jeg vil vise til at det innenfor norsk næringsliv i dag skjer en teknologisk utvikling som åpner spennende perspektiver på dette området. Spørsmålet mitt er altså om finansministeren vil vektlegge slike hensyn.

Statsråd Jens Stoltenberg: Finansministeren er tilhenger av økt bruk av norsk naturgass i Norge. Men la meg komme med en betraktning: Denne spørretimen begynte med en lang rekke spørsmål som knyttet seg til at Regjeringen legger opp til å bruke for mye gass i Norge, nemlig ved å bruke gass til gasskraftverk. Da fortrenger norsk gass kull, som er det vi importerer som alternativ kraft fra våre naboland. Det er det veldig mye skepsis til. Men når det gjelder bruk av gass i samferdselssektoren, hvor gass fortrenger olje, som er et mer miljøvennlig drivstoff enn kull, da er det plutselig kritikk for at vi legger opp til for liten bruk av gass. Hvis man skal tolke denne spørretimen, er det altså slik at man ønsker å bruke mer gass for å fortrenge olje, men ikke å bruke mer gass for å fortrenge kull. Det er faktisk det man gjør, for enten vi importerer eller eksporterer, så er det slik at kull er reservekapasiteten i Norden, og det har vi sett tydelig nå, når vi har hatt tørre år i Norge.

Poenget er at selv om man innførte lik CO₂-avgift på gass i forhold til andre fossile brensler, ville det bety en fordel for gass, fordi gass er et renere fossilt brensel, men i tillegg må man vurdere ytterligere stimulanser.

Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål fra Gunnar Fatland.

Gunnar Fatland (H): Jeg har et oppfølgingsspørsmål til olje- og energiministeren.

Først til det siste som ble sagt. Jeg gjør oppmerksom på at for Høyres del er man for gass både til fortrengsel for kull og til fortrengsel for olje. Ellers må jeg få lov til å si som en generell bemerkning at det er veldig uklare signaler som nå gis, og helt håpløse som investeringssignaler for dem som skal satse innenfor økt bruk av naturgass.

Når det så gjelder tilskuddsordningen og tilskuddsnivå, er det selvfølgelig helt utilfredsstillende bare å få en sekkepost uten noe som helst rammeverk rundt dette. Det var det som lå i spørsmålet fra representantene Thorhild Widvey og Hilde Frafjord Johnson, at her må man ha et rammeverk - et regelverk - som gir investeringssignaler som de som er potensielle investorer, kan forholde seg til. Det er det vi etterlyser fra statsråden.

Statsråd Ranveig Frøiland: Det var no godt at det var nokon i salen som var opptekne av å bruka gass til fortrengsel for både kol og olje. Til det siste spørsmålet frå Gunnar Fatland, om rammeverk, minner eg om at vi no er komne til 5. mars, og budsjettet byrja å gjelda frå 1. januar i år, og vi har sjølvsagt til føremål å følgja opp det som Stortinget har bedt om i forhold til infrastruktur og bruk av meir gass. Det må vi sjølvsagt koma tilbake til; eg kan ikkje svara noko meir på det no.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål som er fra Eli Sollied Øveraas. Deretter står Kristin Halvorsen for tur. Denne spørretimen ble påbegynt 7 minutter over kl. 10, og denne timen går da til 7 minutter over kl. 11. Presidenten går ut fra at vi rekker et hovedspørsmål til før den tid.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg vil stille spørsmål til statsråd Brustad.

Statsråden ynskjer at fleire skal bli fosterforeldre for barn som opplever omsorgssvikt. I budsjettet for 1997 vart godtgjersla til fosterforeldre med fosterbarn over 15 år auka i håp om at vi skulle greie å betre rekrutteringa, noko som Senterpartiet støtta, men ein adopsjon har kosta foreldre mellom 70.000 og 130.000 kr.

Regjeringa har halvert adopsjonsstøtta på to år, frå 30.000 kr til 15.000 kr. Frå Adopsjonsforeininga vart det særleg peika på dei uheldige konsekvensane dette kan få for adopsjon av eit barn til foreldre som ynskjer at det fyrste adopterte barnet skal få sysken. Kan statsråden forklare kvifor forholda for adopsjonsforeldre ikkje skal betrast på same måten som for fosterforeldre sine forhold? Ser ikkje statsråden faren for at adopsjon på sikt kan bli noko som berre dei meir velståande i samfunnet kan sjå seg råd til, dersom statsråden då ikkje vurderer andre tiltak eller verkemiddel for å stimulere til at fleire kan gjennomføre adopsjon?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Når det gjelder adopsjonsstøtta, har vi gått inn og sett på den, og det viser seg at selve beløpet ikke er avgjørende for hvor mange som adopterer barn. Jeg tilhører dem som mener at vi bør være åpne for, og jeg er positiv til, at flere kan adoptere barn fra andre land, men også her i Norge når det er nødvendig. Vi har bl.a utvidet permisjonstida nettopp for at det skal bli noe lettere også for foreldre som adopterer sine barn, som det er for dem som føder sine egne barn.

