Jan Johnsen (H):
Jeg har følgende
spørsmål til helseministeren:
En lege i Sola er ved kongelig
resolusjon av 8. mai 1998 utelukket av Sosial- og helsedepartementet til å
praktisere for trygdens regning i ett år. Grunnlaget for utelukkelsen er en
dom i Jæren herredsrett av 19. mars 1998. Dommen er påanket.
Kan helseministeren se på muligheten
av å utsette iverksetting av vedtaket til rettskraftig dom foreligger?
Statsråd Dagfinn Høybråten:
I
perioden 1. juli 1994 - 31. desember 1996 gjennomførte trygdemyndighetene
det landsomfattende prosjektet « Aksjon Riktig Takstbruk ». Bakgrunnen for
dette prosjektet var at Stortinget i 1990 besluttet at det skulle utvikles
et system for elektronisk behandling og kontroll av legeregninger som følge
av den sterke veksten i trygdens utgifter til legehjelp.
Som ledd i etableringen av det nye
kontrollsystemet ble Rikstrygdeverket og Den norske lægeforening enige om å
opprette partssammensatte praksisutvalg, som gir råd ved tvister mellom
trygden og legen om takstbruk m.v.
I forbindelse med kontroll av den
aktuelle legens legeregninger for februar 1995 fant Sola trygdekontor at
legen sendte regninger for påfallende mange prøver. På bakgrunn av
Praksisutvalgets tilråding fattet fylkestrygdekontoret vedtak om at legen
skulle tilbakebetale 3.104.586 kr for overforbruk av laboratorietakster i
perioden 6. november 1992 - 1. februar 1996.
En ny kontroll av legens oppgjør viste
at han fortsatt hadde et overforbruk av laboratorietakster. På bakgrunn av
ny tilråding fra Praksisutvalget fattet fylkestrygdekontoret den 18. juni
1996 vedtak om at legen skulle tilbakebetale vel 109.000 kr for urettmessig
utbetalt trygderefusjon i februar og mars 1996. På denne bakgrunn bestemte
Sosial- og helsedepartementet at legen skulle utelukkes fra retten til å
praktisere for trygdens regning i ett år. Legen påklaget departementets
vedtak og bad om at klagen ble gitt oppsettende virkning. Dette ble avslått
av departementet.
Rikstrygdeverket brakte saken inn for
domstolene med krav om dom for tilbakebetalingskravet. Legen gikk til
motsøksmål med påstand om at Sosial- og helsedepartementets vedtak om å
utelukke ham fra å praktisere for trygdens regning skulle kjennes ugyldig.
Samtidig ble det anmodet om at domstolen ved en midlertidig forføyning
skulle bestemme at departementets utelukkelsesvedtak ikke skulle iverksettes
før det forelå dom i herredsretten.
Ved en begjæring om midlertidig
forføyning ville retten måtte ta stilling til de samme spørsmålene som i
hovedsaken, men behandlingen ville ikke være så grundig. For å unngå dette
besluttet departementet å stille klagebehandlingen i bero inntil det forelå
dom i saken.
Jæren herredsrett har avsagt dom i
saken den 19. mars 1998. En enstemmig rett gav Rikstrygdeverket medhold i
tilbakesøkingskravet. Samtidig fant retten at departementets
utelukkelsesvedtak var gyldig.
Ved kongelig resolusjon av 8. mai 1998
ble det besluttet at legens klage over departementets vedtak ikke skal tas
til følge. Rikstrygdeverket har bestemt at utelukkelsesvedtaket skal
iverksettes fra 1. august 1998.
Jeg viser til at samtlige medisinsk
sakkyndige i denne saken har slått fast at legen har gjort seg skyldig i et
betydelig misbruk av trygdens takstsystem. Dette innebærer at legen tar
prøver som det ikke er medisinsk grunnlag for, og på denne måten påfører
trygden unødvendige utgifter.
Legen har overfor pressen gitt uttrykk
for at han vil fortsette som før « uten å gå på akkord med sin faglige
overbevisning ». Ifølge trygdekontoret viser en kontroll av legens regninger
for mai 1998 at han fremdeles tar et stort antall laboratorieprøver ved hver
konsultasjon. Dette bekrefter opplysningene i pressen om at han vil
videreføre sin praksis som før.
