Siri Frost Sterri (H):
Spørsmålet om
fortsatt tollfri import av roser fra de ....
Presidenten: Hvem stilles spørsmålet
til?
Siri Frost Sterri (H):
Det kommer jeg
straks til.
Spørsmålet om tollfri import av bl.a
roser fra de fattigste u-landene har tidligere vært tema i spørretimen.
U-hjelpsministeren og utenriksministeren har hver på sin måte svart på
dette. Jeg vil gjerne konfrontere statsråd Gjønnes med det samme spørsmål,
fordi at når det har oppstått uro blant norske grossister omkring dette, er
det mulig at årsaken kan være å finne i Landbruksdepartementet. De to
nevnte ministrene har gjort det klart at de anser denne ordningen for å være
svært god og vellykket, og de har hver på sin måte uttrykt at det ikke
foreligger noen sak på Regjeringens bord om å innføre tollsatser når det
gjelder den ordningen som ble innført fra 1995. Spørsmålet er: Foreligger
det en slik sak i Landbruksdepartementet?
Statsråd Kåre Gjønnes:
Det er vel
kjent at dette tema har vært på dagsordenen flere ganger. Det gjelder i
hovedsak det som går på import av kjøtt, og det som går på import av roser.
Importen av roser har f.eks fra 1995 til nå økt fra 5,5 millioner roser til
30 millioner roser. Vi har også en økning når det gjelder kjøtt. Der er
importen totalt nå kommet opp i ca 3 % av omsetningen i forhold til
norskprodusert kjøtt. Slik sett må en av og til ta en vurdering av hvor mye
som skal komme inn på det norske markedet.
Landbruksdepartementets håndtering av
dette er i henhold til de opplysninger som er gitt Stortinget i forbindelse
med St.prp.nr.61 (1994-1995) om jordbruksoppgjøret for 1995, og jeg vil
referere fra proposisjonen:
Det
legges til grunn at preferansene som gis GSP-landene i hovedsak bør være generelle
og kvoter/indikative tak benyttes i minst mulig grad. Kvoter/indikative tak vil
imidlertid bli vurdert for sensitive produkter hvor det er stor usikkerhet m.h.t.
hvilket importvern de gitte preferansene vil utløse.
Og videre heter det:
Videre
legges det til grunn at GSP-preferansene og den import som følger er tilpasset
slik at det er mulig å holde målprisene omlag på nivå med jordbruksavtalens forutsetninger.
Det er noe usikkert hvilke virkninger GSP-preferansene kombinert med indikative
tak vil gi på kort og lang sikt. Det er nødvendig å følge med i hvordan ordningene
virker og justere preferansene dersom det viser seg å være behov for det.
I henhold til dette forholder
Landbruksdepartementet seg. Det betyr at vi løpende vurderer situasjonen,
om en eventuelt får slike utslag som det er gitt melding til Stortinget om
at en ikke skal ha. Det er departementets plikt å følge utviklingen og
vurdere situasjonen ut fra det. I dag har vi en slik gjennomgang i
departementet for å se hvordan situasjonen er.
Siri Frost Sterri (H):
Jeg forstår
det slik at landbruksministeren faktisk bekrefter at han for sin del er
langt mer skeptisk til å videreføre denne ordningen enn det
u-hjelpsministeren og utenriksministeren er. De har klart sagt at dette er
en ordning som fungerer godt. Jeg er overrasket over at statsråden faktisk
tilkjennegir at ordningen tydeligvis har vært såpass vellykket for disse
fattigste av de fattige landene at han vurderer å innføre begrensninger.
Det er åpenbart at her bør Regjeringen sette seg ned og snakke sammen og
ikke tale med ulike tunger.
Jeg gjør det i hvert fall helt klart
fra Høyres side at vi vil være meget negative til det dersom det skulle
innføres en type tollsatser nå som faktisk vil undergrave det vi ønsket
skulle bli en god ordning for de fattige landene til å kunne drive handel,
bl.a med Norge.
Statsråd Kåre Gjønnes:
En statsråd må
forholde seg til det opplegget som Stortinget er meddelt at disse ordningene
vil bli håndtert etter. Det er i hvert fall min plikt som landbruksminister
å ha denne typen gjennomgang med visse mellomrom, for å se om ordningen
virker etter den intensjon som Stortinget har gitt sin tilslutning til. Det
betyr ikke at landbruksministeren har en negativ holdning til denne typen
import. Men dette er en type import som har både en handelspolitisk side,
en landbrukspolitisk side og en bistandspolitisk side. Disse tre elementene
vil statsråden og Regjeringen naturligvis holde opp mot hverandre når en
eventuelt vil gjøre endringer.
Statsråden har ikke sagt at det her og
nå skal foretas noen endringer. Statsråden har sagt at han forholder seg
til de retningslinjer som er meddelt Stortinget tidligere.
Presidenten: Det blir
tilleggsspørsmål - Ivar Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H):
Jeg sitter med
det inntrykket at landbruksministeren nå faktisk er i ferd med å gjøre
landbruket en bjørnetjeneste. Etter hvert som vi når århundreskiftet, vil
norsk mat, som seiler under vignetten ren mat, etter hvert bli mer og mer
etterspurt og få et potensial også utenfor landets grenser, et potensial som
man er nødt til å nå opp til for i det hele tatt å kunne ha en trygg, sunn
og god utvikling. Mener ikke statsråden at han i og med at han har en slik
holdning som han har til saken som Frost Sterri tar opp, faktisk er med på å
gjøre landbruket en bjørnetjeneste når man ser frem mot århundreskiftet og
de neste år?
Statsråd Kåre Gjønnes:
Jeg er noe
usikker på på hvilken måte jeg skal besvare det spørsmålet. Det jeg har
forsøkt å gi uttrykk for, er at jeg forsøker å følge opp det som var
intensjonen for denne ordningen da den ble innført, og det som er meddelt
Stortinget som premisser. Hvis statsråden derimot hadde gjort noe annet,
syns jeg det hadde vært grunn til å stille kritiske spørsmål overfor
statsråden.
Statsråden har ikke gitt uttrykk for
at han er negativ til denne typen import, men han har som landbruksminister
et ansvar for å ivareta premissene for denne typen import, slik som de har
vært meddelt Stortinget på et tidligere tidspunkt. Det vil være min
innfallsvinkel til dette, og så vil det bli drøftinger med andre statsråder
og med Regjeringen hvis det skal skje noen endringer. Statsråden har ikke
annonsert endringer i sine svar her i dag.
Gunnar Breimo (A):
Jeg vil stille
spørsmål til statsråd Løwer.