Når det så gjelder spørsmålet om fosterforeldre, mener jeg det var riktig å gjøre den endringa som ble gjort der. Vi er i gang med en gjennomgang av hele fosterhjemsordningen for å se på på hvilken måte vi bedre skal sikre barnas rettigheter. Barna har kanskje blitt litt for lite hørt på i en del sammenhenger i forhold til barnevernet. Vi må også se på hvordan vi skal få flere fosterforeldre på banen, for vi trenger absolutt mange flere til å stille opp i den viktige jobben det er å være fosterforeldre for de barn som trenger det.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg vil takke statsråden for svaret, som var svært lite konkret.

I FNs konvensjon om barns rettar vert adopsjon frå eit land til eit anna godtatt som eit alternativ til omsorg for barn dersom barnet ikkje kan plasserast hos foster- eller adoptivforeldre, eller ein ikkje kan ta omsorg for barnet i oppvekstlandet på ein eigna måte. Dessverre veit vi at det er altfor mange barn rundt om i verda som ikkje får den daglege omsorga som dei har behov for - sjølv målt med ein mykje mindre målestokk enn det vi brukar på god omsorg for barn her i landet.

Vi veit også at det er mange par i Noreg som ynskjer å vere foreldre for eit barn frå eit anna land som ikkje har eller ikkje kan få omsorg frå den opphavlege familien sin. Vil ikkje Regjeringa sjå på adopsjon som ei solidarisk handling for å gje fleire barn i verda ein god oppvekst og stabile familieforhold, eller er det ein medveten politikk frå Regjeringa si side at færre barn frå utlandet skal adopterast til Noreg?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Det er ikke noe mål fra Regjeringas side at færre barn skal bli adoptert fra utlandet. Som jeg sa i mitt første svar, er jeg for at flere barn skal bli adoptert fra utlandet, nettopp ut fra den erkjennelsen som Sollied Øveraas og jeg helt sikkert er enig om, at det er mange barn i denne verden som trenger noen som er glad i dem, og som har mulighet til å ta seg av dem på en skikkelig måte.

Når det gjelder den konkrete adopsjonsstøtten og spørsmålene rundt den, har jeg sammenkalt adopsjonsforeningene til et møte - jeg husker ikke om det er neste uke eller uken deretter - nettopp for å gå gjennom de ordninger som fins for adopsjonsforeldre. Da vil jeg også høre hva de mener om situasjonen i dag, og ta med meg eventuelle forslag til hva vi kan gjøre annerledes. Men jeg står oppreist i forhold til de forslag som er vedtatt bl.a her i Stortinget.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Hvis tiden tillater det, er det også plass til et hovedspørsmål fra Hilde Frafjord Johnson, men da får vi se på klokken!

Kristin Halvorsen (SV): Jeg har et spørsmål til finansministeren.

Det dreier seg om et oppslag i Aftenposten i dag, som dokumenterer at 33 store veiprosjekter som da de ble vedtatt, skulle koste 7 milliarder kr, pr. i dag har en prislapp på pluss 3 milliarder kr, altså 10 milliarder kr. Og mange av dem vet man ikke hvor ender, heller.

Kan finansministeren egentlig godta at man har beregninger og kostnader på en sektor som denne som er så hinsides i forhold til hva som faktisk blir resultatet, når vi prøver å være veldig realistiske i forhold til budsjettering når det gjelder alt mulig annet, som ofte koster noen små millioner kr, men som også ofte dreier seg om andre sektorer, nemlig omsorgssektoren eller miljøsektoren? Hva har finansministeren tenkt å gjøre for å få en mer realistisk budsjettering når det gjelder vei, som gjør at det også er mulig å vurdere hva det faktisk kommer til å koste? Jeg tror at de som presser på for å få disse veiprosjektene fram, og som har såkalte kost-nytteanalyser og alt mulig for å få dem vedtatt, tar mindre hardt i enn de burde, for å få presset prosjektene sine igjennom.

Statsråd Jens Stoltenberg: Det er åpenbart at når det vedtas et veiprosjekt med tilhørende kostnadsanslag, må forutsetningen være at de er så gode som mulig, og at de treffer så nøyaktig som mulig.

