Asmund Kristoffersen (A): Jeg vil få stille helseministeren følgende spørsmål:

Mange mennesker som utsettes for nakkeslengskader først og fremst i forbindelse med trafikkuhell, har ofte svært store problemer med å få sin rettmessige erstatning fra forsikringsselskapene, angivelig fordi forsikringsselskapets lege ikke kan eller vil stille en sikker diagnose.

Vil statsråden fremme forslag om et regelverk som svekker en tilsynelatende altfor tett og meget uheldig kobling mellom lege og forsikringsselskap?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Spørsmålet om å regulere forsikringsselskapenes adgang til å innhente helseopplysninger før forsikring tegnes ble tatt opp i Dok.nr.8:32 til Stortinget 20. januar 1997. I innstillingen fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen av 17. april samme år tilrår komiteen Stortinget å fatte vedtak om å be « Regjeringen vurdere endringer i gjeldende lovverk som regulerer forsikringsselskapenes adgang til innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger og å fremme forslag i henhold til dette. » Slikt vedtak ble fattet av Stortinget 15. mai 1997.

Jeg vil følge opp dette ved å ta initiativ til å opprette en arbeidsgruppe bl.a basert på Stortingets vedtak. Flere enkeltpersoner, organisasjoner og media har reist spørsmål om uheldig sammenkobling av interesser mellom leger og forsikringsselskaper. En vurdering av forsikringsselskapenes bruk av sakkyndige leger vil være ett av punktene i mandatet for en slik gruppe.

Andre viktige spørsmålsstillinger er bl.a:

• hvilke opplysninger om helse og livsstil som bør kunne gjøres tilgjengelig for og brukes av forsikringsselskaper som del av en avtale
• hvordan disse opplysningene bør gjøres tilgjengelig, herunder krav til samtykke og avveining av disposisjonsretten til opplysninger mot krav om helsepersonells selvstendighet i vurderinger
• hvor grensen går for hvilke opplysninger som ikke bør gjøres tilgjengelige for forsikringsselskapene uavhengig av forsikringstakers samtykke
• hvordan opplysningene bør oppbevares, og sist men ikke minst
• hvor dette eventuelt bør reguleres og med hvilke sanksjonsmuligheter

Jeg vil legge vekt på å få med representanter fra de viktigste interessenter i saken.

Jeg tar sikte på at arbeidsgruppen skal være i gang med utredningsarbeidet før påske. Selv om det er omfattende og vanskelige spørsmål som reises av juridisk, økonomisk, administrativ og etisk art, vil arbeidsgruppen forhåpentligvis kunne avgi en rapport med gruppens vurderinger i løpet av første halvår 1999. Etter dette vil Regjeringen måtte vurdere de tilrådinger som kommer fram.

Asmund Kristoffersen (A): Jeg takker helseministeren for et tilfredsstillende svar. Jeg vil likevel benytte anledningen til å si et par ting og stille et lite tilleggsspørsmål. Det er slik at legeloven pålegger legene å være pasientens hjelper. Forsikringsselskapene er til for oss når vi trenger dem. Derfor syns jeg altfor ofte at det er en uheldig allianse mellom tre parter, dvs. forsikringsselskapenes jakt på fortjeneste, forsikringsselskapenes selvoppnevnte leger og deres lojalitet til oppdragsgiveren og dessuten forsikringsselskapenes advokater. Det synes å være for liten kjennskap blant helsepersonell til nakkeslengskader. Jeg kjenner til at ulike miljøer forsker både på diagnose og behandling. Jeg vil da spørre helseministeren: Ser helseministeren mulige tiltak som kan høyne det faglige nivået bl.a ved å bringe disse ulike fagmiljøer sammen i en nødvendig dialog?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Statsråden er ikke ekspert på disse kompliserte faglige spørsmål, men har i sin alminnelighet tro på å bringe fagfolk sammen og skape størst mulig grad av konsensus om vanskelige spørsmål, spørsmål som det kan være faglig uenighet om. I den grad det er behov for det på et slikt område, kan det sikkert ha noe for seg, uten at jeg her og nå vil gå nærmere inn på en eventuell oppfølging av det.

Presidenten: Da er vi ferdig med sak nr. 1.