Under budsjettbehandlingen i høst gikk
et nesten enstemmig storting inn for at det skulle etableres et nasjonalt
IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Et komiteflertall bestående av
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet understreket at et
slikt senter ikke måtte gå på bekostning av nærings- og
utdanningsinstitusjoner i landet for øvrig. Komiteflertallet skisserte
flere måter for å sikre at senteret kan bli en ressurs for hele landet,
særlig for kunnskapsbasert virksomhet i distriktene. Vi så det da også som
ønskelig at staten deltar aktivt i arbeidet for å realisere senteret. Nå er
det vel formelt sett slik at flertallsmerknader ikke har den samme tyngde
som et klart vedtak. Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Kan hun
berolige Distrikts-Norge ved å bekrefte at flertallsmerknadene blir fulgt
opp, og at staten vil delta aktivt for å sikre et godt resultat? Spørsmålet
mitt er også begrunnet med at Venstre ikke er med i komiteen og har to
nøkkelstatsråder når det gjelder denne saken.
Statsråd Eldbjørg Løwer:
Saken om
IT-Fornebu og statsbudsjettet gjorde at dette spørsmålet ansvarsmessig ble
delt i to. De næringspolitiske spørsmålene knyttet til region og utvikling
på Fornebu er lagt til Nærings- og handelsdepartementet, mens mitt ansvar er
relatert til Statsbygg og håndtering av de offentlige eiendommene. Vi
avventer alt som har med omsetning av arealer der å gjøre til nærings- og
handelsministeren legger fram sin næringsplan, hvor det helt klart vil bli
skissert hvilke virkninger - positive og negative - et senter vil ha for
IT-miljøet i Norge, regionalt og i forhold til det sentrale. Hva han vil
konkludere med, kan selvfølgelig ikke jeg si, men jeg er overbevist om at
hensynene vil bli ivaretatt i næringsmeldingen. Jeg er ikke helt sikker på
når den blir lagt fram, men i hvert fall ca mars/april.
Gunnar Breimo (A):
Jeg takker for
svaret, og jeg forstår det slik at Regjeringen vil gå inn for at det skal
etableres et IT-senter. Det er jo viktig at vi klarer å skaffe oss denne
kompetansen på høyt nivå i Norge, slik at vi også kan sikre de regionale
miljøene. Jeg synes for så vidt det svaret jeg fikk når det gjelder den
meldingen som næringsministeren vil legge fram, var greit. Jeg vil også
spørre: Vil man benytte det forholdet at staten sitter på eiersiden når det
gjelder eiendommer, til å legge premisser, legge føringer, slik at den som
overtar disse arealene, gjør det på helt klare betingelser, som kan være med
på å sikre den effekten av senteret som vi alle ønsker?
Statsråd Eldbjørg Løwer:
Jeg har
oppfattet det koordinerende ansvaret som ligger i mitt departement når det
gjelder dette, på den måten at en bør bruke Statsbygg og statens eiendommer
der ute slik at en kan være med og utvikle det som ligger i intensjonen fra
stortingsvedtaket, som jo innbefatter dette senteret.
Presidenten: Det blir
oppfølgingsspørsmål - Carl I Hagen.
Carl I Hagen (Frp):
Jeg er litt
forundret over at statsråden viser til Statsbygg og andre som om dette er
mer en teknisk sak for la oss si underordnede. Det hovedspørsmålet dreier
seg om, er om Regjeringen vil være en drivkraft og sørge for at forholdene
legges til rette for et IT-kompetansesenter på Fornebu. Jeg forstår at
Regjeringen arbeider med en del detaljer, og at dette vil komme til
Stortinget. Men det ville vært interessant å få vite om det er Regjeringens
holdning at man i utgangspunktet er positiv til de fremstøt, forslag,
søknader og initiativ som er kommet fra Norsk Investorforum, for å få
etablert et skikkelig kompetansesenter for IT-teknologien på Fornebu. Jeg
skulle gjerne ha et politisk svar. Ønsker Regjeringen at dette skal bli en
realitet?
Statsråd Eldbjørg Løwer:
Jeg tar for
gitt at Regjeringen legger stortingsvedtaket til grunn for det arbeid som nå
gjøres på flere områder, også når det gjelder utviklingen av IT-Fornebu,
f.eks innhold og størrelse. Det jeg gav uttrykk for, er det koordinerende
ansvaret for gjennomføringen, som ligger til mitt departement. I tillegg er
det spørsmål som berører miljøvernministeren og samferdselsministeren. Vi
har en samtale om dette, og det ligger til grunn at det skal lages et senter
på Fornebu. Om det blir Investorforums modell eller andre modeller, kan
ikke jeg svare på nå. Det er også en forutsetning til, og det er at
avhendingen av arealene der ute skal skje til markedspris.
Presidenten: Det blir et
tilleggsspørsmål til - Karin Andersen.
Karin Andersen (SV):
Som en
oppfølging ønsker jeg å stille et tilleggsspørsmål til kommunal- og
regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad, fordi det i spørrerunden har
kommet klart fram at dette dreier seg om næringspolitikk, det dreier seg om
offentlige eiendommer, det dreier seg om utdanning og nå til sist miljø og
samferdsel. Statsråd Løwer sier at det koordinerende ansvar for dette
ligger i hennes departement. Mitt spørsmål er da: Hvordan skal kommunal- og
regionalministeren, som har det samordnende ansvar i forhold til
distriktspolitikken, ivareta sitt ansvar, slik at de gode ønsker i
flertallsmerknadene om at dette også skal komme distriktene til gode, skal
kunne bli ivaretatt?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad:
Kommunal- og regionaldepartementet er selvfølgelig med i dette arbeidet, og
vi har hovedansvaret for å se på de regionale virkningene av en slik
etablering. Det arbeidet pågår, og vi har et tett samarbeid med
Næringsdepartementet og de andre departementene som Løwer nevnte.
Lodve Solholm (Frp):
Statsråd Queseth
Haarstad har lansert ei gjeldssaneringsordning for studentar som flyttar til
fråflyttingskommunar og tek seg arbeid der. Mykje kunne ha vore sagt om
det. Men mitt spørsmål til statsråden blir kva statsråden og Regjeringa vil
tilby studentar som flyttar til og tek seg arbeid i kommunar med stor mangel
på arbeidskraft, jf t.d Ulstein og Haram kommunar i Møre og Romsdal. Desse
kommunane kjem ikkje inn under ordninga som gjeld fråflytting, men dei har
stor mangel på arbeidskraft. Spørsmålet er: Kva slags tilbod kan slike
studentar få frå Regjeringa, sidan ein lanserer tilbod til dei som flyttar
til fråflyttingskommunar?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad:
Vi har til vurdering en rekke tiltak. Ett av de tiltakene som vi har til
vurdering, er det som har blitt diskutert mye i media nå i det seinere, å
ettergi noe av studielånet for dem som etablerer seg i B-sonen. Foreløpig
har vi drøftet ulike modeller for det, men vi har ennå ikke trukket noen
konklusjon i Regjeringa.
Vi har som hovedmålsetting å prøve å
stimulere unge med høyere utdanning, og da særlig jentene, til å flytte
tilbake til de regionene de kommer fra, eller eventuelt til andre
utkantområder. Hovedutfordringa framover blir å klare å få etablert
arbeidsplasser som samsvarer med den utdanning som de unge har tatt. Det er
en hovedutfordring som jeg regner med at vi alle er nødt til å ta del i, og
jeg ser med glede at mange kommuner nå aktivt prøver å få de unge tilbake.
