Tom Harald Nesvik (Frp):
Jeg vil få
lov til å stille et spørsmål til sosialministeren.
Det har fra sosialministerens side og
Regjeringens side vært fremmet ønske om å forby eller fjerne
taxfree-butikker, samt å fordyre vin ved hjelp av at man ønsker å trykke
advarsler på vinetikettene. Er dette standpunkt statsråden fortsatt har, og
i så fall: Hva er det sosialministeren ønsker å oppnå med dette? Er
statsråden klar over at det fra en rekke legers side hevdes at rødvin
faktisk kan være helsefremmende?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa:
Omfanget av alkoholforbruket i dette landet er eit samfunnsproblem. Det
viser dei meirkostnader som er både på helsesektoren og innanfor
barnevernet. Det same viser kriminalitetsstatistikken.
Regjeringa arbeider med ein
handlingsplan for å få redusert rusmiddelmisbruket. I samband med denne har
desse to forslaga som representanten Nesvik her tek opp, vore drøfta.
Handlingsplanen vil bli lagd fram i løpet av våren. Vi har mai månad som
mål. Den vil leggja vekt på førebyggjande tiltak, ei betre
rusmisbrukaromsorg og eit styrkt ettervern, og ikkje minst er det behov for
tiltak i forhold til den aukande narkotikabruken.
Når det då gjeld forslaget om å fjerna
taxfree-salet, er det eit forslag som så langt er teke opp frå Stortinget si
side, og det er naturleg at vi ser nærare på det i samband med utarbeiding
av ein slik plan. Når det gjeld merking av varer med alkoholinnhald, er det
eit forslag som òg frå vår side vil bli nærare avklart i samband med den
same planen. Eg er klar over det som Nesvik her tek opp, og som gjeld
enkelte legar si tilråding, men det må òg nemnast at mange av dei
forskingsrapportane som underbyggjer dette, er initierte frå
alkoholindustrien sjølv.
Harald Tom Nesvik (Frp):
Det som
statsråden her er inne på, er noe som hun bl.a selv har fremmet gjennom
aviser, det som går på vinetiketter. Hun har også deltatt i et TV-program
angående det som har med advarsler på vinetiketter å gjøre, så dette må jo
være kommet ganske langt. Jeg reagerer i hvert fall slik at hvis vi skal
begynne å merke vinflaskene med den type advarsler, må vi også merke andre
typer varer i Norge som er helseskadelige, som visstnok rødvin er for
sosialministeren.
Men spørsmålet mitt blir: Har egentlig
sosialministeren noen tro på at en advarsel på vinetiketten får ned
alkoholforbruket i Norge? Til slutt vil jeg bare få lov til å si til
sosialministeren at kanskje hun skulle høre litt på Paulus, slik han sier
til Timoteus i en viss bok: Drikk ikke bare vann, drikk også litt vin for
din mave og dine jevnlige plager.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa:
Det er rett som representanten Nesvik her seier, at det er eit forslag som
eg sjølv har reist debatt omkring, men eg har òg streka under at det er eit
forslag som vil bli nærare vurdert i samband med handlingsplanen. Det som
det så langt har ført med seg, er at media landet over har vore opptekne av
rusmiddelmisbruk som eit samfunnsproblem. Det har skjedd ei bevisstgjering
i forhold til tobakkbruk og helseskade. Det var det same ynsket som låg til
grunn frå mi side. Det er ikkje eit forslag som eg har funne på sjølv, det
er eit forslag som er utprøvt gjennom mange år, f.eks i USA. Lat meg då
gjenta at det er eit forslag som vi ynskjer å vurdera i samband med
handlingsplanen. Eg ser gjerne at Framstegspartiet medverkar på dette
tidspunktet med ytterlegare forslag som kan redusera alkohol- og
rusmiddelmisbruket.
Presidenten: Annelise Høegh - til
oppfølgingsspørsmål.
Annelise Høegh (H):
Jeg tror ikke
Høyre har noe problem med å dele Regjeringens syn på at alkohol kan føre til
store skader, og at alkoholskader er det som opptar de fleste av våre
sykehussenger. Men da gjelder det jo at vi fører en politikk som ikke bare
består av symboler, og det å ta bort taxfree-salget er et symbol, som vil ha
liten effekt. Når man i Europa, i EU, ønsker å oppheve taxfree-salget, er
jo det fordi de har et helt annet prisnivå. Dersom sosialministeren ville
gå med på å resonnere på samme måte som man gjør i EU, hvis sosialministeren
er innstilt på at også Norge bør få priser på alkohol som er lik dem vi ser
i de store europeiske landene, tror jeg faktisk også Høyre kunne tenke seg å
støtte å ta opp å legge ned taxfree-salget. Men jeg frykter at
sosialministeren ikke er villig til å gjøre det, og da blir det bare et
symbol, slik at folk skal få vanskeligheter med å skaffe seg alkohol til en
rimelig penge.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa:
Avgiftsnivået slik det i dag er i Noreg, er grunngjeve m.a i eit ynske om å
la det verka inn på omsetjinga, altså at det er samanheng mellom prisnivå,
sal og forbruk. Så vidt eg hugsar, var òg Høgre med på å vedta det nivået
som gjeld for 1998. Eg ser ikkje gode grunnar for å redusera dette nivået.
Men eg ser at det har kome argument så langt i forhold til taxfree-salet,
m.a den regulerande verknad som dette òg kan ha på den totale omsetjinga og
forbruket, som gjer at vi skal sjå på begge desse forholda i samband med
handlingsplanen.
Presidenten: Carl I Hagen - til
oppfølgingsspørsmål.
Carl I Hagen (Frp):
Jeg vil gjerne
stille et tilleggsspørsmål til sosialministeren om hvorfor Norge i det hele
tatt nå skulle følge etter EU når det gjelder å forby taxfree-salget.
