Leif Lund (A): Kommunene er viktige for norsk økonomi. Vi bruker i kommunesektoren 20 % av bruttonasjonalproduktet til tjenester, og 20 % av de yrkesaktive i Norge er ansatt i kommunesektoren. Derfor er lønnsoppgjøret viktig.

I statsbudsjettet for 1998 var det lagt inn at lønnsutgiftene skulle dekkes inn med 3,5 %, og det vi ser av lønnsoppgjøret nå, er at lønnsoppgjøret i kommunal sektor mest sannsynlig vil ligge på 6,1 %. Dette sier Regjeringen skal dekkes inn gjennom økt skatteinngang i kommunene. Men i anslaget i kommuneøkonomiproposisjonen ligger denne økningen på 1,9 milliarder, og jeg vil i hvert fall mene at differansen mellom 3,5 % og 6,1 % utgjør 2,9 milliarder kr. Det betyr at kommunesektoren mangler én milliard. Mitt spørsmål til ministeren blir: Vil Regjeringen bruke friske penger til å dekke inn denne merkostnaden?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Det er riktig som representanten Lund sier, at det nå ser ut til at lønnsoppgjøret i kommunesektoren ender på ca 6 % økning. I revidert nasjonalbudsjett og også i kommuneøkonomiproposisjonen er det forutsatt 5 % lønnsvekst, men differansen mellom 5 % og vel 6 %, som det nå ligger an til, er i den størrelsesorden som representanten nevner. Det som imidlertid er usikkert, er hva skatteinngangen vil bli. Det foreløpige anslaget for skatteinngangen inneværende år ligger i kommuneøkonomiproposisjonen og i revidert, men det er tidligst i forbindelse med statsbudsjettet at det er mulig for oss å komme med et sikrere anslag for skatteinngangen for inneværende år. I hvert fall vil det være en fordel å ha med det første halvåret av i år for å kunne si sikkert hva som blir skatteinngangen for resten av året.

Leif Lund (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg registrerte at statsrådens parti i forrige periode hadde løsninger på det meste i hvert fall når det gjaldt kommunesektoren.

Den renteøkningen som vi allerede har fått nå, på 1 %, utgjør faktisk en økning i kommunenes gjeldsutgifter på 450 mill. kr. Vi hører i nyhetene i dag fra kultursektoren at fylkeskommunene sliter med museer og andre kulturinstitusjoner som ikke har bygd inn et slikt lønnsoppgjør, som mest sannsynlig er det beste på 15 år, i lønnsbudsjettene sine, slik at jeg vil igjen utfordre statsråden på om det vil komme friske penger til kommunesektoren, for det er for lenge å vente til budsjettet til høsten.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: I tilfelle vi skulle følge opp det representanten Lund nå sier, ville det være å bryte med det som har vært vanlig praksis. Det vanlige har vært - og det er også understreket av Kommunenes Sentralforbund - at de selvfølgelig tar ansvaret for det lønnsoppgjøret de selv forhandlet fram.

Jeg er enig med representanten Lund i at økonomien er problematisk for en del kommuner, og det er stor forskjell på skatterike og skattesvake kommuner, så vi vil vurdere dette nøyere i forbindelse med statsbudsjettet til høsten. Så langt ser det ut som om de skattesvake kommunene kommer noenlunde brukbart ut i år på grunn av inntektsutjevningsordningen, som gjør at skatteinntektene, som økte med 6 % i 1996, nå kommer inn for fullt og kan brukes til fordeling på de skattesvake kommunene for inneværende år. Men vi kommer tilbake til dette når det gjelder 1999-budsjettet.

Presidenten: Eirin Faldet - til oppfølgingsspørsmål.

Eirin Faldet (A): Jeg vil gjerne følge opp det som representanten Leif Lund tok opp. La meg si innledningsvis at det er ingen som misunner de som har fått økt lønn, særlig gjelder det de som er i lavtlønnsgruppen. Men det er altså 200 kommuner som ikke får del i denne økte skatteinngangen. Jeg kan komme med et konkret eksempel fra det fylket som Ragnhild Queseth Haarstad kjenner godt, nemlig Hedmark. Hamar kommune har beregnet en utgift i forbindelse med lønnsoppgjøret på 8 mill. kr. Utgiftene blir - sånn grovt regnet, de sitter nå og regner på dette - på 21 mill. kr. Det er altså et sprik på 13 mill. kr. Det vil gå ut over omsorgstilbudene. Skole og omsorg, det er der de må skjære, og det er veldig beklagelig for en kommune. Jeg vil spørre om statsråden vil samarbeide med Finansdepartementet og komme tilbake med en vurdering av skatteanslaget for 1998 og 1999.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Ja, som jeg sa, det er det vi må gjøre, og det beste skatteanslaget vil vi kunne ha i forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet, for det skatteanslaget som ligger inne i revidert nasjonalbudsjett, og også i kommuneøkonomiproposisjonen, er basert på de fire første månedene i år. Vi er selvfølgelig også opptatt av at vi skal klare å få et opplegg nå som sikrer at de skattesvake kommunene ikke får for store problemer som følge av dette lønnsoppgjøret. Det jobbes det med i departementet.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg har et spørsmål til helseministeren. I Sverige har de på grunn av dårlig økonomi vært nødt til å tenke nytt når det gjelder helsevesenet. En modell hvor helsevesenet og det offentlige drar nytte av private aktører til utbygging og drift av sykehusene, gir større gevinster, bedre økonomi og en tjeneste av høy kvalitet. Forutsetningene er at det offentlige finansierer tjenestene, og at de fordeles etter behov i befolkningen. Jeg ser at det i Dagens Næringsliv i dag er et oppslag om dette, men jeg synes helseministeren i sine uttalelser er lite begeistret over et slikt forsøk. Jeg kunne tenke meg å spørre hvorfor han ikke kan tenke nytt og søke samarbeid med private aktører for å få sving på helsevesenet.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan ikke være enig med representanten Sjøli i at vi ikke tenker nytt. Det gjør vi på en rekke områder. Men det er ikke noe spesielt nytt at offentlig eide sykehus kjøper tjenester, både medisinske og ikke-medisinske servicetjenester, i det private marked. Det gjøres i stor utstrekning. Det er heller ikke spesielt nytt at vi har privat eide sykehus som en del av offentlige helseplaner finansiert av det offentlige. Det har vi lang tradisjon for i Norge. Jeg kan nevne eksempler som Lovisenberg, Diakonhjemmet osv.