Det er et arbeid jeg selvfølgelig støtter.
Lodve Solholm (Frp):
Eg takkar for
svaret.
Eg vil følgje opp spørsmålet om
fråflyttingskommunar og den gulrota som ei gjeldssanering er. Ser ikkje
statsråden ein fare i at ein berre flyttar til ein fråflyttingskommune for
på den måten å få gjelda si sanert, og så flyttar bort igjen etter kort tid,
jf. det som skjedde til ein viss grad på 1970-talet, då vi hadde seks års
gratis ansiennitet for lærarar som tok seg jobb i små fådelte og todelte
skular? Lærarane var der i fem år, og så flytta dei vekk derfrå og hadde då
fått ei ekstra gulrot. Ser ikkje statsråden ein fare i at unge studentar
med god utdanning flyttar for tre år, får ettergitt gjelda si og så reiser
derfrå?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad:
Den erfaringa vi har med ordninga med nedskriving av studiegjeld som gjelder
for Finnmark og Nord-Troms, har vist at den har god effekt. For det første
fører det til at unge fra disse områdene i stor grad flytter tilbake, om
ikke direkte til sin egen hjemkommune, så iallfall til sin egen region. Men
det har også ført til at unge med høyere utdanning har flyttet til Finnmark
og vært en del år der. Dette har faktisk avhjulpet veldig mye av den
mangelen som Finnmark og Nord-Troms har hatt på folk i spesielle stillinger.
Jeg nevner leger og lærere, og en del andre. Det er årsaken til at vi nå
også vurderer om et lignende tiltak kan være til hjelp for andre kommuner
med store fraflyttingsproblemer.
Men det er altså ennå ikke klart
hvordan en slik modell eventuelt skal se ut, og om den vil bli satt i verk.
Det er under vurdering.
Sylvia Brustad (A):
Jeg har et
spørsmål til statsråd Løwer.
De fleste kvinner i Norge er
yrkesaktive, men kvinner er en stor mangelvare når det gjelder
topplederstillinger, og også i bedriftenes styrerom. Dermed blir kvinnene
avskåret fra innflytelse når viktige beslutninger skal fattes både om
bedriftenes og de ansattes framtid, samtidig som bedriftene etter min mening
går glipp av viktig kompetanse. En undersøkelse fra Institutt for
samfunnsforskning som nylig ble presentert, viste at mangel på kvinnelige
toppledere i mange tilfeller ikke skyldes mangel på interesse, men ulovlig
forbigåelse. Diskrimineringa av kvinner er altså ofte indirekte og dermed
vanskeligere å angripe.
Hva vil statsråden gjøre for å få
flere kvinner inn i ledende stillinger og for å unngå slike ulovlige
forbigåelser i framtida?
Statsråd Eldbjørg Løwer:
Dette er et
spørsmål som jeg også skal svare på i den ordinære spørretimen i dag, så med
fare for å være litt i forkant: Mitt ansvar gjelder spesielt for staten.
Når det gjelder denne undersøkelsen,
er det 30 % av dem som er nevnt, som er blitt forbigått i staten. Jeg er
ikke glad for det. Jeg ønsker at kvinner skal få ledende og mellomledende
stillinger i staten. Vi har et kvalitetsprosjekt i gang som heter « Kvinner,
kvalitet og kompetanse i staten ». Vi har satt oss måltall for hvilken
prosentsats vi ønsker å oppnå innen 2001. Vi har i gang tiltak som går på å
finne ut hva det er som hindrer kvinner i å søke eller å bli ansatt. Jeg
går målbevisst inn i dette arbeidet, og jeg tror jeg er like opptatt av som
andre i denne sal å få en større kvinneandel i ledende team og i ledende
posisjoner.
Sylvia Brustad (A):
Jeg takker for
svaret og syns i og for seg det var positive signaler. Men jeg tror vi må
gå mer aktivt til verks. Eksempelvis har Statoil nå laget en plan som går
ut på at en i løpet av de fire nærmeste åra skal få 200 nye kvinnelige
ledere. Det er noe jeg syns andre bedrifter bør lære av.
Jeg vil også spørre om statsråden
mener det kan være et aktuelt virkemiddel å endre aksjeloven slik at det i
årsmeldingene må gjøres rede for andel kvinnelige ansatte, andel kvinnelige
ledere og hvorvidt bedriftene har planer for likestilling. Jeg tror for min
del at det kan føre til at kvinneandelen øker, fordi jeg tror det vil bli
pinlig for en del bedrifter hvis en år etter år må vise til at kvinneandelen
i ledende stillinger faktisk ikke øker. Jeg mener også at alle virksomheter
bør lage egne planer for hvordan en skal oppnå en andel på minst 40 % når det
gjelder kvinnelige ledere.
Deler statsråden mitt syn på at dette
kan være aktuelle virkemidler for å få flere kvinner inn i ledende
stillinger?
Statsråd Eldbjørg Løwer:
Det hadde
vært sporty å ta det på strak arm, selvfølgelig, men jeg tror likevel jeg
tar det med som en idé som jeg vurderer å se nærmere på. For jeg tror også
at vi må gå til ganske konkrete tiltak for å få en økning i antall
kvinnelige ledere både i privat næringsliv og - spesielt - i statlig sektor.
Når det gjelder statlig sektor, tror
jeg faktisk at vi har et ganske stort potensial å øse av for å få kvinner
inn i ledende stillinger. Det er også et av de områdene hvor det må jobbes
aktivt med å få rekruttert kvinnelige søkere, slik at det er kvinner å
ansette.
Men når det altså gjelder ideen om
aksjeloven, tar jeg den bare med meg, uten å svare ja eller nei her og nå.
Presidenten: Signe Øye - til
tilleggsspørsmål.
Signe Øye (A):
Jeg vil stille et
oppfølgingsspørsmål til ministeren.
Likestillingsministeren uttalte i
forrige spørretime at Regjeringen vil legge vekt på å rekruttere flere
kvinner til fylkesmannskollegiet. Men nå har administrasjons- og
arbeidsministeren uttalt at man ikke vil gjøre noe spesielt for å legge til
rette for at vi får flere kvinnelige fylkesmenn når vi er i ferd med å
ansette veldig mange nye. Likestillingsministeren sa at sitatet i
Aftenposten av uttalelsene til administrasjons- og arbeidsministeren ikke
var riktig. Derfor vil jeg nå gi ministeren en sjanse til å redegjøre for
hva som egentlig er hennes syn, og hva man har tenkt å gjøre for at vi kan
få flere kvinnelige fylkesmenn her i landet.