Særlig Senterpartiet kjempet jo imot EU-medlemskap, fordi vi ville miste vår
selvstendighet og vår suverenitet. Og første gang vi nettopp kan
demonstrere vår suverenitet ved å la være å følge EUs fiendtlige forslag
overfor vanlige reisende og forbrukere, er det altså Senterpartiet som er
det første partiet som skal kopiere EU, og frivillig fjerne taxfree-salget
for norske forbrukere. Hvordan i all verden er sammenhengen her? Var det
ikke nettopp friheten til å bestemme selv Senterpartiet kjempet for? Er også
sosialministeren enig i at det først og fremst er alkoholmisbruket som er
det negative? Hun sa at forbruket i seg selv var negativt. Det er misbruket
som er negativt. Er hun enig i at det ofte er feilaktig fremstilt i norsk
debatt når man sier at Verdens Helseorganisasjon vil redusere forbruket, når
det i realiteten er misbruket Verdens Helseorganisasjon vil redusere?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa:
Eg
synest det er fint å oppleva det som eg nærast her må karakterisera som
takkseiingar fordi det var nokre som kjempa for at Noreg framleis skulle
kunne ha sine eigne reglar på ein del område i dette landet. Det lukkast vi
med, men det inneber at vi i kvart tilfelle der det er aktuelt, må føreta
våre eigne vurderingar. Dette er eit område som representanten Hagen peikar
på, og det er det eg seier, vi vil sjå nærare på om dette er ei ordning som
vi meiner det er mest rett framleis å ha.
Så vil eg nok seia at det vel er ei
kjend sak at det er ein samanheng mellom alkoholbruk og -misbruk, slik at vi
her må sjå det totale forbruket i ein samanheng. Så vidt eg veit, er det
òg det Verdens Helseorganisasjon gjer.
Presidenten: Jan Petersen - til
oppfølgingsspørsmål.
Jan Petersen (H):
Jeg har lyttet på
denne diskusjonen, og jeg må nesten be om å få dette helt klart.
Det er helt på det rene at Stortinget
ikke har bedt om at man skal vurdere taxfree-ordningen. Det er Kristelig
Folkeparti, det største regjeringspartiet, som har fremmet dette forslaget.
Jeg må ærlig innrømme at dette trodde jeg virkelig at både Senterpartiet og
Venstre greide å sette seg imot, og mitt spørsmål er faktisk så enkelt: Er
det virkelig alvor at Regjeringen nå vurderer å kutte taxfree-ordningen? Er
virkelig både Senterpartiet og Venstre med på dette, når vi vet at store
deler av det norske folk ønsker å beholde dette pustehullet i et
gjennomregulert samfunn?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa:
Det som fyrst og fremst er alvorleg, er at alkoholforbruket i dette landet
går opp, medan Stortinget har vedteke ein reduksjon på 25 % innan år 2000.
Det er då viktig å vurdera ulike tiltak i forhold til det.
Til det spørsmålet som Jan Petersen no
tek opp, vil eg seia, for å gjera det heilt klart: Vi vurderer no ulike
forslag inn i handlingsplanen for redusert rusmiddelbruk. Blant dei ser vi
òg på fordelar og ulemper ved å fjerna taxfree-ordninga. Det er ikkje
avklart så langt, det er usikkert om dette forslaget vil bli fremma i
handlingsplanen. Men det vil vera avklart og konkludert seinast innan to
månader fram i tid.
Gunhild Øyangen (A):
Jeg ønsker å
stille et spørsmål til sosialministeren.
En av de største politiske
utfordringene - ja, kanskje den aller største politiske saken i denne
stortingsperioden - er å sikre hjelp og pleie til våre eldre. Antall eldre,
syke og pleietrengende vil øke sterkt i de nærmeste år. Dette var
bakgrunnen for at Arbeiderpartiets sosialminister, Hill-Marta Solberg, for
ca ett år siden la fram en omfattende handlingsplan for å sikre eldre og
pleietrengende hjelp og trygghet i alderdommen. Reformen innebærer at det
skal brukes 30 milliarder kr over fire år som skal gi grunnlag for 24.000
plasser.
Kommunalministeren skapte tvil i
forrige spørretime om reformen lar seg gjennomføre, og jeg spør: Er det en
tvil sosialministeren deler? Eller er det bare kommunalministeren som har
denne tvilen?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa:
Målet om 24.400 bueiningar for eldre og omsorgstrengande står fast. Det er
klarert etter eit breitt forlik i Stortinget i mai i fjor. Eg er samd med
representanten Gunhild Øyangen i at det er ei av dei viktigaste sakene for
Regjeringa å fylgja opp i denne stortingsperioden.
Så har det blitt reist spørsmål frå
enkelte ordførarar og òg frå byggebransjen om dette lèt seg gjera. Det har
med praktiske forhold i kommunane å gjera, og det har med prisnivået å
gjera. Eg har forstått kommunalministeren slik at det må kunna gå an
innanfor dette målet på den eine sida å fylgja tempoplanen og på den andre
sida å ha så god dialog og kontakt med kommunane at ein tek omsyn til dei
kommunane som måtte føla at dei har bruk for noko meir tid innanfor
fireårsperioden.
Det er etablert tett kontakt. Det er
eigne grupper fylkesmannen/fylkeslegen overfor kommunane som no fylgjer
dette opp. Det er òg ei særskild gruppe i departementet som har kontakt ut
til fylka.
Eg meiner vi bør kunna få dette til.
Men vi er nøydde til å ta omsyn til at det er kommunane som skal førestå
denne bygginga. Det er dei som har ansvaret. Men med ein god dialog må vi
klara å få til begge delar.
Gunhild Øyangen (A):
Det står nok
igjen det inntrykket at en taler med to tunger i denne saken. Jeg regner
med at Regjeringen følger opp det som Stortinget har vedtatt.
Vi vet at en av de aller største
utfordringene blir å skaffe nok folk til å løse problemene i eldreomsorgen.
Bygninger er ikke nok. Vel så viktig som enerom er det at det er mennesker
der som kan gi pleie og hjelp, ja, aller helst ønsker vi at de også skal ha
tid til å sette seg ned og holde i hånden når det er behov for det.
Vi vet at kontantstøtten er beregnet å
trekke ut ca 5.000-10.000 årsverk fra arbeidslivet. I tillegg har
Regjeringen kuttet i handlingsplanen for helsepersonell. Med de utsiktene
vi har på arbeidsmarkedet i dag, og det store, økte behov for helse- og
omsorgspersonell, føler sosialministeren seg trygg på at vi klarer å skaffe
nok folk til denne store eldrereformen?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa:
Eg
trur ein i denne samanhengen overdriv kva kontantstøtta har å seia. Somme
vil ha høve til å ta pause for ein periode. Endå fleire ville hatt det same
høvet om ein her skulle gå for utvida permisjonsordningar, som eg har
forstått at Arbeidarpartiet ser nærare på. Somme vil ha høve til å ta ein
pause. Andre vil ha større høve til å kombinera omsorg og arbeid på ein
betre måte enn i dag og derfor kunna ta nokre ekstravakter. Vi er no i ferd
med å fylgja opp handlingsplanen med konkrete forslag. Det gjeld å ta vare
på dei som er innanfor denne sektoren i dag. Det gjeld å styrkja utdanninga
i vidaregåande skule, i høgare utdanning og ikkje minst etter- og
vidareutdanninga. Eg har ei viss spenning i forhold til dette, men eg
synest også at det her er så mange gode tiltak at dersom vi no fylgjer dei
opp, bør dette gå bra.
