Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime.

• statsråd Peter Angelsen

• statsråd Kåre Gjønnes

• statsråd Jon Lilletun

• statsråd Guro Fjellanger

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

En del representanter har meldt seg på forhånd med ønske om å få stille spørsmål. De representanter som i tillegg ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – Takk.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Petter Løvik.

Petter Løvik (H): Eg vil stille eit spørsmål til statsråd Lilletun.

Ein god skule vil vi alle ha. Noko av det viktigaste for å få til ein god skule er gode og motiverte lærarar, og for å få ein god motivasjon er eit godt arbeidsmiljø heilt sentralt. Då er det litt betenkjeleg når vi igjen les om aukande vald mot lærarar, seinast i Glåmdalen 23. oktober, der drapstruslar, forsøk på eldspåsetting av lærarane sine bustader, knivtruslar og grov munnbruk blir skildra. Dette er noko vi ser mange stader og i eit stadig aukande omfang.

Mitt spørsmål er: Kan og bør vi akseptere dette? Mitt og Høgre sitt svar er eit klart nei, og eg vil spørje statsråden: Er han einig i den vurderinga? Og dersom han er det: Kva konkret vil statsråden gjere for å bøte på dette?

Statsråd Jon Lilletun: Representanten Løvik og partiet Høgre og Regjeringa er heilt einige om at det sjølvsagt ikkje kan aksepterast. Problemfeltet er samansett, og det er stort. Eg har lyst til å streke under at dette er unntaka og ikkje regelen, men unntaka er så alvorlege at sjølvsagt må det likevel gjerast noko i forhold til dette.

Regjeringa har sett i gang ei rekkje tiltak. Ein av dei tinga som har vist best resultat så langt, er arbeidet med konfliktråd, som no blir trappa opp og prøvt ført over til fleire og fleire skular på ungdomsskuletrinnet – som var det opphavlege – og no òg over til dei vidaregåande. Vi trur at skal vi løyse dette problemet, vil vi måtte få elevane med på lag. Vi må skape ei vedkjenning på skulen som gjer at ein felles gjer noko med dette, for igjen: Det er unntaka på skulen som står for den typen åtferd.

Eg har registrert det same som representanten Løvik, og har invitert lærarorganisasjonane til eit møte den 5. november der dette skal drøftast. Den meldinga som Stortinget har bede om når det gjeld lærarrekruttering, vil òg omhandle dette. I tillegg til det vil eg vise til eit viktig arbeid med kontaktverksemd som Oslo er i gang med, der kvar skule har ei kontaktordning med politiet, som har vist seg å fungere på ein god måte. Det er altså ikkje eitt svar, men mange svar, og vi erkjenner at vi har ikkje alle.

Petter Løvik (H): Den 19. november i fjor tok eg opp omtrent same spørsmål med same statsråd, og bakgrunnen var då Lærarlaget si gransking, som for så vidt viser at det vi snakkar om, er unntak. Men 24 pst. av lærarane har vore utsette for vald – det gjeld både ungdomstrinnet og barnetrinnet – og 48 pst. av lærarane meiner at skulen ikkje gjer nok. Også då sa statsråden at dette er ei viktig og samansett sak, og det er ganske pussig at statsråden stort sett hadde dei same løysingane då: eit møte og ei stortingsmelding. Då skulle det vere eit møte veka etter, ein erfaringskonferanse der desse spørsmåla skulle takast opp. Dessutan blei det sagt at det skulle komme ei stortingsmelding om spesialundervisning våren 1998. Kva som kom ut av konferansen, veit eg ikkje, men eg veit kva som kom ut av stortingsmeldinga – det kom absolutt ingenting konkret ut av denne når det gjeld vald mot lærarane. Eg håpar derfor at både møtet og stortingsmeldinga som statsråden no seier vil kome, denne gongen vil gje noko langt meir konkret enn det statsråden lovde for eit år sidan.

Statsråd Jon Lilletun: Det er slett ikkje rett at det ikkje er kome noko ut av det. For det fyrste er det opplagt at det å føre spesialundervisningskompetanse nærare eleven og nærare skulen er til hjelp for læraren. Vidare var på det tidspunktet den fyrste runden med konfliktråd ikkje evaluert. No er den evaluert, og saka vert opptrappa i samarbeid mellom Justisdepartementet og Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet. Men eg ville vere altfor enkel i mine svar dersom eg lèt som om det ikkje er ein langvarig prosess som ligg bak den utviklinga vi har hatt i skulen – ein prosess som byggjer på mange overordna samfunnsforhold. Det er ikkje gjort på eitt år! Vi er godt i gang med dette arbeidet, men eg kan ikkje stå her og gje eit svar. Likevel: Det er gjort ein god del ting i denne saka sidan representanten Løvik fyrste gong tok dette opp.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Bjørn Hernæs.

