Siri Frost Sterri (H): Spørsmålet om fortsatt tollfri import av roser fra de ....

Presidenten: Hvem stilles spørsmålet til?

Siri Frost Sterri (H): Det kommer jeg straks til.

Spørsmålet om tollfri import av bl.a roser fra de fattigste u-landene har tidligere vært tema i spørretimen. U-hjelpsministeren og utenriksministeren har hver på sin måte svart på dette. Jeg vil gjerne konfrontere statsråd Gjønnes med det samme spørsmål, fordi at når det har oppstått uro blant norske grossister omkring dette, er det mulig at årsaken kan være å finne i Landbruksdepartementet. De to nevnte ministrene har gjort det klart at de anser denne ordningen for å være svært god og vellykket, og de har hver på sin måte uttrykt at det ikke foreligger noen sak på Regjeringens bord om å innføre tollsatser når det gjelder den ordningen som ble innført fra 1995. Spørsmålet er: Foreligger det en slik sak i Landbruksdepartementet?

Statsråd Kåre Gjønnes: Det er vel kjent at dette tema har vært på dagsordenen flere ganger. Det gjelder i hovedsak det som går på import av kjøtt, og det som går på import av roser. Importen av roser har f.eks fra 1995 til nå økt fra 5,5 millioner roser til 30 millioner roser. Vi har også en økning når det gjelder kjøtt. Der er importen totalt nå kommet opp i ca 3 % av omsetningen i forhold til norskprodusert kjøtt. Slik sett må en av og til ta en vurdering av hvor mye som skal komme inn på det norske markedet.

Landbruksdepartementets håndtering av dette er i henhold til de opplysninger som er gitt Stortinget i forbindelse med St.prp.nr.61 (1994-1995) om jordbruksoppgjøret for 1995, og jeg vil referere fra proposisjonen:

Det legges til grunn at preferansene som gis GSP-landene i hovedsak bør være generelle og kvoter/indikative tak benyttes i minst mulig grad. Kvoter/indikative tak vil imidlertid bli vurdert for sensitive produkter hvor det er stor usikkerhet m.h.t. hvilket importvern de gitte preferansene vil utløse.

Og videre heter det:

Videre legges det til grunn at GSP-preferansene og den import som følger er tilpasset slik at det er mulig å holde målprisene omlag på nivå med jordbruksavtalens forutsetninger. Det er noe usikkert hvilke virkninger GSP-preferansene kombinert med indikative tak vil gi på kort og lang sikt. Det er nødvendig å følge med i hvordan ordningene virker og justere preferansene dersom det viser seg å være behov for det.

I henhold til dette forholder Landbruksdepartementet seg. Det betyr at vi løpende vurderer situasjonen, om en eventuelt får slike utslag som det er gitt melding til Stortinget om at en ikke skal ha. Det er departementets plikt å følge utviklingen og vurdere situasjonen ut fra det. I dag har vi en slik gjennomgang i departementet for å se hvordan situasjonen er.

Siri Frost Sterri (H): Jeg forstår det slik at landbruksministeren faktisk bekrefter at han for sin del er langt mer skeptisk til å videreføre denne ordningen enn det u-hjelpsministeren og utenriksministeren er. De har klart sagt at dette er en ordning som fungerer godt. Jeg er overrasket over at statsråden faktisk tilkjennegir at ordningen tydeligvis har vært såpass vellykket for disse fattigste av de fattige landene at han vurderer å innføre begrensninger. Det er åpenbart at her bør Regjeringen sette seg ned og snakke sammen og ikke tale med ulike tunger.

Jeg gjør det i hvert fall helt klart fra Høyres side at vi vil være meget negative til det dersom det skulle innføres en type tollsatser nå som faktisk vil undergrave det vi ønsket skulle bli en god ordning for de fattige landene til å kunne drive handel, bl.a med Norge.

Statsråd Kåre Gjønnes: En statsråd må forholde seg til det opplegget som Stortinget er meddelt at disse ordningene vil bli håndtert etter. Det er i hvert fall min plikt som landbruksminister å ha denne typen gjennomgang med visse mellomrom, for å se om ordningen virker etter den intensjon som Stortinget har gitt sin tilslutning til. Det betyr ikke at landbruksministeren har en negativ holdning til denne typen import. Men dette er en type import som har både en handelspolitisk side, en landbrukspolitisk side og en bistandspolitisk side. Disse tre elementene vil statsråden og Regjeringen naturligvis holde opp mot hverandre når en eventuelt vil gjøre endringer.

Statsråden har ikke sagt at det her og nå skal foretas noen endringer. Statsråden har sagt at han forholder seg til de retningslinjer som er meddelt Stortinget tidligere.

Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål - Ivar Kristiansen.

Ivar Kristiansen (H): Jeg sitter med det inntrykket at landbruksministeren nå faktisk er i ferd med å gjøre landbruket en bjørnetjeneste. Etter hvert som vi når århundreskiftet, vil norsk mat, som seiler under vignetten ren mat, etter hvert bli mer og mer etterspurt og få et potensial også utenfor landets grenser, et potensial som man er nødt til å nå opp til for i det hele tatt å kunne ha en trygg, sunn og god utvikling. Mener ikke statsråden at han i og med at han har en slik holdning som han har til saken som Frost Sterri tar opp, faktisk er med på å gjøre landbruket en bjørnetjeneste når man ser frem mot århundreskiftet og de neste år?

Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg er noe usikker på på hvilken måte jeg skal besvare det spørsmålet. Det jeg har forsøkt å gi uttrykk for, er at jeg forsøker å følge opp det som var intensjonen for denne ordningen da den ble innført, og det som er meddelt Stortinget som premisser. Hvis statsråden derimot hadde gjort noe annet, syns jeg det hadde vært grunn til å stille kritiske spørsmål overfor statsråden.

Statsråden har ikke gitt uttrykk for at han er negativ til denne typen import, men han har som landbruksminister et ansvar for å ivareta premissene for denne typen import, slik som de har vært meddelt Stortinget på et tidligere tidspunkt. Det vil være min innfallsvinkel til dette, og så vil det bli drøftinger med andre statsråder og med Regjeringen hvis det skal skje noen endringer. Statsråden har ikke annonsert endringer i sine svar her i dag.

Gunnar Breimo (A): Jeg vil stille spørsmål til statsråd Løwer.

