Hill-Marta Solberg (A): Jeg har et spørsmål til finansministeren.

Regjeringen vil ifølge næringsministeren selge seg ned i Kongsberg-gruppen, i Raufoss og i Olivin. Det er viktige hjørnesteinsbedrifter i sine respektive distrikter, og de er viktige for den lokale sysselsetting. Bedriften Olivin, som ligger i finansministerens eget hjemfylke, har i mange år vært en av de mest lønnsomme nær heleid statlige industribedrifter. Kongsberg-gruppen og Raufoss er gode eksempler på gammel statlig industri som er omstrukturert, og der staten i dag eier 50 %.

Kan finansministeren nå bekrefte for Stortinget at Regjeringen vil foreslå slike nedsalg, og dermed også bekrefte at det er Regjeringens politikk å selge ut statlige bedrifter som går godt?

Statsråd Gudmund Restad: La meg først få beklage stemmen, den er veldig dårlig i dag.

Jeg føler at spørsmålet fra representanten Hill-Marta Solberg har litt feil adresse. Jeg synes det burde vært stilt til nærings- og handelsministeren, som har kommet med disse uttalelsene.

Jeg har ikke deltatt i noe forum hvor de tankene som Sponheim har gitt uttrykk for, har vært drøftet. Det som skjer av nedsalg av aksjer, er i banksektoren - i DnB og Kreditkassen - etter pålegg fra Stortinget. Forberedelsene til dette nedsalget pågår, og det vil bli gjennomført som forutsatt.

Hill-Marta Solberg (A): Dette må jeg si var et meget oppsiktsvekkende svar. Her er åpenbart nok et eksempel på at når enkeltstatsråder fra regjeringen Bondevik går ut og uttaler seg, betyr ikke det dermed at det er regjeringen Bondeviks politikk. Sponheims utspill var jo nettopp knyttet til at Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med den eierskapsmeldingen den har fått tilbakesendt fra Stortinget, og dette skulle da være noen av tiltakene. Så det er ikke mulig å komme med tilleggsspørsmål når finansministeren aldri har hørt om saken. Det i seg selv synes jeg er ganske oppsiktsvekkende.

Statsråd Gudmund Restad: Ja, det er riktig at Regjeringen forbereder en ny eierskapsmelding. Jeg har hørt om saken, jeg har lest om det i avisene. Men jeg har, som jeg sa, ikke deltatt i noe forum hvor dette har vært et tema.

Presidenten: Kjell Opseth - til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Opseth (A): Det er jo mildt sagt underleg at det kjem fram i avisene at ein næringsminister som arbeider med ei stortingsmelding - oppdatering eller redigering av ei stortingsmelding, som statsråd Sponheim har kalla det - kjem med heilt konkrete forslag på eit område som ligg til forvalting under finansministeren, og finansministeren ikkje kjenner til det. Det vil eg kalle særdeles oppsiktsvekkjande. Og det blir jo håplaust for Stortinget å forhalde seg til det som kjem frå Regjeringas medlemer, når det er så lite bearbeidd som det vi heilt klart får synleggjort i dette spørsmålet.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil ikke være enig i at nærings- og handelsministeren har tråkket i finansministerens bed, for de bedriftene som han har nevnt hvor man muligens skal selge seg ned, det er faktisk områder som sorterer under næringsministeren.

Siv Jensen (Frp): Mitt spørsmål går til finansministeren. Det er et todelt spørsmål knyttet til norske finansinstitusjoner.

I et brev 3. april til finanskomiteen gav departementet uttrykk for at de ville legge vekt på god spredning av aksjer, herunder at det skulle være god anledning for allmennheten i Norge til å kjøpe aksjer i forbindelse med nedsalg av de statlige bankaksjene. Når og hvordan har Regjeringen tenkt å informere borgerne om denne muligheten?

Fra flere hold har finanskomiteen blitt gjort oppmerksom på at forsikringsproduktet Flex nå har blitt forbudt etter at det har vært tillatt i åtte år. Grunnen til at forbudet har oppstått, er en forskriftsendring i departementet knyttet til IPA og « unit linked »-ordningen. Som en konsekvens har produktet Flex blitt forbudt, og dette rammer 3.000-6.000 ansatte i over 15 bedrifter. Når har departementet tenkt å klargjøre dette slik at produktet kan gå videre, for jeg antar at dette er et utilsiktet forbud fra Regjeringens side?

Presidenten: Presidenten vil understreke at det skal være ett spørsmål av gangen. Så langt presidenten kunne vurdere det, var dette to hovedspørsmål.

Statsråd Gudmund Restad: Når det gjelder det pålegget Regjeringen har fått for nedsalg av bankaksjene, DnB og Kreditkassen, er det to hovedtemaer der. Det ene er markedspris, og det andre er god spredning. Opplegget tar sikte på å oppfylle begge målsetningene. Det vil bli kjent hvordan man skal få til denne spredningen når salget er umiddelbart forestående, uten at jeg nå kan annonsere når det vil skje.

Jeg vet ikke om jeg ut fra presidentens bemerkning må hoppe over det andre spørsmålet. Jeg har for øvrig ikke noe konkret svar på spørsmålet om Flex, men jeg kan undersøke det i departementet.

Siv Jensen (Frp): Vil Regjeringen samtidig holde Stortinget løpende informert på en egnet måte om hvordan man håndterer nedsalget av de statlige bankaksjene?

Statsråd Gudmund Restad: Ja, det vil bli bekjentgjort ikke bare for Stortinget, men også for allmennheten. Men av hensyn til at dette jo kan påvirke kursene, er det ikke hensiktsmessig å gå ut med opplysninger lang tid på forhånd. Så det vil komme når tiden er inne.

Børge Brende (H): Mitt spørsmål går til statsråd Løwer.

Det er jo gledelig at Venstres landsmøte har slått fast at man vedstår seg sine tidligere løfter om å skape et mer fleksibelt arbeidsmarked, sine løfter knyttet til endring av arbeidsmiljøloven. Statsråd Sponheim, som også var omtalt i et tidligere spørretimespørsmål her, var ute i VG 30. oktober 1997, altså i fjor, og sa:

- Vi trenger en mer smidig tilnærming til dette med midlertidige ansettelser.