Bjørn Hernæs (H): Det er vanskelig ikke å oppfatte statsråden som at han forsøker å bagatellisere et meget alvorlig problem. Når han sier at dette er unntaket og ikke regelen, minner det meg om fengselsdirektøren som i en situasjon med svært mange rømninger sa at man ikke måtte glemme at flesteparten av fangene tross alt satt inne! Hvis statsråden er fornøyd med den typen utsagn, kan man selvfølgelig komme ganske langt.

Poenget er altså at det hardner til, det sier også de lokale avisene på små steder. Dette er et problem som man må ta på alvor, og noe av det man nå må diskutere, er om skolen skal få tilbake sin rett til å gripe hardere inn mot umulige elever. Vold mot elever og vold mot lærere kan vi ikke akseptere.

Vil departementet nå vurdere å ta opp igjen Høyres forslag om å gi kommunene anledning til å fastsette reglement som igjen gir rektor anledning til å vise ut de elevene som ikke oppfører seg slik som man må forlange som et absolutt minimum for å kunne drive undervisning i norsk skole?

Statsråd Jon Lilletun: Etter mitt syn er dei lovene og reglane som gjeld i dag, gode nok til at ein kan gripe inn – og det er altså ikkje eit forsøk på å bagatellisere. Men eg synest det er viktig at vi held fast på at dei unntaka dette gjeld, ikkje får lov å skape eit bilete av norsk skule som ein skule der fyrst og fremst vald dominerer. Men samstundes er det ikkje slik at eg lèt som om problemet ikkje eksisterer. Tvert om er vi i fullt arbeid med det. Vi har den lovgjevinga som skal til. Samstundes er det ikkje noka løysing å gå tilbake til spanskrøyret, dersom det er det som ligg i representanten Hernæs sitt forslag, men det er faktisk å gå via sosialpedagogisk arbeid. Og ein ting som eg trur vil vere nyttig, er å få nye yrkesgrupper inn i skulen. Læraren er fyrst og fremst utdanna som pedagog, for å undervise. Eg trur vi òg treng andre sosialpedagogiske yrkesgrupper som kan førebyggje den typen problemåtferd.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Anneliese Dørum (A): Jeg vil få stille et spørsmål til kirke-, undervisnings- og forskningsministeren.

Statsråd Lilletun har sammen med helseministeren stoppet undervisningsprogrammet om samliv og seksualitet. Det er Helsetilsynet, Regjeringens eget fagorgan, som har hatt det faglige ansvaret for dette programmet. Mange ulike faggrupper med høy kompetanse har medvirket under utarbeidelsen av det, også pedagoger. Det er underlig at statsråden griper inn og foretar en politisk vurdering av dette undervisningsmateriellet og ber om en ny faglig vurdering fra Høgskolen i Agder.

Hva er det med dette undervisningsmateriellet som virker støtende på statsråden (presidenten klubber), og hvorfor har han valgt én enkelt annen faginstans fremfor alle dem som har vært med på dette programmet?

Statsråd Jon Lilletun: Dette informasjonsmateriellet om samliv er laga av Helsetilsynet til bruk bl.a. på helsestasjonar for ungdom. Hovudsiktemålet har såleis ikkje vore å lage eit materiell til bruk i skulen. Det har likevel vorte gjeve tilbod til skulane om å nytte det i undervisninga. Dette gjorde det naturleg med ei fagleg vurdering frå Kyrkje-, undervisnings- og forskingsdepartementet si side, særleg sidan ein statleg etat har produsert materiellet. Min fyrste reaksjon var difor at her måtte ein få ei uavhengig fagleg og pedagogisk vurdering. Avdelinga i departementet har bede Høgskulen i Agder, som har eit breitt fagmiljø, om å gjere ei slik vurdering.