Statsråd Eldbjørg Løwer:
Det vil i
løpet av de kommende år bli utskifting i omtrent halvparten av
fylkesmannsembetene, det vil si i 8-9 embeter. Dette ser jeg i et lengre
løp for om mulig underveis å klare å få opp kvinneandelen blant fylkesmenn,
som i dag er fire av 18. I sammenheng med det er også det jeg sa sist, at
jeg tror at innenfor det erfaringsområdet som kreves for fylkesmenn, finnes
det dyktige kvinner som kan være helt førsteklasses kandidater til å bli
fylkesmenn. I en samlet vurdering av hvilke fylkesmenn som passer til det
enkelte fylke, vil jeg jobbe for at det også kommer opp kvinnelige
kandidater til disse fylkesmannsembetene. Jeg tror ellers at spesiell
kvotering, som var nevnt i intervjuet i Aftenposten, ikke skulle være
nødvendig. Jeg mener at man ved målbevisst jobbing og utvelgelse skal kunne
fylle opp med kvinnelige fylkesmenn.
Øystein Djupedal (SV):
Jeg vil gjerne
stille statsråd Løwer et spørsmål som en oppfølging av den runden i stad om
IT-Fornebu.
Den biten som ikke ble berørt, og som
kanskje får størst konsekvenser, er det som kalles kunnskapssenteret. Vi
begynner nå å ane konturene av hva dette faktisk er for noe. Det er ikke
lenger bare IT. Det er også bioteknologi, medisinsk teknologi og andre
kommersielt spennende fag. Vi står kanskje foran en etablering av et
miniuniversitet uten at storting og regjering har forberedt saken. Mitt
spørsmål til Løwer er: Vil statsråden og Regjeringen ta initiativ til at det
forberedes en sak om hvilke konsekvenser det vil få for Utdannings-Norge og
de ulike fagmiljøene å etablere et miniuniversitet på Fornebu, og ikke minst
hvordan vi skal sikre kompetanse og arbeidskraft i framtida?
Statsråd Eldbjørg Løwer:
Jeg er ikke
kjent med de beskrivelsene av innholdet på Fornebu som representanten her
gir uttrykk for. Jeg har hatt kontakt med Fred. Olsen og forholdt meg til
hans visjon, og jeg har ment at det er på tide å få konkretisert hva som er
tenkt innlagt i hans visjon. Så kan det være andre som også har meldt sin
interesse, som ikke jeg er kjent med. Men innholdet i dette
kunnskaps-/IT-senteret er selvfølgelig en sak for Regjeringen samlet, i og
med at vi også har utdanningsinstitusjoner, som nå nevnes, at vi har
næringsvirksomhet, at vi har et mangfold som nok må ses i en helhetlig
sammenheng. Jeg må få lov å gjøre meg litt mer kjent med hva det er
representanten sikter til, før jeg kan gi et klarere svar på hva vi gjør.
Øystein Djupedal (SV):
Tidligere
statsråd Hernes, som er prosjektleder for IT-Fornebu, har senest i
Adresseavisen for i dag gått ut og sagt at han ønsker etablert en privat
stiftelse der mange utdanningsinstitusjoner og private er med for å etablere
dette kunnskapssenteret. Kunnskapssenter er bare et fordekt ord for en
høyskole eller et miniuniversitet. Det de ser for seg, er selvfølgelig at
det her etableres et kraftsentrum innenfor kunnskap og kompetanse med
utelukkende attraktive, spennende fag. Dette vil få dramatiske konsekvenser
for Utdannings-Norge. Men det som kanskje er mest dramatisk, er at
Regjeringen ikke har tatt initiativet og lagt føringer i den prosessen. Det
betyr at statsråden og hennes regjering ikke engang har forberedt en sak om
hvordan vi skal ha IT- og utdanningskompetansen i Norge i framtida. Det
betyr at vi muligens står foran en etablering av en privat stiftelse med et
miniuniversitet helt uten at regjering og storting har tatt ledelsen, og det
er den store utfordringen. Spørsmålet til statsråd Løwer er på nytt: Vil
Regjeringen forberede en sak for Stortinget om etablering av et
kunnskapssenter på Fornebu?
Statsråd Eldbjørg Løwer:
Jeg mener
tvert imot at Regjeringen har tatt føringen ved at nærings- og
handelsministeren nå skal konkretisere dette gjennom en næringsplan. I det
ligger det føringer for en politisk bestemmelse av hvilken utvikling vi vil
ha på Fornebu. Det som representanten nevner om Hernes og Adresseavisen i
dag, er jeg ikke kjent med, så det er grunnen til min uvitenhet om det.
Presidenten: Det blir
oppfølgingsspørsmål - Tomas Norvoll.
Tomas Norvoll (A):
Debatten om et
IT-senter på Fornebu er kanskje en av de mest spennende næringspolitiske
debattene vi har i samfunnet nå for tiden, og ikke minst er det en av de
mest spennende utdanningspolitiske debattene vi har. Vi vet at dette
senteret kommer, enten vi vil eller ikke, i en eller annen form. Vi vil få
store etableringer av IT-relatert industri i Oslo-området, og det vil bli et
voldsomt behov for kompetanse, særlig innenfor IT. Arbeiderpartiet foreslo i
sitt budsjettforslag sist å bevilge 10 mill. kr ekstra til IT-utdanning, uten
å få flertall for det. Men det som betyr noe for oss, og som var grunnen
til at vi gjorde det, er at vi vil at de offentlige institusjonene skal være
med på det utdanningsløpet. Vi vil sikre at Trondheim, Bergen, Narvik og
Tromsø er med, slik at det ikke blir en privat institusjon som tar hele
utdanningskaka her. Spørsmålet mitt til statsråden blir: Vil Regjeringen
bidra til at så kan skje?
Statsråd Eldbjørg Løwer:
Jeg blir
igjen spurt om innholdet i nærings- og IT-meldingen fra nærings- og
handelsministeren, og det er jeg ikke i stand til å svare på. Men jeg er
sikker på at i den vurderingen tas alle de hensyn som er nødvendig i forhold
til utdanning, innhold, sentralt/regionalt - alt det som ligger i
konfliktområdet rundt en sånn etablering, og de muligheter som ligger der.
Presidenten: Neste
oppfølgingsspørsmål - Børge Brende.
Børge Brende (H):
Man kan få inntrykk
av at Regjeringen rir to hester. Næringsministeren har jo gått ut i sterke
ordelag og advart mot den sentraliseringen som utdanning av flere hundre
ingeniører fra et IT-senter på Fornebu kan føre til, samtidig som
Regjeringen ikke trakk sin tilleggsproposisjon, som regjeringen Jagland
foreslo. Det er fullt mulig å utdanne flere hundre sivilingeniører innenfor
IT ved NTNU i Trondheim, og et IT-senter på Fornebu er også i strid med det
som har vært Stortingets vurderinger knyttet til at man ikke skal spre
kompetansen for mye. Hva mener statsråden om det som var konklusjonen i
« Med viten og vilje », utredningen om utdanning, nemlig at fagmiljøet innenfor
IT bør samles på ett sted i Norge, fordi det også vil være det riktigste
sett ut fra å bevare de faglige kvalitetene? Så langt har vel holdningen
vært at det skal ligge ved NTNU i Trondheim.