Og videre:

Regjeringen vil dermed komme med en ny veiledning til forskriftene.

Det stod også:

Sponheim vil endre arbeidsmiljøloven, slik at bedriften kan øke dagens overtidskvote på 250 timer pr år pr ansatt.

Men Regjeringen har ennå ikke konkludert hvor mye det skal være.

Mitt spørsmål er: Når vil Regjeringen komme med disse tiltakene? I forbindelse med næringsmeldingen? Har Regjeringen drøftet dette internt, eller er dette også tanker som Sponheim har valgt å flagge ut bare fra « venstresiden »?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Nå ligger arbeidsmiljøloven under Kommunal- og regionaldepartementet, men jeg skal bistå med den kunnskap jeg har.

Til den første delen av spørsmålet, når det gjelder veiledningen om midlertidig ansettelse, mener jeg bestemt at den allerede er laget i Kommunal- og regionaldepartementet.

Når det gjelder den andre delen av spørsmålet, er det også fra Sponheims side senere nevnt at han ikke har ment det så konkret som det fremføres i spørsmålsstillingen, men at han har reflektert over behovet for de fleksibilitetsfaktorer som må være både i sysselsettingsloven og arbeidsmiljøloven for at vi skal kunne betjene et skiftende arbeidsmarked.

Børge Brende (H): Jeg vet ikke hvor mer konkret det kan være når statsråd Sponheim går ut over to sider i VG, og så står det:

Klipp ut og sjekk om Sponheim holder ord.

Og det står at dette skal regjeringen Bondevik gjennomføre. Det står bl.a at man skal øke overtidskvoten på 250 timer pr år pr ansatt. Statsråden sier at dette har Regjeringen bestemt seg for, men den har ennå ikke bestemt seg for hvor mye man skal øke den. Er det ikke mulig å kunne få et svar på hva Regjeringen her har gjort av interne diskusjoner, og når denne saken kommer? Det er jo ikke til å misforstå når det er fastslått så klart.

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg vet ikke hvilke kilder man da bør sjekke, men etter det jeg kjenner til, har det aldri vært noen diskusjon i Regjeringen som går ut på å forandre overtidstimetallet.

Jan Petter Rasmussen (A): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren.

I oktober 1997 besluttet daværende kommunal- og arbeidsminister Kjell Opseth at en med øyeblikkelig virkning skulle tilbake til ordningen fra før 1. januar 1997 når det gjaldt beregning av dagpenger for arbeidere i fiskeforedlingsbedrifter. I desember i fjor var dette fremdeles ikke gjennomført, og 17. desember stilte jeg derfor statsråd Løwer spørsmål om gjennomføringen av vedtaket. Jeg fikk et positivt svar som gikk ut på at dette skulle gjennomføres med tilbakevirkende kraft fra 1. oktober 1997.

Stor er derfor min forbauselse når tillitsvalgte igjen tar kontakt og forteller at dette fremdeles ikke er i orden. Ved videre undersøkelser hos arbeidsmarkedsmyndighetene får jeg bekreftet dette. Kan statsråden forklare hvorfor dette fremdeles ikke er ordnet?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg husker jeg svarte på en interpellasjon om det spørsmålet og bekreftet at dette skulle skje. At det ikke har skjedd, har ikke jeg kjennskap til, og det må jeg da bare få lov til å forfølge.

Jan Petter Rasmussen (A): Det var ikke en interpellasjon, det var et spørsmål i den ordinære spørretimen. Jeg har en viss forståelse for at statsråden ikke kan alle detaljer i spørsmålet, for det med dagpengeberegning er forholdsvis komplisert, men likevel har jo statsråden ansvaret for at det hun lover, blir gjennomført, og spesielt når det er sagt fra Stortingets talerstol - i dette tilfellet for bare litt over fire måneder siden.

Fiskerinæringen er spesiell, med ulik sysselsettingsgrad avhengig av sesongsvingninger og også vær- og vindforhold. På grunn av disse spesielle forholdene er grunnlaget for beregning av dagpenger spesielt viktig for arbeidere innenfor denne næringen.

Vil statsråden i sin videre håndtering sørge for at alle de som var inkludert i den gamle ordningen, igjen skal inkluderes, i tråd med det som forhenværende statsråd Opseth besluttet, og vil hun nå sørge for at dette skjer i samsvar med det hun svarte positivt på i desember?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Selvfølgelig, det er min oppgave å se til at vedtak som er fattet, skal gjennomføres. Jeg har altså hatt den tro at dette var gjennomført i tråd med det svaret jeg gav på spørsmålet. Da skal jeg selvfølgelig gå tilbake og sørge for det.

John I Alvheim (Frp): Mitt spørsmål går til helseministeren.

Et stadig økende antall pasienter som innlegges i norske sykehus for kirurgisk behandling, tas av ulike grunner av operasjonsprogrammene daglig. Dette fører til forlenget sykehusopphold, sterke psykiske belastninger for pasienten og til praktiske problemer for pasientens familie. Ved et middels stort sykehus i Oslo-regionen ble det i 1997 tatt 1300 operasjoner av programmet, og det er svært mye.

Denne situasjonen mener jeg ikke kan fortsette, og jeg tør spørre helseministeren hva han nå vil gjøre for å få slutt på denne uakseptable behandlingen av syke mennesker.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er enig med representanten Alvheim i at det er svært uheldig når planlagte operasjoner ikke kan gjennomføres og pasienter som allerede er i sykehuset, må sendes hjem, eller operasjonene blir utsatt over lengre tid.

Det er etter mitt syn i første rekke et organisasjonsspørsmål. Det er et spørsmål om i større grad å organisere virksomheten i sykehus ut fra den tid som pasienten tilbringer i sykehuset, istedenfor å organisere virksomheten ut fra de ulike avdelingers behov.