No ligg det føre ei god og grundig vurdering frå Høgskulen i Agder. Denne vurderinga peiker på at materiellet har mange positive sider, bl.a. at ein presenterer temaet med humor og glede og på ein ungdommeleg måte. Men det vert også trekt fram svake sider ved opplegget som undervisningsmateriell i skulen. Eg har merka meg vurderinga og har ut frå denne bestemt fylgjande: Eg fylgjer den samstemte vurderinga frå Høgskulen i Agder om å heve aldersgrensa for undervisningsvideoen til 15 – 16 år – dvs. det som før var 9. klasse, no 10. klasse. Departementet ser at det er behov for relevant undervisningsmateriell om samliv for dei lågare klassetrinna, og vi fylgjer dette opp i den nye handlingsplanen for uynskt svangerskap og abort. Det vil verte laga materiell innanfor området samliv og seksualitet for å oppdatere undervisningspersonalet. Det må også utarbeidast ei pedagogisk rettleiing til videoen, slik at det vert enklare for skulen å nytte filmen i undervisning. Dette bør verte ei rettleiing for både lærarar og elevar. I rapporten frå Høgskulen i Agder vert det føresett at det vert laga ei rettleiing før materiellet vert teke i bruk i skulen, slik det òg var planlagt av Statens helsetilsyn. Høgskulen i Agder peiker på at CD-spelet har fleire svake sider, både når det gjeld innhaldet generelt og innhaldsnivået i høve til alder. Departementet ser ikkje på spelet som eigna til undervisningsopplegg i skulen. Det kan derimot vere betre eigna for små grupper i tilknyting til arbeidet ved helsestasjonar, slik det òg vert slått fast i rapporten frå Høgskulen i Agder.

Anneliese Dørum (A): En gruppe under Kirkerådet har sett dataspillet og vurdert det positivt, til bruk i konfirmantundervisningen. Norsk læremiddelsentral, som har vurdert dataspillet og anbefalt det for distribusjon i Norden, er også et av våre fagorgan, slik at den faglige vurderingen burde være solid.

Det er skremmende å høre at man vil heve aldersgrensen. Da er det jo for sent! Man må ta utgangspunkt i ungdommens egen situasjon.

Er det den enkelte statsråds livssyn som til enhver tid skal gjelde for seksualundervisningen? Jeg er kjent med statsrådens grunnsyn, og har også hørt familieminister Valgerd Svarstad Haugland si at ekteskapet er en gudvillet ordning til beste for barn og voksne. Er det et slikt snevert syn, som ikke alle deler, som skal være utgangspunktet for informasjon til unge mennesker, eller skal det være de helsefaglige og etiske vurderinger som skal gjelde?

Statsråd Jon Lilletun: Det er eit breitt syn som skal gjelde. Og når det gjeld undervisningsopplegg som er laga, er det heilt relevant å få det vurdert i forhold til alder og i forhold til føremålstenleik i undervisning i skulen kontra i mindre grupper. Dersom ein ynskjer det brukt i konfirmantundervisninga, har ein fullt høve til å kjøpe dette spelet frå Helsetilsynet. Vi har fått ein gjennomgang i forhold til alder og ein del anna. Det er fagavdelinga hos oss som har hatt kontakt med høgskulen når det gjeld den rapporten som er laga. Den er grundig, den er brei, og det er tilrådingane der – som er einstemmige – som vi i stor grad fylgjer opp. Når ein går inn og ser på opplegget og les det i høve til den rapporten som er laga, trur eg at det at det kjem i det som før var 9. klasse, som no er 10. klasse, vil vere ei god løysing på denne saka, og eg føler meg heilt trygg for at her vil (presidenten klubber) …

Presidenten: Synnøve Konglevoll – til oppfølgingsspørsmål.

Synnøve Konglevoll (A): Norsk og internasjonal forskning viser at god seksualkunnskap er nødvendig for å utvikle en trygg seksuell identitet. Det utsetter debuten, det forebygger uønskede svangerskap og abort blant unge, det reduserer forekomsten av seksuelt overførbare sykdommer, og det er viktig for å forebygge seksuelle overgrep. Forskning viser også at denne typen kunnskap må formidles i tidlig alder, dvs. i god tid før man blir seksuelt aktiv. Jeg syns det er naivt å tro at man kan skåne ungdom for kunnskap om seksualitet ved å utsette undervisninga i skolen til de er 16 år. Faktisk har 1/3 debutert før den tid.

Videoen og dataspillet har tatt utgangspunkt i de spørsmålene som ungdom fra 13 år og oppover har stilt i den såkalte SUSS-telefonen, en grønn linje der ungdom kan spørre om sex og samliv. Materiellet er også utprøvd og utviklet i samarbeid med ungdom. På hvilket grunnlag har statsråden valgt å trekke i tvil ikke bare den faglige kompetansen til Helsetilsynet, men også erfaringene blant ungdom som dette materiellet er rettet inn mot?