Presidenten: Bendiks H Arnesen - til
oppfølgingsspørsmål.
Bendiks H Arnesen (A):
Jeg har møtt
en utrolig positivitet til eldresatsingen ute i kommunene. Det pågår et
aktivt arbeid med planlegging og gjennomføring av eldresatsingen i tråd med
Stortingets klare mål. Det kunne derfor være interessant å høre hva slags
kommuner, hva slags kommunetyper det er som har meldt tilbake at dette ikke
går bra. Jeg ønsker også å spørre om ikke sosialministeren frykter at den
usikkerheten som nå er skapt omkring tempoet framover, kan påvirke arbeidet
ute i kommunene i negativ retning, og at man dermed ikke når de mål som
Stortinget har satt for satsingen.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa:
I
den grad det er skapt uro, trur eg kanskje vi får fordela ansvaret for det.
Eg har merka meg at det i avisene har vore overskrifter som « Regjeringen
setter eldresatsingen i fare » og « Arbeiderpartiet mener Regjeringen setter
eldresatsingen i fare ». Det vil eg ta avstand frå. Vi fylgjer opp dei måla
som er sette, og er like interesserte som Arbeidarpartiet i at dette skal
lukkast. Så langt har kommunane meldt planar for dei neste fire åra som
inneber 30.000 plassar til saman, og som inneber 13.000 årsverk. Det betyr
at dei førebels er i framkant. Det er enkeltkommunar som har vendt seg til
oss, og eg gjentar at det er enkeltkommunar. Det er ikkje noko ras landet
over. Det inneber at vi må ha ein tettare dialog for å fylgja dei nærare
opp.
Presidenten: Annelise Høegh - til
oppfølgingsspørsmål.
Annelise Høegh (H):
Det er riktig at
vi har problemer i eldreomsorgen fordi vi har mangel på arbeidskraft bl.a.
Jeg ser at mange nå går ut av omsorgsyrkene fordi de føler at presset er for
stort, de greier ikke å gi den omsorgen til eldre som de gjerne vil gi,
hverken i hjemmetjenester eller i sykehjem.
I Asker driver et privat selskap et
sykehjem. Der får pleierne høyere lønn, og de får bedre arbeidsforhold. De
sier faktisk at det ikke bare er lønnen som er morsommere, jobben også,
fordi de får så mye mer ansvar. Kan statsråden se at det kan være en måte å
rekruttere flere tilbake til omsorgsyrkene på å la private få lov til å
bidra, slik at man får konkurranse om å gi et best mulig og et mest mulig
stabilt pleietilbud til de eldre som trenger det?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa:
Eg
trur vi vil finna ulike eksempel òg innanfor kommunal sektor som fortel om
tilsette som trivst og kjenner at dei gjer ein meiningsfylt jobb. Eg trur
ikkje det å fråskriva seg ansvaret for helse- og omsorgstenester i kommunane
er vegen å gå. Men eg trur det er viktig å visa at den enkelte tilsette i
kommunane blir sett pris på. Eg vil minna om at det faktisk er så mykje som
60 % av sjukepleiarane som er tilsette i deltid, 80 % av hjelpepleiarane og
mellom 80 og 90 % av dei ufaglærde. Der er det mykje å henta. I tillegg
blir det uteksaminert over 3.000 sjukepleiarar no i vår og like mange
omsorgsarbeidarar, så situasjonen er ikkje så einsidig mørk som nokon kan
kjenna.
Annelise Høegh (H):
Men det er ikke
snakk om å fraskrive seg ansvar.
Petter Løvik (H):
Eg vil gjerne
stille eit spørsmål til kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren.
Det er vel kjent at fråfallet av
elevar på mange yrkesfaglinjer i vidaregåande skule er stort. Reform 94 har
fleire gode sider, men i dei yrkesfaglege studieretningane er delar av
reforma blitt ein fiasko eller i alle fall ein bremsekloss. Dette skaper
etter kvart alvorlege rekrutteringsproblem for mange bransjar. På kva måte
og ikkje minst kva tid vil statsråden ta initiativ til forbetringar i Reform
94 som kan rette på denne alvorlege situasjonen?
Statsråd Jon Lilletun:
Fyrst vil eg
gje representanten Løvik rett i at det innanfor ein del yrkesfag er ein del
problem med fråfall, og at det er noko vi skal ta alvorleg. Men i
konklusjonen til representanten Løvik vil eg vere sterkt ueinig, for dersom
ein ser på talet på lærlingar no etter reforma kontra før reforma, er det
nesten tredobla. Det er heilt opplagt at dei bransjane som manglar folk,
har vi kunna kome i møte på ein heilt annan måte etter reforma enn før. Men
vi ser no at når det gjeld ein del byggfag og også enkelte andre fag er det
for få som har valt dei linjene, og ein del av dei som har valt desse
linjene, dett ut. Det kan ha å gjere med at vi ikkje har lukkast heilt med
teoridelen. Det trengst ein god del teori, men det må leggjast til rette
for yrkesfagleg utdanning. Dette ser vi no på i samband med den evalueringa
vi er i gang med.
Det er den fyrste større reforma der
ein har gjort ei forskingsbasert evaluering, og som vi har fylgt
kontinuerleg. Det skal i løpet av dette året summerast opp og leggjast fram
for Stortinget etter at denne oppsummeringa er gjord.
Det er enkelte bransjar som ynskjer
særtiltak o.l. Vi er sjølvsagt interesserte i å snakke med dei bransjane om
det er andre måtar å få tilstrekkeleg arbeidskraft på. Men hovudkonklusjon
er: Vi har ein heilt annan situasjon på lærlingsida no enn vi hadde før
reforma.
Petter Løvik (H):
Eg takkar for
svaret.