Dette er et hovedtema i det store organisasjonsutviklingsarbeid som vi nå har satt i gang sammen med kommunesektoren for å sette en mer pasientorientert organisering i fokus. Og de som forsøker dette, kan vise at man ikke bare sparer verdifull tid for pasienten, men også verdifull tid for sykehuset. Det er med andre ord ingen grunn til ikke å forfølge dette utviklingssporet.

Det andre som jeg tror er et viktig svar på spørsmålet, er at man i større grad skiller mellom den planlagt sykehusvirksomheten, som dette er, og akuttvirksomheten. I dag er disse to funksjonene i for stor grad vevd sammen, og akuttvirksomheten må naturlig nok ha forkjørsrett. Men i de tilfellene hvor man har forsøkt å skille akutt virksomhet og planlagt virksomhet innenfor sykehus og mellom sykehus, har man gode erfaringer. Jeg kan vise til ortopedisk avdeling på Ullevål sykehus, og jeg kan vise til at flere fylkeskommuner nå gjør dette, bl.a i Vestfold og Østfold, og det er erfaringer som jeg synes det er all grunn for sentrale myndigheter til å forfølge, til å spre.

John I Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg gjerne hadde sett hadde vært noe mer konkretisert i forhold til det arbeidsministeren ville gjøre.

Denne ukulturen, som jeg anser det for å være, med alvorlig tilsidesetting av pasientenes interesser, kan skyldes at behandlende lege ikke lenger er herre over egen arbeidssituasjon.

Når et middels stort sykehus i Oslo-regionen i 1998 skal bruke 20 mill. kr til å frembringe enda et sett med det jeg vil kalle keiserens nye klær, vet noen av oss at også legespesialistene i dette sykehuset vil måtte bruke en betydelig del av sin tid til møter og konferanser. Og mitt spørsmål nr. 2 blir da: Akter helseministeren å gå inn og se på bruk og misbruk av konsulentbistand i våre norske sykehus?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Helseministeren er i høyeste grad opptatt av å få fram hva som er riktig og gal bruk av helsepersonell, og det er ingen tvil om at det i norske sykehus i dag i for stor grad brukes helsepersonell til administrative, merkantile oppgaver som andre kunne gjort like godt eller bedre. Det angripes også offensivt gjennom organisasjonsutviklingsprosjektet Forum for organisasjonsutvikling, hvor de ansvarlige parter i helsevesenet sitter sammen, og hvor vi setter inn betydelige ressurser også fra statlig hold.

Når det gjelder det spørsmålet som representanten nevner om prosjektet ved Aker sykehus, som jeg går ut fra er det han sikter til, er nettopp det et prosjekt som tar sikte på å imøtegå det første problemet representanten Alvheim tok opp, nemlig hvordan en kan organisere virksomheten mer ut fra pasientens tid og få slutt på uverdige avbestillinger av operasjoner. Så jeg synes ikke det er noen grunn til å angripe akkurat det.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål fra Asmund Kristoffersen.

Asmund Kristoffersen (A): Det spørsmålet representanten Alvheim tok opp, er meget sentralt, noe som også statsråden bekreftet i sitt svar. Det var også veldig sentralt da Stortinget våren 1997 behandlet stortingsmeldingen om spesialisthelsetjenesten og sykehustjenesten. En fikk kanskje ikke full forståelse hos alle partier i Stortinget for å gjøre de grep som da var nødvendig. Det er meget ressursødende, som representanten Alvheim var inne på her, at legeteam må legge om sitt planlagte arbeid. Mitt spørsmål til statsråden blir da: Betyr statsrådens svar at statsråden vil legge føringer på helseregionene for å få fortgang i arbeidet med mer og bedre funksjonsfordeling, slik at sykehusene kan bli mer effektive i sitt arbeid?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Svaret på spørsmålet fra representanten Kristoffersen er ja. I forbindelse med at Regjeringen nå har lagt fram et lovforslag for Stortinget som vil sikre en sterkere nasjonal styring med helseplanene ved at departementet heretter skal vedta de regionale helseplanene, vil nettopp funksjonsfordelingen mellom sykehus være et viktig fokus for den oppmerksomhet som departementet vil gi de planene. Jeg vil si at de erfaringer man så langt har med å skille elektiv eller planlagt virksomhet fra akuttvirksomhet enten i eller mellom sykehus, tilsier i høy grad at dette blir fulgt opp i den funksjonsfordeling som må ligge i de regionale helseplanene.

Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille finansminister Restad et spørsmål. I Voksenåsen-erklæringen står det at det er en målsetting for Regjeringen å utligne levekår mellom folk i samfunnet - en meget prisverdig målsetting. Men Sosialt utsyn 1998 fra Statistisk sentralbyrå, som kom nå for et par dager siden, bekrefter det SV lenge har sagt, at forskjellene i samfunnet øker, og de øker primært fordi kapitalinntektene øker. Aksjeutbytte og kapitalinntekter til de relativt få i det norske samfunn som har en stor del av sin inntekt fra aksjer, gjør at vi får større forskjeller mellom folk. I den samme erklæringen fra Voksenåsen står det i et punkt at man skal iverksette et utredningsarbeid med sikte på å øke beskatning av inntekt på aksjeutbytte. Nå har jeg forstått det slik at Gudmund Restad har startet mange ulike utredningsarbeid i departementet. Mitt spørsmål til finansministeren er da: Når vil dette utredningsarbeidet starte?

Statsråd Gudmund Restad: Dette spørsmålet i forskjellige fasonger har jeg fått ganske mange ganger i løpet av det halve året jeg har vært statsråd. Jeg vil først bekrefte at det er slik at forskjellene faktisk øker, men jeg tror nok at tidligere regjeringer må ta vel så mye av ansvaret for det som den sittende regjering, som bare har hatt et halvt år på seg. Det står bl.a i Voksenåsen-erklæringen at vi vil sørge for å utjevne beskatningen av lønnsinntekter og kapitalinntekter. Jeg har allerede ved flere anledninger her i salen bebudet at et slikt første skritt vil komme allerede til høsten, uten at jeg selvfølgelig nå vil si nøyaktig hvordan det skrittet vil bli tatt.