Statsråd Jon Lilletun: Statsråden har ikkje brukt sitt personleg syn i forhold til dette. Statsråden har bedt eit av dei tunge pedagogiske miljøa her i landet om å gå gjennom det, og har fått ein rapport. Det er den rapporten eg som statsråd bruker i forhold til korleis eg tilrår dette brukt – om eg vurderer det eigna til bruk i skulen. Det er heilt rett det representanten Konglevoll seier, at ein treng tidleg undervisning. Derfor har vi òg sagt at vi vil lage meir materiell som passar til læreplanen på dei lågare nivåa. Men det vi òg seier når det gjeld denne videoen, er at vi er einige i den vurderinga som ligg til grunn for ei einstemmig tilråding frå høgskulen, at den passar best i den høgste klassen i ungdomsskulen. Vi har eit heilskapleg pedagogisk syn på dette, og eg viser trygt til det materiellet som ligg føre.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg har et spørsmål til statsråd Fjellanger.

Regjeringen ved statsråd Fjellanger har oppnevnt et utvalg som skal utrede et system med kvoter for utslipp av klimagasser. En eventuell klimaavtale med kvotehandel ville kunne få alvorlige økonomiske konsekvenser for norsk industri og næringsliv, og derfor reagerer vi i Fremskrittspartiet kraftig på at verken NHO eller Prosessindustriens Landsforening er representert i dette utvalget. Og da er mitt spørsmål til statsråden: Hvorfor er ikke organisasjonene for arbeidsgivere og arbeidstakere med i dette utvalget, slik at man forsikrer seg om at hensynet til norske bedrifter og tusenvis av arbeidsplasser blir ivaretatt på en best mulig måte?

Statsråd Guro Fjellanger: Regjeringen har både etter eget forslag i klimameldingen, i oppfølging av Kyoto-avtalen og etter Stortingets anbefaling utnevnt et kvoteutvalg. Det har vi utnevnt i tråd med det Stortinget bad om, nemlig et utvalg med fagpersoner. Vi har ikke oppfattet at det er riktig at dette utvalget skal være et utvalg bestående av representanter fra ulike miljøer, og derfor er verken representanter fra arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden eller miljøbevegelsen oppnevnt i kraft av slik representasjon. Likevel er det slik at vi syntes det var viktig å ha med fagpersoner fra disse miljøene. Derfor er bl.a. miljødirektøren i Statoil oppnevnt i dette utvalget som fagperson.

I tillegg til selve dette utvalget som består av fagpersoner, ønsker vi en nær og god dialog både med næringslivet, miljøorganisasjonene og andre som er interessert i disse spørsmålene. Derfor har Regjeringen sagt helt klart ifra at vi parallelt med dette kommer til å oppnevne en referansegruppe hvor alle disse interessene blir representert, nettopp for å sikre at interessene blir hørt, og for å sikre en god dialog med dem.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Når man oppnevner et utvalg med fagpersoner, vil jeg jo minne statsråden om at det både innenfor NHO og Prosessindustriens Landsforening er betydelig faglig ekspertise når det gjelder spørsmålet om kvotehandel. Og jeg vil bare spørre statsråden til slutt: Er det ikke noen mulighet for at NHO og Prosessindustriens Landsforening kan komme med i dette utvalget, slik at de er med i prosessen helt fra starten av?

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg er ikke det minste i tvil om at det både i NHO, i PIL, i LO, i miljøbevegelsen og i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon finnes fagpersoner som kunne bidra i dette arbeidet. Men vi har sett det viktig å oppnevne et utvalg som ikke er for stort, og heller ha en referansegruppe som kan jobbe ved siden av dette, slik at alle disse interessene og fagpersonene blir hørt og blir representert, og at deres erfaringer kommer utvalget til nytte. Vi anser oppnevningen av utvalget som sluttført. Jeg har fått en henvendelse fra NHO om å supplere utvalget, og den vil jeg selvsagt vurdere. Men jeg ser det som ganske komplisert å ta inn representanter fra den siden uten også å supplere utvalget med andre.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Grete Knudsen (A): Jeg vil stille et spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren.

Stortinget har tidligere i år bedt Regjeringen arbeide for Femte rammeprogram i EU, som gjelder forskning. Det spesielle ved dette programmet er at det gjelder avansert teknologi. Statsråden har også i stortingsproposisjonen om budsjettet gjort rede for at dette arbeidet pågår. Til vanlig sitter Norge med når disse programmene forberedes, både fordi vi er bidragsyter og fordi vi er interessent. Medfører det riktighet at Norge nå er utelukket og ikke sitter med og forbereder et program som vi viser initiativ overfor, fordi Spania blokkerer EØS-avtalen på grunn av et økonomisk bidrag på et annet område?

Statsråd Jon Lilletun: Det er rett det representanten Knudsen seier, at Stortinget har bede oss arbeide for Femte rammeprogram, og vi har varsla i St. prp. nr. 1 korleis vi gjer det. Dei endelege vedtaka i EU i forhold til dette vil etter dei siste meldingane eg har fått, venteleg verte fatta den 10. eller 11. desember.

