Kristin Krohn Devold (H): Jeg vil gjerne få rette et spørsmål til justisministeren: Stortinget er gjennom pressen blitt gjort kjent med at departementet arbeider med en ny instruks for Datatilsynets direktør. Dette arbeidet skal visstnok gå ut på å svekke direktørens stilling.

Datatilsynet har hatt en utrolig viktig jobb med hensyn til å holde personvernet høyt, og nettopp det at direktøren kan være uavhengig, forholde seg til aktuelle saker i pressen og reagere som en ombudsmann med nokså frie tøyler, har vært helt sentralt for denne stillingen. Det har også vært i tråd med Stortingets intensjon, og Stortinget har gjennom justiskomiteen uttrykt særdeles stor tilfredshet med den måten Datatilsynet har operert på.

Kan justisministeren bekrefte at det ikke vil bli utarbeidet ny instruks for Datatilsynets direktør uten at Stortinget får denne saken til behandling?

Statsråd Aud-Inger Aure: Når det gjelder spørsmålet om instruks for Datatilsynets direktør, synes det å kunne foreligge en misforståelse, for det er klart at Datatilsynet ledes av styret og ikke av direktøren.

I § 2 i lov om Datatilsynet er det fastslått at Datatilsynet ledes av et styre. Selvfølgelig har det her vært en delegering til direktøren av de oppgavene som naturlig hører til den daglige ledelse. Det forslaget til instruks som foreligger, og som har vært ute på høring, innskrenker på ingen måte Datatilsynets uavhengighet. Det er min oppriktige mening at en diskusjon om Datatilsynets uavhengighet må gå på en eventuell uavhengighet i forhold til departementet, og ikke at direktøren skal være uavhengig av sitt styre, slik det her tydeligvis blir oppfattet.

Så vil jeg også gå inn på at når det gjelder Datatilsynet, som ble opprettet i 1980, har administrasjonen forelagt generelle og prinsipielle saker for styret for avgjørelse. Det har aldri vært uenighet om at Datatilsynets styre kan instruere administrasjonen i faglige spørsmål generelt og i behandlingen av enkeltsaker spesielt. Det er altså styrets faglige vurdering som er avgjørende. Jeg har også lyst til å understreke at dette er klart forutsatt i lovens forarbeider, og utkastet til instruks endrer ikke på denne praksisen.

Nå er det også kommet spørsmål til statsråden fra Kristin Krohn Devold om denne saken, og det vil bli besvart på vanlig måte.

Kristin Krohn Devold (H): Det er ikke først og fremst Datatilsynets styres uavhengighet i forhold til justisministeren som er sentralt, nettopp fordi det er den daglige oppfølging som avgjør hvordan Datatilsynet fungerer. Direktøren er der hver dag, men styret har ikke møte hver dag, så det at man har en direktør som kan opptre fritt og uavhengig i en ombudsmannsrolle når det er personvernspørsmål på dagsordenen, i media eller andre steder, er helt sentralt. Derfor er dette en sak av politisk betydning og av interesse for Stortinget. Jeg finner det påfallende at Regjeringen legger fram en årsmelding for Datatilsynet så sent som 10. oktober i fjor uten å nevne at det arbeides med en ny instruks for direktøren.

Stortinget får til våren også til behandling lov om behandling av personopplysninger. Kan ikke Stortinget få anledning til også å behandle direktørens rolle i lys av de sakene som jeg her har nevnt?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg vil gjerne gå tilbake til og påpeke at Datatilsynet reguleres av en lov, og der er det klart sagt at det er styret som har ansvaret. Det er ingenting, verken i tidligere praksis eller i forslaget til instruks, som tyder på at man her går inn på områder som representerer noen innskrenkning av den delegering til direktøren som et styre vil finne naturlig å gi, så jeg anser problemet for delvis å være overdrevet og delvis å bygge på en misforståelse om hva Stortinget i sin tid sa om ledelsen av Datatilsynet.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg vil gjerne få stille et spørsmål til statsråd Dørum. Av Dagsavisen Arbeiderbladet av 12. januar framgår det at det er skapt uklarhet om hvem som har myndighet til å treffe beslutning om investeringer i nye tog til NSB. Det må avklares snarest. Mener statsråden at NSBs styrebeslutning om investering i krengetog er en sak som må forelegges generalforsamlingen? Hvis ja, vil statsråden som generalforsamling omgjøre styrets beslutning, og hvis nei, erkjenner han da at beslutning er gjort, med de økonomiske konsekvenser det medfører?

Statsråd Odd Einar Dørum: Om disse spørsmål har jeg uttalt meg tidligere i Stortinget, så jeg skal bare gjenta hva jeg har sagt, og hva som fortsatt gjelder.

For det første har styret i NSB BA et selvstendig forretningsmessig ansvar. Deretter er det slik at når man disponerer det forretningsmessige ansvar, kan man ikke binde opp statens investeringer. Et annet forhold i den saken som er reist, er hvordan Stortinget har uttalt seg, for Stortinget har behandlet en sak om krengetog i forbindelse med behandlingen av jernbaneplanen og fattet et romertallsvedtak. Det romertallsvedtaket inneholdt forslag om å bevilge 1.600 mill. kr til krengetog over fire år. Når man går gjennom stortingsdokumentene, ser man at det egentlig ikke var noe flertall for inndekningen. Likevel er det slik at Stortinget har fattet et slikt vedtak, og jeg har tidligere sagt at jeg forholder meg til det ved å komme tilbake til oppfølgingen i forbindelse med de konkrete årlige budsjetter. Jeg har i tillegg sagt at jeg vil komme tilbake til framdriftsplanen for krengetog i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og på selvstendig grunnlag vurdere det forskutteringsframlegg som er fremmet fra NSB BA.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg konstaterer at statsråden ikke vil omgjøre NSBs styres beslutning gjennom generalforsamlingen, og jeg legger da til grunn at han mener at styrets beslutning og styrets handlinger ikke kan være uforsvarlige. Styrets beslutning hviler, som statsråden også var inne på, på forutsetninger knyttet til vedtak i Stortinget ved behandlingen av jernbaneplanen. Flertallet her ble etablert av de nåværende regjeringspartier. Føler statsråden seg politisk og moralsk forpliktet til å følge opp de forutsetninger og de vedtak som Stortinget da gjorde, og som ligger til grunn for den investeringsbeslutning som nå er gjort?