Det som imidlertid er Regjeringens strategi, er at vi ønsker å åpne for en større grad av etterspørselsstyring innenfor rammen av et offentlig eierskap. Vi tror nemlig at den grunnleggende verdien her er lik tilgjengelighet for alle til sykehusvesenet uavhengig av lommebok og geografi. Det målet må stå fast. Men innenfor rammen av det er det vår oppfatning at vi kan åpne for større konkurranse mellom sykehusene gjennom fritt sykehusvalg - som er vedtatt her i huset, og som vi nå forbereder gjennomføringen av - gjennom en større grad av innsatsstyrt finansiering og gjennom å gi sykehusledelsen en friere stilling til å møte den nye situasjon som det frie sykehusvalget og et sterkere etterspørselspress fra pasientene representerer. Da tror jeg det er en bedre vei å gå enn så å si å selge ut eierskapet til de offentlige sykehusene til private firmaer. Det er en strategi som jeg ikke har tro på. Men jeg skal være villig til å si at vi følger de svenske forsøkene med interesse og har selvfølgelig et åpent sinn i forhold til å vurdere resultater som måtte komme derfra som er annerledes enn det vi tror de vil bli.

Sonja Irene Sjøli (H): Det er bra at helseministeren er positiv til å følge de forsøkene iallfall, for de viser at dette gir en stor gevinst, og det gir fornøyde pasienter, sykehusledelse og politikere. Helseministeren i Sverige er meget positiv til dette. Jeg har lyst til å understreke at Høyre ikke er for privatisering av helsevesenet. Helsevesenet er en av det offentliges fremste og viktigste oppgaver. Forutsetningen må være at det offentlige betaler for tjenesten, og at det offentlige har styring med tjenesten, men hvem som eier sykehusene, og hvem som driver dem, er underordnet. Stiftelsen SINTEF Unimed er utpekt av Næringsdepartementet og Helsedepartementet til å lede næringsutvikling i helsesektoren, og lederen for dette prosjektet, Paul Hellandsvik, mener også nå at det er på høy tid å tenke nytt og utradisjonelt. Kunne ikke helseministeren ta et initiativ til å få i gang et prøveprosjekt? Bygging av nytt sykehus i Follo kunne være et utmerket utgangspunkt for et slikt prosjekt.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er nytt for meg at det for representanten Sjølis parti er et underordnet spørsmål hvem som eier og driver sykehusene. Det har vært et meget hett tema i Stortinget både i forbindelse med rapporten fra Hellandsvik-utvalget og stortingsmeldingen som fulgte i kjølvannet av det, og etterfølgende helsedebatter. Men la gå med det. Jeg mener for min del at en privatisering av eierskapet til sykehusene, i en situasjon hvor vi har knapphet på helsepersonell, lett kan føre til et press om at enkelte grupper knyttet til disse eierkonstellasjonene skulle ha lettere tilgang til helsetjenestene enn andre, og lik tilgjengelighet til helsetjenester er et overordnet mål. Derfor ser jeg ikke grunn til å følge opp med et forsøk på dette punkt, som representanten Sjøli etterlyser.

Presidenten: Oppfølgingsspørsmål fra Annelise Høegh.

Annelise Høegh (H): Nå er jo problemet i helsevesenet i Norge i dag dessverre at det er ulik tilgjengelighet, må jeg si til helseministeren. Det er ulik tilgjengelighet i den grad at det er lange offentlige køer som gjør at de folkene som har råd - og stadig flere tar seg råd - søker til private helsetjenester.

Det er riktig at Høyre har ment at det var viktig å la staten overta ansvaret for de offentlige sykehusene. Men vi har poengtert, i motsetning dessverre til helseministeren, at det ikke er viktig for oss hvem som eier sykehusene. Det viktige er at vi har en nasjonal, statlig styring nettopp for å sikre lik tilgjengelighet i hele landet. Men om private eller det offentlige, staten eller fylkeskommunene, skal drive sykehusene, er ett fett for oss. Det viktigste er at pasientene får hjelp så raskt som mulig. Jeg håper derfor at helseministeren vil gå inn med et åpent sinn i det som nå skjer i Sverige, fordi det jo faktisk viser at man trekker flere ressurser til sykehussektoren. Og hvis de ansatte kan få høyere lønn, slik at flere vil være i det offentlige helsevesenet, som skal være offentlig finansiert og styrt, må vel det være en fordel, og ikke noe helseministeren burde frykte.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror det er bred enighet om at et offentlig helsevesen er en viktig forutsetning for en nasjonal styring, og at det er en sammenheng mellom disse tingene.

Det som er problemet i norsk helsevesen i dag, er, som representanten Høegh ganske riktig påpeker, at kapasiteten og tilgjengeligheten er for dårlig. Hvis vi åpner for en betydelig utvidelse av det privatfinansierte helsetilbudet som vi har i dag, vil det veldig fort, i en situasjon med knapphet på helsepersonell, føre til at personell trekkes fra det offentlige og inn i private løsninger, med den følge at tilbudet forringes for de fleste og forbedres for de få. Det er en utvikling som Regjeringen ikke ønsker. Derimot er vi svært åpne for å gjennomføre indre reformer i et offentlig styrt helsevesen.

Dag Terje Andersen (A): Mitt spørsmål går til kommunal- og regionalministeren.

I forbindelse med Regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet i fjor ble det sagt at Kommunal- og regionaldepartementet skal foreta « konsekvensutredninger av forslag som har betydning for utviklingen i distriktene ». Nå er det foreslått fra Regjeringens side et pålegg på 5 % avgift på investeringer i bygg og anlegg, og en har også foreslått en tvungen avsetningsordning på 2 % av all lønns- og arbeidsgodtgjørelse.