Det er opplagt at EØS-avtalen gjev oss rett til full deltaking, men den gjev oss ikkje utan vidare full rett til å delta i alle førebuande prosessar i interne organ i EU. Men eg kan då roe statsråd Knudsen – orsak, representanten Knudsen! (Munterhet i salen) Eg veit ikkje korleis eg skal tolke at folk lo! Då held eg fram – eg seier meg lei for feilsnakkinga: – Seinast på fredag var eg på eit møte mellom EU-ministeren for utdanning og EØS-ministrane der dette var eit tema. Og det er heilt opplagt at vi har ingen grunn til å tru at vi ikkje vil få full moglegheit til å delta i Femte rammeprogram, og at dei òg vil ta imot dei signala som vi har i forhold til det, utan at EØS-avtalen gjev oss fulle rettar til å delta i alt indre arbeid i EU.

Grete Knudsen (A): Jeg har et tilleggsspørsmål: Betyr det da at Norge nå ikke er utelukket, slik som det er blitt gjort kjent i forskningsmiljøer, fordi Spania har et negativt forhold til EØS-avtalen på grunn av økonomiske bidrag som nå oppheves?

Jeg har enda et tilleggsspørsmål: Om Norge på noen som helst måte nå er utelukket, hva vil Regjeringen aktivt gjøre? For dette dreier seg ikke bare om et rammeprogram, det dreier seg om hele EØS-avtalens muligheter videre.

Statsråd Jon Lilletun: Frå Spania si side dreier dette seg heilt klart om å prøve å presse Noreg til noko dei ikkje er avtaleforplikta til i forhold til overføring av midlar gjennom EØS-avtalen, som tek slutt i år. Den vil eg ikkje kome nærare inn på.

Når det gjeld deltaking i førebuing av program og andre ting, vil jo det heile tida vere opp til EU sine eigne organ. Vi kan ikkje vise til ein rett vi ikkje har. Det vil jo vere litt varierande innanfor dei forskjellige saksområda. Men som eg sa, hadde eg innanfor dette området kontakt med dei statsrådane dette gjeld, så seint som fredag, og eg skulle tru at det er rimeleg aktivt til at vi på forskingsområdet sørgjer for at vi lèt vår røyst høyre, og eg har òg inntrykk av at den vert høyrd.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille spørsmål til miljøvernministeren.

For ca. et år siden hadde vi ganske friske fighter her i Stortinget rundt Kyoto-konferansen og den norske regjerings rolle som miljøbremse der. Det som stod igjen etter det, var en klar forsikring fra miljøvernministeren om at man i neste runde skulle bidra fra norsk side til å tette smutthullene som stod igjen etter Kyoto. De skal som kjent opp på konferansen i Buenos Aires om noen få dager. Det viktigste er å hindre at man skal kunne ha et system for internasjonale kvoteoppkjøp som i realiteten fraskriver industrilandene ansvar, f.eks. ved at man kjøper opp kvoter fra nedlagt russisk industri. For å sikre et slikt system må det innføres et tak på hvor mye av industrilandenes kvoter som kan tas ut utenlands. Dette er også helt avgjørende for å legge tilstrekkelig press på vestlig industri til teknologisk omstilling. Teknologisk omstilling er det avgjørende for å få løst klimaproblemet. Det kan bare skje i Vesten (presidenten klubber), og det presset får vi bare hvis det er en grense (presidenten klubber) for hvor mye som kan tas ut utenlands. Spørsmålet er altså (presidenten klubber): Vil Regjeringen gå inn for et tak?

Presidenten: Presidenten understreker at man må holde seg innenfor taletiden.

Statsråd Guro Fjellanger: Det er ingen tvil om at det som blir det viktigste i Buenos Aires, er å bringe prosessen videre. Det betyr først og fremst å få på plass et regelverk for de fleksible mekanismene som sikrer at disse ikke blir smutthull. Så har jeg og representanten Solheim noe ulikt syn på hvordan vi sikrer det. Jeg har skjønt det sånn at representanten Solheim mener at det bare kan gjøres ved å sette et tak i form av et tall. Jeg mener at det i minst like stor grad kan gjøres ved å sikre at de nasjonale rapportene blir bedre, ved å jobbe for at de ikke skal forenkles, sånn som en rekke land vil, ved å jobbe for at man også i de nasjonale rapportene må beskrive hva man gjør på hjemmebane, og ikke minst ved å knytte dette opp til det som står i protokollen om at land må ha demonstrert framgang i forhold til å nå forpliktelsene sine innen 2005. Jeg mener at dette sammen med full åpenhet om hvem som deltar, både i felles gjennomføring, i den grønne utviklingsmekanismen og i kvotehandel, vil være de viktigste bidragene til å hindre smutthull. I tillegg synes jeg det er viktig å understreke at når man kjøper og selger kvoter, bør det ikke bare være selger som er ansvarlig hvis det viser seg at man har solgt kvoter som man i og for seg ikke hadde rett til å selge, men også kjøper bør ha et ansvar. Jeg opplever at disse tiltakene er de mest effektive for å tette smutthull.