Ellers er det riktig som Djupedal påpeker, at det allerede er flere utredninger på skattesektoren i gang i departementet, og det er andre som kan være aktuelle, bl.a når det gjelder aksjebeskatning, som hr Djupedal var inne på. Vi må nå sørge for i hvert fall å fullføre de utredninger som allerede er på gang, før vi kan gå på nye oppgaver, så jeg kan ikke nå tidfeste når de resterende utredninger kan bli iverksatt.

Øystein Djupedal (SV): Jeg må si at det er prisverdig at finansministeren aksepterer problemstillingen og sier at dette er et problem. At man nå skylder på tidligere regjeringer, det er i beste fall en unnlatelsessynd, for man sitter nå i departementet og har muligheten til å starte i hvert fall det som departementet og Regjeringen selv har sagt at man skal starte, nemlig et utredningsarbeid med sikte på å ha større grad av likhet i beskatning mellom arbeidsinntekter og kapitalinntekter. Vi ser at forskjellene øker såpass dramatisk som de faktisk gjør - og dette er ikke SVs syn, det er Statistisk sentralbyrås statistiske beregninger som viser at det faktisk er tilfellet. Man har jo startet mange utredninger i departementet, men ut fra finansministerens og Senterpartiets tidligere posisjoner i Stortinget, der Gudmund Restad ofte var sammen med SV i det prinsipielle syn, vil jeg stille spørsmålet på en litt annen måte. Det står uttrykkelig i Voksenåsen-erklæringen at man skal starte utredningsarbeidet. Finansministeren bekrefter at han nå har tenkt å starte det - man må da spørre: Vil det i høstens statsbudsjett komme forslag eller i hvert fall en beskrivelse av utredningsarbeidet, slik at Stortinget kan ta fatt på å minske forskjellene i samfunnet?

Statsråd Gudmund Restad: Et halvt år kan kanskje for en som ikke har sittet i regjering, virke som veldig romslig tid for å kunne få utredet ting. Jeg minner om at man enkelte ganger også kritiseres for at man fremmer forslag som er for dårlig utredet. Så jeg tror det er en fordel at man legger seg på en praksis hvor utredninger foretas før man fremmer forslag, så man er sikker på hva konsekvensene blir. Jeg har egentlig ikke noe mer å tilføye.

Når det gjelder spørsmålet om tilnærming av beskatning mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt, vil det komme et konkret forslag allerede til høsten.

Tore Nordtun (A): Bondevik-regjeringen har nå sittet et halvt år i regjeringskontorene. Bondevik selv er, slik vi kunne høre ham i går kveld oppsummere i Holmgang, svært opptatt å få fram at denne regjeringen representerer en kursendring.

Presidenten: Et øyeblikk, hvem skal spørsmålet stilles til?

Tore Nordtun (A): Spørsmålet er til finansministeren, president.

- Det kan være interessant å foreta en oppsummering av finansministerens utspill det siste halve året. Det er da særlig på skatteområdet at kreativiteten har vært stor, og vi har hørt om følgende forslag: flat skatt, skattelempning for dem som leier bolig, lavere skatt på formue og arv - ja sågar tanker om avvikling av disse skatteartene, avvikling av investeringsavgiften, lavere skatt for næringsdrivende, osv. Summen av disse utspillene utgjør et titalls milliarder i skattelettelse, og da i hovedsak til de rikeste i landet - de som allerede har god økonomi og som trenger det minst.

Hvis vi ser det sammen med det gjeldende nullskatteregimet for rederiene - som Senterpartiet må ta en stor del av « æren » for - og aksjerabatten i formueskatten, vil nå Norge fremstå som Europas skatteparadis for kapitalister. Er disse skattelempningene (presidenten klubber) for dem som har mest fra før, en viktig del av Bondevik-regjeringens kursendring? Er dette svaret på fordelingsutfordringen (presidenten klubber) i dagens Norge?

Presidenten: Presidenten ber om at man overholder taletiden.

Statsråd Gudmund Restad: Det er riktig at jeg har varslet at vi driver med utredninger på en del av de områder som Nordtun nå var inne på. Dermed er det ikke sagt at det blir fremmet eller hva som blir fremmet av konkrete forslag. Utredningene må først vise hva som er forsvarlig og ikke forsvarlig.

Så vil jeg sterkt ta avstand fra den konklusjonen som Nordtun nå trakk, at hvis dette blir gjennomført, betyr det titalls milliarder i skattelettelse. Det har aldri vært i mine tanker at omleggingen av skattesystemet skal medføre skattelettelser. Min innfallsvinkel er at det skal skje innenfor provenynøytralitet; det man taper på ett område, skal man ta igjen på andre skatteområder.

Så kommer igjen denne rederiskatten - Nordtun kalte det i hvert fall « rederiskatt », så man slapp å få benevnelsen « rederskatt », som det har vært kalt mange ganger før. Den enkle forklaringen på hvorfor rederiene fikk et skatteregime som andre selskaper i Norge ikke har, er at alle konkurrentene har tilsvarende skattefri-regimer. Og det er helt urimelig å forvente at norske rederier skal være så mye mer effektive at de kan konkurrere med normal selskapsskatt mot konkurrenter i andre land som i praksis ikke betaler skatt. Og for igjen å minne om det: Når rederen skal ha ut sine penger, må den skatten som rederiene tidligere har betalt, betales, så det ligger i dette ingen skattelettelse for rederen. Det er for øvrig heller ikke nødvendig, for rederne har romslig økonomi fra før.

Tore Nordtun (A): Jeg merket meg at finansministeren nå svarte når det gjaldt rederiene, men mitt spørsmål gjaldt en rekke andre skattearter som finansministeren ikke kom inn på i sin kommentar.

Dette er skattelettelser over en lav sko, men nå sier finansministeren på nytt at han skal ha det samme inn i felleskassen. Hvor vil finansministeren nå komme inn med sin høyttenkning og ta disse titalls milliardene inn igjen?