Da blir spørsmålet: Har Kommunal- og regionaldepartementet gjennomført en konsekvensutredning når det gjelder dette, og i så tilfelle, kan vi i Stortinget få innsikt i den?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Når det gjelder det som representanten spør om, er det ikke foretatt spesielle konsekvensutredninger for de innstrammingstiltakene som Regjeringa har lagt fram i revidert. Det som ble vurdert, var om innstrammingene ville ramme distriktene hardere enn sentrale områder. Det vil ikke være tilfellet med de innstramminger som er lagt inn i budsjettet. Men noen konkrete konsekvensanalyser for de to punktene som representanten spør om, er ikke foretatt.

Dag Terje Andersen (A): Min oppfatning er nok at begge de tingene som er nevnt her, kan ramme distriktene spesielt.

Hvis vi tenker på de 2 %, som i praksis vil være en utvidelse av arbeidsgiveravgiften, kjenner vi til at veldig mange bedrifter i distriktene har stort innslag av arbeidskraft - de krever veldig mye arbeidskraft for å produsere. Blant annet på fiskerisektoren er det i stor grad tilfellet.

En annen sektor som blir spesielt rammet, gjennom det 5 % påslaget på bygg og anlegg, er, som statsråden sikkert kjenner til, landbruket og de spesielle krav for utbygging i landbrukssektoren innenfor husdyrhold for tiden. Her har man en klar tidsfrist for når man skal være ferdig, og blir altså nå etter Regjeringens forslag pålagt 5 % høyere utgift på en utbygging som i utgangspunktet er vanskelig. Derfor er det klart at dette kan ha spesielt vanskelige virkninger i distriktene.

Jeg må da spørre statsråden: Var det ikke nettopp den type spesielle distriktspolitiske virkninger som Kommunal- og regionaldepartementet skulle utrede konsekvensene av?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: La meg først si at i forbindelse med det reviderte nasjonalbudsjett som Regjeringa har lagt fram, har vi ment at det er nødvendig å foreta innstramminger. Jeg går ut fra at også representanten er kjent med at vi har en overoppheting i norsk økonomi, og at det er nødvendig å prøve å finne fram til tiltak som kan øke innstramminga. Vi har forsøkt i størst mulig grad å få en innstramming som går på ny byggeaktivitet, fordi vi ser at det særlig innenfor denne bransjen er behov for innstramming for å få redusert aktiviteten.

Når det gjelder det som går på bygg og anlegg generelt, er jeg enig i at det vil bety en innstramming, og de forslag som ligger i revidert nasjonalbudsjett, betyr en merbelastning. De distriktspolitiske konsekvensanalysene var ikke ment bare på denne type tiltak, men like mye på konkrete aktivitetstiltak innenfor andre fagdepartement.

Presidenten: Oppfølgingsspørsmål fra Karin Andersen.

Karin Andersen (SV): Statsråden sier at det er behov for innstramming i norsk økonomi, og det er de fleste enige om. Et av Regjeringas forslag er å øke skatten på arbeid med den avgiften som representanten Andersen før meg nevnte. Da vil jeg først stille et spørsmål. Er det riktig at en bedrift med mange ansatte og lite fortjeneste vil få en mye høyere skatt, mens en bedrift med veldig få ansatte og høy fortjeneste ikke vil bli spesielt rammet av en slik ordning? Er det ikke også slik at det hadde vært et større behov for å stramme inn der det er stor overflod og rikdom, enn å stramme inn på bedrifter med mange ansatte, og at det er arbeidsplassene som blir beskattet med denne ordningen?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg tror jeg først må si at det er riktig at det er de arbeidsintensive bedriftene som selvfølgelig vil merke dette mest. Men slik opplegget fra Regjeringen er, skal dette være en form for tvungen sparing som bedriftene får igjen når det har gått et visst antall år. Det er ikke økt skatt som går inn i statskassen, det er snakk om, men en måte å prøve å holde tilbake en del av midlene på, slik at vi ikke får dem ut i norsk økonomi nå når det er nødvendig å stramme inn.

Presidenten: Oppfølgingsspørsmål fra Trond Giske.

Trond Giske (A): Vi hørte i et tidligere spørsmål at 200 kommuner i Norge ikke tar del i den skatteveksten som en del av Kommune-Norge opplever. Jeg lurer på om statsråden tror det kan ha en sammenheng med at næringslivet kanskje ikke opplever den samme boomen i de distriktene av landet. Den konjunkturavgiften, innstrammingen og den avsetningen som Regjeringen har foreslått, rammer likt over hele landet. Jeg lurer på om statsråden synes det er rimelig at de områdene av landet som ikke tar del i den boomen, det presset og den konjunkturoppgangen som andre deler av landet opplever, skal ta den samme innstrammingen. Jeg lurer også på hvordan statsråden tror det kommer til å ramme de kommunene som ikke opplever det presset.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Først til de 200 såkalt skattesvake kommuner, som det er flere årsaker til. Det ene er at dette er typiske landbrukskommuner som over lang tid har hatt en situasjon hvor inntekten hos skattyterne har vært forholdsvis lav. Lav skatteinngang kommer av lavt lønnsnivå. I en del av disse kommunene er det typisk.

Det jeg svarte i det første spørsmålet jeg fikk om dette, er at når det gjelder inntektsutjamningssystemet vi har, vil disse kommunene for inneværende år komme forholdsvis brukbart ut, fordi vi legger 1996 til grunn, som var et bra år i den forstand at vi hadde en skatteøkning på 6 % det året. For inneværende år håper jeg at vi skal klare å få disse kommunene til ikke å komme dårligere ut enn det de vil kunne klare å leve med. Når det gjelder 1999-budsjettet, vil vi legge det fram til høsten, og vi vil særlig gå inn og se på hvordan fordelingen mellom de skattesvake og skatterike kommunene er.

Inge Myrvoll (SV): Våre økosystemer er sårbare. Ødeleggelsene kan være uopprettelige.

Presidenten: Hvem skal spørsmålet stilles til?

Inge Myrvoll (SV): Det er til fiskeriministeren, og det kommer i neste setning.

Jeg går ut fra at fiskeriministeren har observert den miljøkriminalitet som er avdekket. I dagens utgave av Fiskeribladet er overskriften « Trålere raserer korallrev ». Videre:

Unike korallrev er i ferd med å forsvinne fordi trålere utenfor Midt-Norge skraper havbunnen for å hindre at redskapen setter seg fast. Det kan ta flere hundre år før vi får revene tilbake i den form de hadde før de ble ødelagt

Dette opplyser Havforskningsinstituttet i Bergen.

