Lars Arne Ryssdal (H):
I spørretimen
28. januar 1998 svarte statsråden at vedtaket i statsbudsjettet for 1998 om
å redusere studenttallet ved universitetene skulle finansiere tiltak bl.a
til studieplasser innen medisin, og at studenter som allerede er i gang med
studieløpet, ikke skal bli berørt. Oppslag i media og brev til statsråden
fra helseutvalget i Helseregion vest viser at budsjettkuttet nå later til å
bryte med begge disse forutsetningene.
Har Regjeringen kommet lenger siden
sist i arbeidet med å løse problemene budsjettkuttet medfører?
Statsråd Aud-Inger Aure:
Som det ble
svart på spørsmålet den 28. januar, som representanten viser til, vedtok
Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 1998 en reduksjon på
2.000 studieplasser i universitetssektoren i forhold til måltallet høsten
1997. Reduksjonen tilsvarer om lag 60 mill. kr. Studieplassene ble trukket
inn fra de allmennvitenskapelige fakultetene ved universitetene, som har
hatt stor vekst i opptakskapasiteten på 1990-tallet. Som spørreren nevner,
var formålet med reduksjonen å finansiere økt kapasitet på områder der
samfunnet har behov for fagutdannet personell, f.eks innen sykepleie,
vernepleie og medisin. Universitetet i Bergen, som gir medisinutdanning ved
sykehus i Helseregion vest, skal redusere tallet på studieplasser med 489 av
de totalt 2.000 som jeg nettopp har gjort rede for. Reduksjonen skal altså
være gjort innenfor fagområdene matematikk og naturvitenskap, historiske og
filosofiske fag og samfunnsvitenskapelige fag, og skal ikke berøre andre
fag.
Innenfor helse- og omsorgsfagene er
nye studieplasser opprettet i 1997 og videreført i budsjettet for 1998, og
som en oppfølging av Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell er det
vedtatt å opprette 517 nye studieplasser innenfor helse- og omsorgsfagene i
1998. Av disse er 90 studieplasser i medisin, og universitetene vil få
tildelt bevilgning tilsvarende sin andel av disse plassene. En del av de
nye studieplassene i medisin vil bli kjøpt i utlandet.
Innenfor de rammene som Stortinget og
departementet legger for de høyere utdanningsinstitusjonene, har
institusjonene frihet til å selv å disponere tildelte midler, jf.
universitets- og høgskoleloven § 4 nr 3 og 4 og praktiseringen av en
rammestyrt budsjettprosess i staten. Det er styret ved universitetene og
høgskolene som sitter med dette ansvaret.
Både gjennom budsjettproposisjonen, i
et eget brev til universitetene og i tildelingsbrevet er universitetene
gjort kjent med at departementet forutsetter at reduksjonene skal
gjennomføres innenfor fagområdene matematikk og naturvitenskap, historiske
og filosofiske fag og samfunnsvitenskapelige fag, og at det skal gjøres ved
avgang av studenter som enten fullfører sitt studium eller faller fra før de
har fullført, og gjennom redusert opptak til grunnivå. Jeg legger til grunn
at universitetet gjennomfører kuttene innenfor disse rammene.
Dersom en institusjon mener at den
ikke kan gi undervisning til så mange studenter som departementet har
forutsatt, må institusjonen ta dette opp med departementet. Institusjonen
må da redegjøre for hvorfor opptaket ikke kan opprettholdes slik
departementet har pålagt, og departementet må i tilfelle vurdere de
disposisjonene institusjonen har gjort. I det omtalte brevet fra
helseutvalget i Helseregion vest, uttrykker utvalget uro for redusert
studentopptak eller svekket studieopplegg når det gjelder planene for
legestudentundervisning i Førde, Haugesund og Stavanger. Til tross for en
stram budsjettsituasjon har ikke Universitetet i Bergen tatt dette opp med
departementet. Jeg regner derfor med at opptaket til medisin i Bergen blir
gjennomført i samsvar med nåværende forutsetninger.
Lars Arne Ryssdal (H):
Jeg takker
statsråden for svaret, men konstaterer at saken ikke er kommet lenger siden
sist.
Det løper nær sagt daglig inn
rapporter om at opptaket til prioriterte utdanninger - prioritert i henhold
til Stortingets og Regjeringens ønsker - blir kuttet eller planlegges kuttet
til høsten, ut fra det budsjettvedtaket som er gjort. Medisinstudiet i
Bergen er ett sentralt eksempel på dette. Jeg tror Regjeringen ved å
studere pressebildet vil kunne finne at det er stor uro over at dette vil
skje. Det er klart at de endelige vedtakene ennå ikke er gjort i fakultet
og kollegium, men med det budsjettet som ligger der, er det intensjonen.
Oppfølgingsspørsmålene blir: Har
Regjeringen ført tilstrekkelig dialog med universitetet for å sikre at
budsjettkuttene blir iverksatt i tråd med de føringer Stortinget og
Regjeringen ønsker i det brev som er sendt? Vil Regjeringen nå ta konkrete
initiativ for å forebygge i tide de kuttene som meldes?
Statsråd Aud-Inger Aure:
Jeg må
henvise til avslutningen på mitt første svar. Vi må forutsette at dersom
det er noen av universitetene som får problem med dette studentopptaket, må
de ta det opp med departementet. Vi må også forutsette at dialogen skal gå
direkte fra de ulike skolene og til departementet. Det vil bli helt
uholdbart om Regjeringen og et departement skal kommunisere gjennom media.
Vi forholder oss til det vi får melding om. Så lenge det ikke kommer noen
melding om at man ikke greier å oppfylle dette, må vi gå ut fra at det
fungerer. Hvis det er slik at det er behov for å ta en oppfølgingsrunde med
enkelte universiteter og høgskoler, skal jeg bringe med meg det til
angjeldende departement, og be om at de får signal om at det her er
nødvendig med oppfølging. Men ellers må vi ha den tillit til hverandre
innenfor statsadministrasjonen på disse feltene at man tar kontakt når det
er nødvendig.
Lars Arne Ryssdal (H):
Jeg takker
igjen for svaret.
Men det er nok et faktum at det også
innad i universitetene vil være en viss uenighet om hvordan disse
budsjettvirkningene skal implementeres, ikke minst fordi en del av de
utdanningene som Stortinget har forutsatt at det skal satses på, er mer
kostbare enn en del av utdanningsretningene på de mer allmenne fakultetene.
Den passive linjen Regjeringen her later til å følge, er i prinsippet grei.
Men det vil også være tjenlig om Regjeringen søker å innlede en dialog med
universitetene, når en nærmest daglig ser at det innen viktige
utdanningsretninger som det er sagt det skal satses på, både innen IT, innen
naturvitenskapelige fag og medisin, planlegges kutt til høsten. Når skaden
er skjedd er det for sent å komme og si at dette var vi ikke klar over.
Statsråd Aud-Inger Aure:
Jeg merket
meg at spørreren karakteriserer Regjeringens linje som en passiv linje. Den
oppfatningen deler jeg ikke. Tvert imot synes vi at når Regjeringen har
gått inn og konkret pekt på hvor man mener det vil være forsvarlig å foreta
kutt, og hvor det nå er helt nødvendig at man satser offensivt da har man
vist den nødvendige vilje. Men vi har her å gjøre med voksne mennesker og
ansvarlige ledere av de ulike institusjoner det er snakk om. Jeg vil
forutsette - og sørge for at det blir fulgt opp - at her gjør ledelsen ved
disse universitetene og høgskolene det som forlanges av dem i en slik
sammenheng.
Presidenten: Da går vi tilbake til
spørsmål 14.