Det er for få som vel desse faga og
for få som gjennomfører utdanninga. Eg er einig med statsråden i det. Det
blir alltid vist til « Den store evalueringa » når det kjem kritikk mot Reform
94. Eg vil peike på at dette hastar. Fleire bransjar, m.a rørleggjarane og
bilverkstadene, ser situasjonen som så alvorleg at dei no sjølve planlegg
eigne utdanningstilbod. Dette er svært positivt, men det viser også
alvoret. Det må vel vere ein fallitt for Reform 94 at yrkesfag er så lite
motiverande at bransjane sjølve må begynne å lage parallelle utdanningsløp
med det som er gjort frå det offentlege si side.
Ser ikkje statsråden alvoret i dette,
og vil han ikkje gjere nokon ting med heilt openberre feil før « Den store
evalueringa » ligg føre?
Statsråd Jon Lilletun:
Det er heilt
klårt at vi kan gjere ting undervegs. Vi er f.eks i gang med eit arbeid i
forhold til teoridelen, for å sjå om det er tilstrekkeleg tilrettelagt for
yrkesfag. Vidare er vi i gang med å prøve å motivere fleire til å søkje
byggfaga, som det er ein vanskeleg situasjon i forhold til. Men ein skal
hugse på ein ting: Dersom ein ser på situasjonen før innføringa av Reform
94, og på arbeidsmarknaden på det tidspunktet kontra den oppheta situasjonen
vi har no, er det klårt at det er to forskjellige verder.
Ein av grunnane til at ein del
sluttar, er òg at dei får ein godt betalt jobb ute i yrkeslivet. Det har
òg sett oss i ein nye situasjon. Eg har ikkje noko behov for å seie at alt
er bra, og at alt er greitt nok. Derfor vil eg imøtekome representanten
Løvik med heile tida å gjere det vi kan i forhold til å rette opp ting. Men
om vi samstundes ikkje prøver å sjå ting i samanheng i den store
evalueringa, kan vi også gjere ting feil som vi igjen må rette opp. Så vi
må ha to tankar i hovudet på ein gong!
Gard Folkvord (A):
Jeg tillater meg å
stille et spørsmål til miljøvernministeren.
Sentrumspartiene har tidligere i
sterke ordelag kritisert Arbeiderpartiet for utvinningsaktiviteten på norsk
kontinentalsokkel av hensyn til utslippene av klimagasser. I år ligger vi
imidlertid an til å få den høyeste aktiviteten i petroleumsvirksomheten i
Norge noensinne. For første gang passerer investeringene 60 milliarder kr.
På grunn av presstendensene i norsk
økonomi vil Olje- og energidepartementet utsette enkelte investeringer med
inntil 12 måneder. Regjeringen vil likevel godkjenne alle
utbyggingsprosjektene det er kommet søknad om fra selskapene. Med dette har
vi dreid diskusjonen fra om vi skal bygge ut petroleumsvirksomheten, til om
når vi skal gjøre det - nå eller om et år. Mener statsråden dette er i tråd
med sentrumspartienes tidligere målsettinger om en lavere utvinningstakt på
norsk sokkel?
Statsråd Guro Fjellanger:
La meg
først få si at spørsmålsstilleren her er på vei over i et annet departements
ansvarsområde. Jeg skal derfor nøye meg med å svare på det som går direkte
på mitt felt.
Det er helt riktig at den økte
aktiviteten på sokkelen og de planene som nå foreligger, og også planene som
vi har grunn til å tro kommer, kan medføre problemer når det gjelder å oppnå
forpliktelsene våre i forhold til Kyoto. Det er derfor viktig at vi alle
sammen er med på en skikkelig diskusjon om hvordan vi skal håndtere dette
problemet og også presset på norsk økonomi.
Det er også viktig at hele Stortinget
er med på en diskusjon om den meldingen som kommer rundt påsketider, om
oppfølgingen av Kyoto for å drøfte hvordan vi skal kunne kutte på andre
områder hvis det viser seg umulig å kutte mer ned på utvinningstakten på
sokkelen enn det som det nå er lagt opp til.
Gard Folkvord (A):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Det er imidlertid et poeng at
Regjeringen har godkjent alle utbyggingsprosjektene det er søkt om fra
oljeselskapene. Det viser at hensynet til fremtidige oljeinntekter er
viktigst for Regjeringen, ikke minst med tanke på de store kostnadene som nå
er forbundet med Regjeringens politikk.
Mitt naturlige oppfølgingsspørsmål er:
Hva vil miljøvernministeren gjøre for å få større innflytelse på
Regjeringens utbyggingspolitikk på norsk kontinentalsokkel?
Statsråd Guro Fjellanger:
Miljøvernministeren opplever at hun har en god dialog med olje- og
energiministeren når det gjelder disse spørsmålene. Jeg synes den debatten
som olje- og energiministeren har reist om disse spørsmålene, er veldig
prisverdig. Jeg håper og tror at Stortinget viser vilje til å være med på
den diskusjonen i tiden som kommer.
Kristin Halvorsen (SV):
Jeg er litt i
tvil om hvilket medlem av Regjeringen jeg skal stille dette spørsmålet til.
Den muntlige spørretimen er opprettet for at Stortinget skal ha en mulighet
til å stille spørsmål om brennaktuelle saker som pågår i det norske
samfunnet. Nå er den såkalte spionsaken den mest brennaktuelle, men
Regjeringen har valgt å stille med statsråder som ikke har direkte befatning
med saken. Jeg tror derfor det er riktig at jeg stiller dette spørsmålet
til statsråd Gjønnes etter alder og verdighet.
I forbindelse med spionsaken har det
vært et mønster. Det har vært som følger: Svein Lamark har i pressen kommet
med oppsiktsvekkende uttalelser som i første omgang er benektet av
overvåkingspolitiets ledelse. Så har det gått noen dager, og så har Lamarks
versjon blitt bekreftet av overvåkingspolitiet. Nå er det én påstand fra
Lamark som POTs ledelse fremdeles benekter. Det er påstanden om at POT
planla offentliggjøringen av denne spionsaken som et ledd i sin egen
PR-kampanje i forbindelse med offentliggjøringen av Danielsen-utvalgets
innstilling. Jeg vil gjerne ...
Presidenten: Presidenten gjør
oppmerksom på at spørsmålet skal stilles innenfor den reglementsmessige tid.
Den er nå gått ut.
Kristin Halvorsen (SV):
Jeg skulle
gjerne hatt minsterens oppfatning av akkurat den saken.