Mitt spørsmål til fiskeriministeren er: Vil han sørge for at det blir en bråstopp i disse ødeleggelsene, og at det blir reaksjonsformer mot dem som har begått miljøkriminalitet?

Statsråd Peter Angelsen: Nå vil jeg si at ordet miljøkriminalitet kanskje ofte er brukt i sammenhenger hvor det ikke har sammenheng med brudd på norsk lov. Fiskeriministeren må i første rekke forholde seg til brudd på norsk lov. Men gjennom den undersøkelsen som er gjort av korallrevene langs kysten, er vi blitt oppmerksom på at det er gjort store skader på enkelte av dem. Fiskeridepartementet vil med det første foreta en gjennomgang av den rapporten som foreligger, og jeg har som siktemål at man skal komme fram til en ordning hvor man kan få fredet et utvalg av korallrevene mot fiskeriaktiviteter som kan føre til skader på slike rev. Men la meg også si at jeg er kjent med at det gjennom kanskje alle de år det har vært drevet havfiske, har foregått fiske på korallrev med redskaper som sannsynligvis ikke har ført til skader, men at det spesielt er bunntrål som er årsak til skader på korallrevene. Det ser vi alvorlig på.

Inge Myrvoll (SV): Jeg synes fiskeriministeren er veldig var i sine formuleringer om noe som er ganske alvorlig. Det er ikke bare snakk om noen små ødeleggelser. Undersøkelsen viser at korallene er trålet vekk langs en strekning på tre nautiske mil ned til 300 meters dyp. Man har ikke full oversikt over de skadene som er gjort, men det man vet, er at det er alvorlige skader, og at det tar flere hundre år å rette det opp igjen. Da må fiskeriministeren sørge for at det blir satt en stopp for dette. Hvis han ikke har det nødvendige lovverket, vil han da sørge for at det kommer på plass, sånn at den typen ødeleggelser også i juridisk forstand blir kriminell, og at de som foretar disse ødeleggelsene, må stå til rette for det? Hvis ikke, er det faktisk bare å tråle i veg og ødelegge, og vi har jo en del andre eksempler i de seinere år på at trålerne har utøvd det jeg vil kalle miljøkriminalitet.

Statsråd Peter Angelsen: La meg først si at de korallrevene vi har langs den lange norske kysten, ikke er kartlagt i detalj. Det finnes kanskje mangelfulle opplysninger om hvor de mest omfattende korallrevsystemene befinner seg, men vi vil med bakgrunn i den rapporten som nå er utarbeidet, se på det problemet. Det som er det mest aktuelle reguleringssystemet når det gjelder fiskeriene, er å sette forbud mot fiskeriaktivitet som kan føre til skader på slike rev. Vi vil selvfølgelig foreta en vurdering av det lovverket vi har i dag, og se hvorvidt det er hjemmel for et slikt forbud, noe jeg egentlig regner med at vi har. Vi vil selvfølgelig, hvis det er manglende hjemmel, legge fram for Stortinget forslag om lovhjemmel. La meg bare understreke at vi har en dårlig kartlegging av korallrevene, og det må i første rekke foretas en kartlegging som gir grunnlag for å sette avgrensninger for fisket.

Presidenten: Oppfølgingsspørsmål fra Ivar Kristiansen.

Ivar Kristiansen (H): Jeg skal ikke ta stilling til om det er miljøkriminalitet som ligger som bakgrunn for representanten Myrvolls spørsmål, men iallfall illustrerer det et behov for en styrket miljøovervåking. Når behovet for å øke miljøovervåkingen er på det nivået som det er i dag, står det litt i grell kontrast til at man ser at myndighetene ønsker å redusere bl.a miljøovervåking. Blant annet tar man Orion-flåten ut av drift fra første halvår i år.

Vi ser videre i samme gate at vi får en algeinvasjon som er redselsfull, som setter milliardverdier på kysten i fare, og som på mange måter virker overraskende hver gang den dukker opp og kommer langs kysten og foretar brutale inngrep. Dette illustrerer et behov for forsterket miljøovervåking. Mitt spørsmål til statsråden er om han vil ta initiativ til en forbedret og gjerne en samlet beredskap om en miljøovervåkingsplan.

Statsråd Peter Angelsen: La meg først understreke at Orion-flyene ikke er egnet til å overvåke det som her er tatt opp, verken korallrev eller alger på kysten. Så jeg kan ikke se sammenhengen der. Det er Regjeringens opplegg at man skal forsøke å effektivisere bruken av de midlene som går over statsbudsjettet, slik at vi får best mulig tjenester ut av dem.

Når det gjelder algeovervåkingen, er det slik at Fiskeridirektoratet har ansvar for det, og de har i eie to fartøyer som er spesialisert for slik overvåking, og som er blitt brukt kontinuerlig i den perioden vi har hatt algeinvasjon på Sørlandet. Når det gjelder det som har skjedd i fjordene ved Troms, har Fiskeridirektoratet innleid fartøyer og har en kontinuerlig overvåking av sjøområdene, der prøver blir tatt og sendt til analyse, slik at man har en kontinuerlig kartlegging av de havområdene der de dødelige algene opptrer.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg vil få stille et spørsmål til kommunal- og regionalministeren.

I fjor økte de kommunale avgiftene i snitt med nærmere 5 %, noe som er mer enn en dobling i forhold til prisstigningen ellers i samfunnet. Det er sånn at folk over det ganske land nå begynner å bli lei av det offentlige, som stadig utnytter sin monopolstilling ved å velte enhver kostnadsøkning over på brukerne av de kommunale tjenestene. Kostnadene for samme type tjenester er også sterkt varierende, med inntil flere hundre prosents forskjell fra kommune til kommune, uten at kvaliteten dermed er vesentlig forskjellig. Kommunene har lenge fått lov til å utnytte sin monopolsituasjon som leverandør av flere viktige typer tjenester, uten noen gang å måtte bevise sin konkurransedyktighet ved å måtte måle sin konkurranseevne mot private anbydere.