Under budsjettbehandlingen i høst gikk et nesten enstemmig storting inn for at det skulle etableres et nasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Et komiteflertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet understreket at et slikt senter ikke måtte gå på bekostning av nærings- og utdanningsinstitusjoner i landet for øvrig. Komiteflertallet skisserte flere måter for å sikre at senteret kan bli en ressurs for hele landet, særlig for kunnskapsbasert virksomhet i distriktene. Vi så det da også som ønskelig at staten deltar aktivt i arbeidet for å realisere senteret. Nå er det vel formelt sett slik at flertallsmerknader ikke har den samme tyngde som et klart vedtak. Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Kan hun berolige Distrikts-Norge ved å bekrefte at flertallsmerknadene blir fulgt opp, og at staten vil delta aktivt for å sikre et godt resultat? Spørsmålet mitt er også begrunnet med at Venstre ikke er med i komiteen og har to nøkkelstatsråder når det gjelder denne saken.

Statsråd Eldbjørg Løwer: Saken om IT-Fornebu og statsbudsjettet gjorde at dette spørsmålet ansvarsmessig ble delt i to. De næringspolitiske spørsmålene knyttet til region og utvikling på Fornebu er lagt til Nærings- og handelsdepartementet, mens mitt ansvar er relatert til Statsbygg og håndtering av de offentlige eiendommene. Vi avventer alt som har med omsetning av arealer der å gjøre til nærings- og handelsministeren legger fram sin næringsplan, hvor det helt klart vil bli skissert hvilke virkninger - positive og negative - et senter vil ha for IT-miljøet i Norge, regionalt og i forhold til det sentrale. Hva han vil konkludere med, kan selvfølgelig ikke jeg si, men jeg er overbevist om at hensynene vil bli ivaretatt i næringsmeldingen. Jeg er ikke helt sikker på når den blir lagt fram, men i hvert fall ca mars/april.

Gunnar Breimo (A): Jeg takker for svaret, og jeg forstår det slik at Regjeringen vil gå inn for at det skal etableres et IT-senter. Det er jo viktig at vi klarer å skaffe oss denne kompetansen på høyt nivå i Norge, slik at vi også kan sikre de regionale miljøene. Jeg synes for så vidt det svaret jeg fikk når det gjelder den meldingen som næringsministeren vil legge fram, var greit. Jeg vil også spørre: Vil man benytte det forholdet at staten sitter på eiersiden når det gjelder eiendommer, til å legge premisser, legge føringer, slik at den som overtar disse arealene, gjør det på helt klare betingelser, som kan være med på å sikre den effekten av senteret som vi alle ønsker?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg har oppfattet det koordinerende ansvaret som ligger i mitt departement når det gjelder dette, på den måten at en bør bruke Statsbygg og statens eiendommer der ute slik at en kan være med og utvikle det som ligger i intensjonen fra stortingsvedtaket, som jo innbefatter dette senteret.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - Carl I Hagen.

Carl I Hagen (Frp): Jeg er litt forundret over at statsråden viser til Statsbygg og andre som om dette er mer en teknisk sak for la oss si underordnede. Det hovedspørsmålet dreier seg om, er om Regjeringen vil være en drivkraft og sørge for at forholdene legges til rette for et IT-kompetansesenter på Fornebu. Jeg forstår at Regjeringen arbeider med en del detaljer, og at dette vil komme til Stortinget. Men det ville vært interessant å få vite om det er Regjeringens holdning at man i utgangspunktet er positiv til de fremstøt, forslag, søknader og initiativ som er kommet fra Norsk Investorforum, for å få etablert et skikkelig kompetansesenter for IT-teknologien på Fornebu. Jeg skulle gjerne ha et politisk svar. Ønsker Regjeringen at dette skal bli en realitet?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg tar for gitt at Regjeringen legger stortingsvedtaket til grunn for det arbeid som nå gjøres på flere områder, også når det gjelder utviklingen av IT-Fornebu, f.eks innhold og størrelse. Det jeg gav uttrykk for, er det koordinerende ansvaret for gjennomføringen, som ligger til mitt departement. I tillegg er det spørsmål som berører miljøvernministeren og samferdselsministeren. Vi har en samtale om dette, og det ligger til grunn at det skal lages et senter på Fornebu. Om det blir Investorforums modell eller andre modeller, kan ikke jeg svare på nå. Det er også en forutsetning til, og det er at avhendingen av arealene der ute skal skje til markedspris.

Presidenten: Det blir et tilleggsspørsmål til - Karin Andersen.

Karin Andersen (SV): Som en oppfølging ønsker jeg å stille et tilleggsspørsmål til kommunal- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad, fordi det i spørrerunden har kommet klart fram at dette dreier seg om næringspolitikk, det dreier seg om offentlige eiendommer, det dreier seg om utdanning og nå til sist miljø og samferdsel. Statsråd Løwer sier at det koordinerende ansvar for dette ligger i hennes departement. Mitt spørsmål er da: Hvordan skal kommunal- og regionalministeren, som har det samordnende ansvar i forhold til distriktspolitikken, ivareta sitt ansvar, slik at de gode ønsker i flertallsmerknadene om at dette også skal komme distriktene til gode, skal kunne bli ivaretatt?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Kommunal- og regionaldepartementet er selvfølgelig med i dette arbeidet, og vi har hovedansvaret for å se på de regionale virkningene av en slik etablering. Det arbeidet pågår, og vi har et tett samarbeid med Næringsdepartementet og de andre departementene som Løwer nevnte.

Lodve Solholm (Frp): Statsråd Queseth Haarstad har lansert ei gjeldssaneringsordning for studentar som flyttar til fråflyttingskommunar og tek seg arbeid der. Mykje kunne ha vore sagt om det. Men mitt spørsmål til statsråden blir kva statsråden og Regjeringa vil tilby studentar som flyttar til og tek seg arbeid i kommunar med stor mangel på arbeidskraft, jf t.d Ulstein og Haram kommunar i Møre og Romsdal. Desse kommunane kjem ikkje inn under ordninga som gjeld fråflytting, men dei har stor mangel på arbeidskraft. Spørsmålet er: Kva slags tilbod kan slike studentar få frå Regjeringa, sidan ein lanserer tilbod til dei som flyttar til fråflyttingskommunar?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Vi har til vurdering en rekke tiltak. Ett av de tiltakene som vi har til vurdering, er det som har blitt diskutert mye i media nå i det seinere, å ettergi noe av studielånet for dem som etablerer seg i B-sonen. Foreløpig har vi drøftet ulike modeller for det, men vi har ennå ikke trukket noen konklusjon i Regjeringa.