Presidenten: Presidenten vil få lov
til å referere følgende:
Dersom et spørsmål gjelder noe som
saklig sett hører under et regjeringsmedlem som ikke er til stede, må
representantene regne med at spørsmålet ikke vil bli besvart i den muntlige
spørretimen. De møtende regjeringsmedlemmer tar selv stilling til om og i
hvilken utstrekning de vil svare på noe som hører under en kollega som ikke
er til stede.
Statsråd Kåre Gjønnes:
Jeg kan vel
ikke godt si at jeg takker for spørsmålet, men ut fra at spørsmålet er
reist, vil jeg bare kort få svare på den måten at dette naturligvis ikke
ligger innenfor landbruksministerens ansvarsområde. Jeg skal likevel kort
si følgende: Det er fem russiske diplomater som har drevet en virksomhet som
er i strid med deres diplomatiske status. Regjeringen har reagert mot dette
ved at utenriksministeren erklærte dem uønsket i Norge. Det var godt
grunnlag for denne beslutningen.
Russland reagerte i går ved å utvise
to norske diplomater. Denne reaksjonen er grunnløs. Regjeringen er nå
innstilt på å rette blikket framover for å bidra til å normalisere
forholdene og videreutvikle et godt forhold til Russland.
Siden det har blitt en spesiell
diskusjon om Politiets overvåkingstjenestes forhold til media i denne
sammenheng, viser jeg til at justisministeren har bedt om, og har fått, en
redegjørelse fra POT i denne forbindelse.
Utover det vil jeg ikke kommentere
saken, og viser i så måte til Stortingets forretningsorden, som er referert
også fra presidenten. Jeg regner med at en dialog mellom Regjeringen og de
aktuelle statsråder med Stortinget vil bli ivaretatt på en god måte videre.
Presidenten: Presidenten oppfatter
det da dit hen at det ikke vil være aktuelt å stille tilleggsspørsmål, i og
med at landbruksministeren nettopp nå har annonsert at han ikke ønsker å
svare på ytterligere spørsmål.
Kristin Halvorsen (SV):
Jeg har vel
fremdeles ett minutt til å kommentere denne framgangsmåten?
Tomas Norvoll (A):
Jeg har et
spørsmål til statsråd Lilletun.
Etter omleggingen av høyere utdanning
fikk vi 26 nye høyskoler. Disse arbeider for å utvikle seg videre til å bli
forskningsbaserte institusjoner og drivkrefter for nærings- og samfunnsliv.
Dessverre virker det som om tiltak ofte blir kvalt i departementet. Det
kommer ikke svar på søknader, ting går sent, og det virker som man ikke er
villig til å åpne for nye tiltak. Jeg vet at Lilletun klaget på dette mens
han var komitéleder, og håper han kan rydde opp nå.
Så et eksempel for å vise håpløsheten.
Høgskolen i Narvik har søkt om å få opprette sivilingeniørutdanning innen
IT. Dette er avgjørende for at Nord-Norge skal ha muligheten til å henge med
i utviklingen. Skolen har kompetansen, og det vil ikke være snakk om store
ekstrabevilgninger. Likevel får de ikke noe svar. I fjor ble statsråden
informert om dette prosjektet og lovte å ta tak i problemstillingen, men
ingenting skjer. Hvis vi skal få hele landet med på IT-utviklingen, må man
la miljøene utvikle seg og stimulere dem, ikke motarbeide dem.
Vil statsråden sørge for at servicen
fra departementet blir bedre, og vil han ta tak i søknaden fra Narvik?
Statsråd Jon Lilletun:
Fyrst vil eg
seie meg heilt enig med representanten Norvoll i at desse 26 høgskulane er
heilt grunnleggjande for regional utvikling, for kompetanseutvikling i
distrikta og for at vi skal kunne ta heile landet i bruk. Men dei har òg
ein nasjonal funksjon.
Så vil eg vidare takke representanten
Norvoll for at han har tillit til at det no kan verte meir orden i
departementet, at svara kjem raskare, og at vi får ei meir smidig ordning i
forhold til høgskulane enn praksis var tidlegare. I dette tilfellet skal eg
faktisk ta ei rask utkvittering. Eg kan fortelje representanten Norvoll at
eg i går kveld godkjende det nye opplegget som Narvik har søkt om. Vi måtte
sjekke skikkeleg om det her var nok fagleg kompetanse. Det har jo vore sagt
at det er smal IT-kompetanse i Nord-Noreg. Vi såg då på den lista som vart
send i forhold til dei som skal stå ansvarlege for dette, og ordren til den
avdelinga frå mi side så seint som i går kveld var at sivilingeniørstudiet i
IT ved Høgskulen i Narvik skal godkjennast i samsvar med den søknaden som
ligg føre.
Tomas Norvoll (A):
Jeg takker
statsråden for svaret, som jeg selvfølgelig opplever som veldig positivt i
denne konkrete saken. Jeg regner med at det betyr at samtidig som jeg får
beskjed i Stortinget, går det også brev til Høgskolen i Narvik om at de kan
sette i gang umiddelbart. Tross alt er søknadsfristen for det nye studiet
15. april, og det betyr at det haster med å få lyst ut det nye studiet.
Jeg er selvsagt veldig fornøyd med at
det endelig har blitt en avklaring. Men fortsatt er det slik at ting går
veldig sent i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Det er ikke
bare Høgskolen i Narvik som har problemer med å få sine saker gjennom - i
alle fall få et svar - så jeg håper at statsråden kan ta tak i denne
problemstillingen.
Og statsråden har rett. Jeg hadde
tillit til at statsråden ville rydde opp i et departement som ofte har
virket sendrektig. Jeg håper virkelig at han tar den jobben, og at vi kan
se en bedring i framtida, slik at folk slipper å vente i evighet på å få
avklaring.
Statsråd Jon Lilletun:
Eg kan berre
svare at det brevet vil gå frå departementet i dag. Ut frå at dette hasta
svært for Høgskulen i Narvik, hadde vi eit ekstramøte om den saka for å få
ho ferdig i går, så eg kan stadfeste svaret på representanten Norvoll sitt
spørsmål.
Presidenten: Sigvald Oppebøen Hansen
- til oppfølgingsspørsmål.
Sigvald Oppebøen Hansen (A):
Ei fersk
undersøking som Det norske høgskulerådet har gjort, viser at det er både
vilje og evne blant dei statlege høgskulane til å gjere eit krafttak for å
auke talet på studieplassar innafor IT.