Spørsmålet til statsråden er: Mener virkelig ikke statsråden at fraværet av konkurranse er en av årsakene til den ukontrollerte prisstigningen vi nå er vitne til i kommunal sektor, eller har hun en forklaring som motbeviser dette?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Det er riktig at avgiftene varierer en del mellom de forskjellige kommuner. Det kan være forskjellige årsaker til det. Det kan ha noe å gjøre med at det er dyrere å bygge ut vann- og kloakksystemer i områder med spredt bosetting. Det kan også være at en del kommuner, som har hatt råd til å bygge ut en del av sine tjenester, gjorde det på et tidligere tidspunkt, og allerede har klart å nedskrive en del av utgiftene, som igjen gjør at de kan ha billigere avgifter. Det er også slik at det er opp til kommunene selv å bestemme avgiftene på sine områder, og jeg vet at en del kommuner faktisk velger å ikke ta selvkost, men har billigere avgifter, fordi de ser det som noe de ønsker å gi sin egen befolkning. Spørsmålet om hvorvidt det er mangel på privatisering av kommunale tjenester som er årsak til denne forskjellen i avgifter. Det tror jeg faktisk ikke. Jeg tror det er mange andre grunner til at vi har de store forskjellene i avgiftene som vi ser i dag.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg vil klart si fra at jeg slett ikke er fornøyd med det svaret, selv om de holdningene kommunalministeren har når det gjelder synet på konkurranseutsettelse av de kommunale tjenester, er godt kjent for mitt vedkommende. Men vi har eksempler både fra Sverige, England og til og med fra Norge på at konkurranseoppmyking av de offentlige monopoler fører til lavere kostnader og høyere kvalitet. Det burde være noe å tenke over i Norge når vi ser den ukontrollerte prisstigningen som var i 1997 i de offentlige avgiftene. I privat sektor er det konkurranse som er den drivende motivasjonen til å holde nede priser og holde oppe kvaliteten. Hvordan kan kommunalministeren forklare at prisstigningen er så mye lavere i konkurranseutsatt privat sektor enn den er i den monopolpregede offentlige sektor? Det må jo være en sammenheng her.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: La meg først si at det er opp til kommunene selv å bestemme om de vil sette ut noen av sine oppdrag på anbud. Jeg har min personlige oppfatning av klokskapen i det, men la meg presisere at min respekt for det kommunale selvstyret er så stor at det må kommunene selv avgjøre.

Så til dette som fremholdes av representanten nå, at det er monopolsituasjonen som gjør at det er så ulikt avgiftsnivå i de ulike kommuner. Jeg betviler det. Jeg tror det er mange andre årsaker til at vi har det varierende avgiftsnivået. Jeg må nok si at også de som ivrer mest for privatisering av ulike former for tjenester, bør være oppmerksom på at vi også kan risikere å få et privat monopol som overtar stadig mer. Senest i går så jeg på fjernsynet at et privat renholdsfirma nå overtar de kommunale tjenestene i kommune etter kommune.

Presidenten: Erna Solberg - til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H): Statsråden sier at avgiftsforskjellene ikke nødvendigvis har en systematisk sammenheng med spørsmålet om konkurranseutsetting. Men i dagens VG er det vist en systematisk sammenheng mellom den politiske fargen på ledelsen i kommuner og lave eller høye avgifter. En av de tingene som kan være en rent politisk skillelinje mellom borgerlige og sosialistiske regjeringer, er faktisk holdningen til konkurranseutsetting, hvor man altså får sjekket om det er mulig å drive tjenestene billigere enn det man faktisk gjør i egen regi.

Jeg vil gjerne be statsråden uttrykke sin mening om hvorvidt det er klokt å drive konkurranseutsetting for å ha et sjekkpunkt i forhold til om det er det riktige prisnivået man har på avgiftene. Det er nemlig slik at avgiftsnivået totalt sett reguleres i forskrifter når det gjelder hvordan avgiftssystemet skal utformes i kommunene. Derfor burde vel også statsråden ta på seg litt av ansvaret for at avgiftsnivået er lavest mulig for innbyggere rundt omkring i kommunene.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: La meg for det første igjen presisere at det er kommunene sjøl som skal bestemme om de vil sette ut oppdrag på anbud. Det er en forutsetning at avgiftene skal være til selvkost. Vi har i kommuneøkonomiproposisjonen som nå er til behandling i kommunalkomiteen, tatt opp nettopp dette at det er viktig å få synliggjort hva som ligger i de ulike typer avgifter i de enkelte kommunene. Det er også viktig at vi får fram hva som ligger som beregningsgrunnlag for de ulike typer avgifter. Jeg regner med at vi vil diskutere dette videre, ikke minst i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen. Jeg avventer Stortingets synspunkter på det opplegget som vi har lagt fram i kommuneøkonomiproposisjonen.

Presidenten: Lodve Solholm - til oppfølgingsspørsmål.

Lodve Solholm (FrP): Eg har forstått det slik at statsråden har stor respekt for det kommunale sjølvstyret. Mitt spørsmål blir om ho har så stor respekt for det kommunale sjølvstyret at ho framleis vil tillate kommunar å krevje inn kommunale avgifter for varer og tenester som ein ikkje får levert. Eksempelvis er det faktisk i fleire kommunar døme på at folk som ikkje er knytte til kommunale vassverk eller kommunale kloakkleidningar, blir pålagde å betale tilknytingsavgift, og faktisk også årsavgifter. Er kommunalministerens respekt for det lokale sjølvstyret så stor at kommunane kan halde fram med å krevje avgifter for ikkje leverte varer og tenester til folk som bur i kommunane?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Slik det er i dag, har kommunene denne friheten. Jeg vet at mange kommuner gir dispensasjon til dem som f.eks ikke omfattes av søppeltømming, eller ikke er tilknyttet vannverk. Det er i dag opp til de enkelte kommunene sjøl å bestemme hvordan de skal praktisere disse reglene. Jeg er åpen for å se nærmere på reglene, men pr. i dag har jeg ingen planer om noen endringer.

Einar Johansen (A): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren.