Statsråd Odd Einar Dørum: I spørsmålet ligger det om jeg har en rett til å omgjøre en beslutning i styret, og det har jeg jo i henhold til § 10. Min forgjenger, statsråd Rønbeck i Jagland-regjeringen, benyttet seg ikke av den retten. Jeg har heller ikke gjort det.

Når det gjelder svaret på det neste spørsmålet som ble stilt, anser jeg det som besvart ut fra det jeg sa i sted.

Presidenten: Vi går da videre med tilleggsspørsmål, fra Inge Myrvoll.

Inge Myrvoll (SV): Dette var delvis avklarende, fordi departementet har spredd en del forvirring. I et brev fra departementet til NSB den 27. november 1997 står det faktisk:

Det vil videre være beklagelig dersom NSB nå prøver å velte kostnadene ved krengetoganskaffelsene over på staten v/SD via bevilgningen til statlig kjøp av persontransporttjenester. Etter min vurdering kan ikke SD akseptere dette, i og med at styret i NSB har foretatt denne togbestillingen uten forhåndsgodkjenning fra SD. Saken ble ikke forelagt generalforsamlingen.

Nå har statsråden sagt at NSB kan gjøre dette uten å forespørre departementet. Det er avklart. Men når det gjelder å velte kostnadene over på staten, er det også klart at NSB har foretatt en bestilling etter at Stortinget la en ramme på 1,6 milliarder kr for de neste fire årene. Hvis det er noen som velter kostnadene over på noen, så er det faktisk Stortingets flertall og departementet som nå velter kostnadene over på NSB ved at forutsetningene for deres bestilling ikke lenger er til stede.

Statsråd Odd Einar Dørum: Nå er det slik at man enten får vite innholdet i de fleste styredokumenter fra NSB BA gjennom Dagsrevyen eller så kan det leses i Dagsavisen Arbeiderbladet. Det dokumentet som representanten Myrvoll har fått tilsendt, handler ikke om det spørsmålet som nå er reist. Det handler om at en eventuell - jeg gjentar eventuell - utsettelse av krengetoganskaffelse kan føre til konsekvenser for kjøp av ulønnsomme jernbanetjenester. Det er en helt annen diskusjon enn den investeringsdiskusjonen vi har hatt.

I forhold til investeringsdiskusjonen står følgende fast: Styret i NSB BA har et selvstendig forretningsmessig ansvar. En statsråd kan gå inn og bruke § 10. Statsråd Rønbeck gjorde det ikke, jeg har ikke gjort det, men det er slik at styret ved sine disposisjoner ikke kan binde statens investeringer. Det står fast som prinsipp. De andre forhold som representanten Myrvoll tok opp, og som ligger i det notat han har fått oversendt, dreier seg om andre spørsmål enn krengetogsinvesteringene.

Presidenten: Sverre Myrli - til tilleggsspørsmål.

Sverre Myrli (A): Når det gjelder krengetogsatsinga og hendelsesforløpet som statsråden refererer til, er det vesentlig at det i mellomtida har vært ei behandling av statsbudsjettet hvor en slik forpliktelse ikke var til stede hos dem som utgjorde flertallet her i salen ved behandlinga av jernbaneplanen.

Nå sier statsråden i dag at det ikke er aktuelt å gjøre om vedtaket til tross for at pengene som tidligere er blitt lovet, ikke finnes. Vi kan altså slå fast at krengetogene kommer, men det blir altså et spørsmål om togene kommer til å krenge.

Det er et flertall her i salen som har satt NSB i ei knipe. Jeg vil på nytt stille statsråden spørsmålet: Skal ramma på 1,6 milliarder kr som ble vedtatt under behandlinga av jernbaneplanen, følges opp? Og for å stille spørsmålet en gang til: Når vil statsråden gi svar på anmodningen fra NSB om å forskuttere et visst antall millioner kroner? Jeg ser ingen grunn til at det må vente til behandlinga av revidert nasjonalbudsjett. Dette haster.

Statsråd Odd Einar Dørum: Det ser ut som vi får en repetisjon av debatten i Stortinget i desember, men jeg tar den gjerne! Jeg har sagt at Stortinget har fattet et vedtak, at jeg kommer tilbake med inndekningsforslag i forbindelse med de årlige budsjetter, at jeg kommer tilbake med framdriftsplan i revidert nasjonalbudsjett, og at forskutteringssaken blir behandlet så snart som mulig.

Så vil jeg si følgende: Representanten Myrli bør prise seg lykkelig over at Arbeiderpartiets forslag ble nedstemt, for ellers ville vedlikeholdet på NSB vært enda mer makabert enn det er i dag. Med Arbeiderpartiets forlag ville en ha fjernet vedlikeholdssatsingen på viktige nærstrekninger rundt Oslo, humpingen på Nordlandsbanen ville ha vært verre, og man ville også ha gjort situasjonen på Trønderbanen verre. Så det som skjedde i den debatten, var at Arbeiderpartiet tok et vedlikeholdsbudsjett som lå under jernbaneplanens ramme, skrapet det og gjorde som gode veibyggere har gjort før: puttet det inn i en ny investering med underliggende bindinger. Jeg gjentar: Det norske folk og jernbanebrukere skal være sjeleglad for at stortingsflertallet holdt fast og sa det er bedre med pukk, sviller og noe å kjøre på enn å drømme om det som du skal få i tillegg, når forutsetningen for alt er vedlikehold. Myrli og jeg bruker toget begge to, så der har vi en felles glede!

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til utviklingsministeren: Takket være MUL-ordningen kan norske borgere kjøpe billige roser og pynte opp i sine hjem. Samtidig hjelper vi u-landene slik at de kan stå på egne ben og få en egen produksjon å eksportere.

