Tomas Norvoll (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Plassering av Luftfartsverkets treningssenter for brann- og havariutdanning er ennå ikke avgjort. Andøya framstår som det billigste alternativet, samtidig som det vil være bedre distriktspolitikk å legge senteret i Nord-Norge enn på Trandum. Miljømessig er det også større problemer ved Trandum.

Vil statsråden sørge for at disse argumentene blir tatt hensyn til i prosessen?

Statsråd Odd Einar Dørum: Luftfartsverkets treningssenter har som primæroppgave å drive opplæring innenfor områdene brann-, rednings- og plasstjeneste. Luftfartsverket har tre aktuelle alternativer for det framtidige treningssenteret: Andøya, Norges Brannskole i Tjeldsund og Trandum ved Gardermoen.

Til grunn for endelig utvelgelse vil det ligge en vurdering av de faglige, økonomiske og miljømessige sidene ved de ulike alternativene. Luftfartsverkets styre skal behandle denne saken onsdag 11. februar 1998. Jeg vil avvente denne behandlingen.

Tomas Norvoll (A): Jeg takker for svaret, som for så vidt var akkurat det jeg hadde ventet.

Grunnen til at jeg tar dette opp med statsråden i en spørretime, er bl.a at statsministeren i sin nyttårstale sa at Regjeringen vil ha en klar vilje til å satse på distriktene i tiden framover. Nå har vi en situasjon med en lokaliseringssak hvor man har valget mellom på den ene siden Gardermoen, hvor det allikevel kommer flere titalls tusen arbeidsplasser, og på andre siden Andøya og Evenes, som er to fraflyttingskommuner som virkelig sliter. Da syns jeg faktisk at man bør kunne kreve av en regjering som har påberopt seg vilje til å satse på distriktene, at man skjærer gjennom og sier at i alle fall noen dråper skal komme til distriktene, når man har en så stor utbygging som det man allikevel har på Gardermoen.

Jeg minner også om at forsvarskomiteen i Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen hadde en enstemmig merknad hvor man bad Regjeringen arbeide videre med å legge forholdene til rette for alternativ virksomhet på Andøya. Det betyr at både sivil og militær virksomhet vurderes i denne forbindelse.

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten vil sikkert forstå at når man har et styre for et organ, er det ingen grunn til ikke å la det styret gjøre jobben sin. Det forventer jeg at det gjør, og så får jeg se på resultatet.

Ellers er jeg selvfølgelig kjent med at det er fullt mulig å ha levekraftige miljøer utenfor østlandsområdet. Det er bl.a den flygelederutdanningen som vi har på Bardufoss, et levende eksempel på.

Tomas Norvoll (A): Jeg har for så vidt en viss forståelse for at statsråd Dørum denne gangen vil høre på styret i Luftfartsverket. Han har jo svidd fingrene sine en gang før på å gripe inn tidlig i prosessen.

Er ikke statsråden enig med meg i at det er egentlig litt utgjort at hver gang det er snakk om å lokalisere noe, enten sentralt eller i distriktene, og det viser seg at det blir dyrere å legge noe i distriktene, så er det helt uaktuelt? Denne gangen er det vesentlig billigere å velge distriktene. Er ikke statsråden enig i at det er et argument som må tillegges vekt? Det han sa i sitt første svar, er at faglige, økonomiske og miljømessige begrunnelser legges til grunn. Jeg etterspør også de distriktspolitiske begrunnelsene her. Tross alt snakker vi her om en regjering som har hatt en høy profil på at de ønsker å få til en satsing i distriktene, og på at de ønsker å snu flyttestrømmen. Da kan dette være et bitte lite tiltak.

Jeg etterlyser noen signaler fra statsråden på om ikke også en distriktssatsing vil være viktig i dette spørsmålet.

Statsråd Odd Einar Dørum: La meg først korrigere noe jeg sa i mitt forrige svar. Jeg sa « flygelederutdanningen » på Bardufoss. Det er det ikke - det er pilotutdanning, og det er selvfølgelig noe annet.

Selvfølgelig er jeg klar over at det kan finnes slike muligheter, og representanten er naturligvis klar over at Luftfartsverket er en av de siste institusjoner i dette land som følger prinsippet om å ta noe fra noen og gi til noen som ikke har så mye. Det er jo i praksis det Luftfartsverket gjør, ved å flytte midler som de får på flyplasser som går bra, legge igjen noe der, men for øvrig bruke midlene rundt omkring i landet for å bevare en solidarisk fordelingsordning landet rundt. Så selve Luftfartsverket er jo en slik institusjon som representanten spør etter. Når jeg sier at det er forskjellige hensyn som skal vektlegges, er det nettopp fordi jeg tror at det er det som vil bli lagt til grunn. Jeg vil ikke forskuttere saken mer enn det, men jeg synes nok at representanten, gjennom presidenten, nok kunne beholde den optimismen som ligger i at man tidligere, i Troms, har skapt situasjonen på Bardufoss. Det kunne jo tenkes at det var en tanke som også hadde festnet seg i en statsråds sinn, men lenger enn dette vil jeg ikke gå.