Statsråd Gudmund Restad: Det er riktig at de sakene som er til utredning, bare ble nevnt summarisk. Det Nordtun konkret nevnte, var aksjerabattene, og han hevder at det her blir gitt skattelettelse. Det er riktig i forhold til arbeiderpartiregjeringens forslag. Men i forhold til det som var gjeldende regler før høstens behandling her i Stortinget, var det faktisk en skatteskjerpelse som skjedde da man endret reglene for aksjerabatter, altså verdsettelse av aksjer og rabatten på disse.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål fra Siv Jensen.

Siv Jensen (Frp): Fremskrittspartiet syns jo det er fint at Regjeringen har planer om å gi en del skattelette på en del områder. Jeg konstaterer nå at statsråden gir uttrykk for at dette skal være provenynøytralt, og han anførte i sitt tidligere svar at en av mulighetene var å øke selskapsskatten. Betyr det at statsråden her planlegger å kompensere disse skattelettelsene kun ved å øke selskapsskatten, eller har statsråden også andre potensielle skatteøkninger i sikte når han nå varsler skattelette på andre områder?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg forstår at Siv Jensen har forsøkt å tolke det som lå i mitt tidligere svar, og forsøker å få meg til å bekrefte hennes versjon. Jeg vil ikke avkrefte den, men jeg vil heller ikke bekrefte den. De faktiske forslag skal legges fram for Stortinget til høsten.

Rent generelt syns jeg at med den utviklingen vi har, med den store kjøpekraften som er ute og går, og med det økende private forbruket, er ikke tiden inne for å gi skattelettelser. Derfor mener jeg det må være et rimelig krav at skatteomleggingene skjer innenfor provenynøytralitet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål fra Dag Terje Andersen.

Dag Terje Andersen (A): Det har gjentatte ganger, bl.a i denne formen for spørretime, vært tatt opp spørsmål, som Tore Nordtun gjorde nå nettopp, med utgangspunkt i fordelingspolitikk. Og noe av det som Arbeiderpartiet, som kjent, reagerte på i den nye regjeringens budsjett, var jo at det ble gitt skattelette til rederne - ikke bare til rederiene - mens det ble innført skatteskjerping for f.eks pendlerne, i motsetning til det bl.a Senterpartiets representanter gav uttrykk for i Holmgang i går. Pendlerne betaler mer, rederne mindre.

Er det ikke sånn - og det blir spørsmålet til statsråden - at selv om det er rederiene som har fått skattelette, vil en reder som lar sin kapital stå i det rederiet i ti år, så kunne ta ut den kapitalen med betydelig skattegevinst? Da er det altså rederen som får fordelen. Det er i hvert fall de opplysninger vi har fått fra Finansdepartementet om hvordan systemet kommer til å fungere, altså at rederne etter ti år kan ta ut pengene med stor skattegevinst.

Statsråd Gudmund Restad: Reglene når det gjelder ordinære selskaper, er jo i dag at det betales 28 % selskapsskatt, og så kan utbyttet deretter utdeles uten ytterligere skatt til eieren.

Når det gjelder rederiene, er det nye systemet slik at selskapet ikke betaler ordinær selskapsskatt, men en liten tonnasjeavgift - som skal innrømmes er en meget beskjeden beskatning. Når så eieren - rederen - skal ha pengene ut av selskapet, skal de 28 %, som i andre selskaper betales av selskapet, betales. Så summen av dette skulle bli null - i hvert fall ikke noe mer enn eventuelt en skattekreditt, og ikke en skattelettelse.

Når det gjelder pendlerne, som også var en del av spørsmålet, er det riktig at det ble en økt egenandel for alle - enten man nå kaller dem pendlere eller noe annet - som har arbeidsreiser. Man må fra i år av betale 7.000 kr av egen lomme, mot tidligere 6.000 kr.

Per-Kristian Foss (H): Mitt spørsmål er også til finansministeren på hans hjemmearena. Det gjelder den økonomiske politikken hvor Regjeringen jo har satset alt på ett kort, altså at innstrammingsbehovet i økonomien nå skal møtes av partene i arbeidslivet gjennom lønnsoppgjøret. Regjeringen har latt være å bruke mulighetene for å stramme inn gjennom finanspolitikken, altså budsjettene, man har latt være å la Norges Bank få adgang til å stramme inn gjennom renteøkninger, slik banken har bedt om - derfor alt på ett kort. Nå vet vi noe om lønnsoppgjøret så langt, og mye peker i retning av at lønnsoppgjøret kan havne godt over de prognoser Regjeringen selv har lagt som definisjon på et moderat lønnsoppgjør. Det kan sprekke så kraftig at vi snakker om prosentpoeng i størrelsesordenen 2-3 over Regjeringens prognoser, inkludert virkningene av de lokale oppgjør slik de vanligvis har falt på plass. Mitt spørsmål til finansministeren er: Hvilke konsekvenser ser finansministeren nå av det mulige utfall av lønnsoppgjøret?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil ikke være enig i beskrivelsen om at vi har satset alt på ett kort, altså overlatt det hele til partene i arbeidslivet. Men vi har funnet det rimelig at også partene i arbeidslivet tar sin del av ansvaret ved å få til et moderat lønnsoppgjør. Jeg kan være enig i Foss' vurdering av at det vi hittil har sett, dessverre ikke peker i retning av at vi får et moderat lønnsoppgjør, og at utfordringene for resten av politikkområdene dermed blir tilsvarende større. Det er ikke aktuelt å bruke pengepolitikken. Regjeringens fastkursmål står fast. Da er det finanspolitikken som gjenstår. Dessverre er det slik at Regjeringens forslag i fjor høst til budsjett for inneværende år ble svekket med 2 milliarder kr etter at Fremskrittspartiet og Høyre subsidiært støttet et moderert opplegg, hvor modifikasjonene var et resultat av forhandlingene med de to partiene. Hvis det ikke hadde skjedd, hvis Regjeringen hadde fått gjennom sitt forslag, ville budsjettet i hvert fall vært 2 milliarder kr strammere enn det som nå faktisk ble vedtatt. Det budsjettet som ble vedtatt, har en innstrammingseffekt på ca ¼ %, og det er viktig at vi nå resten av året sørger for å gjennomføre tilsvarende stramhet i inneværende års budsjett. Den utviklingen vi nå har, blir også en stor utfordring for 1999-budsjettet.