Vi har som hovedmålsetting å prøve å stimulere unge med høyere utdanning, og da særlig jentene, til å flytte tilbake til de regionene de kommer fra, eller eventuelt til andre utkantområder. Hovedutfordringa framover blir å klare å få etablert arbeidsplasser som samsvarer med den utdanning som de unge har tatt. Det er en hovedutfordring som jeg regner med at vi alle er nødt til å ta del i, og jeg ser med glede at mange kommuner nå aktivt prøver å få de unge tilbake. Det er et arbeid jeg selvfølgelig støtter.

Lodve Solholm (Frp): Eg takkar for svaret.

Eg vil følgje opp spørsmålet om fråflyttingskommunar og den gulrota som ei gjeldssanering er. Ser ikkje statsråden ein fare i at ein berre flyttar til ein fråflyttingskommune for på den måten å få gjelda si sanert, og så flyttar bort igjen etter kort tid, jf. det som skjedde til ein viss grad på 1970-talet, då vi hadde seks års gratis ansiennitet for lærarar som tok seg jobb i små fådelte og todelte skular? Lærarane var der i fem år, og så flytta dei vekk derfrå og hadde då fått ei ekstra gulrot. Ser ikkje statsråden ein fare i at unge studentar med god utdanning flyttar for tre år, får ettergitt gjelda si og så reiser derfrå?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Den erfaringa vi har med ordninga med nedskriving av studiegjeld som gjelder for Finnmark og Nord-Troms, har vist at den har god effekt. For det første fører det til at unge fra disse områdene i stor grad flytter tilbake, om ikke direkte til sin egen hjemkommune, så iallfall til sin egen region. Men det har også ført til at unge med høyere utdanning har flyttet til Finnmark og vært en del år der. Dette har faktisk avhjulpet veldig mye av den mangelen som Finnmark og Nord-Troms har hatt på folk i spesielle stillinger. Jeg nevner leger og lærere, og en del andre. Det er årsaken til at vi nå også vurderer om et lignende tiltak kan være til hjelp for andre kommuner med store fraflyttingsproblemer.

Men det er altså ennå ikke klart hvordan en slik modell eventuelt skal se ut, og om den vil bli satt i verk. Det er under vurdering.

Sylvia Brustad (A): Jeg har et spørsmål til statsråd Løwer.

De fleste kvinner i Norge er yrkesaktive, men kvinner er en stor mangelvare når det gjelder topplederstillinger, og også i bedriftenes styrerom. Dermed blir kvinnene avskåret fra innflytelse når viktige beslutninger skal fattes både om bedriftenes og de ansattes framtid, samtidig som bedriftene etter min mening går glipp av viktig kompetanse. En undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning som nylig ble presentert, viste at mangel på kvinnelige toppledere i mange tilfeller ikke skyldes mangel på interesse, men ulovlig forbigåelse. Diskrimineringa av kvinner er altså ofte indirekte og dermed vanskeligere å angripe.

Hva vil statsråden gjøre for å få flere kvinner inn i ledende stillinger og for å unngå slike ulovlige forbigåelser i framtida?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Dette er et spørsmål som jeg også skal svare på i den ordinære spørretimen i dag, så med fare for å være litt i forkant: Mitt ansvar gjelder spesielt for staten.

Når det gjelder denne undersøkelsen, er det 30 % av dem som er nevnt, som er blitt forbigått i staten. Jeg er ikke glad for det. Jeg ønsker at kvinner skal få ledende og mellomledende stillinger i staten. Vi har et kvalitetsprosjekt i gang som heter « Kvinner, kvalitet og kompetanse i staten ». Vi har satt oss måltall for hvilken prosentsats vi ønsker å oppnå innen 2001. Vi har i gang tiltak som går på å finne ut hva det er som hindrer kvinner i å søke eller å bli ansatt. Jeg går målbevisst inn i dette arbeidet, og jeg tror jeg er like opptatt av som andre i denne sal å få en større kvinneandel i ledende team og i ledende posisjoner.

Sylvia Brustad (A): Jeg takker for svaret og syns i og for seg det var positive signaler. Men jeg tror vi må gå mer aktivt til verks. Eksempelvis har Statoil nå laget en plan som går ut på at en i løpet av de fire nærmeste åra skal få 200 nye kvinnelige ledere. Det er noe jeg syns andre bedrifter bør lære av.

Jeg vil også spørre om statsråden mener det kan være et aktuelt virkemiddel å endre aksjeloven slik at det i årsmeldingene må gjøres rede for andel kvinnelige ansatte, andel kvinnelige ledere og hvorvidt bedriftene har planer for likestilling. Jeg tror for min del at det kan føre til at kvinneandelen øker, fordi jeg tror det vil bli pinlig for en del bedrifter hvis en år etter år må vise til at kvinneandelen i ledende stillinger faktisk ikke øker. Jeg mener også at alle virksomheter bør lage egne planer for hvordan en skal oppnå en andel på minst 40 % når det gjelder kvinnelige ledere.

Deler statsråden mitt syn på at dette kan være aktuelle virkemidler for å få flere kvinner inn i ledende stillinger?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Det hadde vært sporty å ta det på strak arm, selvfølgelig, men jeg tror likevel jeg tar det med som en idé som jeg vurderer å se nærmere på. For jeg tror også at vi må gå til ganske konkrete tiltak for å få en økning i antall kvinnelige ledere både i privat næringsliv og - spesielt - i statlig sektor.

Når det gjelder statlig sektor, tror jeg faktisk at vi har et ganske stort potensial å øse av for å få kvinner inn i ledende stillinger. Det er også et av de områdene hvor det må jobbes aktivt med å få rekruttert kvinnelige søkere, slik at det er kvinner å ansette.

Men når det altså gjelder ideen om aksjeloven, tar jeg den bare med meg, uten å svare ja eller nei her og nå.

Presidenten: Signe Øye - til tilleggsspørsmål.

Signe Øye (A): Jeg vil stille et oppfølgingsspørsmål til ministeren.

Likestillingsministeren uttalte i forrige spørretime at Regjeringen vil legge vekt på å rekruttere flere kvinner til fylkesmannskollegiet. Men nå har administrasjons- og arbeidsministeren uttalt at man ikke vil gjøre noe spesielt for å legge til rette for at vi får flere kvinnelige fylkesmenn når vi er i ferd med å ansette veldig mange nye. Likestillingsministeren sa at sitatet i Aftenposten av uttalelsene til administrasjons- og arbeidsministeren ikke var riktig. Derfor vil jeg nå gi ministeren en sjanse til å redegjøre for hva som egentlig er hennes syn, og hva man har tenkt å gjøre for at vi kan få flere kvinnelige fylkesmenn her i landet.