Jeg fikk et brev før jul fra Jambo Roses Ltd, et selskap i Uganda der man ved hjelp av NORAD-penger hadde bygd opp en virksomhet med over 100 arbeidsplasser, fortrinnsvis kvinnearbeidsplasser. Det går meget bra. Da blir jeg bekymret når vi får høre at Landbruksdepartementet nå vurderer å innføre begrensninger på MUL-importen. Men det er desto mer gledelig at vår utviklingsminister har tatt til orde for å hindre at det innføres en slik ordning. Så mitt spørsmål til statsråden blir: Hvordan står denne saken i Regjeringen nå? Ønsker statsråden å fortsette arbeidet for å bevare og utvide denne ordningen, slik at u-landene kan stå på egne ben uten å belaste noen andre her i samfunnet?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Med all respekt for representanten Hedstrøm: Det er nok første gangen representanten Hedstrøm og jeg er enig i et utviklingsspørsmål. Det er helt korrekt som han sier, at man ved hjelp av norsk utviklingshjelp har bygd opp muligheter for eksport av roser fra Uganda. Vi har også sett en økning i eksporten av roser fra Tanzania til det norske markedet. Det er slik at en omfattende del av de roser som før ble importert fra Nederland, nå i stedet kommer fra fattige utviklingsland, slik at de får økt sine inntekter.

Som representanten sier, har jeg klart gitt uttrykk for at dette er et spørsmål som vi mener er viktig å ivareta. Handel er viktig å ivareta for utviklingslandenes mulighet til egen utvikling. Det er slik at det nå ikke ligger noen sak på Regjeringens bord som berører dette spørsmålet. Men jeg har i likhet med representanten Hedstrøm lest i avisene at det er andre departementer som arbeider med spørsmålet, og slik saken nå står, er det altså ikke et spørsmål som ligger på Regjeringens bord, og dermed antar jeg at representanten Hedstrøms anliggende er ivaretatt.

Øystein Hedstrøm (Frp): Nå er det er jo slik at norske rosegartnerieiere protesterer vilt. De ønsker å gjeninnføre proteksjonisme på dette området. Det betyr at rosene vil bli dyrere i dette landet, og at folk ikke får råd til å kjøpe dem eller bare ved festlige anledninger. Og det kan jo rosegartnerieierne koste på seg når de deler av året har en proteksjonistisk regel med en tollbeskyttelse på 249 %!

Jeg vet at regjeringspartiene har gått inn for å øke u-hjelpen til 1 % av BNI. Men vil det ikke være nytteløst å gi milde gaver på vegne av det norske folk hvis man ikke samtidig utvider betydelig mulighetene for å kjøpe produktene deres?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Nå er vi med en gang inne på et felt hvor representanten Hedstrøm og jeg alltid har vært uenige, og det vil vi fortsatt være, nemlig i spørsmålet om utviklingshjelp til de fattigste landene.

Vi mener at her er det ikke et enten-eller, men et både-og. Det innebærer at vi gjennom norsk utviklingshjelp skal sikre at vi bistår de aller fattigste i denne verden. Det som kan være interessant for representanten Hedstrøm, er at også norsk utviklingshjelp nettopp er blitt brukt til å bidra til produksjon som øker inntektene i utviklingslandene, og som øker eksporten, f.eks da av roser, slik at vi kan importere disse.

Marit Nybakk (A): Jeg har et spørsmål til statsråd Frafjord Johnson. I juni 1996 behandlet Stortinget bistandsmeldingen. Som statsråden vil huske, var det bred enighet om de viktigste prinsippene for norsk politikk overfor u-landene. Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet stod sammen om de aller fleste merknadene. Statsråden fulgte da også opp disse hovedområdene i sitt innlegg om Utenriksdepartementets budsjett den 9. desember i fjor, og jeg kan ikke huske noe i det innlegget som avviker fra de prinsippene. Dagen etter uttalte imidlertid statsråden til media at Regjeringen ønsker å legge om norsk bistandspolitikk. Skal Regjeringen endre prinsippene for og praktiseringen av norsk bistand - det det var enighet om - før Stortingets politikk fra behandlingen av bistandsmeldingen er gjennomført? Jeg kan som sagt ikke huske at dette ble nevnt i det innlegget som statsråd Frafjord Johnson holdt den 9. desember i fjor. Når tar statsråden sikte på å informere Stortinget om det?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Representanten Nybakk har rett i at det kom en nyhetsmelding om omlegging av norsk utviklingshjelp. Men det som ofte ikke kommer fram, er hva denne omleggingen går ut på. Det er en videre oppfølging av de signaler Stortinget gav i forbindelse med behandlingen av bistandsmeldingen for halvannet år siden, som ligger i denne omleggingen. Jeg vil også forsikre representanten Nybakk om at detaljene her vil bli forelagt Stortinget i forbindelse med en utviklingspolitisk redegjørelse i mai, men jeg kan meddele Stortinget at vi nå bl.a arbeider med bedre koordinering av bistanden på landnivå, mellom multilateral og bilateral bistand mellom giverland, slik at vi kan få en større effekt ut av utviklingshjelpen vi gir.

Det andre som foranlediget denne nyhetsmeldingen, var en diskusjon om forholdet bilateral-multilateral bistand, hvor Bernt H Lund gav uttrykk for at bilateral bistand burde nedlegges. Jeg sa at omleggingen i stedet vil dreie seg om igjen å øke den multilaterale andelen av utviklingshjelpen. Det arbeidet er også i tråd med de signaler Stortinget gav i forbindelse med behandlingen av meldingen, at vi også skal prioritere det multilaterale arbeidet høyere.

For øvrig er det en del andre spørsmål som vi arbeider med i departementet i oppfølgingen av Stortingets vedtak. Jeg kan gjerne komme tilbake med videre informasjon til representanten Nybakk og Stortinget om dette.

Marit Nybakk (A): Jeg vil takke statsråden for svaret, og konstaterer at statsråden også her bekrefter at det et flertall gikk inn for i juni 1996, er i samråd med det Regjeringen akter å jobbe videre med når det gjelder bistandspolitikk, og at den bistandspolitikken som Regjeringen akter å føre, ikke vil avvike vesentlig fra det et bredt flertall her i Stortinget allerede er enige om. Som statsråden antyder, gjelder dette bl.a koordinering av bistanden på landnivå, at bistanden skal være en del av et bredere og kanskje mer helhetlig opplegg i en nord-sør-politikk og en integrert del av utenrikspolitikken, det gjelder fattigdomsorienteringen og det å hindre bistandsavhengighet - jeg kunne for så vidt ha ramset opp flere av disse punktene. Det viktigste er at dette har Stortinget allerede stadfestet, så jeg vil i grunnen bare be om at Stortinget blir orientert om det Regjeringen tar sikte på å gjøre.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg er veldig glad for at representanten Nybakk også konkretiserte gjennomgangen og det hun mente burde ligge i en oppfølging av Stortingets arbeid med meldingen. Jeg kan bekrefte at det er helt i tråd med det vi nå arbeider med i departementet. Jeg vil følge opp innstillingen fra Stortinget. Jeg kan også, dersom det er behov for det, komme med informasjon til Stortinget før redegjørelsen i mai, men da vil jeg be om at representanten Nybakk eller andre i Stortinget eventuelt kommer med en henstilling til statsråden om dette.