Jeg har ikke mulighet til å uttale meg om de konkrete prosjektene som er omtalt i Aftenposten i dag, men vi er veldig opptatt av at det skal være realistisk budsjettering. Det som selvfølgelig iblant skjer, er at det viser seg at det er grunnforhold og andre ting som er dårligere enn forutsatt, og det bidrar til å øke kostnadene.

Regjeringen arbeider løpende med å bedre budsjettrutiner og kostnadsoverslag for å kunne gi Stortinget best mulig grunnlag for å fatte beslutninger i alle typer bevilgningssaker, også veibevilgninger.

Kristin Halvorsen (SV): Bare et kort oppfølgingsspørsmål, for her tror jeg faktisk at finansministeren har en stor jobb å gjøre.

På andre områder er dette veldig mye penger. 3 milliarder kr gir tilsvarende press i økonomien som to operaer. - Så det er ikke småtterier vi snakker om her! Dessuten tror jeg vi har hatt en veisektor som har kunnet ha ganske stor kontroll over sine egne måter å beregne på. Den har regnet ut fine tall som skal lirke prosjektene inn. Så blir de vedtatt, og så er slusene fri! Det betyr at samfunnet binder opp betydelig flere midler enn det Stortinget bevilget da prosjektene ble vedtatt. Og det er ikke noe annet område i samfunnet, som jeg vet om, som kan benytte tilsvarende måte å investere på.. Det er ikke sånne - hva skal vi si - blankofullmakter for prosjekter på andre områder, når det gjelder omsorg og miljø f.eks. Dette er et område der finansministeren kunne strammet skikkelig til og skaffet penger til noe annet vi trengte.

Statsråd Jens Stoltenberg: Det gis ikke blankofullmakter, men problemet med byggeprosjekter, enten det er bygninger, sykehus eller veier, er jo at hvis en har satt dem i gang, er det ikke umulig, men forholdsvis komplisert og til dels kostbart ikke å fullføre dem. Å bygge en halv bru eller en halv tunnel er meningsløst - i hvert fall er det forholdsvis vanskelig å drive med i lengden. Derfor er det slik at når prosjektet er satt i gang, påløper de kostnadene som kommer. Og hvis grunnforholdene er verre enn forutsatt, blir det lett dyrere.

Dette er et argument for å iverksette færre prosjekter. Regjeringen har forsøkt å legge opp til det, men det har ikke vært lett å få tilslutning til at man skal konsentrere seg om noen prosjekter og ikke igangsette svært mange, som så legger sterke føringer i framtidige budsjetter.

Presidenten: Hvis Hilde Frafjord Johnson lover å være ytterst kort, tar vi et lite hovedspørsmål på overtid.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Det vil jeg gjerne være. - Jeg har et hovedspørsmål til olje- og energiministeren.

Først en bitte liten kommentar vedrørende denne retoriske svingningen som finansministeren foretok seg når det gjaldt gass til erstatning for olje i forhold til gass til erstatning for kull. Finansministeren vet meget godt at det ikke holder helt vann. Det er altså slik at nye danske kullkraftverk som kobles på bio, har samme CO₂-utslippsnivå som de foreslåtte norske gasskraftverkene. Det er også en viss risiko for at gasskraften erstatter bioenergi og andre alternative energikilder. I tillegg vet vi at gasseksport direkte vil gi mye større effekt enn gasskraftverkene, så det håper jeg man ser mer nyansert på i neste runde.

Spørsmålet mitt til statsråd Ranveig Frøiland er faktisk det hun ikke svarte på i mitt oppfølgingsspørsmål i stad, nemlig: Vil Norge akseptere en klimaavtale som setter konkrete reduksjonsmål, som f.eks. 10 eller 15 %. CO₂ ,-reduksjon innen år 2010?

Statsråd Ranveig Frøiland: Når det gjeld gasskraftverka våre, vil dei fortrengja dei gamle kolkraftverka. Det er det det er snakk om.

Når det gjeld spørsmålet om klimaavtale, har eg sagt fleire gonger no at vi er opptekne av å få til ein klimaavtale, der vi sjølvsagt i lag med andre land skal forplikta oss til å redusera dei totale utsleppa. Eg vil i det heile ikkje gå inn på kor mange prosent det skal vera og kva slag gassar, men gjentar at dette er vi interesserte i, og vi er klare over at det vil verta ein krevjande diskusjon for ulike sektorar som vi har her i Noreg, om å få til ein reduksjon.