Statsråd Eldbjørg Løwer: Det vil i løpet av de kommende år bli utskifting i omtrent halvparten av fylkesmannsembetene, det vil si i 8-9 embeter. Dette ser jeg i et lengre løp for om mulig underveis å klare å få opp kvinneandelen blant fylkesmenn, som i dag er fire av 18. I sammenheng med det er også det jeg sa sist, at jeg tror at innenfor det erfaringsområdet som kreves for fylkesmenn, finnes det dyktige kvinner som kan være helt førsteklasses kandidater til å bli fylkesmenn. I en samlet vurdering av hvilke fylkesmenn som passer til det enkelte fylke, vil jeg jobbe for at det også kommer opp kvinnelige kandidater til disse fylkesmannsembetene. Jeg tror ellers at spesiell kvotering, som var nevnt i intervjuet i Aftenposten, ikke skulle være nødvendig. Jeg mener at man ved målbevisst jobbing og utvelgelse skal kunne fylle opp med kvinnelige fylkesmenn.

Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille statsråd Løwer et spørsmål som en oppfølging av den runden i stad om IT-Fornebu.

Den biten som ikke ble berørt, og som kanskje får størst konsekvenser, er det som kalles kunnskapssenteret. Vi begynner nå å ane konturene av hva dette faktisk er for noe. Det er ikke lenger bare IT. Det er også bioteknologi, medisinsk teknologi og andre kommersielt spennende fag. Vi står kanskje foran en etablering av et miniuniversitet uten at storting og regjering har forberedt saken. Mitt spørsmål til Løwer er: Vil statsråden og Regjeringen ta initiativ til at det forberedes en sak om hvilke konsekvenser det vil få for Utdannings-Norge og de ulike fagmiljøene å etablere et miniuniversitet på Fornebu, og ikke minst hvordan vi skal sikre kompetanse og arbeidskraft i framtida?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg er ikke kjent med de beskrivelsene av innholdet på Fornebu som representanten her gir uttrykk for. Jeg har hatt kontakt med Fred. Olsen og forholdt meg til hans visjon, og jeg har ment at det er på tide å få konkretisert hva som er tenkt innlagt i hans visjon. Så kan det være andre som også har meldt sin interesse, som ikke jeg er kjent med. Men innholdet i dette kunnskaps-/IT-senteret er selvfølgelig en sak for Regjeringen samlet, i og med at vi også har utdanningsinstitusjoner, som nå nevnes, at vi har næringsvirksomhet, at vi har et mangfold som nok må ses i en helhetlig sammenheng. Jeg må få lov å gjøre meg litt mer kjent med hva det er representanten sikter til, før jeg kan gi et klarere svar på hva vi gjør.

Øystein Djupedal (SV): Tidligere statsråd Hernes, som er prosjektleder for IT-Fornebu, har senest i Adresseavisen for i dag gått ut og sagt at han ønsker etablert en privat stiftelse der mange utdanningsinstitusjoner og private er med for å etablere dette kunnskapssenteret. Kunnskapssenter er bare et fordekt ord for en høyskole eller et miniuniversitet. Det de ser for seg, er selvfølgelig at det her etableres et kraftsentrum innenfor kunnskap og kompetanse med utelukkende attraktive, spennende fag. Dette vil få dramatiske konsekvenser for Utdannings-Norge. Men det som kanskje er mest dramatisk, er at Regjeringen ikke har tatt initiativet og lagt føringer i den prosessen. Det betyr at statsråden og hennes regjering ikke engang har forberedt en sak om hvordan vi skal ha IT- og utdanningskompetansen i Norge i framtida. Det betyr at vi muligens står foran en etablering av en privat stiftelse med et miniuniversitet helt uten at regjering og storting har tatt ledelsen, og det er den store utfordringen. Spørsmålet til statsråd Løwer er på nytt: Vil Regjeringen forberede en sak for Stortinget om etablering av et kunnskapssenter på Fornebu?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg mener tvert imot at Regjeringen har tatt føringen ved at nærings- og handelsministeren nå skal konkretisere dette gjennom en næringsplan. I det ligger det føringer for en politisk bestemmelse av hvilken utvikling vi vil ha på Fornebu. Det som representanten nevner om Hernes og Adresseavisen i dag, er jeg ikke kjent med, så det er grunnen til min uvitenhet om det.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - Tomas Norvoll.

Tomas Norvoll (A): Debatten om et IT-senter på Fornebu er kanskje en av de mest spennende næringspolitiske debattene vi har i samfunnet nå for tiden, og ikke minst er det en av de mest spennende utdanningspolitiske debattene vi har. Vi vet at dette senteret kommer, enten vi vil eller ikke, i en eller annen form. Vi vil få store etableringer av IT-relatert industri i Oslo-området, og det vil bli et voldsomt behov for kompetanse, særlig innenfor IT. Arbeiderpartiet foreslo i sitt budsjettforslag sist å bevilge 10 mill. kr ekstra til IT-utdanning, uten å få flertall for det. Men det som betyr noe for oss, og som var grunnen til at vi gjorde det, er at vi vil at de offentlige institusjonene skal være med på det utdanningsløpet. Vi vil sikre at Trondheim, Bergen, Narvik og Tromsø er med, slik at det ikke blir en privat institusjon som tar hele utdanningskaka her. Spørsmålet mitt til statsråden blir: Vil Regjeringen bidra til at så kan skje?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg blir igjen spurt om innholdet i nærings- og IT-meldingen fra nærings- og handelsministeren, og det er jeg ikke i stand til å svare på. Men jeg er sikker på at i den vurderingen tas alle de hensyn som er nødvendig i forhold til utdanning, innhold, sentralt/regionalt - alt det som ligger i konfliktområdet rundt en sånn etablering, og de muligheter som ligger der.

Presidenten: Neste oppfølgingsspørsmål - Børge Brende.

Børge Brende (H): Man kan få inntrykk av at Regjeringen rir to hester. Næringsministeren har jo gått ut i sterke ordelag og advart mot den sentraliseringen som utdanning av flere hundre ingeniører fra et IT-senter på Fornebu kan føre til, samtidig som Regjeringen ikke trakk sin tilleggsproposisjon, som regjeringen Jagland foreslo. Det er fullt mulig å utdanne flere hundre sivilingeniører innenfor IT ved NTNU i Trondheim, og et IT-senter på Fornebu er også i strid med det som har vært Stortingets vurderinger knyttet til at man ikke skal spre kompetansen for mye. Hva mener statsråden om det som var konklusjonen i « Med viten og vilje », utredningen om utdanning, nemlig at fagmiljøet innenfor IT bør samles på ett sted i Norge, fordi det også vil være det riktigste sett ut fra å bevare de faglige kvalitetene? Så langt har vel holdningen vært at det skal ligge ved NTNU i Trondheim.