Jeg viser til fiskeriministerens svar i en tidligere spørretime angående forskrifter for tildeling av nye oppdrettskonsesjoner til Finnmark og Nord-Troms. I disse forskriftene legges det sterke begrensninger på utviklingsmulighetene for oppdrettsnæringen gjennom en begrensning av hvor mange konsesjoner et selskap kan inneha. Spørsmålet er da: Er fiskeriministeren fortsatt av samme mening, eller vil han følge Stortingets flertall slik det kom til uttrykk ved behandling av St.meld.nr.48 (1994-1995)?

Statsråd Peter Angelsen: La meg først si at forslaget til forskrifter som har vært ute på høring, hadde høringsfrist til 25. mai. Vi har nå fått inn høringsuttalelsene til vurdering i departementet, og vi vil etter den vurderingen fastsette endelige forskrifter.

Når det gjelder bakgrunnen for at forskriftene fikk den utforming de har fått, har det klar sammenheng med fiskeoppdrettsloven og intensjonene i den. Det har også sammenheng med den situasjonen som fiskerinæringen i Finnmark, spesielt i Øst-Finnmark, befinner seg i, i og med at vi står foran en betydelig nedgang i torskebestanden, og dermed tilførselen av råstoff til de ulike anleggene.

Departementet, i hvert fall fiskeriministeren, er kjent med at det er en betydelig interesse fra de grupperingene som er tilknyttet fiskeindustrien, for å gå inn i oppdrettsvirksomhet. Vi ønsket med den tildelingen som vi har foreslått, på 15 av 25 konsesjoner, i første runde å sondere markedet for å se hvordan interessen var innenfor næringslivet i Finnmark til å søke om oppdrettskonsesjoner. Vi fant etter den hjemmel som fiskeriministeren har etter § 6 i fiskeoppdrettsloven, å begrense antallet konsesjoner i første runde på hver søker. Det er bakgrunnen for de forskriftene vi fra departementets side mener er et riktig utgangspunkt når man skal forsøke å fordele 25 konsesjoner på hele Finnmark.

Einar Johansen (A): Jeg takker for svaret. Jeg håper de endelige forskriftene - når de foreligger - vil likestille Finnmark med øvrige deler av landet når det gjelder å utnytte oppdrettsnæringens muligheter.

Statsråd Peter Angelsen: Jeg vil si det slik at dette ikke er noen forskjellsbehandling av Finnmark. Det er en naturlig forskrift i forhold til intensjonene i fiskeoppdrettsloven og den direkte utforming av § 6, som pålegger departementet å søke så vidt mulig å tildele konsesjonene til lokale eiere.

Slik situasjonen for oppdrettsnæringen i Finnmark er, er det faktisk få lokale eiere i dag innenfor oppdrett, og departementet mener at det vil være riktig å søke å få flere lokale næringsvirksomheter til å gå inn i oppdrettsnæringen.

Presidenten: Inger Lise Balandin - til oppfølgingsspørsmål.

Inger Lise Balandin (A): Jeg har et oppfølgingsspørsmål til fiskeriministeren.

Forslag om tak på antall konsesjoner har allerede gitt synlige, negative konsekvenser, bl.a for Loppa kommune, i forbindelse med pågående oppbygging av infrastruktur. Flere kommuner kan bli rammet. Er fiskeriministeren klar over hvilke uheldige konsekvenser dette vil få for de forskjellige distriktene som eventuelt rammes av denne forskrift, en forskrift som bare skal gjelde for Finnmark og Nord-Troms?

Statsråd Peter Angelsen: Nå er det slik at i denne runden er det kun snakk om å tildele konsesjoner eller foreta en retildeling av konsesjoner til Finnmark og Nord-Troms, og derfor må forskriften denne gangen gjelde Finnmark og Nord-Troms. La det være sagt.

Her er det snakk om tildeling av 15 konsesjoner, og det er klart at med et så begrenset antall konsesjoner vil det ikke være mulig å tilfredsstille de ønskene som vil komme fra alle kystkommunene i Finnmark, og på langt nær fra alle de næringsaktørene som vil være interessert i å få tildelt konsesjoner. Vi har i dag ca 250 firmaer som driver innenfor oppdrett, og jeg vil anta at det vil være et potensial av søkere blant de fleste av disse. Det er derfor klart at Fiskeridepartementet i utgangspunktet bør sette en begrensning når det gjelder hvem som skal få konsesjoner, slik at det ikke fører til et - skal vi si - uholdbart administrativt arbeid for fiskerimyndighetene i Finnmark.

Erna Solberg (H): Jeg har et spørsmål til kommunal- og regionalministeren.

Det er lagt frem en kommuneøkonomiproposisjon som viser det som sannsynligvis også vil være trenden i årene fremover, at det knapt vil være økning - sannsynligvis etter lønnsoppgjøret en innstramning - i forhold til frie inntekter i kommunene. Samtidig fikk vi dokumentert i går gjennom Huseiernes Landsforbund at de kommunale gebyrene stiger mer, på samme måten som de har gjort de siste ti årene, enn det som er vanlig prisstigning.

For et halvt år siden hadde vi en kommunalminister som stod i denne salen i en muntlig spørretime og advarte kommunene mot konkurranseutsetting, fordi man mente man ikke hadde kompetanse i kommunene til å drive en forsvarlig konkurranseutsetting. Mitt spørsmål til kommunal- og regionalministeren er da: Hvilke tiltak vil kommunalministeren sette i gang for å gi kommunene kompetanse til å utnytte mulige effektivitetspotensialer som bl.a ligger i konkurranseutsetting?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Ja, det er riktig at jeg personlig stiller meg tvilende til at løsningen på alle problemer er konkurranseutsetting, men jeg har hele tiden presisert at dette må kommunene selv ta stilling til.

Det er også riktig at jeg har sagt at når det gjelder det å sette oppdrag ut på anbud og skrive kontrakter, er det viktig at kommunene sitter med tilstrekkelig juridisk kompetanse, slik at de er klar over konsekvensene av de kontraktene de skriver under på. Det er et arbeid som jeg vet KS har jobbet med, og det er i tilfelle også kommunenes egne organer som må følge opp med nødvendig ekspertise i forbindelse med slikt arbeid. Det betyr altså at vi verken har kapasitet eller nødvendig kompetanse i departementet til å kunne bistå enkeltkommuner med dette.