Presidenten: Nå vil presidenten
tilkjennegi at hun har forståelse for at statsråden ikke kan svare
grunnleggende og tilfredsstillende på alle disse spørsmålene, for
presidenten skjønner at noen av disse spørsmålene sterkt berører også andre
statsråders fagområder. - Statsråd Løwer.
Statsråd Eldbjørg Løwer:
Jeg vil
takke for den hjelpen, hadde jeg nær sagt.
Til det første spørsmålet fra
representanten Brende om at Regjeringen red to hester, vil jeg si at det er
kommet til uttrykk en del skepsis til en del av det som ligger i denne store
visjonen for Fornebu. En avveining av muligheter og trusler i forhold til
forskjellige områder som regionalt/sentralt, utdanning og utvikling på
Fornebu, miljø - alt er med i de vurderingene som kommer i de meldingene som
vil bli lagt fram. Det må være lov å tilkjennegi tvil underveis, selv om
ikke det nødvendigvis er den eneste konklusjon.
Jan Petersen (H):
Mitt spørsmål går
til kommunal- og regionalministeren.
Byrådet i Oslo har henvendt seg til
Regjeringen om statlige bestemmelser som er kostnadskrevende og/eller
uhensiktsmessige. Det har identifisert 47 eksempler på hvordan unødvendig
statlig styring hindrer den kommunale handlefriheten og fører til et
kostnadspress. Byrådet ber om en dialog med Regjeringen om disse
spørsmålene. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil Regjeringen møte
denne anmodningen om en dialog om disse 47 tilfellene?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad:
Jeg har sett av avisene og hørt i radio at byrådet skal ha sendt brev til
Regjeringen. Jeg har ennå ikke mottatt det, så jeg vet ikke hva disse 47
punktene er. Det vi har gjort så langt, er at vi har hatt drøftinger med
KS. Bakgrunnen for det var nettopp de stadig sterkere signalene fra
kommunepolitikere om at de synes de har for liten handlefrihet, og at de er
for bundet opp av detaljbestemmelser som gis av storting og departementer.
Vi har gjort to ting for å prøve å se på dette. For det første har vi bedt
om at jeg må få lov å komme til Stortinget og gi en redegjørelse om den
lokaldemokratiske situasjon. Det har Presidentskapet sagt ja til, og det
vil skje den 19. mars i år.
For det andre har vi satt i gang et
arbeid for å se på hvordan vi kan forenkle og få tatt vekk alle unødvendige
detaljreguleringer som nå gis både i særlover og i forskrifter overfor
kommunene, og det arbeidet er i full gang. La meg også si at jeg har stor
forståelse for en del av de synspunktene som kommer fra både kommune- og
fylkespolitikere når det gjelder den følelsen de har av manglende handlerom
og manglende mulighet for å ta avgjørelser.
Jan Petersen (H):
Det faktum at
statsråden åpenbart ikke har sett henvendelsen, har ikke ført til at hun
ikke har uttalt seg om den, for i Dagsavisen på mandag uttalte hun om denne
henvendelsen at dette er et dilemma vi må leve med. Det var også denne
uttalelsen til Dagsavisen som var bakgrunnen for at jeg gjerne ville bringe
denne saken opp.
Nå forstår jeg det slik at statsråden
har en noe annen tilnærming til denne henvendelsen i dag enn hun hadde i
Dagsavisen på mandag. Jeg tar positivt imot at holdningen nå er en annen
enn den hun da signaliserte. Hele poenget må jo nettopp være å gi
kommunesektoren så mye handlefrihet som overhodet mulig, i den forstand at
det er på det rene at det er klare begrensninger for hva de kan gjøre, og at
det kan ha mange uheldige kostnadsmessige virkninger. Min reaksjon på dette
er at jeg er glad for at hun nå reagerer annerledes enn hun gjorde i
Dagsavisen på mandag.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad:
Det jeg sa til Dagsavisen på bakgrunn av at det skulle bli sendt et brev fra
byrådet i Oslo, var følgende - og det er et dilemma vi har levd med i alle
år: Først har vi som målsetting at vi skal ha et størst mulig lokalt
sjølstyre. Det sier alle partier i festtaler. For det andre sier alle
partier at vi skal ha et best mulig og mest mulig likeverdig tjenestetilbud
til alle mennesker uansett hvor de bor, og uansett om det er rike eller
fattige kommuner. Det dilemmaet har vi levd med, i hvert fall siden jeg var
kommune- og fylkestingspolitiker, og i alle de årene jeg har vært her i
Stortinget. Det er et dilemma vi vil måtte leve med. Det er en del av den
debatten vi har i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen hver eneste
vår: Hvordan skal vi kunne balansere disse to hensyn, slik at vi på den ene
siden sikrer et noenlunde likeverdig tilbud, og på den andre siden gir
lokalpolitikerne den friheten de føler de skal ha?
Presidenten: Det blir
oppfølgingsspørsmål - Karin Andersen.
Karin Andersen (SV):
Det spørsmålet
som er tatt opp nå, er viktig. Jeg vil spørre kommunal- og
regionalministeren om det ikke kan tenkes at det er slik at en del av det
regelverket og de betemmelsene som kommunene nå har problemer med - for det
har de - blir slik fordi det blir vedtatt på nasjonalt nivå. Kunne det ikke
være hensiktsmessig at en del av utformingen av dette kunne bli
desentralisert? Jeg tror nemlig at hensiktsmessigheten og innretningen av en
del ordninger egner seg best for lokale avgjørelser. Hadde det ikke da som
en del av denne debatten, både som en disiplinering i forhold til
Stortingets iver etter å detaljstyre alt, og også for å gjøre
lokaldemokratiet mer levende, vært riktig å se på en del av
regelverksutformingen og forskriftene, slik at de kunne bli bedre tilpasset
den lokale virkeligheten som de skal ha en funksjon i?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad:
Når det gjelder regelverket og forskriftene, foretar vi nå en gjennomgang.
Vi prøver å ta vekk - for å si det enkelt - mest mulig av det vi regner med
at vi kan ta vekk uten å komme i konflikt med det som Stortinget har sagt,
nemlig at de ønsker et mest mulig likeverdig tjenestetilbud. Men etter å ha
vært her i Stortinget i 16 år, vet jeg at det også her i huset ligger en
innebygd konflikt mellom fagkomiteene og kommunalkomiteen. Den samme
konflikten ser jeg for så vidt også på departementsnivå, fordi det alltid er
et fagdepartement som er opptatt av gjennom særlovgivning å sikre sine
områder og det tjenestetilbudet de har ansvar for. Det har jeg selvfølgelig
stor forståelse for, men som kommunal- og regionalminister har jeg ansvar
for å prøve å få størst mulig handlefrihet for kommunene.