Erik Solheim (SV): Statsråd Lilletun var åpenbart noe i tvil om hvem som var i regjering for øyeblikket, og det kan jeg forstå når jeg hører dette svaret, for her er det jo avgjort ingen forandring i forhold til foregående regjering – snarere er ambisjonsnivået nå i ferd med å bli senket. Et spørsmål kunne være om Regjeringen vil be Thorbjørn Berntsen om unnskyldning for de sterke ordene som i lang tid ble brukt om Arbeiderpartiets miljøpolitikk. Men la nå det ligge. Viktigere er prosessen i Buenos Aires. I Voksenåsen-erklæringen står det at målsettingen for Regjeringen er at «Norge skal bringe sine utslipp av CO2 og andre klimagasser ned til 1989-nivå innen år 2005». Det gjenstår å høre hvordan man skal få de vestlige land, inkludert Norge, til å bringe sine utslipp ned på et slikt nivå uten det presset for teknologisk utvikling som ligger i et tak.

Jeg vil gjenta spørsmålet i en litt annen form: Dersom EU eller andre bringer opp spørsmålet om tak i Buenos Aires, er det slik å forstå at Norge da vil hindre at et tak blir innført?

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg tror ikke vi er enige om det som er målsettingen med møtet i Buenos Aires, nemlig å bringe prosessen videre. Jeg stiller meg undrende til at man kan mene at den eneste måten å sikre seg mot smutthull på, er å sette tak. Det er ennå ingen som har kommet med gode svar på hvordan man skal regne ut et slikt tak, og det er heller ingen som har kommet med klare formuleringer om hvorvidt det skal være et samlet tak eller et enkelt tak for hver enkelt mekanisme, som ville medføre et meget byråkratisk og komplisert system uten at taket i seg selv sikrer oss mot at det faktisk handles med f.eks. «hot air». Det er langt viktigere å sørge for å få på plass mekanismer som f.eks. nasjonale rapporter, full åpenhet i prosessen, full åpenhet om hvem som kjøper og selger, og det er ikke tvil om at det må være det viktigste bidraget i forhold til at det her ikke handles med noe det ikke bør handles med.

Det står faktisk i protokollen at dette skal være et supplement, og jeg tar protokollen på alvor. Det betyr at vi er nødt til å gjennomføre tiltak her hjemme, og det må også demonstreres i forhold til protokollen innen 2005. Så vi ønsker ikke å gå inn for et tak.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Hallgeir H. Langeland.

Hallgeir H. Langeland (SV): SV får ikkje vera med til Buenos Aires, og det synest me jo er leitt, sidan me er den einaste miljøopposisjonen igjen på Stortinget.

Eg vil følgja opp litt av det som Erik Solheim tok opp i forhold til dei nasjonale forpliktingane og dei krava ein skal stilla. Det er jo heilt klart kva som står i Voksenåsen-erklæringa i forhold til CO2 og 1989-nivå, og eg synest statsråden var noko uklar i sitt svar. Målsetjingane er så langt ikkje følgde opp noko særleg av Regjeringa.

Energi- og miljøkomiteen sitt fleirtal har slått fast at Noreg må gjennomføra ein monaleg del av forpliktingane nasjonalt. NU har kravd at regelverket som skal framforhandlast, må ha krav om at kvart land må gjennomføre 85 pst. som nasjonale tiltak. Korleis stiller statsråden seg til dette konkrete kravet om 85 pst.?

Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si at departementet har invitert Stortinget til å stille med fem representanter, og at det er Stortinget selv som bestemmer hvem de skal være. Vi er vel også, så vidt jeg vet, blant de land som har med oss flest parlamentarikere, og det syns jeg er viktig og nyttig. Vi har gode erfaringer med det fra møtet i Kyoto i fjor.

Jeg tror ikke det vil komme spesielt overraskende på representanten Langeland, når jeg allerede har sagt at jeg er imot å sette et tak, at jeg ikke ser den store fornuften i å sette det taket til 85 pst. Jeg tror ikke det er på den måten man faktisk får kontroll med at det handles med reelle utslipp, man må ha gode kontrollordninger når det gjelder selve tiltakene, og begrep om hvem som kjøper og selger kvoter. Det er den eneste måten for å sikre at det her er reelle kutt vi snakker om.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øyvind Korsberg.