Presidenten: Nå vil presidenten tilkjennegi at hun har forståelse for at statsråden ikke kan svare grunnleggende og tilfredsstillende på alle disse spørsmålene, for presidenten skjønner at noen av disse spørsmålene sterkt berører også andre statsråders fagområder. - Statsråd Løwer.

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg vil takke for den hjelpen, hadde jeg nær sagt.

Til det første spørsmålet fra representanten Brende om at Regjeringen red to hester, vil jeg si at det er kommet til uttrykk en del skepsis til en del av det som ligger i denne store visjonen for Fornebu. En avveining av muligheter og trusler i forhold til forskjellige områder som regionalt/sentralt, utdanning og utvikling på Fornebu, miljø - alt er med i de vurderingene som kommer i de meldingene som vil bli lagt fram. Det må være lov å tilkjennegi tvil underveis, selv om ikke det nødvendigvis er den eneste konklusjon.

Jan Petersen (H): Mitt spørsmål går til kommunal- og regionalministeren.

Byrådet i Oslo har henvendt seg til Regjeringen om statlige bestemmelser som er kostnadskrevende og/eller uhensiktsmessige. Det har identifisert 47 eksempler på hvordan unødvendig statlig styring hindrer den kommunale handlefriheten og fører til et kostnadspress. Byrådet ber om en dialog med Regjeringen om disse spørsmålene. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil Regjeringen møte denne anmodningen om en dialog om disse 47 tilfellene?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg har sett av avisene og hørt i radio at byrådet skal ha sendt brev til Regjeringen. Jeg har ennå ikke mottatt det, så jeg vet ikke hva disse 47 punktene er. Det vi har gjort så langt, er at vi har hatt drøftinger med KS. Bakgrunnen for det var nettopp de stadig sterkere signalene fra kommunepolitikere om at de synes de har for liten handlefrihet, og at de er for bundet opp av detaljbestemmelser som gis av storting og departementer. Vi har gjort to ting for å prøve å se på dette. For det første har vi bedt om at jeg må få lov å komme til Stortinget og gi en redegjørelse om den lokaldemokratiske situasjon. Det har Presidentskapet sagt ja til, og det vil skje den 19. mars i år.

For det andre har vi satt i gang et arbeid for å se på hvordan vi kan forenkle og få tatt vekk alle unødvendige detaljreguleringer som nå gis både i særlover og i forskrifter overfor kommunene, og det arbeidet er i full gang. La meg også si at jeg har stor forståelse for en del av de synspunktene som kommer fra både kommune- og fylkespolitikere når det gjelder den følelsen de har av manglende handlerom og manglende mulighet for å ta avgjørelser.

Jan Petersen (H): Det faktum at statsråden åpenbart ikke har sett henvendelsen, har ikke ført til at hun ikke har uttalt seg om den, for i Dagsavisen på mandag uttalte hun om denne henvendelsen at dette er et dilemma vi må leve med. Det var også denne uttalelsen til Dagsavisen som var bakgrunnen for at jeg gjerne ville bringe denne saken opp.

Nå forstår jeg det slik at statsråden har en noe annen tilnærming til denne henvendelsen i dag enn hun hadde i Dagsavisen på mandag. Jeg tar positivt imot at holdningen nå er en annen enn den hun da signaliserte. Hele poenget må jo nettopp være å gi kommunesektoren så mye handlefrihet som overhodet mulig, i den forstand at det er på det rene at det er klare begrensninger for hva de kan gjøre, og at det kan ha mange uheldige kostnadsmessige virkninger. Min reaksjon på dette er at jeg er glad for at hun nå reagerer annerledes enn hun gjorde i Dagsavisen på mandag.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Det jeg sa til Dagsavisen på bakgrunn av at det skulle bli sendt et brev fra byrådet i Oslo, var følgende - og det er et dilemma vi har levd med i alle år: Først har vi som målsetting at vi skal ha et størst mulig lokalt sjølstyre. Det sier alle partier i festtaler. For det andre sier alle partier at vi skal ha et best mulig og mest mulig likeverdig tjenestetilbud til alle mennesker uansett hvor de bor, og uansett om det er rike eller fattige kommuner. Det dilemmaet har vi levd med, i hvert fall siden jeg var kommune- og fylkestingspolitiker, og i alle de årene jeg har vært her i Stortinget. Det er et dilemma vi vil måtte leve med. Det er en del av den debatten vi har i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen hver eneste vår: Hvordan skal vi kunne balansere disse to hensyn, slik at vi på den ene siden sikrer et noenlunde likeverdig tilbud, og på den andre siden gir lokalpolitikerne den friheten de føler de skal ha?

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - Karin Andersen.

Karin Andersen (SV): Det spørsmålet som er tatt opp nå, er viktig. Jeg vil spørre kommunal- og regionalministeren om det ikke kan tenkes at det er slik at en del av det regelverket og de betemmelsene som kommunene nå har problemer med - for det har de - blir slik fordi det blir vedtatt på nasjonalt nivå. Kunne det ikke være hensiktsmessig at en del av utformingen av dette kunne bli desentralisert? Jeg tror nemlig at hensiktsmessigheten og innretningen av en del ordninger egner seg best for lokale avgjørelser. Hadde det ikke da som en del av denne debatten, både som en disiplinering i forhold til Stortingets iver etter å detaljstyre alt, og også for å gjøre lokaldemokratiet mer levende, vært riktig å se på en del av regelverksutformingen og forskriftene, slik at de kunne bli bedre tilpasset den lokale virkeligheten som de skal ha en funksjon i?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Når det gjelder regelverket og forskriftene, foretar vi nå en gjennomgang. Vi prøver å ta vekk - for å si det enkelt - mest mulig av det vi regner med at vi kan ta vekk uten å komme i konflikt med det som Stortinget har sagt, nemlig at de ønsker et mest mulig likeverdig tjenestetilbud. Men etter å ha vært her i Stortinget i 16 år, vet jeg at det også her i huset ligger en innebygd konflikt mellom fagkomiteene og kommunalkomiteen. Den samme konflikten ser jeg for så vidt også på departementsnivå, fordi det alltid er et fagdepartement som er opptatt av gjennom særlovgivning å sikre sine områder og det tjenestetilbudet de har ansvar for. Det har jeg selvfølgelig stor forståelse for, men som kommunal- og regionalminister har jeg ansvar for å prøve å få størst mulig handlefrihet for kommunene.

En del av de dilemmaene som ligger i dette, ønsker jeg å ta opp i redegjørelsen min den 19. mars. Jeg ser fram til debatten som kommer etterpå.