Vidare veit me at samfunnet sitt behov
for IT-utdaning er stort, og at det er politisk vilje her i huset til å auke
utdaningskapasiteten. Høgskulen i Agder t.d har søkt om oppretting av 20
studieplassar innanfor den regionale sivilingeniørutdaninga og ein auke med
60 studieplassar innanfor den treårige ingeniørutdaninga i data i 1998.
Det er positivt at statsråden nå har
kvittert ut søknaden frå Narvik. Men kva så med Høgskulen i Agder og dei
andre høgskulane som har søkt om slik utdaning?
Statsråd Jon Lilletun:
Det som skilde
søknaden frå Høgskulen i Narvik frå dei andre, var at det var ein søknad om
å få gjere om ei eksisterande linje som ikkje hadde søkjarar nok, til ei
høgaktuell linje. Dette er eit sivilstudium som veldig få av høgskulane
generelt har. Det er Narvik, Agder og Stavanger, så vidt eg hugsar i
farten, som har ei slik linje. Dei andre høgskulane sine søknader vil kome
opp i samband med dimensjoneringsmeldinga som vil verte lagd fram for
Stortinget, der dette vert sett i framtidsperspektiv, men Stortinget kjem
òg til å få ei melding som gjeld alle universiteta og høgskulane og den
opptakskapasiteten vi vil foreslå for neste år. Det vil derfor fylgje det
som er den vanlege prosedyren. Det som Stortinget har bede om å få, skal vi
sjølvsagt leggje fram.
Jan Petersen (H):
Mitt spørsmål går
til miljøvernministeren.
Det er åpenbart at det lokale
selvstyret ikke har gode vilkår i regjeringen Bondevik, for nå har
Miljøverndepartementet grepet inn og stanset en boligbygging i Stavanger som
omfatter 900 boliger, på tross av at dette er et prosjekt det er bred
enighet om lokalt. Det er viktig for byen og viktig for de boligsøkende, og
allikevel griper miljøvernministeren inn. Hvorfor viser Regjeringen denne
mistilliten til det lokale selvstyret?
Statsråd Guro Fjellanger:
Det burde
være vel kjent at denne regjeringen har stor respekt for det lokale
selvstyret. Samtidig påligger det denne regjeringen å sørge for at det blir
tatt nasjonale hensyn der det er nødvendig.
Når det gjelder den aktuelle saken som
representanten Petersen viser til, dreier det seg om en sak i Stavanger,
hvor kommunen har lagt planer for å bruke den beste matjorda til å bygge
boliger på. Etter en forespørsel fra Landbruksdepartementet har
Miljøverndepartementet sagt at man vil vurdere å gripe inn i denne saken.
Jeg vil understreke at før man tar endelig stilling til om dette vil bli
gjort, vil det bli foretatt en befaring i kommunen, hvor man selvsagt vil ha
en dialog med kommunen, og hvor både fylkesmannen, fylkeskommunen og
fylkeslandbruksstyret vil bli invitert.
Jeg har lyst til å understreke at det
å ta vare på matjorda og å lage arealplaner som gjør at vi bygger boliger
der det er mest fornuftig, er svært viktig for Regjeringen, og at matjord i
beste klimasone er svært verdifull.
Jeg har også lyst til å understreke at
Stavanger kommune har justert opp prognosene for befolkningsvekst, samtidig
som de har justert ned potensialet for fortetning. Det er bl.a dette vi
eventuelt ønsker å se på, hvis vi bestemmer oss for å gripe inn i saken.
Jan Petersen (H):
Jeg er ikke enig i
miljøvernministerens utsagn om at Regjeringen viser respekt for det lokale
selvstyret. Jeg synes dette er et eksempel på at man griper inn i en sak
som det er bred lokal enighet om. Det er jo ikke mer enn et par dager siden
kommunalministeren var ute og fortalte at nå skulle selskapsskatten
forsvinne fra kommunene.
Mitt spørsmål til miljøvernministeren
er: Hva skal kommunene gjøre da? På den ene siden tar man vekk incitamentene
til næringsutvikling, og på den andre siden legger man en død hånd over
viktig boligbygging i en av våre største byer. Hva mener man egentlig at
kommunene skal gjøre med hensyn til sin fremtidige utvikling?
Statsråd Guro Fjellanger:
Jeg går ut
fra at når representanten her viser til kommunal- og regionalministeren, går
det på hennes uttalelse om oppfølging av Rattsø-utvalgets innstilling, del
II. Det vil man selvsagt komme tilbake til fra Regjeringens side.
Jeg har lyst til å understreke at
arealplanlegging antakeligvis er et av de viktigste verktøyene når det
gjelder å få en fornuftig og forsvarlig miljøpolitikk. Det er viktig at vi
planlegger på en måte som gjør at vi minsker transporten, minsker utslipp av
klimagasser, sørger for at vi holder matjorda i hevd på best mulig måte, og
sørger for at vi kan utnytte energien mest mulig effektivt. Dette er
nasjonale hensyn som også må vektlegges i kommunal planlegging. Jeg kan
ikke se at det at man peker på at det skal tas hensyn til slike nasjonale
mål, er i strid med det kommunale selvstyret - snarere tvert imot.
Presidenten: Tore Nordtun - til
oppfølgingsspørsmål.
Tore Nordtun (A):
Miljøvernministeren
har nå redegjort en del for det nasjonale sjølstyret og sjølråderetten, men
jeg må si at jeg er sterkt forundret over de signalene som nå ble gitt. Det
er en massiv enighet i det politiske miljøet om at Stavanger by burde få
muligheten til å utvikle seg. Det er den tettest bebygde by i Norge. Hva
er så miljøvernministerens alternativ til Stavanger bys industrielle og
boligpolitiske utvikling? Er det sammenslåing, eller er det regulering av
kommunegrenser? Dette går ikke i hop.
Statsråd Guro Fjellanger:
I den grad
Miljøverndepartementet bestemmer seg for å gripe inn i denne saken, skal det
som kjent - som jeg har sagt - skje etter en befaring i og kontakt med
kommunen. Hensikten med den befaringen vil bl.a være å se på alternativer.