Per-Kristian Foss (H): Dette svaret tolker jeg som at Regjeringen ikke har noen planer og ikke akter å gjøre noen ting. Polemikken fra i fjor lar jeg ligge med følgende bemerkning: De råd Regjeringen har fått fra utenforstående faglige instanser, OECD og IMF, er i tråd med den politikk som bl.a Høyre fører, nemlig at innstramming må skje gjennom kutt på budsjettets utgiftsside, ikke ved skatteøkninger. Skatteøkninger ville dessuten ha gjort dette lønnsoppgjøret atskillig vanskeligere ved at man ville ha fått skatteskjerpelse for vanlige lønnstakere.

Mitt spørsmål er rett og slett: Bestrider Regjeringen den virkelighetsbeskrivelse den får fra alle utenforstående faglige instanser, nemlig at det er et behov for innstramming på utgiftssiden i budsjettet, at den ikke bare kan late som ingenting og føre en politikk videre, når man ikke vil styre gjennom noen av de tilgjengelige virkemidler? Jeg er overrasket fordi denne regjerings partier i opposisjon understreket meget sterkt at man var for styring. Nå registrerer jeg at den i realiteten ikke ønsker å styre gjennom tilgjengelige virkemidler i økonomien.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg bestrider i hvert fall ikke at vi har et meget sterkt press i økonomien, og at dette presset nå forsterkes, dessverre. Det er det som vil skje gjennom vårens lønnsoppgjør hvis de tendenser vi hittil har sett, vil bli videreført også i de øvrige oppgjørene.

Det første signalet om hva som kommer av innstrammingsforslag, får man den 15. mai her i Stortinget. Da legger Regjeringen fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett, og så får Per-Kristian Foss og andre vurdere om det er tilstrekkelig, eller om de mener at andre ting bør skje. Så er det stortingsflertallet som til slutt bestemmer hva som blir budsjettet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål fra Siv Jensen.

Siv Jensen (Frp): Jeg konstaterte statsrådens noe spesielle beskrivelse av årets budsjett, hvor han nesten la det fulle og hele ansvar for utfallet av budsjettet på Høyre og Fremskrittspartiet. Det skal kanskje stå for statsrådens egen regning, men tidligere har statsråden gitt uttrykk for at hvis lønnsoppgjøret blir for godt, så vil han vurdere å kompensere dette ved å øke skatter og avgifter for vanlige lønnsmottakere.

Kan statsråden nå avkrefte at dette er virkemidler han vil ta i bruk?

Statsråd Gudmund Restad: For det første har jeg ikke lagt hele ansvaret for budsjettet for i år på Fremskrittspartiet og Høyre. De har ikke noe flertall i Stortinget, så det må flertallet sammen ta ansvaret for. Men det er et faktum at kravet fra Fremskrittspartiet og Høyre for å kunne støtte et justert opplegg fra sentrumsregjeringen, førte til at man svekket budsjettet med 2 milliarder kr. Det går ikke an å bestride.

Så vil jeg ikke si noe om hvordan man skal stramme inn. Jeg er klar over den runden vi hadde her i salen, hvor statsministeren bekreftet at hvis det ble aktuelt med skatte- og avgiftsøkninger, skulle man konsultere avtalepartene i budsjettsammenheng, altså Fremskrittspartiet og Høyre, om det.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg skal medverka til at finansministeren får ein liten pause, og stiller eit spørsmål til landbruksministeren.

I Noreg importerer me ein del kjøt frå dei såkalla MUL-landa, dei minst utvikla landa i Afrika. Ordninga har eksistert ei stund og har for så vidt vore vellykka, og me i Arbeidarpartiet har støtta denne importen. Det viser seg likevel at dei som får størst inntekt ut av dette, ikkje er desse fattige landa - dei får for så vidt sin pris for kjøtet - men at det er nokre ganske få norske importørar som tener to, kanskje tre gonger så mykje pr kilo på dette kjøtet som dei landa kjøtet kjem frå. Er dette ei framstilling landbruksministeren er samd i, og vil han gjera noko for å få ei endring på dette?

Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg har svart uttallige ganger i Stortinget på spørsmål om mulighetene for dette som system. Det har vært representanter som har vært bekymret for at denne ordningen eventuelt skal bli gjort vanskeligere, og det har vært andre, kanskje utenfor stortingssalen, som har vært bekymret for at denne importen har blitt altfor stor. Dette går da departementet inn i og kontrollerer, og følger med ut fra de retningslinjer Stortinget har gitt for denne typen import.

Når det gjelder hvem som skal sitte igjen med gevinsten av denne importen fra MUL-landene, man kan kalle det nulltollimporten, er intensjonen at det skal komme fattige land til gode. Det er klart at disse landene utvilsomt vil ha en del av fordelene som ligger i tilgangen til det norske marked, men at også andre tjener på det underveis, er det vel ingen som bestrider. Å kontrollere på hvilken måte disse fordelene fordeles, er heller ikke så helt enkelt, men at det også på importsiden er ledd som tjener betydelig, vil ikke statsråden bestride i det hele tatt.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar statsråden for svaret.

Me har vorte presenterte for ein idé som går ut på at t.d Norsk Kjøtt kunne selja dette kjøtet på vegner av desse landa og pløya overskotet tilbake til dei fattige landa via bistandsbudsjettet. Så vidt eg har vorte informert om, har òg departementet vorte presentert for denne ideen. Er det ein måte å gjera det på for å medverka til at dei får meir igjen for produksjonen sin i desse landa, som er veldig fattige land, og vil statsråden sjå nærare på denne ideen?