Carl I Hagen (Frp): Jeg har et spørsmål til justisminister Aud-Inger Aure.

Som kjent har Regjeringen økt antall kvoteflyktninger Norge skal motta, med 50 % - mot bare Fremskrittspartiets stemmer. Nå har Regjeringen sendt ut nye retningslinjer for asyl- og flyktningpolitikken som gjør det langt lettere å få opphold i Norge, enten det gjelder asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Man har utvidet til helt nye grupper som skal kunne få opphold i Norge, bl.a kvinner som ikke vil følge sitt lands retningslinjer for påkledning, som eventuelt tar arbeid utenfor hjemmet, og homofile fra land hvor homofile dessverre blir møtt med overgrep fra andre deler av befolkningen. Det er også andre dramatiske utvidelser som gjør det mulig for langt flere flyktninger å komme til Norge, samtidig som andre land i Vest-Europa strammer radikalt til. Mitt spørsmål til justisministeren er: Hvis dette medfører en ganske stor strøm av flyktninger til Norge, hvor mange er satt som det øvre tak før Regjeringen endrer sin politikk?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg bare konstaterer at virkeligheten kan fortone seg høyst forskjellig alt fra hvilket ståsted man har. De retningslinjene som skulle innvarsle denne forventede og varslede liberaliseringen og oppmykingen av asylkriteriene, er overhodet ikke av det dramatiske omfang som representanten Carl I Hagen her gir uttrykk for.

Det blir ikke « langt lettere å få opphold i Norge », som representanten Hagen påstår, men vi lager en åpning helt i tråd med det Regjeringen bebudet i Voksenåsen-erklæringen. Det skal bli litt lettere å få opphold i Norge på asylgrunnlag, og det var det Regjeringen presenterte i går. Vi gjorde ingenting annet i går enn å bebude at det også vil komme en lettelse når det gjelder opphold på humanitært grunnlag, men retningslinjene her er ikke ferdige.

Det som også er en helt spesiell påstand, er at det vil bli en dramatisk økning i antall asylsøkere og utlendinger i Norge. Det ser vi ikke som en realistisk utvikling etter de justeringene vi la fram i går, som er utgangspunktet for Hagens påstand.

Jeg kan ikke ta meg tid til å tilbakevise alt det representanten Hagen sier. Jeg kan bare si at den liberalisering og oppmyking som er bebudet, og som nå er kommet, ikke kan fortjene de karakteristikkene som representanten Hagen her kommer med.

Når det gjelder kvinner som nå skal få opphold i Norge, er det ikke slik at alle som gir uttrykk for at de ikke ønsker å gå med slør, er sikret opphold. Det må være en forfølgelsesfare som ligger til grunn, og den skal dokumenteres på vanlig måte. Det skal opprettholdes kontrollordninger for å sikre at det som sies av den enkelte asylsøker, er en realitet.

Carl I Hagen (Frp): Jeg beklager å måtte meddele justisministeren at jeg har lest hennes pressemelding, og der meldes det om ganske klart dramatiske endringer. Blant annet vil alle kvinner i land hvor det er forbundet med straffansvar å nekte å bære slør, være garantert opphold i Norge. Og hvis en kvinne får opphold i Norge, får mann og barn automatisk det samme gjennom familiegjenforeningsinstituttet etterpå - så det er en meget dramatisk endring sammen med andre ting som ligger i denne tre sider lange pressemeldingen som bare går i retning av å gjøre det lettere, og det kommer flere flyktninger til Norge.

Men jeg går ut fra at de fleste merket seg at statsråden unngikk mitt spørsmål. Har Regjeringen satt noe tak på hvor mange flyktninger som må komme før Regjeringen vil stramme inn flyktningpolitikken og asylkriteriene, i likhet med det alle andre vesteuropeiske land nå gjør, eller er det ingen øvre begrensning på antall flyktninger Regjeringen vil ta imot?

Statsråd Aud-Inger Aure: Med de endringene og justeringene som Regjeringen nå har foretatt, vil en aldri få en utvikling som er i nærheten av den representanten Hagen her skisserer. Vi har ikke sett behovet for å sette noe tak, for dette er en justering innenfor dagens lovverk - langt fra de fremtidsutsikter som representanten Hagen her skisserer. Vi har ikke satt tak, og det er ut fra at vi ikke ser at disse endringene medfører et slikt behov.

Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål, fra Ågot Valle.

Ågot Valle (SV): Vi i SV vil rose justisministeren for at hun nå myker opp reglene, og ser fram til en mer menneskelig flyktning- og asylpolitikk. De av oss som har jobbet med utkastelsessaker de siste årene, har nettopp sett resultatet av den umenneskelige asyl- og flyktningpolitikken som har blitt ført. Vi har også sett at den på en måte har lagt grunnlaget for en statlig rasisme som igjen har lagt grunnlaget for en økende hverdagsrasisme. Så vi er glad for signalene fra Regjeringa, vi er glad for at bl.a anmodningen om mindre strenge beviskrav blir fulgt opp, og at trakassering fra andre enn myndigheter også blir fulgt opp.

Mitt spørsmål er: Vil justisministeren også følge opp og ta ansvaret for de seks barna som i dag sitter i kirkeasyl? Justisministeren har sikkert sett henvendelsen fra Redd Barna. Redd Barnas rettighetssenter er bekymret for barna, som lever under uverdige forhold. Det er nettopp en knallhard politikk tidligere som gjør at disse sitter i kirkeasyl.