Erna Solberg (H): Det finnes undersøkelser som viser at bortimot 10 milliarder kr i mulig effektivitetspotensial i kommunene er knyttet til konkurranseutsetting. Samtidig vet vi at en vanlig innbygger i Norge nå belastes med gebyrer på kommunale tjenester som kunne vært lavere hvis politikerne i de enkelte kommunene hadde vært villige til å innføre konkurranse som et prinsipp for å finne ut om kostnadene kunne vært lavere.

Man har en liste over utviklingsarbeid og tiltak som kommunalministeren bidrar med forsøkspenger til, det er laget en lang liste i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen innenfor andre kapitler. Hvorfor er det slik at statsråden faktisk ikke ønsker å gjøre noe utviklingsarbeid når det gjelder å gi den kompetansen som statsråden selv mener at kommunene ikke har, for å ta ut det største effektivitetspotensialet som faktisk finnes?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Utviklingsarbeid på dette området har vi faktisk ikke sett at det er behov for. Vi ser at den ene kommunen etter den andre nå setter i gang med dette, så jeg tror de kommunene som eventuelt vurderer å sette oppdrag ut på anbud, vil kunne trekke veksler på det som er av erfaringer i de kommuner som allerede har gjort det. Det er noe helt annet enn de forsøk som vi foreslår i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen, og som ingen kommune ennå har hatt muligheten til å prøve ut.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få lov å stilla eit spørsmål til næringsministeren.

Næringsministeren har nyleg oversendt ei stortingsmelding om eigarskap i næringslivet til Stortinget. Eg er lei for å måtta ta opp den her no, men det er grunn til å verta litt forvirra når det gjeld kva Regjeringa eigentleg meiner om statleg eigarskap. Næringsministeren har ved mange høve uttalt: mindre statleg, meir privat eigarskap og sal av offentlege aksjar. I pressemeldinga knytt til denne stortingsmeldinga vert det til og med i overskrifta sagt at Regjeringa vil selja statsaksjar. Når ein går til sjølve meldinga, står det veldig mykje positivt om statleg eigarskap, men berre under punkt 9, om økonomiske og administrative konsekvensar, står det at det skal takast sikte på å finansiera auken i statens ansvarlege lån til såkornfonda ved sal av aksjar som er forvalta av NHD, og at ein vil koma tilbake til dette. Kva er det eigentleg Regjeringa meiner om dette?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg er sikker på at når næringskomiteen og Stortinget får satt seg inn i alle sider ved eierskapsmeldingen, som er omfattende, og får behandlet den, vil spørsmålet finne sin avklaring. Jeg har også registrert at opposisjonen drar i to retninger - i retning av å tolke den slik at vi er veldig positive til statlig eierskap, og i retning av at vi vil privatisere veldig mye, slik som opposisjonen på begge sider av en sentrumsregjering sikkert ønsker.

Denne meldingen gjør det klart at Regjeringen ser positivt på statlig eierskap på en rekke områder hvor Regjeringen mener det er politisk nødvendig. Det handler om forvaltning av naturressurser osv, hvor helt grunnleggende samfunnsoppgaver blir ivaretatt gjennom statlig eierskap, og ikke minst om å ta ut en nasjonal grunnrente. Så er det områder hvor vi ser at det ikke er noen klar politisk begrunnelse lenger for å ha statlig eierskap, og hvor vi fortløpende vil vurdere om dette er en hensiktsmessig løsning.

På to områder varsler Regjeringen i denne meldingen at vi vil se på muligheter for reduksjon av statlig eierskap. Det ene er at vi ønsker å utvide de regionale såkornfondsordningene, som representanten Starrfelt var inne på, ved å selge aksjer, rett og slett ut fra den enkle tankegang at det er noen områder hvor statlig eierskap trengs mer enn andre, spesielt når det gjelder å ta høy risiko der det private markedet ikke gjør det. Det rett og slett å gå ut av vanlige, godt etablerte bedrifter varsles på et område, som er nevnt. Videre varsler Regjeringen at den fortløpende vil vurdere statlig eierskap når store, gode statlige bedrifter har behov for ekspansjon. Det er grunn til å tro at i den nærmeste framtid vil mange statlige bedrifter stå overfor en slik situasjon, der de får behov for ny kapital. Da må staten kritisk vurdere om man ønsker å sprøyte inn penger for å beholde sin prosentvise andel av eierskapet, eller om man er villig til å slippe seg noe ned uten å selge seg ut og på den måten endre det statlige eierskapet.

Det har vært en veldig utvikling de siste årene i retning av økt statlig eierskap. Denne regjering ønsker å finne en fornuftig balanse gjennom denne meldingen, slik en sentrumsregjering bør gjøre.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil takka statsråden for svaret, og stadfesta at det er klart at Stortinget skal ta stilling til dette. Men det eg no er ute etter å få vita, er kva Regjeringa meiner om dette.

Det kan lesast veldig mykje positivt om statleg eigarskap, som statsråden seier. Eg kunne lista opp mange punkt, men eg vil berre visa til at det står mykje positivt om det. Det står veldig lite om det negative ved statleg eigarskap. Det det står noko om, er at når ein treng meir pengar, kan ein vurdera å få inn privat kapital, men det står ingenting om at ein skal selja statlege aksjar og kva for aksjar det skal vera.

Vil Regjeringa selja statlege aksjar? Kva for statlege aksjar er det då snakk om?

Statsråd Lars Sponheim: Regjeringen varsler at den er innstilt på å selge statlige aksjer, bl.a for å finansiere disse såkornfondsordningene. Og det er også sagt at det vil være aksjer som i dag forvaltes under Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Det vil være helt galt av meg, også av rent forretningsmessige grunner, å stå her og varsle hvilke aksjer det vil være aktuelt å selge. Det skal først gjennom en behandling og så etter en tilråding fra Regjeringen behandles i Stortinget. Det er slik at Stortinget skal behandle salg av statlige aksjer, og det er viktig at behandlingen blir slik den skal være, og at man ikke får en unødvendig spekulasjon rundt dette på forhånd. Det vil nok bli tid til å behandle dette etter hvert som vi ønsker å få på plass disse regionale såkornfondene, for risikokapital trengs veldig i en tidlig fase av bedriftsetableringer.