Øyvind Korsberg (Frp): I klimaspørsmålet er det flere og flere forskere både internasjonalt og nasjonalt som er svært kritiske til FNs klimapanel og den påståtte CO2-problematikken. Jeg kan vise til professor Øystein Nordeng, Svein S. Andersen, Per Anker-Nilssen, Bjørn Lomberg og også Universitetet i Oslo, som er kritisk til CO2-problematikken.

Mitt spørsmål til statsråden er da: Bør vi ikke i første omgang være varsomme med å sette i gang svært kostbare og usikre tiltak med en såpass lang tidshorisont før vi vet vesentlig mer om klimaspørsmålet?

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg har lyst til å understreke at FNs klimapanel er meget bredt sammensatt av våre fremste klimaforskere globalt. De har uttrykt bekymring for at vi er i ferd med å få klimaendringer som resultat av menneskeskapt påvirkning. Vi har ikke råd til å ta sjansen på at de tar feil. Hvis det viser seg at vi får en klimaendring, vil konsekvensene bli svært store. Det er mange som tror at vi som er fra Nord-Norge, da vil bli velsignet med varmere vær, men det er dessverre ikke sånn. Konsekvensene kan bl.a. være at Golfstrømmen ikke lenger går der den nå går. Spesielt ille vil konsekvensene av klimaendringer kunne være for den fattige delen av verden. Vi vet at det er fare for at det kan føre til flere stormer og mer flom. Vi har kort og godt ikke råd til å la være å ta disse utfordringene på alvor. Jeg er ikke i tvil om at i et langt perspektiv vil det også bli langt dyrere i penger.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Torstein Rudihagen (A): Eg har eit spørsmål til landbruksministeren. Eg skulle gjerne gje landbruksministeren eit høve til å klare opp i den forvirringa som er skapt om revidert EØS-avtale, den såkalla veterinæravtala. Etter ein intensjon om og ein runde med EU med det formålet å reforhandle avtala – der ingenting skjedde – kom Regjeringa att og skapte eit inntrykk av at dei òg meinte at dette var ei god avtale. Og i ei pressemelding frå Utanriksdepartementet etter at EØS-komiteen hadde fatta sitt vedtak i juli, blei det sagt:

«Den nye avtalen sikrer Norges eksportinteresser samtidig som den ivaretar hensynet til trygge matvarer og god dyrehelse.»

Det blir vist til at ein del nye nasjonale kontrollprogram skal utarbeidast, og det står vidare:

«Disse programmene, sammen med de nye EØS-bestemmelsene, vil gi grunnlag for videreføring av den gode norske dyre- og folkehelsen.»

(Presidenten klubber.)

I forkant av proposisjonen om dette har nå diskusjonen kome opp att, og seinast for to dagar sidan gjekk nestleiaren i Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, hardt ut mot denne avtala.

Presidenten: Taletiden er ute

Torstein Rudihagen (A): Spørsmålet mitt: Vil landbruksministeren gå inn for avtala, eller vil han støtte Enoksen?

Statsråd Kåre Gjønnes: Stortinget har jo tidligere debattert EØS-avtalen etter en redegjørelse fra daværende landbruksminister. Stortinget har fattet noen vedtak med pålegg overfor Regjeringen om på hvilken måte dette skal føres videre.

Regjeringen har naturligvis vært lojal mot de vedtak Stortinget har fattet, og gjennom konsultasjon med Stortinget fullført dette arbeidet, som har resultert i det vedtaket i EØS-komiteen som representanten Rudihagen refererer til.

Det vil i nær framtid komme en proposisjon til Stortinget der Regjeringen presenterer avtalen med de tiltak som også er nødvendige for å ivareta de kontrollbehovene som vi viser til.

Så vil jeg gjerne ha sagt at for meg vil det være umulig å gå til Stortinget med en slik proposisjon uten å være trygg på at de tiltak som legges inn, sikrer at vi ivaretar det som har med helsesikkerhet og dyrehelsesikkerhet å gjøre i framtida. Jeg må innrømme at en del av den debatten som pågår i media, synes jeg har et rimelig høyt støynivå. Men meg, som kjenner disse tre bokstavene EØS rimelig godt fra før, overrasker det ikke! Men det er riktig og viktig når vi først beveger oss inn i denne typen saker, at vi sørger for at vi ivaretar det krav på trygg matvarekvalitet som norske forbrukere har, og også ivaretar dyrehelsen, som vi har en høy standard på i Norge i dag.