En del av de dilemmaene som ligger i
dette, ønsker jeg å ta opp i redegjørelsen min den 19. mars. Jeg ser fram
til debatten som kommer etterpå.
Presidenten: Det blir et
oppfølgingsspørsmål til - Sylvia Brustad.
Sylvia Brustad (A):
Dette er, som
kommunal- og regionalministeren sier, en debatt som har vart lenge - meg
bekjent i over 50 år. Jeg vil allikevel ha sagt at handlingsrommet i mange
kommuner ikke har blitt mindre de senere årene, når vi vet at bevilgningene
stort sett har økt, selv om det selvfølgelig er ulikheter.
Det kan nok hende at en del av
synspunktene fra flertallet i Oslo kommune også er et uttrykk for uenighet
om politiske prioriteringer. Jeg vil ikke med det ha sagt at det ikke
finnes forskrifter og regler som det går an å gjøre noe med, men jeg vil
spørre statsråden: Er det ikke slik at det er viktigere at vi har mest mulig
likeverdige tjenestetilbud i alle kommuner - jeg tenker da f.eks på
eldreomsorg, på helsetilbud, på barnehager osv. - enn at alle kommuner
nødvendigvis skal ha like mye penger?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad:
Dette gjaldt igjen det som jeg har forstått det er bred politisk enighet om,
nemlig at vi skal ha et mest mulig likeverdig tjenestetilbud. Men siden
kommunene er veldig ulike, tror jeg det er viktig at vi klarer å få til et
system som gjør at kommunene sjøl får lov til å bestemme hvordan de skal
utforme tjenestetilbudet, i større grad enn det de har anledning til i dag.
Det er klart at det er stor forskjell på Engerdal kommune og Oslo kommune.
Derfor må det finnes fram til ulike løsninger. Den debatten er jeg
interessert i å få. Jeg tror det er viktig at Stortinget, og ikke minst de
som sitter i ulike fagkomiteer, er med på den debatten, slik at vi i hvert
fall kan få en felles forståelse i Stortinget av hva det er vi ønsker, og i
hvilken retning vi ønsker å gå.
Presidenten: Neste
oppfølgingsspørsmål - Erna Solberg.
Erna Solberg (H):
Jeg har lyst til å
gi Senterpartiet honnør fordi de i hvert fall i historisk tid sammen med
Høyre har vært ett av de partiene som faktisk har vernet om det kommunale
selvstyret og ikke har latt seg presse av alle mulige medieoppslag for å
presse frem øremerking og nasjonale løsninger på alle områder. Dessverre
har jeg sett at det har vært en trend de senere årene i Senterpartiet å
forandre holdningen knyttet til en del av disse spørsmålene, og man har gått
inn for mer og mer øremerking og mer og mer detaljstyring.
Jeg har lyst til å gå tilbake til det
brevet som statsråden ikke har sett. Hovedessensen i det brevet er
spørsmålet: Kan vi behandle alle kommuner i landet likt, eller bør noen
kommuner være i stand til å organisere tingene selv, uten alle disse
detaljforskriftene? Det er det ene spørsmålet.
Det andre spørsmålet er: Gjør vi hele
denne reguleringen feil, når man regulerer i detalj hvordan ting skal
organiseres, og hvilke pålegg hver kommune skal ha, i stedet for å sikre god
kvalitet på tjenestene for innbyggerne i alle landets kommuner? Burde man
endre hele regelstrukturen innenfor kommunal sektor?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad:
Med respekt å melde - jeg mener faktisk at jeg tidligere har svart på det
Erna Solberg tar opp nå, nemlig at vi gjennomgår hele regelverket og hele
systemet for å se på hva vi kan forenkle. Men samtidig som vi ønsker å gi
kommunene størst mulig handlefrihet til sjøl å finne fram til hvordan de
skal organisere sine oppgaver og sitt ansvar, har vi også som en
hovedmålsetting, som det ble pekt på fra foregående taler, at vi skal sikre
alle innbyggerne i landet et mest mulig likeverdig tilbud.
Jeg ser fram til debatten som kommer
etter redegjørelsen om lokaldemokrati.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har et
spørsmål til kommunal- og regionalministeren.
Vi står nå midt oppi en
liberaliseringsprosess i asyl- og flyktningpolitikken. Bondevik-regjeringen
har gitt retningslinjer for en oppmyking av asylkriteriene, og det vil også
komme nye retningslinjer som gjør det lettere å få opphold på humanitært
grunnlag. Dette ryktet holder nå på å spre seg over hele verden.
Sammenligner vi antall asylanter de fire siste ukene nå i januar med
antallet ankomne asylanter i fjor, har vi en økning på tilnærmet 270 %.
Veldig mange mennesker i vårt land - kanskje flertallet - er bekymret over
denne utviklingen og de langsiktige konsekvensene og virkningene av
Regjeringens asyl- og flyktningpolitikk.
Jeg vet at Senterpartiet i sitt
program har vært opptatt av at man skal gjennomføre rådgivende,
landsomfattende folkeavstemninger om viktige spørsmål for landet. Vil
statsråden (presidenten klubber) jobbe innad i Regjeringen for å få aksept
for en folkeavstemning om asyl- og flyktningpolitikken?
Presidenten: Taletiden er for lengst
omme!
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad:
Den liberaliseringen av asyl- og flyktningpolitikken som Regjeringen har
foretatt, er det full enighet om i Regjeringen. Jeg mener den er riktig -
slik at det også er sagt hva jeg personlig mener.
Så til det Hedstrøm tar opp om at vi
har hatt en sterk økning av asylsøkere i løpet av de siste fire ukene. Det
er riktig, men ifølge de opplysningene jeg har fått fra UDI -
Utlendingsdirektoratet - er det ikke større variasjoner enn dem vi tidligere
har sett. Vi har i løpet av de siste åra hatt bølgedaler - for å si det
sånn - i søkningen av folk som kommer og ber om opphold på humanitært
grunnlag. Ifølge UDI er den økningen vi har sett de siste ukene, ikke
ekstraordinær i forhold til andre svingninger vi har hatt. Jeg kan forsikre
om at UDI er i full gang med å få opprettet asylmottak, slik at vi skal
kunne ta imot disse på en akseptabel og ordentlig måte.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg vil
opplyse statsråden om at jeg på vegne av Fremskrittspartiet i løpet av 24
timer vil fremsette et Dok.nr.8-forslag om en rådgivende og landsomfattende
folkeavstemning om asyl- og flyktningpolitikken.
Jeg har gått gjennom Senterpartiets
program, og der står det helt tydelig at Senterpartiet vil arbeide for
rådgivende folkeavstemninger i saker av nasjonal betydning. Mitt spørsmål
til statsråden blir da: Vil Senterpartiet på bakgrunn av sin
programforpliktelse stemme for et forslag om en rådgivende folkeavstemning
om asyl- og flyktningpolitikken, som Fremskrittspartiet nå vil fremsette?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad:
Ja, jeg forstår det sånn at representanten Hedstrøm vil fremme et
Dok.nr.8-forslag. Det vil bli behandlet i Stortinget, og jeg skal ikke
forutsi eller bestemme nå hva Senterpartiets stortingsgruppe skal mene om
saken. Men hvis de spør meg, vil jeg si at jeg ser ingen grunn til en slik
rådgivende folkeavstemning.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A):
Eg vil
gjerne få stilla eit spørsmål til landbruksministeren.