Statsråd Kåre Gjønnes: Departementet er, slik det ble påpekt, i ferd med å gå gjennom ordningene, og også se på på hvilken måte innspill vi har fått fra andre, eventuelt kan vurderes. Dette vil vi komme tilbake til og eventuelt drøfte med forhandlingspartene i jordbruksoppgjøret. Men under alle omstendigheter vil forslag til endringer på dette området naturligvis bli presentert for Stortinget. Slik sett vil departementet pr i dag forholde seg til det som Stortinget har vedtatt. Kommer det forslag om nye endringer, vil Stortinget få dem til vurdering, og eventuelt gi sin tilslutning til endringen. På dette tidspunktet gjør departementet det vi er bedt om: å følge med ut fra de retningslinjene vi har fått.

Presidenten: Ivar Kristiansen - til oppfølgingsspørsmål.

Ivar Kristiansen (H): Det spørsmålet som representanten Ausdal Starrfelt tar opp, er interessant også når det gjelder det forhold som vi har rundt import av roser fra de såkalte MUL-landene. Det er prisverdig at man får til import av roser, og for så vidt også av kjøtt, fra disse landene som vi er satt til å skulle hjelpe på denne måten. Men det påstås at det i betydelig grad foregår svindel og også uregelmessigheter når det gjelder opprinnelsesland for varene, som angivelig skal gå til å hjelpe disse underutviklede nasjonene.

Vi ser, spesielt innenfor gartneribransjen, at så mye som opp mot halvparten av det totale norske forbruk av roser, nå kommer fra disse landene. Og når vi får presentert påstander som går på at det nærmest foregår svindel, må spørsmålet bli, når nå også departementet etter hvert har fått kjennskap til dette: Hva gjør man konkret for å komme denne type virksomhet til livs?

Statsråd Kåre Gjønnes: Dette spørsmålet har jeg forsøkt å svare på tidligere på et skriftlig spørsmål fra representanten, da spesielt i forbindelse med det som har med roser å gjøre. Generelt vil jeg si at det er særdeles uheldig hvis det reises tvil om på hvilken måte det foregår ulovligheter i dette systemet. Det vil sette hele GSP-ordningen i vanry, og det vil også være særdeles uheldig for de landene som har tilgang til denne typen eksport i dag. Det er Finansdepartementet gjennom Toll- og avgiftsdirektoratet som har ansvaret for å kontrollere, og i den korrespondansen vi har hatt med Finansdepartementet, bekreftes det - slik som det er uttrykt - at det foreligger indikasjoner på at enkelte importører iblant bryter gjeldende regelverk ved å klassifisere varer under tariffposisjon med liten eller ingen toll. Toll- og avgiftsdirektoratet har tatt initiativ til å skjerpe inn disse kravene overfor dem som har kontrollansvaret i forhold til sertifikatene, så vi tar dette på alvor.

Asmund Kristoffersen (A): Spørsmålet går til helseministeren.

Ressursinnsatsen ved våre sykehus er rimelig høy, og antall stillinger både blant leger og annet personale øker for hvert år. Likevel øker ikke pasientbehandlingen i takt med dette. Årsakene er mange og komplekse. Ett årsaksforhold kan være uklare ledelsesforhold, f.eks internt på sykehusene. Henvendelser som jeg fra tid til annen får fra sykehuspersonale, og det jeg selv kan observere på besøk, tyder på gjennomgående dårlige rutiner med hensyn til den interne informasjonen og flyten innad i sykehusene. Det kan bety, og det vil bety, at det tar tid å få overført en pasient fra én avdeling til en annen, en pasient fra en poliklinikk til en avdeling, og motsatt. På denne måten går pasientene i det uvisse, og leger kaster bort dyrebar tid. Det er dårlig ressursutnyttelse. Hva mener statsråden kan gjøres med dette, slik at ytterligere ressursinnsats ikke blir forgjeves? Vi går mot revidert nasjonalbudsjett snart.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Som representanten påpeker, er det et komplekst spørsmål som vanskelig lar seg besvare på to minutter. Men la meg si at jeg er av den oppfatning at norske sykehus har et underskudd på ledelse og et overskudd på administrasjon. Det er min oppfatning at sykehusene gjennomgående trenger en mer robust ledelse. Jeg tror det først og fremst kan oppnås ved å gi sykehusledelsen videre fullmakter både når det gjelder organisasjons-, personal- og økonomispørsmål, og en plattform for å bli stilt krav til og bli fulgt opp av eierne.

Det er videre en rekke spørsmål i forlengelsen av det som representanten Kristoffersen reiser, som gjelder interne, praktiske og organisatoriske forhold, som rett og slett gjelder det fagfolkene kaller pasientflyten i sykehuset, og hvordan den kan gjøres mer effektiv til glede for dem sykehusene er til for, nemlig pasientene. Det er også et delprosjekt i dette arbeidet, som jeg har nevnt i mitt svar til representanten Alvheim, Forum for organisasjonsutvikling i sykehus. Jeg tillegger dette arbeidet stor vekt, og jeg akter også å komme tilbake til Stortinget etter at dette forumet har vært i virksomhet et år og rapportere om resultatene, for jeg tror dette er noe av det mest sentrale som bør skje framover. I tillegg til at sykehusene bør tilføres noe mer ressurser, bør for alvor spørsmålet om hvordan ressursbruken er organisert, settes i fokus.

Asmund Kristoffersen (A): Jeg har merket meg at helseministeren nå sender ut nye retningslinjer om datautveksling i helsevesenet, og med relevans til mitt første spørsmål: Jeg ville tro at databaserte journaler og elektronisk overføring av informasjon ville fjerne en del av ineffektiviteten. Jeg lurer på om de nye retningslinjene vil være et hinder for den nødvendige utvikling som nå må skje i sykehusene. Jeg vil selvfølgelig understreke at datasikkerhet er meget viktig, slik at ikke utenforstående får tilgang på pasientopplysninger. Hvordan vil disse nye retningslinjene, som jeg skjønner kommer, eventuelt influere på sykehusenes utvikling av et bedre informasjonssystem basert på datateknologi?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er vår intensjon at disse retningslinjene ikke skal forvanske en effektiv datautvikling i sykehusene som sykehusene sårt trenger. Det vil vi være opptatt av og se til.

