Olav Akselsen (A):
Eg vil stilla
følgjande spørsmål til miljøvernministeren:
Eit sentralt element i det norske
mandatet i klimaforhandlingane er felles gjennomføring og handel med
utsleppskvotar, slik at me kan få størst mogleg reduksjon i utsleppa av
klimagassar til så låge kostnader som mogleg. 6. november 1997 kunne me lesa
i Dagens Næringsliv at miljøvernministeren ville endra det norske
forhandlingsmandatet, og at ho ønskte å redusera høvet til handel med
utsleppskvotar. I Arbeiderbladet 10. november derimot er ho positiv til
handel med kvotar.
Kva meiner eigentleg statsråden om
dette?
Statsråd Guro Fjellanger:
Et viktig
element i det norske mandatet i klimaforhandlingene er å arbeide for at
avtalen åpner for fleksible gjennomføringsmekanismer som felles
gjennomføring og handel med kvoter. Dette elementet har utgjort en av
grunnpilarene i det norske forhandlingsmandatet siden oppstarten av
forhandlingene. Argumentet for slike mekanismer er at samarbeidet med andre
land i gjennomføringen av de nasjonale forpliktelsene vil redusere
kostnadene. Dette kan gjøre det mulig å oppnå større totale
utslippsreduksjoner. Innlemmelsen av mekanismer som felles gjennomføring og
kvotehandel i avtalen vil dermed kunne ha stor innvirkning på hvor ambisiøse
miljømålsettinger partene vil påta seg.
En åpning for fleksible
gjennomføringsmekanismer i en framtidig klimaavtale innebærer imidlertid
ikke at partene kan basere seg på å gjennomføre sine totale
utslippsforpliktelser utelukkende gjennom felles gjennomføring og handel med
kvoter. Regjeringen har derfor ønsket å markere at den vil arbeide for at
det i avtalen skal settes krav til at det også skal gjøres tiltak nasjonalt.
Hvordan slike krav skal utformes, vil måtte avklares på den siste og
avgjørende forhandlingsrunden i Kyoto i desember.
Jeg viser for øvrig til at jeg vil
komme tilbake til Stortinget og redegjøre for klimaforhandlingene i sin
helhet fredag den 28. november.
Olav Akselsen (A):
Bakgrunnen for
spørsmålet mitt er at både miljøvernministeren og andre representantar frå
Regjeringa har uttrykt seg på ein slik måte at det har vore noko uklart kva
som har vore Noregs reelle standpunkt i denne saka. Det som eg er redd for,
er at det har blitt skapt eit inntrykk av at ein eigentleg ikkje er heilt
bestemt på at ein vil halda fast ved den førre regjeringa sitt mandat, slik
ein har hevda, og at det er gjeve inntrykk av at ein har eit vinglande
forhold til standpunkt.
Oppfølgingsspørsmålet mitt blir då om
ei slik uklar haldning etter miljøvernministeren si meining vil styrkja
Noreg sine sjansar for å få gjennomslag for slike kvotar og kvotehandel.
Statsråd Guro Fjellanger:
Spørsmålet
om hva som er klart og uklart, vil nok variere litt ut fra hva slag øyne man
ser med. Fra denne regjeringens side har vi opplevd det som nødvendig å
presisere at alle land, også Norge, må være villig til å ta på seg
reduksjoner og tiltak nasjonalt. Jeg oppfatter det som en klargjøring og
ikke som et uklart standpunkt, snarere tvert imot: Jeg mener det var
nødvendig med den type klargjøring. Min opplevelse fra det uformelle
ministermøtet i Tokyo var at den type avklaring nettopp var nødvendig for å
komme videre i diskusjonen både om målsetting, differensiering og felles
gjennomføring.
Presidenten: Dermed er på dagens kart
behandla ferdig.