Gunhild Øyangen (A):
Jeg vil få
stille følgende spørsmål til helseministeren:
Mener helseministeren at det er
prinsipielt riktig at Stortinget beslutter konkret hvilke medisiner som skal
inn på blåreseptordningen, uavhengig av Statens legemiddelkontrolls
faglige/medisinske tilrådninger?
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Folketrygden dekker utgifter til viktige legemidler etter forskrift fastsatt
av Sosial- og helsedepartementet i medhold av folketrygdloven § 5-14.
Utgiftene refunderes ved behandling av nærmere angitte sykdommer. Til disse
er det knyttet legemidler som faller inn under nærmere angitte
legemiddelgrupper. Dette utgjør den såkalte blåreseptordningen. Ordningen
omfatter 40 sykdommer eller sykdomsgrupper, i hovedsak kroniske sykdommer
som er eller kan være alvorlige.
I den tilhørende preparatlisten er
alle de legemidler som kan refunderes, listet opp. Listen ajourføres
jevnlig etter hvert som nye preparater godkjennes, eller tidligere oppførte
preparater går ut. Rikstrygdeverket som forvalter ordningen, foretar
løpende denne ajourføringen av preparatlisten i henhold til de sykdoms- og
preparatgrupper som omfattes av forskriften.
Endringer i selve forskriften ved at
nye sykdoms- eller preparatpunkter kommer til, vil medføre merutgifter for
folketrygden og krever bevilgningsvedtak i Stortinget. Slike saker krever
grundig utredning av både medisinsk-faglige og økonomiske sider før
Stortinget får spørsmålet om opptak i blåreseptordningen til avgjørelse. I
dette arbeidet deltar både Rikstrygdeverket, Statens legemiddelkontroll og
Statens helsetilsyn, og ofte trekkes eksterne fagmiljøer med i
utredningsprosessen.
På grunn av de bevilgningsmessige
konsekvensene er det Stortinget som vil ha siste ord i denne type saker.
Stortinget kan selvsagt også på eget initiativ be om at nye
behandlingstilbud skal innlemmes i blåreseptordningen. I slike tilfeller er
det Stortinget selv som må vurdere hvor hensiktsmessig det er å fatte
konkrete vedtak i faglig kompliserte saker.
Gunhild Øyangen (A):
Jeg er virkelig
forbauset over svaret.
Jeg har i nærmere en tiårsperiode
drevet politisk med veterinærmedisinske spørsmål og har aldri vært i en
tilsvarende situasjon der Stortinget har overprøvd faglig-medisinske
spørsmål som også medfører store uttellinger.
En konkret sak i fjor medførte at det
ble fattet vedtak før Statens legemiddelkontroll hadde ferdigbehandlet
saken. Vi vet at legemiddelindustrien ifølge Strøm-utvalget bruker om lag
900 mill. kr årlig bare i Norge på markedsføring. Det krever etter mitt syn
en særskilt aktsomhet både fra politikerne, mediafolk og
legemiddelkontrollen.
Vil statsråden legge til grunn Statens
legemiddelkontrolls uavhengige vurdering i sitt arbeid med hensyn til hvilke
medisiner som skal godkjennes? Eller er det andre aktører som skal bestemme?
Det går også på autoriteten og troverdigheten til Statens
legemiddelkontroll.
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Jeg vet
ikke hva som forbauset representanten Øyangen, men for denne statsråden er
det i hvert fall naturlig å legge til grunn at Stortinget må ha siste ord i
saker med bevilgningsmessige konsekvenser. Jeg er imidlertid helt enig med
representanten i at i spørsmål som har store implikasjoner, ikke minst
ressursmessig og økonomisk, er det grunn til særlig aktsomhet. For min del
vil jeg i arbeidet med slike spørsmål fremover legge stor vekt på de faglige
vurderinger som kommer til uttrykk fra Rikstrygdeverket, Statens
legemiddelkontroll og Statens helsetilsyn, i tillegg til de overordnede
vurderinger som jeg som statsråd vil ha ansvar for å ta.
Gunhild Øyangen (A):
Det viser seg at
de utgiftene som i dag vokser mest, er utgiftene til medisiner. Det er
klart at her må en ha troverdighet med hensyn til at de medisinene det blir
gitt adgang til å få på blå resept, også har den ønskede virkning. Det er
et stort og omfattende spørsmål - et prioriteringsspørsmål - og det er store
pengebeløp det er snakk om. Vi har hatt to utredninger - Strøm-utvalget og
Grund-utvalget - som har sett på legemiddelomsetningen i Norge.
Vil statsråden i tråd med
Jagland-regjeringens opplegg legge fram en proposisjon for Stortinget bygd
på de to utredningene, for å få en helhetlig gjennomgang av hele
legemiddelomsetningen i Norge, og når kan vi eventuelt forvente et slikt
dokument?
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Jeg
arbeider med en oppfølging av de to nevnte utredninger med sikte på at
Stortinget i egnet form skal få et grunnlag for en helhetlig behandling av
dette viktige politikkområdet som jeg er helt enig med representanten i
krever stor politisk oppmerksomhet, ikke minst på grunn av de høye og
voksende utgifter på dette området.
Jeg er i øyeblikket ikke rede til å
forplikte meg til et tidspunkt for fremleggelse av dette, men arbeidet har
høy prioritet.