Jeg kan også nevne at etter min oppfatning ligger sykehusene langt etter når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, og da særlig datateknologi, i denne sammenheng. I forbindelse med at vi fremmer en utstyrsplan for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, vil vi også ta sikte på å åpne for at midler som stilles til rådighet i denne sammenheng, kan brukes til nødvendig fornyelse og til å ta i bruk IT-utstyr.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål fra Jan Johnsen.

Jan Johnsen (H): Det forbauser meg litt at ministeren svarer at det er nok administrasjon, men for lite ledelse innenfor norske sykehus, men det er mulig at det er riktig.

Det som i alle fall er riktig, er at vi har monopol igjen innenfor norsk sykehusvesen. Det er den plassen hvor det ikke er muligheter for private å komme til. Kunne det tenkes at ministeren slipper til litt mer privat virksomhet for å se hvordan ledelsen er innenfor disse bedriftene, når ministeren da mener at det er så galt med ledelsen innenfor de sykehusene vi har i dag? Vi har en blandingsbedriftsstruktur her i Norge, og den fungerer meget bra på alle andre punkt, og jeg tror at norske sykehus i dag trenger konkurranse. Derfor tror jeg det kunne være viktig å få et svar fra ministeren på om han vil slippe til mer privat virksomhet.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er ikke slik at sykehusvesenet ikke har innslag av privat virksomhet, men det er relativt begrenset. Det er all grunn til å ha private innslag som et supplement og nettopp for å gi den type impulser som representanten Johnsen er opptatt av.

Jeg er enig i at det bør bli større konkurranse mellom norske sykehus om pasientene. Det er to elementer som vi dels nå gjennomfører og dels planlegger gjennomført, som vil bidra til det. Det ene er at innsatsstyrt finansiering, det vil si det oppgjøret sykehusene får pr pasient de behandler, at den andelen av sykehusfinansieringen økes nå i 1998 etter vedtak her i denne sal.

Det andre er at vi nå også forbereder gjennomføring av fritt sykehusvalg over hele landet på samme behandlingsnivå, som åpenbart vil føre til en større grad av konkurranse mellom de offentlige sykehusene og dermed bidra til noen av de effekter jeg tror representanten Johnsen er ute etter.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til landbruksministeren.

Vi kjenner til at inntil 90 % av økologisk produserte matvarer i Norge ikke kommer frem til konsumentene som økologiske produkter. Etter at de har ankommet meierier, slakterier, frukt- og grønnsaksgrossister, blandes de med konvensjonelt produserte matvarer. Vi vet at det bevilges betydelige beløp til økologisk produksjon over jordbruksavtalen, og i tillegg kan noe tas ut i pris i markedet.

Det som egentlig skjer, er at de som ikke etterspør økologiske produkter, nå må betale regningen, selv om vi fra før av har noen av verdens høyeste matvarepriser. Hva vil statsråden bidra med for å rydde opp i disse forholdene, og hvis aktørene ikke er villig til å spille på lag, vil han da fjerne tilskuddene til økologisk produksjon?

Statsråd Kåre Gjønnes: Landbruksministeren har klart gitt uttrykk for at en situasjon der en så stor del av produksjonen ikke kommer fram som økologisk merkede varer, ikke er akseptabel. 90 % - det må vel modereres noe i og med at det er litt forskjellig for de ulike varetyper hvor mye som når fram, men at prosentsatsen er altfor høy, er det ingen tvil om.

Dette er først og fremst ansvaret til mellomleddet og den som produserer for å få dette fram til forbruker. Det er bevilget 2 mill. kr over årets jordbruksavtale som skal bidra til å få dette til å fungere bedre, og jeg vil for min del forsøke å få til at den bevilgningen økes i årets jordbruksavtale for å bidra til at denne situasjonen blir bedre.

Men jeg vil gjerne presisere at dette er et ansvar både for forbruker til å være med og pushe på, det er et ansvar for foredlingsleddet, det er et ansvar for meierier og kjøttsamvirket, og det er et ansvar for matvarekjedene. Det er altså totalansvaret for å gi forbrukerne den vare som etterspørres, og det er etter min mening helt nødvendig også å følge opp det etter de intensjonene.

Øystein Hedstrøm (Frp): Et stort antall bønder legger nå om til økologisk matvareproduksjon i Norge på grunn av spesielle støtte- og tilskuddsordninger. Det kan mange synes for så vidt er greit, men vi vet at det er et spørsmål om etterspørselen av disse økologiske produktene.

Innenfor EU regner man vel med at det er 1 % av matvareproduksjonen som produseres økologisk, og at etterspørselen er økende. Men prisene totalt sett ligger langt lavere i Europa både når det gjelder konvensjonell produksjon og økologisk produksjon. Mener ikke statsråden derfor at disse betydelige tilskuddene vi benytter oss av her i landet, bidrar til å hausse oppe en kunstig stor økologisk produksjon som det egentlig ikke er behov for, men som konsumentene på grunn av skyhøye tollbarrierer må kjøpe?

Statsråd Kåre Gjønnes: Det produseres økologisk på ca 1 % av det totalte jordbruksarealet i Norge i dag, og det er relativt lite. Bevilgningen til økologisk produksjon over jordbruksavtalen ble ved forrige avtale økt fra 25 mill. til 50 mill. kr.

Statsråden vil også ta dette opp som en av de hovedstrategier som skal drøftes i den landbruksmeldingen som skal legges fram i løpet av 1999, både omfanget av denne type produksjon og hvilke varige rammevilkår som denne type produksjon skal forholde seg til. Statsråden mener at det er viktig å stimulere økologisk produksjon. Til tross for at vi har en god konvensjonell produksjon i det ordinære landbruket i dag, må i hvert fall de som etterspør denne type varer, få dette tilbudet i hyllene, og det er det vi forsøker å legge opp til i dag.