Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A):
Jeg
tillater meg å stille følgende spørsmål til kulturministeren:
I NRK Dagsrevyen 21. januar 1998 gav
statsråden uttrykk for en sterk motstand mot en eventuell fusjon mellom
Telenor AS og Telia AB. I en pressekonferanse dagen etter uttalte
statsministeren at det ikke var « noe stort problem » å skifte standpunkt i
saken. Det kan jo tyde på at Regjeringens standpunkt i slike saker ikke er
så alvorlig ment.
Er statsråden enig med statsministeren
i hans vurdering?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
La meg
først få presisere at jeg i nevnte innslag i Dagsrevyen ikke uttalte meg
konkret om en eventuell fusjon mellom Telenor AS og Telia AB. Jeg avviste å
kommentere den saken og uttalte meg mer generelt om krav vi vil stille til
Telenor.
Alle som har fulgt den politiske
debatt, vil kjenne Senterpartiets engasjement mot nyliberalisme og fri
flyt-politikk. Dette er en systemkritikk som mange også utenfor Norge er
opptatt av, men som så langt for få i det politiske miljø her hjemme har
brydd seg om. Det dreier seg om konsekvenser av globaliseringen i form av
sentralisering av makt og kapital, med utkanter og små enheter som tapere.
Senterpartiet har som kjent ikke vært
noen forkjemper for liberalisering på telemarkedet. Men vi må selvsagt
godta og forholde oss til de vedtak som fattes. Telenor bad om å bli AS, og
de ble det. Telenor bad om fri konkurranse, og de fikk det fra 1. januar
1998.
Statsministeren redegjorde torsdag 22.
januar for Regjeringens håndtering av saken om samtaler mellom Telenor og
Telia om eventuell fusjon mellom de to selskapene. Regjeringen ønsket å
vinne erfaring med den nye situasjonen og vurdere utviklingen av
konkurransen i det norske telemarkedet og virkningene for forbrukerne.
Derfor fant Regjeringen det ikke naturlig å videreføre de nevnte samtaler.
Regjeringens standpunkt var selvsagt
alvorlig ment. La meg for øvrig tilføye: Jeg er helt enig i den vurdering
statsministeren foretok i Stortinget torsdag på bakgrunn av de signaler
lederne for partier som utgjør et flertall i denne sal, kom med.
Regjeringen rettet seg etter dette, og det er tatt initiativ til å gjenoppta
samtalene. Jeg er også enig i det statsministeren sa på pressekonferansen,
og som er referert i spørsmålet.
Ursula Evje hadde her inntatt
presidentplassen.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A):
Det
var i seg selv en meget interessant opplysning at også Senterpartiets leder
mener det ikke var noe stort problem å skifte standpunkt i denne saken.
I Adresseavisen 23. januar uttaler
Senterpartiets generalsekretær: « Vårt standpunkt står fast, og det er nei til
fusjon. »
Betyr det at Senterpartiet med sin
leder som visestatsminister har tatt standpunkt før man vet
forhandlingsresultatet? Eller er det slik at Senterpartiets leder har et
annet syn enn Senterpartiets generalsekretær når hun nå overfor Stortinget
har sagt at det ikke var noe stort problem å skifte standpunkt? Eller er det
slik at Regjeringen samlet, og ved det at Senterpartiets representanter er i
Regjeringen, har det syn at man nå vil få fram et forhandlingsresultat og
deretter vurdere sitt standpunkt til en eventuell avtale?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
Det
ligger i mitt svar at Senterpartiet bøyer seg for det flertallet som her i
Stortinget forrige torsdag påla Regjeringen å gjenoppta de samtalene som
handler om en eventuell fusjon mellom Telenor og Telia.
Når det gjelder den konkrete saken og
hva disse samtalene vil føre fram til, er det interessant å se at det også
er kommet fram en del innvendinger og tanker om muligheten for
likeverdighet, muligheten for hvordan et slikt storkonsern skulle kunne
ivareta det samfunnsansvar som jeg trodde vi alle, også Arbeiderpartiet, var
opptatt av å ivareta. Vi har selvsagt ikke tatt standpunkt til resultatet
av samtaler som ennå ikke har gått over i forhandlinger, så vidt jeg vet, og
som således ikke er sluttført. Når det gjelder fusjonsplanene, regner jeg
med at vi i likhet med andre skal ta standpunkt til dem når de foreligger.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A):
Jeg
har med interesse merket meg statsrådens svar, hvilket innebærer at
Senterpartiet og de andre regjeringspartiene ikke bare bøyer seg for
Stortingets standpunkt - en regjering kan ikke bare passivt forholde seg til
det, den må også stille seg bak dette standpunktet - men nå også sier ja til
å forhandle. Jeg kan vanskelig, etter å ha hørt statsråden, gjøre annet enn
å trekke den slutning at hvis Senterpartiet er for forhandlinger, er de med
det også prinsipielt åpen for å vurdere forhandlingsresultatet. Da kan ikke
det bety annet enn at man under denne spørretimen har fått avklart for det
første at Senterpartiet ikke er prinsipiell motstander av en fusjon mellom
Telenor og Telia. Av det følger også at Senterpartiet ikke er prinsipiell
motstander mot store fusjoner. For det tredje har statsråden i dag sagt at
det ikke var noe stort problem å skifte standpunkt. Også på dette området
ser vi altså andre synspunkter nå enn før regjeringsskiftet.
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
Jeg
synes representanten Schjøtt-Pedersen her legger opp til en form for debatt
som jeg tror saken er lite tjent med, og som jeg tror Stortinget som organ
er lite tjent med.
Et flertall i Stortinget har pålagt
Regjeringen å videreføre samtalene, og det er klart at vi vil avvente
resultatet av samtalene før vi kan ta stilling til dette.
Når det gjelder spørsmålet om å være
prinsipielt for eller imot, så redegjorde jeg for Senterpartiets syn. Vi er
som regjeringsparti opptatt av å finne løsninger som også kan få tilslutning
fra et flertall i Stortinget. Jeg erkjenner at Senterpartiet også opplever
at vi er i et mindretall, noe som gjør at vi må gå på akkord med våre
prinsipielle standpunkt - slik statsministeren redegjorde for i den muntlige
spørretimen i forbindelse med Kristelig Folkepartis syn på abortspørsmålet.
Jeg vil be om forståelse for at slik må det være. Jeg går også ut fra at
det er en del i Arbeiderpartiet som har opplevd å være i mindretall, men når
man ønsker å ta ansvar, må man ta konsekvensen av det som kommer til uttrykk
fra flertallet.