Statsråd Aud-Inger Aure: De oppmykninger i asylkriteriene som kom i går, tar ikke bort kravet til dokumentasjon om forfølgelsesfare. Og de konkrete sakene som blir nevnt her, er saker som har vært under behandling. De har i stor grad blitt omgjort - vi har gått inn i sakene. Dette arbeidet skjer på ulikt nivå for de forskjellige. Men som jeg har sagt tidligere: Det at folk går i kirkeasyl, gir ikke noen fortrinnsrett for et gitt resultat. Det jeg lover, er at vi skal vurdere de enkelte sakene der vi får omgjøringsbegjæring, men jeg har ikke gitt noen som helst slags forhåndsgaranti for hva resultatet vil bli for disse.

Presidenten: Det blir et tilleggsspørsmål til, fra Kristin Krohn Devold.

Kristin Krohn Devold (H): Jeg har her foran meg pressemeldingen fra forrige justisminister, Gerd-Liv Valla, om oppmyking av asylkriterier fra like før hun gikk av, og så har jeg pressemeldingen fra statsråd Aud-Inger Aure om oppmyking av asylkriterier i tråd med det FNs høykommisær for flyktninger har bedt om. Og disse to pressemeldingene er til forveksling like. De går ut på det samme, nemlig en justering i tråd med FN-kriteriene.

Mitt spørsmål til justisministeren er derfor: Hvor har det blitt av de kravene til dramatiske endringer i asylpolitikken som sentrumspartiene fremførte da de satt i opposisjon? Det er spørsmålet mitt til justisministeren.

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg vil peke på at det vi nå kom med, var nye asylkriterier. Jeg syns faktisk bare det er hyggelig, jeg, hvis det er bredest mulig flertall i Stortinget for de endringene som blir gjort. Men det er nok ikke riktig at denne regjeringen ikke har gått lenger enn hva statsråd Valla i sine programformuleringer, som hun ikke rakk å utfylle videre, bebudet at hun ville.

Når det gjelder det med første asylland-regelen - jeg kan bare henvise ganske kort til pressemeldingen - er den ny i forhold til hva Arbeiderpartiet har bebudet. Arbeiderpartiets regjering sa også at man ikke skulle øke antallet flyktninger og asylsøkere til Norge totalt sett, mens vi sier at vi skal ha en økning. Det er helt bevisst, vi ønsker en lempning. Jeg syns vi ser godt igjen i dette første skrittet i oppmykingen det som Regjeringens folk i sin tid lovet i opposisjon.

Presidenten: Det blir et tilleggsspørsmål til, fra Jan Simonsen.

Jan Simonsen (Frp): Jeg har et spørsmål som går på den samme forskriften og den samme pressemeldingen. I pressemeldingen fremgår det at departementet ønsker å overføre ansvaret for avhør av asylsøkere fra politiet til Utlendingsdirektoratet. Politiet har høy kompetanse i avhør av asylsøkere, og avhørsteknikk er også et viktig fag ved Politihøgskolen. Hva er da begrunnelsen for at departementet ønsker å sette til side den erfaring og kompetanse som man finner i politiet, og overfører dette til - i denne sammenheng - ufaglærte i Utlendingsdirektoratet?

Og dersom dette skjer - mot mitt ønske - kreves det naturligvis en betydelig tilleggsopplæring av de ansatte i Utlendingsdirektoratet, og det kreves også midler til denne opplæringen. Hvor mye penger har departementet satt av til dette formålet?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg må få lov å korrigere. Dette er ikke en plan som foreligger, dette er et vedtak som Regjeringen har gjort. Ansvaret for avhør av asylsøkere skal overføres til Utlendingsdirektoratet, og det er ingen som helst slags underkjennelse av den kompetanse som finnes i politiet på dette området, det er utelukkende gjort av hensyn til dem som kommer hit og søker om asyl. De har veldig uheldige erfaringer fra politiet i sine hjemland. Kanskje er også forfølgelse fra politiet årsaken til at de flyktet. Det å bli møtt av politi i det landet man kommer til, oppleves som veldig slitsomt for disse folkene. Så når vi nå i Regjeringen - med full støtte fra både Justisdepartementet og Kommunaldepartementet - overfører ansvaret for dette, er det et ledd i menneskeliggjøringen av behandlingen av asylsøkere som kommer hit, og utelukkende av respekt for de erfaringer de har fra før. Vi har vel kvalifiserte folk i Utlendingsdirektoratet som står klar til å ta på seg dette, og det skal fortsatt være et mottak som skjer i nært samarbeid mellom de to departementene.

Inge Myrvoll (SV): Statsministerens nyttårstale og medieoppslag siste dagene har aktualisert en av regjeringa Bondeviks målsettinger, målsettinga om å snu flyttestrømmen både for at Distrikts-Norge skal overleve, og for å minske presset på byene. Her står Venstre sentralt i Regjeringa.

Dessverre har næringsministeren allerede signalisert at han ønsker et IT-senter på Fornebu, som en magnet som skal dra landets kompetanse til seg. Samferdselsminister Dørum står, som generalforsamling i Telenor, sjølve motoren i ny teknologi i Norge, i en sentral posisjon til å sette på bremsene når det gjelder sentraliseringsiveren.

Telenor har de siste årene sentralisert tusenvis av arbeidsplasser fra distriktene til sentrale strøk, uten at den tidligere politiske ledelse har grepet inn for å sette Stortingets målsetting ut i livet. Jeg forutsetter at statsråden er enig i målsettinga om å stoppe sentraliseringa, og jeg spør: Hva har statsråd Dørum som generalforsamling i Telenor planer om å gjøre for å følge opp Stortingets forutsetninger og for å få Telenor til å lokalisere arbeidsplasser ut til distriktene og eventuelt få framlagt en plan for hvordan og når det skal skje?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har tatt til etterretning og har godtatt at Telenor vil samle sin virksomhet sentralt på Fornebu, men jeg har ikke tatt til etterretning at det skal være en hvilken som helst utvikling på Fornebu. Derfor har jeg som statsråd bedt om å få fram de data som knytter seg til samferdselsinvesteringer i dette området, f.eks hvis antallet arbeidsplasser er 15.000-16.000, og hvis det er 32.000-33.000, som statsråd Rugaas åpnet for. Jeg er veldig opptatt av hva resultatet skal være, og blir resultatet slik at vi kan risikere at norske samferdselsinvesteringer på det sentrale østland, drukner i Lysaker-krysset, kan representanten Myrvoll regne med at jeg vil ta time-out på størrelsen på dette. Det er ingen uenighet mellom statsråd Sponheim og undertegnede eller Regjeringen om at vi ønsker å styre dette, og at vi ønsker å legge dette fram som en egen sak som samlet behandler utviklingen på Fornebu.