Jeg har lyst til å understreke at
Miljøverndepartementet gjør sin jobb på bakgrunn av retningslinjer som er
vedtatt i dette hus, og der har man bl.a sagt at det er nasjonale mål å
holde god matjord i hevd og sørge for en arealplanlegging som ivaretar
miljøhensyn. Dette må også miljøvernministeren ta hensyn til i utføringen
av sitt embete.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A):
Eg har
òg eit spørsmål til miljøvernministeren som for så vidt gjeld den same saka,
nemleg korleis ein skal få bustad- og industriareal i Rogaland. Eg vil
spørja statsråden: Er dette vedtaket - som er i strid med alle dei lokale
styresmaktene, inkludert fylkesmannen som plar vera veldig streng i
jordvernsaker - eit uttrykk for at Regjeringa no legg seg på ein mykje
strengare politikk når det gjeld å få omdisponera jord?
Statsråd Guro Fjellanger:
La meg
igjen få understreke at i disse spørsmålene er det flere hensyn som skal
kombineres. Som jeg sa i mitt forrige svar, er det viktig å understreke at
arealplanlegging vil vise seg å være et av de viktigste verktøyene i
miljøpolitikken i tiden fremover. Fra departementets side og fra
Regjeringens side ønsker vi derfor å sørge for at de mulighetene vi har for
å sette nasjonale hensyn på dagsordenen blir brukt. Vi ønsker også å se på
hva som kan skje både på kommunal basis og på fylkesbasis, f.eks når det
gjelder interkommunalt samarbeid, for å få bedre løsninger med hensyn til
arealplanlegging.
Jeg har igjen lyst til å understreke
at viktigheten av å ta vare på god matjord i en av de beste klimasonene ikke
er et innfall Regjeringen har fått helt på egen hånd. Dette er faktisk en
målsetting som dette stortinget har vært med på å vedta
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A):
Eg er
einig i at det er mange omsyn som skal vegast mot kvarandre i denne
samanhengen, og at det kan vera eit dilemma. Men dette er ei sak som har
fått støtte lokalt over heile lina, inkludert statens representant,
fylkesmannen, og eg spør igjen: Er dette eit uttrykk for at ein vil leggja
seg på ei strengare praktisering enn tidlegare?
Jæren er eit jordbruksområde der det
er gode forhold, og eg er einig i at ein skal leggja til rette for jordbruk.
Dei fyrste potetane er alt i jorda, det veit sikkert landbruksministeren
òg. Men Stavanger kommune har eit kjempeproblem, og eg har vanskeleg for å
høyra at statsråden har noko svar på korleis dei skal løysa dette problemet.
Ungdom treng ein plass å bu, og industrien treng plass til å utvikla seg.
Betyr dette at denne regjeringa igjen vil vurdera sitt syn på
kommunesamanslåing? Det har vore eit av Stavanger kommune sine ynske når det
gjeld arealutvidingar.
Statsråd Guro Fjellanger:
Som jeg
tror jeg nå har sagt tre ganger, vil Miljøverndepartementet og også den
politiske ledelse i Landbruksdepartementet foreta en befaring i kommunen før
man endelig bestemmer seg i denne saken. Vi vil vurdere en del av de
spørsmålene som representanten her reiser - hva som finnes av alternativer,
og få en skikkelig dokumentasjon på dem. Det faktum at Stavanger kommune
har justert opp prognosene for befolkningsvekst og justert ned mulighetene
for fortetting, er ting vi ønsker å se på før det fattes endelig beslutning
i saken.
Torstein Rudihagen (A):
Eg vil gjerne
stille eit spørsmål til landbruksminister Gjønnes, sjølv om det ikkje er så
mange timane sidan vi var i hop i eit landbrukspolitisk diskusjonsmøte.
Det blir fokusert ein del på dei samla
overføringane til landbruket, og det kan i den samanhengen òg vere i
Stortingets interesse å få statsråden si vurdering av i alle fall eitt
spørsmål.
Det er slik at Uruguay-runden i GATT
resulterte i ei avtale som gjer at Noreg har fått nye rammer å halde seg til
og andre forpliktingar. Mellom anna forplikta medlemslanda seg til å
redusere internstøtta til landbruket med 20 % i løpet av perioden 1995-2000.
Eg skulle gjerne hatt statsråden si vurdering av kva for moglegheiter han nå
meiner vi har til å auke overføringane til landbruket innafor dette
rammeverket i GATT.
Statsråd Kåre Gjønnes:
Det jeg kan
opplyse, er at Norge holder seg innenfor de forpliktelser vi har påtatt oss
i forbindelse med Uruguay-runden når det gjelder internstøtten. Det som er
en realitet, er at avstanden til dette taket blir mindre og mindre. Det
betyr at vi i de jordbruksforhandlinger vi skal ha om ikke altfor lenge, er
nødt til å se på type overføringer og på hvilken måte dette registreres i
forhold til støtteordninger som er godkjent når det gjelder det som ble
fastlagt i forbindelse med Uruguay-runden.
Samtidig møter vi også nye
WTO-forhandlinger i 1999. I Norge står vi altså overfor store utfordringer
når det gjelder å finne måter å støtte det norske landbruket på som er
godkjent innenfor det regelverket vi skal holde oss til også fremover.
Torstein Rudihagen (A):
Eg takkar
statsråden for svaret og kan òg stadfeste at vi held på å nærme oss taket
for overføringane. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning hevdar
at dersom utviklinga går som nå, møter vi det taket i 1999. Spørsmålet blir
da på kva måte jordbrukaren kan vente seg ei høgare inntekt i tida framover.
Og neste spørsmål blir: Kva med marknadsprisen? Det er jo slik at vi gjennom
GATT-forhandlingane har forplikta oss til større marknadstilgjenge for
utanlandske matvarer, og trenden går vel nettopp i den retninga. Sjølv om
vi i Noreg relativt sett bruker mindre på mat enn tidlegare, er det eit
spørsmål om norske jordbruksvarer i framtida skal vere konkurransedyktige i
forhold til utanlandske matvarer. Eg kunne tenkje meg å få statsrådens
vurdering av om det er mogleg å hente ut noko når det gjeld marknadsprisen i
forhold til dette avtaleverket i tida framover.
Statsråd Kåre Gjønnes:
Som Stortinget
er kjent med, var det i siste jordbruksoppgjør en ramme på 500 mill. kr
450 mill. kr skulle tas ut gjennom markedet. Erfaringen viser at det ikke har
lykkes. Det er altså blitt økt inntektssvikt i landbruket fordi en ikke har
greid å ta ut målprisene. Dette er naturligvis et spørsmål en må se på i
forbindelse med jordbruksoppgjøret - på hvilken måte jordbruksoppgjøret skal
kanaliseres både i forhold til det internasjonale rammeverket vi har, og i
forhold til de begrensninger en møter i markedet. Dette er en utfordring
som de politiske myndigheter og næringslivsorganisasjonene må ta fatt på i
fellesskap.