Presidenten: Det blir et oppfølgingsspørsmål til - Sylvia Brustad.

Sylvia Brustad (A): Dette er, som kommunal- og regionalministeren sier, en debatt som har vart lenge - meg bekjent i over 50 år. Jeg vil allikevel ha sagt at handlingsrommet i mange kommuner ikke har blitt mindre de senere årene, når vi vet at bevilgningene stort sett har økt, selv om det selvfølgelig er ulikheter.

Det kan nok hende at en del av synspunktene fra flertallet i Oslo kommune også er et uttrykk for uenighet om politiske prioriteringer. Jeg vil ikke med det ha sagt at det ikke finnes forskrifter og regler som det går an å gjøre noe med, men jeg vil spørre statsråden: Er det ikke slik at det er viktigere at vi har mest mulig likeverdige tjenestetilbud i alle kommuner - jeg tenker da f.eks på eldreomsorg, på helsetilbud, på barnehager osv. - enn at alle kommuner nødvendigvis skal ha like mye penger?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Dette gjaldt igjen det som jeg har forstått det er bred politisk enighet om, nemlig at vi skal ha et mest mulig likeverdig tjenestetilbud. Men siden kommunene er veldig ulike, tror jeg det er viktig at vi klarer å få til et system som gjør at kommunene sjøl får lov til å bestemme hvordan de skal utforme tjenestetilbudet, i større grad enn det de har anledning til i dag. Det er klart at det er stor forskjell på Engerdal kommune og Oslo kommune. Derfor må det finnes fram til ulike løsninger. Den debatten er jeg interessert i å få. Jeg tror det er viktig at Stortinget, og ikke minst de som sitter i ulike fagkomiteer, er med på den debatten, slik at vi i hvert fall kan få en felles forståelse i Stortinget av hva det er vi ønsker, og i hvilken retning vi ønsker å gå.

Presidenten: Neste oppfølgingsspørsmål - Erna Solberg.

Erna Solberg (H): Jeg har lyst til å gi Senterpartiet honnør fordi de i hvert fall i historisk tid sammen med Høyre har vært ett av de partiene som faktisk har vernet om det kommunale selvstyret og ikke har latt seg presse av alle mulige medieoppslag for å presse frem øremerking og nasjonale løsninger på alle områder. Dessverre har jeg sett at det har vært en trend de senere årene i Senterpartiet å forandre holdningen knyttet til en del av disse spørsmålene, og man har gått inn for mer og mer øremerking og mer og mer detaljstyring.

Jeg har lyst til å gå tilbake til det brevet som statsråden ikke har sett. Hovedessensen i det brevet er spørsmålet: Kan vi behandle alle kommuner i landet likt, eller bør noen kommuner være i stand til å organisere tingene selv, uten alle disse detaljforskriftene? Det er det ene spørsmålet.

Det andre spørsmålet er: Gjør vi hele denne reguleringen feil, når man regulerer i detalj hvordan ting skal organiseres, og hvilke pålegg hver kommune skal ha, i stedet for å sikre god kvalitet på tjenestene for innbyggerne i alle landets kommuner? Burde man endre hele regelstrukturen innenfor kommunal sektor?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Med respekt å melde - jeg mener faktisk at jeg tidligere har svart på det Erna Solberg tar opp nå, nemlig at vi gjennomgår hele regelverket og hele systemet for å se på hva vi kan forenkle. Men samtidig som vi ønsker å gi kommunene størst mulig handlefrihet til sjøl å finne fram til hvordan de skal organisere sine oppgaver og sitt ansvar, har vi også som en hovedmålsetting, som det ble pekt på fra foregående taler, at vi skal sikre alle innbyggerne i landet et mest mulig likeverdig tilbud.

Jeg ser fram til debatten som kommer etter redegjørelsen om lokaldemokrati.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til kommunal- og regionalministeren.

Vi står nå midt oppi en liberaliseringsprosess i asyl- og flyktningpolitikken. Bondevik-regjeringen har gitt retningslinjer for en oppmyking av asylkriteriene, og det vil også komme nye retningslinjer som gjør det lettere å få opphold på humanitært grunnlag. Dette ryktet holder nå på å spre seg over hele verden. Sammenligner vi antall asylanter de fire siste ukene nå i januar med antallet ankomne asylanter i fjor, har vi en økning på tilnærmet 270 %. Veldig mange mennesker i vårt land - kanskje flertallet - er bekymret over denne utviklingen og de langsiktige konsekvensene og virkningene av Regjeringens asyl- og flyktningpolitikk.

Jeg vet at Senterpartiet i sitt program har vært opptatt av at man skal gjennomføre rådgivende, landsomfattende folkeavstemninger om viktige spørsmål for landet. Vil statsråden (presidenten klubber) jobbe innad i Regjeringen for å få aksept for en folkeavstemning om asyl- og flyktningpolitikken?

Presidenten: Taletiden er for lengst omme!

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Den liberaliseringen av asyl- og flyktningpolitikken som Regjeringen har foretatt, er det full enighet om i Regjeringen. Jeg mener den er riktig - slik at det også er sagt hva jeg personlig mener.

Så til det Hedstrøm tar opp om at vi har hatt en sterk økning av asylsøkere i løpet av de siste fire ukene. Det er riktig, men ifølge de opplysningene jeg har fått fra UDI - Utlendingsdirektoratet - er det ikke større variasjoner enn dem vi tidligere har sett. Vi har i løpet av de siste åra hatt bølgedaler - for å si det sånn - i søkningen av folk som kommer og ber om opphold på humanitært grunnlag. Ifølge UDI er den økningen vi har sett de siste ukene, ikke ekstraordinær i forhold til andre svingninger vi har hatt. Jeg kan forsikre om at UDI er i full gang med å få opprettet asylmottak, slik at vi skal kunne ta imot disse på en akseptabel og ordentlig måte.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg vil opplyse statsråden om at jeg på vegne av Fremskrittspartiet i løpet av 24 timer vil fremsette et Dok.nr.8-forslag om en rådgivende og landsomfattende folkeavstemning om asyl- og flyktningpolitikken.

Jeg har gått gjennom Senterpartiets program, og der står det helt tydelig at Senterpartiet vil arbeide for rådgivende folkeavstemninger i saker av nasjonal betydning. Mitt spørsmål til statsråden blir da: Vil Senterpartiet på bakgrunn av sin programforpliktelse stemme for et forslag om en rådgivende folkeavstemning om asyl- og flyktningpolitikken, som Fremskrittspartiet nå vil fremsette?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Ja, jeg forstår det sånn at representanten Hedstrøm vil fremme et Dok.nr.8-forslag. Det vil bli behandlet i Stortinget, og jeg skal ikke forutsi eller bestemme nå hva Senterpartiets stortingsgruppe skal mene om saken. Men hvis de spør meg, vil jeg si at jeg ser ingen grunn til en slik rådgivende folkeavstemning.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få stilla eit spørsmål til landbruksministeren.