Det andre spørsmålet, som handler om andre sider ved Telenors virksomhet, dreier seg om hvordan de opptrer på sitt hjemmemarked når de nå er et selskap som også konkurrerer internasjonalt. Jeg har gjort det klart for Telenor ved en rekke sammenhenger at jeg forutsetter at de desentraliserer der de kan, at de sprer kompetanse der det er mulig, og at de sørger for å ta til etterretning at det omdømme de har i Norge, er helt avgjørende for den tillit selskapet skal ha. Det har jeg tatt opp i dialog med selskapet, og det kommer jeg til å fortsette å gjøre også i tiden som kommer.

Inge Myrvoll (SV): Da forutsetter jeg også at statsråden - hvis han ønsker å gjøre det i framtida - vil gå sterkt imot delprivatiseringa av Telenor, da den vil umuliggjøre at man har den politiske styringa over bedriften som gjør at man kan påvirke dens lokalisering av arbeidsplasser. Nå er det slik at tidligere statsråder har sagt liknende ting, men ikke gjort det.

Telenor har i dag flere arbeidsplasser enn da selskapet startet omstillinga for fem år siden, men i distriktene har de lagt ned tusenvis. Det er igjen 27 av de 90 arbeidsplassene i Vadsø. Det er igjen 22 av de 120 arbeidsplassene på Leknes osv. Jeg kunne ha laget lista lang som et uår, dessverre. Og da blir spørsmålet: Vil statsråden kreve at Telenor f.eks legger fram en plan for hvordan man kan utlokalisere arbeidsplasser, ikke én på hvert nes, men til levende miljøer der Telenor faktisk har etablert seg og har hatt store miljøer, men nå er i ferd med å bygge dem ned? Det er noe som heter at mens gresset gror, dør kua. Og når man har bygd ned og begynner å få 20-30 arbeidsplasser igjen av 100, er det fare for at den kua kan dø fort.

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten Myrvoll var så vidt jeg husker, i sin tid med på den deregulering som fant sted. I den sammenheng satte Stortinget opp noen forutsetninger. Noen av dem bygde på at man erkjenner at det ikke er mulig å unngå deregulering, bl.a på grunn av teknologiutviklingen og det som ellers skjer, da man har vært opptatt av at dette selskapet skal klare seg både hjemme og ute på en fornuftig måte. I den sammenheng gjentar jeg at jeg har en dialog med selskapet som handler om hvordan det beholder omdømmet på sitt hjemmemarked, men jeg kommer ikke til å detaljstyre et selskap. Rollefordelingen er gitt. Jeg vil gjerne minne om at Telenor, selv om det har gjort det bra, og selv om det har gitt norske husholdninger og bedrifter betydelige avgiftslettelser de siste årene og også har klart å bygge ut en god infrastruktur i dette landet, internasjonalt er et lite selskap. Jeg er personlig direkte foruroliget over den utvikling vi har hatt i Danmark, hvor det amerikanske selskapet Ameritech har kjøpt opp 42 % av det danske teleselskapet, hvor det da blir slik at det er profittraten i Chicago alene som styrer, og ingen samfunnsmessige føringer, slik man har tatt opp fra stortingsflertallets side i forhold til Telenor. Representanten Myrvoll kan være sikker på at jeg vil forholde meg til dette også i tiden som kommer.

Dag Terje Andersen (A): Finansminister Restad har både i finanstalen, trontaledebatten og ved andre anledninger understreket behovet for å videreføre solidaritetsalternativet. Det skulle da også bare mangle med de gode resultater det har gitt, økt sysselsetting, lavere ledighet, samtidig som vi har klart å holde kontroll på økonomien og inflasjonen.

Solidaritetsalternativet er imidlertid en dugnad der alle må gjøre jobben sin, og en del av jobben er nettopp å holde orden i økonomien, som regjering og storting har ansvar for. Høstens budsjettbehandling gjorde det vanskelig - ja nesten umulig - ved at budsjettet ble økt, innstrammingen som ble lagt inn fra Jagland-regjeringen, fjernet, og det ble lagt opp til økt inflasjonspress. Slik sett er jeg enig i det Regjeringen sier, og er derfor uenig i det Regjeringen gjør i den økonomiske politikken.

Det er imidlertid nå enda et element som truer moderasjonslinjen og solidaritetsalternativet, og det er lederlønningene. (Presidenten klubber.) Finansministeren har uttalt seg forbilledlig om det flere ganger, men mitt spørsmål blir: Hva vil finansministeren gjøre for at lederlønningsutviklingen kan bringes under kontroll, slik at vi ikke ytterligere presser solidaritetsalternativet?

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at man skal ha respekt for den tid som er gitt i henhold til reglementet.

Statsråd Gudmund Restad: Det er riktig at Regjeringen legger vekt på å videreføre solidaritetsalternativet og det inntektspolitiske samarbeidet. Det har vist seg gjennom flere år at det har vært en fornuftig holdning. Gjennom flere år har vi oppnådd moderate lønnsoppgjør og til tross for det svært gunstig reallønnsutvikling for de ansatte. I gjennomsnitt de siste fire årene har reallønnsøkningen vært på ca 1,5 % pr. år. Det er en utvikling som man neppe finner maken til i historien - man skal i hvert fall svært langt tilbake før man finner en liknende gunstig utvikling også for lønnstakerne.

Det er helt riktig at lederlønningene har vist en foruroligende økning i det siste. Det er dessverre noe som skjer i oppgangstider, at ledere karrer til seg noe mer enn det som er ønskelig. Det er vanskelig for Regjeringen å styre dette, for dette er et utslag av markedet. Men det må gå an å appellere til ledere om å vise moderasjon, og det har både statsministeren, jeg og flere andre i Regjeringen gjort. Det er psykologisk veldig uheldig at ledere ikke viser den samme moderasjon som man oppfordrer de ansatte i bedriften til å vise. Realøkonomisk betyr det ikke veldig mye om noen ledere får høyere lønn, men moralsk betyr det mye, og jo flere ledere som fraviker moderasjonslinjen, jo verre blir det å appellere til de store lønnstakergruppene om å vise den nødvendige moderasjon. Moderasjon er viktigere enn noen gang ved årets lønnsoppgjør, og jeg er godt fornøyd med de signaler man de siste dager har fått fra LO-leder Hågensen, som åpenbart ser at dette er det han har kalt den kollektive fornuft, som bør føres videre.