Ellers vil jeg si til det å være negativ til statlig eierskap: Denne regjering ser nødvendigheten av å ha statlig eierskap på en rekke områder, men vi ser også en del problemer, ikke minst i rollefordeling osv. mellom myndigheter og eierskap, som er drøftet ganske inngående i denne meldingen, og som jeg tror noen hver burde være mer opptatt av.

Presidenten: Kjell Opseth - til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Opseth (A): « Godsakene til næringslivet kommer senere », sa næringsminister Lars Sponheim til Næringslivets Ukeavis like før jul. No har vi fått eigarskapsmeldinga, næringsmeldinga og revidert nasjonalbudsjett, og det er vanskeleg å finne godsakene. Eg kan ikkje tenkje meg at det er dei mange vurderingane i næringsmeldinga eller sal av statlege aksjar, som er omtala i eigarskapsmeldinga, som er godsakene. Og det kan vel heller ikkje vere 5 % auke i investeringsavgifta i bygg og anlegg eller 2 % auke i den såkalla arbeidsgjevaravgifta, som er godsakene. Det kunne vere freistande å spørje næringsministeren om han ønskjer at Stortinget ikkje skal vedta desse avgiftene, men eg skal ikkje gjere det. Men eg kan tenkje meg å spørje: Når kjem godsakene til næringslivet?

Statsråd Lars Sponheim: Det er helt tydelig at representanten Opseths ører må høre andre ting enn det jeg gjør, for jeg har opplevd at både eierskapsmeldingen og næringsmeldingen er blitt tatt godt imot i næringslivet. Det er viktige signaler der.

Jeg vil ta ett viktig eksempel, som næringslivet har vært veldig opptatt av, nemlig å få på plass en moderat og fornuftig opsjonsordning, som Regjeringen gjennom eierskapsmeldingen nå har varslet vil komme i statsbudsjettet til høsten i en mer detaljert utforming. Den politiske avklaringen er med det slått fast. Jeg kunne nevne mange andre ting i disse meldingene som er viktige for næringslivet. I tillegg er det viktig å få fram at næringsmeldingen i denne sammenheng representerer en helhetlig gjennomgang, ikke minst av de konsekvenser som globaliseringen har for norsk økonomi og norsk næringsliv, og de muligheter det gir. Dette har jeg registrert at også næringslivet er opptatt av.

Ellers vil jeg få gi uttrykk for at jeg tror det mer enn noe annet er helt avgjørende for næringslivet, at vi nå lykkes med fornuftige tilstramminger, for uansett er en tiltakende inflasjon det verste som kan skje for konkurranseevnen i norsk næringsliv.

Presidenten: Ansgar Gabrielsen - til oppfølgingsspørsmål.

Ansgar Gabrielsen (H): Det var snakk om å finne godsakene. Det har vært langt mellom dem fra denne regjeringen når det gjelder næringspolitikk. Sponheim har registrert at næringslivet har tatt imot denne eierskapsmeldingen på en bedre måte enn den forrige. Det kan ikke undre noen. Jeg minner om at det var et enstemmig storting som sendte den forrige tilbake.

Sponheim sa at han trodde at dette med statlig/privat eierskap ville finne sin løsning i Stortinget. Det er en oppfatning jeg deler. Jeg tror det er først når dette kommer i Stortinget, det vil finne sin løsning.

Mitt poeng i denne sammenhengen er: Jeg skal ikke spørre Sponheim om han skulle ha ønsket større salg av statlige aksjer eller ikke, for det vet jeg at han, i hvert fall som partileder, ville ha gjort. Men spørsmålet mitt i den situasjonen vi er i nå i forhold til revidert nasjonalbudsjett og i forhold til den finanspolitikk som føres er: Er Sponheims vurdering at et større salg av statlige aksjer i det minste ville ha hatt en positiv innvirkning på den økonomiske situasjonen som dette landet er i pr. i dag?

Statsråd Lars Sponheim: For det første tror jeg det er viktig å få fram at balansepunktet mellom statlig eierskap og privat eierskap, salg av aksjer eller ikke av statlige aksjer følger høyre-venstre-aksen kanskje mer enn noe annet. Og enten Høyres næringspolitiske talsmann liker det eller ikke, er det nok regjeringspartiene som her representerer balansepunktet og vil bidra til det balansepunktet som er avgjørende. Denne meldingen representerer en klar sentrumsposisjon i så måte. For Høyre bør det være mye bedre enn det en arbeiderpartiregjering måtte stå for. Men så får man da i sin frustrasjon allikevel få lov til å angripe det som her måtte bli den fornuftige balansegangen.

Så til spørsmålet om statlig salg av aksjer ville medføre muligheter til å trekke inn en samlet etterspørsel i økonomien: Det er kanskje mulig å finne resonnementer som trekker i en slik retning, men det er ikke åpenbart. Man vil fort kunne oppleve at man bare får en formuesomplassering, uten at det representerer noen reell inndraging.

Presidenten: Inge Myrvoll - til oppfølgingsspørsmål.

Inge Myrvoll (SV): Ettersom jeg er på jakt etter balansepunktet, tenkte jeg at mitt oppfølgingsspørsmål kunne gå til kommunalministeren.

I Dagens Næringsliv i forrige uke var det en artikkel med overskriften « Sp nekter Sponheim aksjesalg » og et intervju med lederen av næringskomiteen, Odd Roger Enoksen. Nå har vi tidligere opplevd at statsråd Sponheim har bedt Stortinget stemme ned forslag fra Regjeringa.

Mitt spørsmål til kommunalministeren er: Kan kommunalministeren love at Senterpartiet vil oppfordre Stortinget til å stemme ned et eventuelt aksjesalg dersom det kommer et forslag fra næringsministeren?

Presidenten: Statsråd Queseth Haarstad - hvis hun ønsker å svare på det.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Som kommunalminister er jeg neppe den rette til å svare på dette spørsmålet.

Når disse sakene i tur og orden kommer til Stortinget, regner jeg med at Senterpartiets stortingsgruppe vil vurdere hvordan de skal forholde seg til de konkrete sakene.