Regjeringa har ansvaret for å
forhandla fram EØS-avtalen og har godkjent og støtta veterinæravtalen. I
eit intervju i Nationen 13. januar med generalsekretæren i Senterpartiet,
Lundteigen, heiter det:
| « Av
alle kamelene Senterpartiet har slukt, synes Lundteigen EØS-avtalen om veterinærkontroll
var den vanskeligste å svelge. |
| -
Avtalen fører til at det spres mer smitte. Den faglige kunnskapen er satt til
side i forhold til en politisk hellig ku, nemlig friest mulig bevegelse, sier
Lundteigen. » |
Er dette nye signal frå Regjeringa?
Eller lat meg seia det på ein annan måte: Er dette uttrykk for at Regjeringa
er imot det Regjeringa tidlegare har foreslått?
Statsråd Kåre Gjønnes:
Når det
gjelder den veterinære delen av EØS-avtalen, ble Stortinget orientert om på
hvilken måte Regjeringen ville håndtere den framover og denne avtalen vil i
sin tur komme til behandling her i Stortinget, forhåpentligvis i løpet av
vårsesjonen.
Når det gjelder Regjeringens
plattform, er det også vel kjent at det i Voksenåsen-dokumentet - som jeg
velger å kalle det - ble gitt uttrykk for at Regjeringen som sådan hadde
innvendinger mot denne avtalen. Ut fra det ble det gjennomført sonderinger
i forhold til EU om muligheten for å endre på visse sider ved avtalen. Det
nådde vi ikke fram med, og ut fra det har Regjeringen meddelt Stortinget at
denne avtalen vil komme på ordinær måte til behandling i Stortinget når EU
er ferdig med å behandle den fra sin side.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A):
Eg
takkar statsråden for svaret. I denne spontanspørjetimen har det for så
vidt vore fleire eksempel på at Regjeringa er samd med seg sjølv. Men utan
omsyn til om Regjeringa no administrerer fleirtalet i Stortinget sitt syn:
Ser statsråden at det kan vera uheldig å fokusera så mykje på det negative i
dette, ser han at det kan skapa uro blant forbrukarane i forhold til om den
maten som me importerer, er trygg nok til å eta?
Statsråd Kåre Gjønnes:
Jeg regner med
at alle har registrert den betydelige debatt og uro som har vært i enkelte
land omkring renhet i forhold til mat. Dette er en uro som også deles av
Regjeringen. Vi må på en måte vokte oss for at dette sprer seg inn på norsk
område, slik at vi er i stand til å ha begrepet « norsk mat » - ren, trygg mat
for forbrukerne.
Sånn sett har Regjeringen i
forbindelse med budsjettbehandlingen fremmet forslag - som også ble vedtatt
av Stortinget - om en styrking av bevilgningene til kontrolltiltak for å
møte de nye utfordringer som vi vil få i forbindelse med at denne avtalen
trer i kraft. Så Regjeringens oppgave og ansvar blir å legge til rette for
at vi også skal ha sikker og trygg mat i Norge etter at denne avtalen er på
plass, og da gjennom forsterkede kontrolltiltak.
Erna Solberg (H):
Jeg vil få lov å
stille et spørsmål til kommunal- og regionalministeren.
I et oppslag i Aftenposten mandag
virket det som om kommunalministeren og Kommunaldepartementet ikke var klar
over at Stortinget 5. desember vedtok å be Regjeringen legge frem for
Stortinget de endringene i bostøtteordningen som burde foretas som en
konsekvens av at man fra 1. mai ønsker å øke minstepensjonene med 1.000 kr
pr. måned, eller 12.000 kr årlig. Etter stortingsflertallets mening var det
behov for at Stortinget fikk se på konsekvensene og mulige endringer i
bostøtteregelverket samtidig som behandlingen av trygdeoppgjøret ble
forelagt Stortinget. De uttalelser som kom, spesielt fra rådgiver i
Kommunaldepartementet, tydet på at man ikke var klar over at Stortinget
hadde gjort et slikt vedtak, fordi man signaliserte at man ikke ønsket å
legge frem en slik sak i løpet av våren.
Jeg vil be statsråden oppklare om det
kommer en slik sak i vår.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad:
Det var to vedtak som ble gjort i forbindelse med budsjettbehandlingen når
det gjaldt bostøtte. Det ene er det som Erna Solberg refererer til nå. I
den forbindelse vil jeg igjen presisere at det ikke vil skje noen endringer
i bostøtten for minstepensjonistene før tidligst i år 2000, og det er
Stortinget som til enhver tid bestemmer hvordan bostøtteordningen skal være.
Det andre vedtaket som ble gjort, var
at vi skulle ha en bred gjennomgang av hele bostøtteordningen. Det arbeidet
er vi selvfølgelig i full gang med. I den forbindelse har jeg lyst til å
peke på, fordi jeg syns at det har vært merkelig liten oppmerksomhet omkring
det, at vi i dag har et bostøttesystem som gir barnefamiliene en dårligere
bostøtteordning enn minstepensjonistene. Det er av de ting som vi nå kommer
til å gå nøye gjennom.
La meg til slutt si at jeg er veldig
fornøyd med at alle er så opptatt av minstepensjonistenes bostøtteordning.
Men jeg skulle ønske at alle var så presise at de fortalte at dette ikke vil
gi noen endring før tidligst i år 2000, slik at vi slapp å skremme en del
eldre unødvendig. Videre hadde jeg håpet at vi også kunne fått en debatt om
hvordan en bostøtteordning skulle være for å være rettferdig for alle
grupper.
Presidenten: Erna Solberg - til
tilleggsspørsmål.
Erna Solberg (H):
Nå er det slik at
Stortinget fattet to vedtak, men statsråden svarte ikke på om det første
vedtaket vil bli fulgt opp i vår. Jeg går ut fra at hun kan svare
bekreftende på det.
Men jeg er uenig i vurderingen av
hvordan regelverket slår ut. Det er slik at en gruppe pensjonister, slik
dagens regelverk praktiseres for minstepensjonistene, faktisk kan oppleve et
urettferdig system både i 1999 og i år 2000. Grunnen til det er at man
opererer med to års tilbakeliggende ligning når man vurderer hvem som skal
få bostøtte. Det er greit for alle som er pensjonister i år, men når det
gjelder dem som blir pensjonister neste år, har ikke de en tilbakeliggende
ligning som viser deres inntektsnivå. De må legge inn den summen som de får
neste år, som altså vil bli høyere. Det betyr at en gruppe pensjonister som
er nye pensjonister, kan risikere ikke å få bostøtte, mens en annen gruppe
som har akkurat den samme inntekt, får bostøtte fordi de har vært
pensjonister før 1999. Det betyr at det er behov for å gjennomgå
regelverket.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad:
Svaret på det siste er ja.