Dag Terje Andersen (A): Jeg beklager at jeg ikke så lampen slokne i første omgang. Derfor skal jeg prøve å være kort nå med et direkte oppfølgingsspørsmål. Jeg er enig i den beskrivelsen som finansministeren gir, men jeg tror nok at milde henstillinger fort kan bli for lite. Jeg er enig med finansministeren i at vi nok kan stole på at fagbevegelsen og LO spesielt tar ansvar for å videreføre en linje som har gitt nettopp lavere arbeidsledighet som resultat. Mitt spørsmål til finansministeren nok en gang er allikevel: Hva kan vi i fellesskap gjøre for å videreføre den norske tradisjonen med små lønnsforskjeller mellom ledere og ansatte i bedrifter? Hvis en ikke gjør noe, tror jeg moderasjonslinjen er truet. Det er begrenset hva LO kan klare alene.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg vet ikke om Dag Terje Andersen var ute etter at man skal fastsette maksimalbegrensninger for hvor mye lønninger kan øke fra et år til et annet, og at dette skal gjelde for alle. Det må vi gjerne ta en diskusjon om, men som jeg sa i mitt første svar: Det er ikke lett politisk å styre hva som skal være lederlønningene. Men jeg tror vi er helt enige om at de signaler som gis til de store lønnstakergrupper, som skal vise moderasjon, er svært uheldige, når ledere viser så stor ufornuft og så lite tilbakeholdenhet i sine lønnsøkninger.

Presidenten: Øystein Djupedal - til tilleggsspørsmål.

Øystein Djupedal (SV): Gudmund Restad føyer seg inn i en fin tradisjon ved å komme med moralske henstillinger til næringslivsfolk, aksjemeglere og spekulanter om å vise moderasjon - mens de ikke gjør det, mens det er vanlige folk som nok en gang skal bære byrdene. Jeg hadde i grunnen, ut fra de signaler som ikke minst er gitt i sentrumserklæringen, og som er gitt i Regjeringens egne dokumenter, trodd at Regjeringen ønsket å minske forskjellene mellom folk, som gjennom år nå har økt kontinuerlig. Da nytter det ikke like før et lønnsoppgjør med en moralsk pekefinger nok en gang å si at nå må dere ta dere sammen og vise litt anstendighet. Det vi etterlyser, og det de fleste etterlyser nå foran lønnsoppgjøret, er tiltak, handling fra Regjeringen - hva vil man gjøre for å minske lønnsforskjellene, for å sørge for at de som sitter øverst ved bordet, skal betale litt mer enn de som sitter nederst ved bordet? Dette er min utfordring til finansministeren: Hvilke tiltak har Regjeringen under arbeid som faktisk skal sørge for at de som nå « karrer til seg », som finansministeren sier, ikke skal grafse til seg like mye, for å sørge for at lønnsoppgjøret blir rimelig moderat?

Statsråd Gudmund Restad: Som jeg sa: På så kort sikt som fram til lønnsoppgjøret er det ikke noe man kan iverksette, man kan bare appellere til dem med høye lønninger om å vise moderasjon. Så kan man selvfølgelig forsøke å trekke inn noe mer til offentlige kasser ved å øke beskatningen, og det vil bli vurdert. Det er signalisert i Voksenåsen-erklæringen at man vil sørge for en tilnærming av beskatningen av lønnsinntekter og kapitalinntekter. Det vil skje, uten at jeg her og nå kan si nøyaktig på hvilken måte det vil skje. Jeg har merket meg at SV bl.a har foreslått at dette skal skje ved at man beskatter utbyttet, altså en dobbeltbeskatning av aksjeavkastningen. Det er nok en litt lettvinn måte å gjøre det på. Det betyr i så fall at man behandler ulike former for kapitalavkastning forskjellig, så det er nok neppe løsningen. Men det er under vurdering, og de konkrete forslagene når det gjelder skatt, vil komme på vanlig måte til høsten når skattespørsmål normalt skal behandles i Stortinget.

Presidenten: Per-Kristian Foss - til tilleggsspørsmål.

Per-Kristian Foss (H): Jeg er enig med finansministeren i at moderate lønnsoppgjør gir lønnstakerne bedre reallønnsutvikling fordi det også gir lavere inflasjon. Så jeg er enig i den beskrivelsen.

Men jeg tror nok at partene i lønnsoppgjøret må forholde seg til mer håndfaste ting enn bare appeller fra finansministeren. Finansministeren berørte nå avslutningsvis spørsmålet om hvordan han vil beskatte det som blir resultatet av lønnsoppgjøret. Det kan på mange måter skape betydelig usikkerhet. Jeg vil spørre om denne regjeringens linje fortsatt er å beskatte vanlige lønnsinntekter høyere, slik Regjeringen foreslo i statsbudsjettet, men ikke fikk flertall for i Stortinget, eller om Regjeringen nå har forandret linje og vil beskatte lønnsinntekter av midlere type lavere, gjennom innslagspunkt for toppskatt, gjennom skattesatser eller på annen måte.

Statsråd Gudmund Restad: Enten må jeg ha uttrykt meg litt klønete eller så kan ikke Foss ha fulgt riktig nøye med, for det jeg sa, var faktisk at vi vil følge opp Voksenåsen-erklæringens målsetting om en tilnærming av beskatningen av kapitalinntekter og lønnsinntekter. Det som avgjøres ved lønnsoppgjøret, er jo ikke kapitalinntektene, men lønnsinntektene. I det jeg sa, ligger da ikke noe signal om at lønnsinntekter skal beskattes hardere. Tvert imot vil det bli en tilnærming mellom kapitalinntektsskatt og lønnsinntektsskatt.

Presidenten: Siv Jensen - til tilleggsspørsmål.

Siv Jensen (Frp): I forbindelse med lønnsoppgjøret har Lærerlaget tatt til orde for at det ikke vil støtte LO-kravet om en etterutdanningsreform, men at høyere lønn vil være et viktigere punkt. En mulighet i stedet for høyere lønn vil kunne være reduksjon, kanskje særlig i avgiftsnivået, men også i skattenivået, slik at nettolønnen til hver enkelt borger blir bedre. Er finansministeren enig i at dette kan være et nyttig virkemiddel for å hindre sterke lønnskrav, spesielt i en situasjon hvor statsfinansene er så gode som de nå er?