I tillegg til internstøtten fins det
som vi kaller multifunksjonelle ordninger, eller mål, som landbruket skal
oppfylle. Dette var veldig sentralt under OECD-møtet i Paris for kort tid
siden, der det viste seg at det er flere land som har akkurat de samme
synspunkter som Norge når det gjelder å finne ordninger som er godkjent
innenfor det regelverket vi skal møte. Jeg håper at vi har Stortinget med
på at slike ordninger også skal kunne nyttes i Norge.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har et
spørsmål til landbruksministeren.
Det er skapt stor optimisme foran
jordbruksforhandlingene til våren. Både regjeringspartiene og
Arbeiderpartiet har lovt inntektsøkning til bøndene. Ja, Arbeiderpartiet
har faktisk gått så langt at de har gitt en in blanko-fullmakt til en
fremforhandlet jordbruksavtale. Nå er landbruksorganisasjonene inne i
bildet og sier at hvis bøndene skal holde tritt med andre sammenliknbare
grupper, er det snakk om et par milliarder. Samtidig vet vi utfra de
signalene som er kommet, at det blir vanskelig for bøndene å ta ut dette i
form av reduserte avgifter eller høyere priser. Altså må tilskudd over
statsbudsjettet dekke storparten av dette. WTO-forhandlingene innledes
neste år. Dette har det vært snakket om. Mitt spørsmål til statsråden blir
på bakgrunn av dette: Hvordan vil det være mulig for oss å innfri fremtidige
WTO-forpliktelser hvis vi øker den nasjonale støtten til landbruket på dette
nivået?
Statsråd Kåre Gjønnes:
At det skapes
optimisme i Bygde-Norge, ser jeg som bra, for Bygde-Norge er nemlig sterkt
truet i forhold til den sterke sentraliseringen som nå skjer. Regjeringen
har sagt at landbrukspolitikken er en av de viktigste pilarene i den brede
distriktspolitikken for å opprettholde bosettingen. Det betyr at
Regjeringen har en utfordring i å finne muligheter for å gi denne næringen
en inntektsutvikling som er i tråd med den andre grupper i samfunnet har.
Uten det kan vi ikke forvente at noen vil være i stand til å drive
landbruket framover - som har med matproduksjon å gjøre, som har å gjøre med
miljø, kultur og alle de andre oppgavene som landbruket har. Innenfor disse
rammene går det an å finne ordninger som gjør at en beveger seg i en
riktigere retning. Når det gjelder de signalene som er kommet fra
Arbeiderpartiet, tolker jeg dem positivt. Arbeiderpartiet har henvist til
en fremforhandlet avtale. Det er en utfordring til Regjeringen og en
utfordring til organisasjonene om å finne virkemidler som kan få dette til å
gå i riktig retning.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
for svaret. Det ser da altså ut til at Norge som eneste land innenfor WTO
vil øke den nasjonale støtten til jordbruket, selv om vi har overproduksjon
av en rekke varer. Dette er direkte ulogisk. Hva gjør en rekke andre land
innenfor WTO? Jo, de har sett mulighetene for innenlandsk vekstpotensial som
stort sett oppbrukt, og man går ut i verdensmarkedet og tenker mye mer
markedsøkonomi enn tidligere. Ser ikke statsråden det som fornuftig at også
vi her hjemme på berget begynner å tenke i disse baner?
Statsråd Kåre Gjønnes:
I de samtaler
statsråden hadde med andre land under møtet i Paris - jeg kan nevne
Frankrike, Tyskland, Østerrike, Sveits og Japan - ble det klart at det ikke
bare er Norge som er opptatt av å opprettholde levende bygder. Dette er
problemstillinger vi må drøfte i forbindelse med neste WTO-runde. Opplegget
for de forhandlingene vil naturligvis Regjeringen konsultere Stortinget om
på forhånd - hvilke rammer vi har, og hvilke fullmakter vi har i den type
forhandlinger som Regjeringen da skal føre.
Ellers vil jeg ha sagt at når det
gjelder den nasjonale støtten, er det slik at WTO-avtalen gir anledning til
å gi overføringer til denne næringen. Spørsmålet er bare på hvilken måte
disse overføringene skal skje. Så vil det i neste runde være opp til de
politiske myndigheter her, altså Stortinget, hvor villige de er til å
ivareta de andre interessene som landbruket også har et ansvar for i den
brede landbrukspolitikken.
Presidenten: Vi er på det nærmeste på
overtid, men presidenten velger allikevel å gi ordet til oppfølgingsspørsmål
til Kjell Opseth.
Kjell Opseth (A):
Eg har ved fleire
høve registrert at landbruksministeren på ein måte dyttar Arbeidarpartiet
føre seg når han omtaler grunnlaget for komande jordbruksoppgjer.
Eg vil berre presisere at
Arbeidarpartiet sitt grunnlag for landbrukspolitikken i tida som kjem, er ei
vidareføring av St.prp.nr.8 (1992-1993), og det har attpåtil
regjeringspartia slutta seg til. Det vi frå Arbeidarpartiet har sagt, er at
det er Regjeringa sitt ansvar å forhandle med jordbruksorganisasjonane om
ein jordbruksavtale, og blir dei samde, har vi lange tradisjonar for å
stemme for ein sånn avtale. Det kjem vi til å gjere også i inneverande år,
men det er Regjeringa si oppgåve å forhandle med jordbruksorganisasjonane.
Eg vil ha ei stadfesting frå landbruksministeren om at han er klår over det
Statsråd Kåre Gjønnes:
Jeg forsøkte å
si i mitt første svar at jeg har oppfattet Arbeiderpartiet akkurat på den
måten representanten Opseth nå gir uttrykk for, og jeg er fullt klar over at
det er Regjeringens ansvar å føre disse forhandlingene. Men jeg har
samtidig registrert at Arbeiderpartiet har gitt positive signaler om å få en
inntektsutvikling som er i tråd med det som skjer i samfunnet for øvrig, og
også i forhold til eventuelt å møte en situasjon der en skal begynne å
redusere et inntektstap som denne næringen har hatt. Det er klart at også
Regjeringen går til disse forhandlingene innenfor disse rammene
Jeg kjenner til at Arbeiderpartiet har
en tradisjon i forhold til forhandlingene mellom partene, og jeg registrerer
at det blir gjentatt på nytt fra representanten.