Aud Gaundal (A):
Jeg vil gjerne
stille et spørsmål til statsråd Løwer.
Vi har i kommunalkomiteen nå avgitt
innstilling om arbeidsmiljøloven § 55A, som tar for seg diskriminering av
utlendinger på arbeidsmarkedet, og vi har etter min mening her fått til en
bra løsning.
Nå er det jo ikke slik at problemene
er løst selv om folk får seg arbeid. Det er også et spørsmål om hva slags
språkkunnskap de har når de er i arbeid. Blant annet vet vi at
Teknologibedriftenes Landsforening har tatt opp problemet med språkvansker
for dem som er ansatt i bedriftene. Det er knyttet til tre ting: Det første
er den sosiale tilpasningen, så vanskene med kunnskapsmessig oppdatering og
sist, men ikke minst sikkerheten.
Mitt spørsmål til statsråd Løwer er:
Hvorledes ville Regjeringa stille seg til at også bedriftene fikk komme med
sine innspill - kanskje på en litt utradisjonell måte - for å prøve å
integrere folk som har språkvansker?
Statsråd Eldbjørg Løwer:
Både jeg og
kommunal- og arbeidsministeren har et medansvar for å få integrert
innvandrere i arbeidslivet, hvis det er det representanten sikter til. Vi
har i fellesskap nå lagt fram en handlingsplan med tiltak som skal gjelde
statlig sektor. Når det gjelder privat næringsliv og formidling av
innvandrere via den offentlige arbeidsmarkedsetat, er dette med språk en
viktig del av kvalifiseringen før vi formidler dem inn i arbeid. Det skal
også, etter de tildelingsbrev som er gitt, lages individuelle
handlingsplaner for hver innvandrer som skal inn i arbeid, slik at vi skal
kunne dekke opp med ny kunnskap eller kunnskap om språk og sosiale forhold,
slik at de kan gjøre nytte for seg og være tilpasningsdyktige når de kommer
inn i bedriftene.
Presidenten: Aud Gaundal - til
oppfølgingsspørsmål.
Aud Gaundal (A):
Vi har sett at en
del, bl.a vietnamesere, er isolert i bedriftene. Spørsmålet var om en i
tillegg til det som statsråden nå sier, kan være med og bakke opp bedriftene
når de vil lage sine egne kompetanseopplegg for å gjøre innvandrerne enda
mer språkmektige enn de er.
Statsråd Eldbjørg Løwer:
Arbeidsmiljøloven ligger til et annet departement. Men det høres ganske
fornuftig ut det representanten sier, og jeg vil ta det opp med min kollega
og se hva vi kan gjøre videre med det.
Steinar Bastesen (TF):
Jeg har et
spørsmål til landbruksministeren.
Det pågår nå en debatt om fraflytting
fra distriktene, spesielt fra Nord-Norge. Det viser seg at inntektsnivået i
jordbruket, spesielt for de små brukene, har gått ned. Hvordan ser
statsråden på den negative utviklingen i landbruket? Synes han det er fare
for distriktenes overlevelsesevne? Og hva slags tiltak har statsråden tenkt
å sette inn for å bedre inntektsgrunnlaget i jordbruket?
Statsråd Kåre Gjønnes:
Det er ikke
enkelt å svare kort på det. Men jeg vil gjerne si til spørreren at det er
urovekkende når vi registrerer at over halvparten av landets kommuner har en
negativ befolkningsutvikling. Det er en utfordring for hele Regjeringen,
som har satt seg høye mål for distriktspolitikken. I dette bildet er det
klart at landbruket er en viktig pilar, spesielt i disse distriktskommunene.
Vi har også satt oss som mål å forsøke
å bedre inntektsutviklingen i landbruket slik at den kommer på linje med
inntektsutviklingen for befolkningen i landet for øvrig. Det er også sagt
at det skal være et mål å forsøke å redusere det gapet som har oppstått.
Det første vil naturligvis komme i forbindelse med jordbruksoppgjøret, som
blir et tøft og vanskelig oppgjør, der en må finne en mulighet til å bedre
inntektsvilkårene i landbruket.
Videre har landbruksministeren satt i
gang arbeidet med en ny landbruksmelding som skal legges fram for
Stortinget, forhåpentligvis i første halvdel av 1999, der vi vil drøfte
visse hovedstrategier for norsk landbruk inn i år 2000. Videre har vi under
arbeid en stortingsmelding om skogbruket, en sektor som også er en viktig
del av Distrikts-Norge. Og til sist: Statsråden har også tatt initiativ til
et forskningsprosjekt gjennom Norges forskningsråd for å se på virkningene
av den sentraliseringen som har skjedd også på foredlingssiden, for å se om
det er grep som kan gjøres fra det offentliges side. Det vil i
stortingsmeldingen bli brakt inn en strategi for å forsøke å få til en bedre
utvikling i landbruket også i distriktspolitisk sammenheng, som Stortinget
da vil få anledning til å drøfte.
Steinar Bastesen (TF):
Jeg takker for
svaret. Jeg har en statistikk foran meg som viser at antall bruk i Nordland
er redusert med gjennomsnittlig 72 pr. år, og at antall bruk med melkedyr er
redusert med 38 pr. år. Det eneste som viser oppgang, er påsetting av
ungdyr, men både geiteholdet og - spesielt - saueholdet er gått nedover.
Dette er veldig bekymringsfullt.
Jeg er klar over at jeg er en
fiskerirepresentant, men vi ved kysten har alltid levd med at kombinasjonen
av jordbruk og fiske har vært bærebjelken i bosettingen. Og da nytter det
lite å komme med forslag om å redusere studielån med 100.000kr hvis en
flytter til distriktene. Det er basisnæringene som er det viktigste for
bosettingen, så jeg håper det blir gjort noe for Distrikts-Norge.
Statsråd Kåre Gjønnes:
Jeg tror
heller ikke vi kan unngå at bruk legges ned i framtiden. Vi kan ikke gjøre
et vedtak i Stortinget om at alle fortsatt skal drive sine gårdsbruk. Vi må
sørge for at rammevilkårene blir slik at det blir et reelt valg i forhold
til andre arbeidsmuligheter som finnes. Fra statsrådens ståsted oppleves
det som ekstra vanskelig at det i en periode tilbys rikelig med
arbeidsplasser i andre yrker som er godt betalt, og som da på en måte kaller
på dem som er i yrker som har en dårlig inntektsutvikling. Slik sett er
dette en urovekkende trend, som krever ekstra innsats også fra det
offentliges side. I tider der Norge går så det suser, som jeg pleier å si,
må en ha oppmerksomheten spesielt rettet mot distriktspolitikken. Jeg håper
at den distriktspolitiske debatten også blir mer synlig ute i distriktene i
den perioden vi nå er inne i.