Statsråd Gudmund Restad: Nå har jo spørreren, Siv Jensen, og jeg nylig deltatt i en debatt i fjernsynet om spørsmålet om lærerlønninger og andre såkalte lavlønnsgruppers avlønning. Jeg har den samme holdningen nå som den gangen, at det ikke er riktig av oss politikere å gripe inn i den frie forhandlingsretten. Resultatet av lønnsoppgjøret for de enkelte yrkesgrupper må bli et resultat av forhandlinger med utgangspunkt i krav og tilbud, og vi bør ikke blande oss inn i forhandlingene. Det vil være svært uheldig. Det vil være uholdbart hvis politikerne skal bestemme lønningene for bestemte yrkesgrupper.

Presidenten: Tore Nordtun - til tilleggsspørsmål.

Tore Nordtun (A): Jeg merket meg finansministerens svar på spørsmålet om lederlønninger, og jeg oppfattet det slik at det var lite virkemidler Regjeringen og statsråden hadde å sette i verk for å få satt det på plass. Vi så ved høstens budsjettforlik at det som sentrumsregjeringen gjorde, var å gi skattelettelser til en del grupper som absolutt ikke trenger skattelettelser.

Statsråden sier at han ikke har virkemidler. Men man har jo virkemidler på en rekke områder som man kan sette inn, både når det gjelder opsjonsavtaler, på aksjesiden, på arbeidsgiversiden og også arbeidsgiveravgiftssiden osv. De « virkemidlene » man satte inn nå i høst, var jo det motsatte: Man gav skattelettelser på en rekke områder - når det gjelder delingsmodellen, rederibeskatningen etc. Var det signaler å gi i forbindelse med lønnsoppgjøret til våren? Nå appellerer man til lønnstakergruppene om at de skal moderere seg. Men da må Regjeringen gi noe igjen på det andre siden. (Presidenten klubber.)

Mitt spørsmål til statsråd Restad er: Hva vil han komme tilbake igjen med av skattespørsmål og skattesaker for å få kontroll med utviklingen?

Presidenten: Presidenten minner igjen om taletidsbegrensningen.

Statsråd Gudmund Restad: Nå er det ikke foran dette lønnsoppgjøret første gang det blir spørsmål om lederlønninger. Så vidt jeg kan huske, har det vært et tema nokså ofte, dessverre, fordi det vises for lite psykologisk innsikt fra mange ledere, som skaffer seg betydelige lønnsøkninger i forkant av et lønnsoppgjør og dermed gir dårlige signaler. Jeg har ikke registrert at heller arbeiderpartiregjeringene har hatt noen effektive tiltak i slike forbindelser.

Når det gjelder delingsmodellen osv, som Nordtun tok opp, er ikke det et spørsmål om lederlønninger. Det er i tilfelle spørsmål om eierlønninger, og det er et annet tema.

Når det gjelder hva vi kan gjøre i forbindelse med skatt, har jeg sagt at det vil vi vurdere, og jeg har i tidligere svar angitt i hvilken retning endringen i skattereglene vil gå. Men allerede nå å komme med klare utsagn om hva skatteendringene vil bli, gjør jeg ikke. Det som kommer av endringer, kommer til høsten.

Oddvard Nilsen (H): Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren.

For kort tid siden markerte pårørende i Vestfold nok en gang den tragiske ulykkesstatistikken på E18. Markeringen hadde også i år form av et fakkelarrangement der faklene symboliserte drepte og skadde i trafikken. Ved årets arrangement stod statsminister Bondevik fram og gav uttrykk for at Regjeringen ville satse sterkt og prioritere denne saken. Kan samferdselsministeren nå endelig bekrefte at statsministerens opptreden var et uttrykk for at regjeringen Bondevik har erkjent at bare en firefelts vei og en forsering av prosjektet er et effektivt bidrag til å få redusert denne dramatiske ulykkesstatistikken på E18? Vil Regjeringen nå følge opp de utallige forslag som Høyre har hatt om dette i Stortinget?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kan bekrefte at statsministeren uttalte seg i tråd med det som kom fram under behandlingen av Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon for 1998, hvor et flertall i komiteen bad om at man i revidert nasjonalbudsjett måtte få en helhetlig plan for firefelts E18 i Vestfold og i den sammenheng også få sett på finansieringen. Uavhengig av det er det en sak som er omtalt i budsjettproposisjonen om bompengefinansiering. Den saken jobber vi med under høytrykk i departementet for å få den fram så raskt som mulig. Jeg håper at vi kan få den fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Oddvard Nilsen (H): Det er riktig, som statsråden sier, at det stod slik i proposisjonen. Men bevilgningstakten i 1998 fra begge de to regjeringenes side medfører faktisk ett års utsettelse for alle de veiprosjekter som bygges i Vestfold. Det er klart at for mange av de menneskene som har opplevd tragiske ulykker knyttet til strekningen, virker det kanskje provoserende at man prioriterer så lavt at man reduserer bevilgningen - med det resultat at strekningen ikke blir bygd i samsvar med tidligere prioriteringsplaner.

Jeg vet at det nå muligens kommer en bompengesøknad. Mitt neste spørsmål til statsråden er: Vil han gi denne bompengesøknaden den nødvendige ekspressfart, slik at vi makter å gjøre et vedtak, slik at alle de menneskene som gikk i det nevnte demonstrasjonstoget, kan få et signal om at nå tar vi dette problem alvorlig og vil gjøre noe med det?

Statsråd Odd Einar Dørum: Ethvert dødsfall i trafikken er en ulykke og kan ikke måles statistisk. Jeg var selv til stede på et minnearrangement på Raufoss i Raufoss kirke. Det er slik at man kan ikke sette tallene ett sted opp mot tallene et annet sted. Man må bruke ulike tiltak. Men det jeg har sagt tidligere, og jeg kan gjenta det, jeg sa det også i svaret i sted, er at jeg vil gjøre det jeg kan for at bompengefinansieringsprosjektet som Vestfold fylkesting har tatt opp, skal behandles så raskt som overhodet mulig i departementet.