Jeg finner på denne bakgrunn ikke
grunnlag for å gå inn for at iverksetting av utelukkelsesvedtaket utsettes
til det foreligger rettskraftig dom i saken.
Jan Johnsen (H):
Jeg takker for
svaret, men er selvfølgelig ikke fornøyd med det.
Jeg hørte ministerens gjennomgang av
saken - jeg skal ikke gå inn på den. Jeg konsentrerer meg om at i det
samfunnet som vi lever i, bør det være en absolutt sikkerhet for at før vi
straffes, har vi en rettskraftig dom. Ingenting av det som ministeren stod
her og foredrog, er ennå rettskraftig. Denne dommen er anket, og dermed er
ingenting av dette rettskraftig.
Vedtaket innebærer også at trygden
ikke plikter å yte stønad på grunnlag av erklæring fra legen. Dette gjelder
bl.a sykemeldingsattest, rekvisisjon av legemidler, blå resept. I
realiteten fratar den kongelige resolusjonen legen retten til å drive vanlig
legepraksis videre. Vedkommende har faktisk ikke anledning til å skrive ut
sykemelding og heller ikke blå resept. Jeg synes alvorlig talt at dette går
langt over streken, og håper ministeren kan være mer positiv enn det han var
i sitt første svar.
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Det er
nok ikke ministeren som går over streken i denne saken. Det er dokumentert
i alle fagkyndige instanser at vi her står overfor et misbruk av
trygdesystemet. Folketrygdloven har en bestemmelse i § 25-6 som sier at en
lege som gjør det, kan fratas retten til å praktisere for trygdens regning.
Vi anser det godtgjort at det er tilfellet i denne sak.
Utgangspunktet er at virkningen av et
forvaltningsvedtak inntrer fra det tidspunktet vedtaket er truffet og
meddelt vedkommende part. Vedtaket vil da straks kunne gjennomføres.
Forvaltningsloven § 42 fastsetter at klage over vedtaket eller søksmål om
dets gyldighet ikke er til hinder for gjennomføringen med mindre
departementet bestemmer det. En eventuell utsettelse beror på skjønn, og
slik utsettelse gis bare unntaksvis. I den foreliggende sak har som nevnt
samtlige medisinsk sakkyndige slått fast at legen har gjort seg skyldig i et
betydelig misbruk av takstsystemet. Jeg er fortsatt av den oppfatning at
det ikke er grunnlag for å avvente dom i saken, og det er også
regjeringsadvokatens syn.
Jan Johnsen (H):
Jeg takker igjen for
svaret og redegjørelsen, men er fortsatt ikke fornøyd med svaret.
Nå sier ministeren at dette er også
regjeringsadvokaten enig i. Men det kan jo ikke være slik at vi har
regjeringsadvokat og departement til å avgjøre rettstvister. Det har vi et
rettsapparat til å gjøre, og jeg synes vi skal forholde oss til det. Jeg
synes alvorlig talt at dette går rett inn i Verdikommisjonen. Vi springer
rundt i denne verden og snakker om verdier, her er vi inne på kjernen av
verdiene.
Jeg har et direkte spørsmål helt til
slutt til statsråden. Nå er det slik at statsråden har foredratt saken.
Statsråd Høybråten er også den person som har saksøkt vedkommende lege i den
pågående sak, og krevd penger tilbake. Føler statsråden at han muligens er
inhabil i denne saken?
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Til det
siste spørsmålet fra spørreren kan jeg opplyse at det har statsråden
vurdert. På basis av at alle de sentrale vedtak i saken er fattet før jeg
tiltrådte som trygdedirektør, er jeg av den oppfatning at så ikke er
tilfellet.
Når det gjelder saken for øvrig,
forholdet til Verdikommisjonen osv, må jeg bare si at det er avgjørende for
hele det systemet vi har i folketrygden, som er bygd på tillit mellom den
enkelte lege og det offentlige, og som gir legene store fullmakter, at det
også er aktiv kontroll med hvordan dette utøves. I tilfeller hvor det er
åpenbart at regelverket har vært brukt i strid med det som er ment, og det
foreligger et misbruk, mener jeg det ville være en klar forsømmelse hvis man
ikke på grunnlag av forvaltningsvedtak reagerte. Det er det vi har gjort i
dette tilfellet, og der mener jeg at vi er på trygg grunn.
Presidenten: Spørsmål 27 er allerede
besvart.