Regjeringa har ansvaret for å forhandla fram EØS-avtalen og har godkjent og støtta veterinæravtalen. I eit intervju i Nationen 13. januar med generalsekretæren i Senterpartiet, Lundteigen, heiter det:

« Av alle kamelene Senterpartiet har slukt, synes Lundteigen EØS-avtalen om veterinærkontroll var den vanskeligste å svelge.

- Avtalen fører til at det spres mer smitte. Den faglige kunnskapen er satt til side i forhold til en politisk hellig ku, nemlig friest mulig bevegelse, sier Lundteigen. »

Er dette nye signal frå Regjeringa? Eller lat meg seia det på ein annan måte: Er dette uttrykk for at Regjeringa er imot det Regjeringa tidlegare har foreslått?

Statsråd Kåre Gjønnes: Når det gjelder den veterinære delen av EØS-avtalen, ble Stortinget orientert om på hvilken måte Regjeringen ville håndtere den framover og denne avtalen vil i sin tur komme til behandling her i Stortinget, forhåpentligvis i løpet av vårsesjonen.

Når det gjelder Regjeringens plattform, er det også vel kjent at det i Voksenåsen-dokumentet - som jeg velger å kalle det - ble gitt uttrykk for at Regjeringen som sådan hadde innvendinger mot denne avtalen. Ut fra det ble det gjennomført sonderinger i forhold til EU om muligheten for å endre på visse sider ved avtalen. Det nådde vi ikke fram med, og ut fra det har Regjeringen meddelt Stortinget at denne avtalen vil komme på ordinær måte til behandling i Stortinget når EU er ferdig med å behandle den fra sin side.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar statsråden for svaret. I denne spontanspørjetimen har det for så vidt vore fleire eksempel på at Regjeringa er samd med seg sjølv. Men utan omsyn til om Regjeringa no administrerer fleirtalet i Stortinget sitt syn: Ser statsråden at det kan vera uheldig å fokusera så mykje på det negative i dette, ser han at det kan skapa uro blant forbrukarane i forhold til om den maten som me importerer, er trygg nok til å eta?

Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg regner med at alle har registrert den betydelige debatt og uro som har vært i enkelte land omkring renhet i forhold til mat. Dette er en uro som også deles av Regjeringen. Vi må på en måte vokte oss for at dette sprer seg inn på norsk område, slik at vi er i stand til å ha begrepet « norsk mat » - ren, trygg mat for forbrukerne.

Sånn sett har Regjeringen i forbindelse med budsjettbehandlingen fremmet forslag - som også ble vedtatt av Stortinget - om en styrking av bevilgningene til kontrolltiltak for å møte de nye utfordringer som vi vil få i forbindelse med at denne avtalen trer i kraft. Så Regjeringens oppgave og ansvar blir å legge til rette for at vi også skal ha sikker og trygg mat i Norge etter at denne avtalen er på plass, og da gjennom forsterkede kontrolltiltak.

Erna Solberg (H): Jeg vil få lov å stille et spørsmål til kommunal- og regionalministeren.

I et oppslag i Aftenposten mandag virket det som om kommunalministeren og Kommunaldepartementet ikke var klar over at Stortinget 5. desember vedtok å be Regjeringen legge frem for Stortinget de endringene i bostøtteordningen som burde foretas som en konsekvens av at man fra 1. mai ønsker å øke minstepensjonene med 1.000 kr pr. måned, eller 12.000 kr årlig. Etter stortingsflertallets mening var det behov for at Stortinget fikk se på konsekvensene og mulige endringer i bostøtteregelverket samtidig som behandlingen av trygdeoppgjøret ble forelagt Stortinget. De uttalelser som kom, spesielt fra rådgiver i Kommunaldepartementet, tydet på at man ikke var klar over at Stortinget hadde gjort et slikt vedtak, fordi man signaliserte at man ikke ønsket å legge frem en slik sak i løpet av våren.

Jeg vil be statsråden oppklare om det kommer en slik sak i vår.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Det var to vedtak som ble gjort i forbindelse med budsjettbehandlingen når det gjaldt bostøtte. Det ene er det som Erna Solberg refererer til nå. I den forbindelse vil jeg igjen presisere at det ikke vil skje noen endringer i bostøtten for minstepensjonistene før tidligst i år 2000, og det er Stortinget som til enhver tid bestemmer hvordan bostøtteordningen skal være.

Det andre vedtaket som ble gjort, var at vi skulle ha en bred gjennomgang av hele bostøtteordningen. Det arbeidet er vi selvfølgelig i full gang med. I den forbindelse har jeg lyst til å peke på, fordi jeg syns at det har vært merkelig liten oppmerksomhet omkring det, at vi i dag har et bostøttesystem som gir barnefamiliene en dårligere bostøtteordning enn minstepensjonistene. Det er av de ting som vi nå kommer til å gå nøye gjennom.

La meg til slutt si at jeg er veldig fornøyd med at alle er så opptatt av minstepensjonistenes bostøtteordning. Men jeg skulle ønske at alle var så presise at de fortalte at dette ikke vil gi noen endring før tidligst i år 2000, slik at vi slapp å skremme en del eldre unødvendig. Videre hadde jeg håpet at vi også kunne fått en debatt om hvordan en bostøtteordning skulle være for å være rettferdig for alle grupper.

Presidenten: Erna Solberg - til tilleggsspørsmål.

Erna Solberg (H): Nå er det slik at Stortinget fattet to vedtak, men statsråden svarte ikke på om det første vedtaket vil bli fulgt opp i vår. Jeg går ut fra at hun kan svare bekreftende på det.

Men jeg er uenig i vurderingen av hvordan regelverket slår ut. Det er slik at en gruppe pensjonister, slik dagens regelverk praktiseres for minstepensjonistene, faktisk kan oppleve et urettferdig system både i 1999 og i år 2000. Grunnen til det er at man opererer med to års tilbakeliggende ligning når man vurderer hvem som skal få bostøtte. Det er greit for alle som er pensjonister i år, men når det gjelder dem som blir pensjonister neste år, har ikke de en tilbakeliggende ligning som viser deres inntektsnivå. De må legge inn den summen som de får neste år, som altså vil bli høyere. Det betyr at en gruppe pensjonister som er nye pensjonister, kan risikere ikke å få bostøtte, mens en annen gruppe som har akkurat den samme inntekt, får bostøtte fordi de har vært pensjonister før 1999. Det betyr at det er behov for å gjennomgå regelverket.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Svaret på det siste er ja.

