Jan Johnsen (H):
Jeg har følgende
spørsmål til finansministeren:
Utbyggingen av Snorre B kan bli
fordyret med minst 0,5 milliarder kroner dersom Saga satser på ny
miljøteknologi.
Hva kan finansministeren gjøre utover
grønne skatter og avgifter for at pilotprosjekt i full skala blir
gjennomført?
Statsråd Gudmund Restad:
I
forbindelse med Snorre B-utbyggingen vurderer Saga et prosjekt som går ut på
å separere CO2 fra røykgassen fra gassturbiner og deretter deponere gassen i
reservoaret. Beslutningen om hvorvidt dette systemet skal gjennomføres på
Snorre B, vil avhenge av om det fungerer teknisk, og av økonomiske forhold.
Dette vil interessentene i Snorre-lisensen ta stilling til tidligst sommeren
1998.
Bygging og utprøving av denne
teknologien på Snorre B vil være meget kostbart. Gjennom KLIMATEK har
staten i flere år vært med på å støtte utviklingen av denne teknologien.
Teknologien skal nå utprøves på en gassmotor på Kårstø. Denne utprøvingen
ventes fullført i 1999. En må her nøye vurdere hvorvidt det er
hensiktsmessig å prøve ut denne teknologien to steder samtidig, og hvorvidt
det vil være hensiktsmessig å prøve den ut på land før den knyttes til
innretninger på sokkelen.
Selskapene på sokkelen betaler i dag
en CO2-avgift på 89 øre pr. standard kubikkmeter gass og 89 øre pr. liter
olje eller kondensat. Hensikten med avgiften er å stimulere til
samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak for å redusere utslippene av CO2. Dersom
selskapene på sokkelen utvikler og tar i bruk ny teknologi som reduserer
utslippene, vil selskapene i dag bli belønnet gjennom reduserte
avgiftsinnbetalinger. På grunn av at CO2-avgiften på sokkelen gjennomgående
er høyere enn ved de fleste anvendelsene på fastlandet, får sokkelselskapene
en sterkere økonomisk motivasjon til å redusere utslippene enn virksomhetene
på land. Dette tilsier at det ikke er grunn til å innføre supplerende
virkemidler. Slike virkemidler kunne i så fall lede til at det ble
overinvestert i tiltak på sokkelen i forhold til på land.
Dersom staten skulle gå inn i
enkeltprosjekter med støtte til konkrete teknologivalg som er begrunnet i
miljømessige forhold, ville dette i tillegg kunne bli svært uoversiktlig.
Nytt kapitalutstyr er som regel mer effektivt enn gammelt kapitalutstyr og
vil ofte gi en miljøgevinst, selv om hensynet til miljøet ikke var
hovedbegrunnelsen for investeringen. Det vil derfor være vanskelig å sette
klare kriterier for hvilke prosjekter som skal få støtte, og hvilke som ikke
skal få slik støtte. Statoil har gjennomført et prosjekt med å skille ut
CO2 fra brønnstrømmen og deponere CO2 i reservoaret. Statoil fikk ingen
støtte til å gjennomføre dette prosjektet.
CO2-avgiften vil derfor være
hovedvirkemidlet for å stimulere til samfunnsøkonomisk lønnsomme
investeringer i miljøvennlig teknologi.
Lodve Solholm hadde her teke over
presidentplassen.
Jan Johnsen (H):
Jeg takker
finansministeren for svaret. Jeg skal referere fra en artikkel i
Aftenposten, der det står følgende:
Saga
Petroleum, som er operatør på Snorre-feltet, vurderer å ta i bruk ny renseteknologi
på Snorre B-plattformen, noe som vil redusere utslippene av CO2 vesentlig
i forhold til de utbyggingsplaner som allerede foreligger. I Saga har man ambisjoner
om å redusere utslippet av klimagassen CO2 med 70 prosent på en
av de to kraftturbinene på Snorre B-plattformen i forhold til det selskapet allerede
har lagt til grunn for utbygging av feltet. Sagas nåværende utbyggingsløsning
på Snorre B innebærer at utslippene av CO2 skal reduseres med 30 prosent
og av NOx med 70 prosent i forhold til det som tidligere har vært
vanlig.
Jeg har da følgende
oppfølgingsspørsmål til finansministeren: Kan Regjeringen erklære dette for
et pilotprosjekt og gjennom det bidra til å få et slikt prosjekt
gjennomført?
Statsråd Gudmund Restad:
La meg først
si at jeg synes det er svært positivt at oljeselskapene vurderer ny
teknologi som kan redusere forurensningene. Det må derfor ikke være noen
tvil om at det er en sterkt ønsket utvikling.
Imidlertid synes jeg, som jeg var inne
på i mitt første svar, at det er problematisk å gå inn og støtte spesielle
prosjekter. Denne teknologien - jeg vet ikke om man skal kalle dette for et
pilotprosjekt - blir nå utprøvd på land, på Kårstø, som jeg også var inne på
i mitt første svar, og jeg ser ingen grunn til å lage nok et prosjekt for å
utprøve dette. Hvis det viser seg at forsøkene på Kårstø er vellykket, vil
man vel ha dokumentert at dette vil være mulig, og at denne teknologien
derfor også kan tas i bruk andre steder, f.eks på sokkelen. Det blir da et
spørsmål om økonomi. De økonomiske stimulansene for å anvende ny teknologi
på sokkelen er jo betydelige i og med den høye CO2-avgiften som man må
betale for utslipp i forbindelse med sokkelvirksomheten.