Aud Gaundal (A): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til statsråd Løwer.

Vi har i kommunalkomiteen nå avgitt innstilling om arbeidsmiljøloven § 55A, som tar for seg diskriminering av utlendinger på arbeidsmarkedet, og vi har etter min mening her fått til en bra løsning.

Nå er det jo ikke slik at problemene er løst selv om folk får seg arbeid. Det er også et spørsmål om hva slags språkkunnskap de har når de er i arbeid. Blant annet vet vi at Teknologibedriftenes Landsforening har tatt opp problemet med språkvansker for dem som er ansatt i bedriftene. Det er knyttet til tre ting: Det første er den sosiale tilpasningen, så vanskene med kunnskapsmessig oppdatering og sist, men ikke minst sikkerheten.

Mitt spørsmål til statsråd Løwer er: Hvorledes ville Regjeringa stille seg til at også bedriftene fikk komme med sine innspill - kanskje på en litt utradisjonell måte - for å prøve å integrere folk som har språkvansker?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Både jeg og kommunal- og arbeidsministeren har et medansvar for å få integrert innvandrere i arbeidslivet, hvis det er det representanten sikter til. Vi har i fellesskap nå lagt fram en handlingsplan med tiltak som skal gjelde statlig sektor. Når det gjelder privat næringsliv og formidling av innvandrere via den offentlige arbeidsmarkedsetat, er dette med språk en viktig del av kvalifiseringen før vi formidler dem inn i arbeid. Det skal også, etter de tildelingsbrev som er gitt, lages individuelle handlingsplaner for hver innvandrer som skal inn i arbeid, slik at vi skal kunne dekke opp med ny kunnskap eller kunnskap om språk og sosiale forhold, slik at de kan gjøre nytte for seg og være tilpasningsdyktige når de kommer inn i bedriftene.

Presidenten: Aud Gaundal - til oppfølgingsspørsmål.

Aud Gaundal (A): Vi har sett at en del, bl.a vietnamesere, er isolert i bedriftene. Spørsmålet var om en i tillegg til det som statsråden nå sier, kan være med og bakke opp bedriftene når de vil lage sine egne kompetanseopplegg for å gjøre innvandrerne enda mer språkmektige enn de er.

Statsråd Eldbjørg Løwer: Arbeidsmiljøloven ligger til et annet departement. Men det høres ganske fornuftig ut det representanten sier, og jeg vil ta det opp med min kollega og se hva vi kan gjøre videre med det.

Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til landbruksministeren.

Det pågår nå en debatt om fraflytting fra distriktene, spesielt fra Nord-Norge. Det viser seg at inntektsnivået i jordbruket, spesielt for de små brukene, har gått ned. Hvordan ser statsråden på den negative utviklingen i landbruket? Synes han det er fare for distriktenes overlevelsesevne? Og hva slags tiltak har statsråden tenkt å sette inn for å bedre inntektsgrunnlaget i jordbruket?

Statsråd Kåre Gjønnes: Det er ikke enkelt å svare kort på det. Men jeg vil gjerne si til spørreren at det er urovekkende når vi registrerer at over halvparten av landets kommuner har en negativ befolkningsutvikling. Det er en utfordring for hele Regjeringen, som har satt seg høye mål for distriktspolitikken. I dette bildet er det klart at landbruket er en viktig pilar, spesielt i disse distriktskommunene.

Vi har også satt oss som mål å forsøke å bedre inntektsutviklingen i landbruket slik at den kommer på linje med inntektsutviklingen for befolkningen i landet for øvrig. Det er også sagt at det skal være et mål å forsøke å redusere det gapet som har oppstått. Det første vil naturligvis komme i forbindelse med jordbruksoppgjøret, som blir et tøft og vanskelig oppgjør, der en må finne en mulighet til å bedre inntektsvilkårene i landbruket.

Videre har landbruksministeren satt i gang arbeidet med en ny landbruksmelding som skal legges fram for Stortinget, forhåpentligvis i første halvdel av 1999, der vi vil drøfte visse hovedstrategier for norsk landbruk inn i år 2000. Videre har vi under arbeid en stortingsmelding om skogbruket, en sektor som også er en viktig del av Distrikts-Norge. Og til sist: Statsråden har også tatt initiativ til et forskningsprosjekt gjennom Norges forskningsråd for å se på virkningene av den sentraliseringen som har skjedd også på foredlingssiden, for å se om det er grep som kan gjøres fra det offentliges side. Det vil i stortingsmeldingen bli brakt inn en strategi for å forsøke å få til en bedre utvikling i landbruket også i distriktspolitisk sammenheng, som Stortinget da vil få anledning til å drøfte.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker for svaret. Jeg har en statistikk foran meg som viser at antall bruk i Nordland er redusert med gjennomsnittlig 72 pr. år, og at antall bruk med melkedyr er redusert med 38 pr. år. Det eneste som viser oppgang, er påsetting av ungdyr, men både geiteholdet og - spesielt - saueholdet er gått nedover. Dette er veldig bekymringsfullt.

Jeg er klar over at jeg er en fiskerirepresentant, men vi ved kysten har alltid levd med at kombinasjonen av jordbruk og fiske har vært bærebjelken i bosettingen. Og da nytter det lite å komme med forslag om å redusere studielån med 100.000kr hvis en flytter til distriktene. Det er basisnæringene som er det viktigste for bosettingen, så jeg håper det blir gjort noe for Distrikts-Norge.

Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg tror heller ikke vi kan unngå at bruk legges ned i framtiden. Vi kan ikke gjøre et vedtak i Stortinget om at alle fortsatt skal drive sine gårdsbruk. Vi må sørge for at rammevilkårene blir slik at det blir et reelt valg i forhold til andre arbeidsmuligheter som finnes. Fra statsrådens ståsted oppleves det som ekstra vanskelig at det i en periode tilbys rikelig med arbeidsplasser i andre yrker som er godt betalt, og som da på en måte kaller på dem som er i yrker som har en dårlig inntektsutvikling. Slik sett er dette en urovekkende trend, som krever ekstra innsats også fra det offentliges side. I tider der Norge går så det suser, som jeg pleier å si, må en ha oppmerksomheten spesielt rettet mot distriktspolitikken. Jeg håper at den distriktspolitiske debatten også blir mer synlig ute i distriktene i den perioden vi nå er inne i.