Dette har vi allerede forsøkt å legge opp til gjennom flere kontrollprogram for å dokumentere vår egen standard. Jeg må bare si som landbruksminister at jeg er litt bekymret over at vi faktisk har oppdaget at det finnes en del sykdommer innenfor vår husdyrbesetning som jeg trodde vi var fri for, men som vi altså har oppdaget gjennom de kontrollprogrammene vi nå har satt i gang.

Torstein Rudihagen (A): Dette er på mange måtar ein litt underleg situasjon. Ein har ei kjensle av at i alle fall ein del statsrådar er med på ferda, men protesterer for all verda. Statsråd Gjønnes har tidlegare uttrykt at det er ei god avtale. Eg har ei pressemelding frå Landbruksdepartementet der Gjønnes strekar under at det ikkje ligg noko i den reviderte avtala som hindrar norske myndigheiter i å gjere det som trengst for å sikre norske forbrukarar trygg mat.

I den debatten vi nå ser gå føre seg i media, anar ein jo ei frykt og ei oppfatning i det norske folket om at den nye avtala nå nærast vil opne for fri flyt av animalske produkt og levande dyr, slik at smittefaren vil auke enormt. Er det ikkje da eit ansvar landbruksministeren nå har, å gå ut og roe dette ned, kanskje òg litt i samarbeid med sin gode kollega fiskeriministeren? Vi veit at fiskerinæringa har behov for denne avtala – dei eksporterer trass i alt for 15 milliardar kr til EU.

Statsråd Kåre Gjønnes: Det er for landbruksministeren et behov for å si at dette først og fremst er en sak som ligger under utenriksministeren, og at proposisjonen vil bli fremmet derfra. Men som landbruksminister har jeg naturligvis et ansvar i forhold til de spørsmål som representanten Rudihagen reiser.

I forhold til når statsråden skal gå aktivt ut med sin argumentasjon og delta i debatt, har jeg som statsråd valgt å gjøre dette arbeidet internt i Regjeringen så lenge Regjeringen har denne saken til behandling. Landbruksministeren vil klart delta i denne debatten når Regjeringen har fremmet proposisjonen overfor Stortinget. Jeg synes det er den mest riktige måten for en statsråd å delta i debatten på.

I forhold til presset når det gjelder import, reguleres jo ikke importvolumet først og fremst gjennom denne avtalen. Det reguleres gjennom de tollbestemmelsene vi har i forhold til WTO-avtalen. Men vi kan jo se for oss en situasjon der vi møter nye WTO-forhandlinger, hvor en større importmengde som sådan også vil gjøre utfordringene desto større når det gjelder kontroll.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jan Petersen.

Jan Petersen (H): Den første delen av landbruksministerens svar etterlot et spørsmål, nemlig hvorfor statsråden vil anbefale Stortinget å vedta denne avtalen. Jeg kan vel oppfatte det slik at når landbruksministeren vil anbefale Stortinget å godkjenne denne avtalen, er det simpelthen fordi avtalen er god nok.

Statsråd Kåre Gjønnes: For det første er det Regjeringen som kommer med sin innstilling overfor Stortinget, som vil foreligge i den proposisjonen som Regjeringen fremmer overfor Stortinget. Det er ikke landbruksministerens oppgave i dag å si hva den går ut på som sådan, men når det gjelder å ta ansvar, er det klart at verken landbruksministeren eller Regjeringen legger fram en proposisjon her i Stortinget med den konklusjonen en må trekke, uten at Regjeringen tar et ansvar for det som ligger i den proposisjonen, og eventuelt også de tiltak som da skal iverksettes for å gi trygge matvarer og sikre dyrehelsen i Norge. Det er klart det er en regjerings plikt.

Presidenten: Det blir ytterligere et oppfølgingsspørsmål – Kristin Halvorsen.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille et oppfølgingsspørsmål til fiskeriminister Angelsen om denne saken.

Presidenten: Det er mulig.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg forstår på det svaret som landbruksministeren nå har gitt, at han går veldig langt i å si at dette er en avtale han kan tilrå, og at han ikke skyver stortingsflertallet foran seg, men at vi kommer til å få en proposisjon som dreier seg om at Regjeringen vil anbefale at Norge går inn for å utvide EØS-avtalen på det veterinære området – altså med Regjeringens anbefaling

Da ønsker jeg å vite om Senterpartiets statsråd Angelsen, fiskeriministeren, mener at dette er en god avtale på det veterinære området for Norge, og eventuelt om konsekvensene for fisk er så store at man må godta store forverringer i folkehelsa for å få en slik avtale på plass.

Statsråd Peter Angelsen: Som landbruksministeren redegjorde for, vil Regjeringen legge fram saken for Stortinget i en proposisjon der Regjeringen går inn for den utvidede EØS-avtalen med EU. Jeg synes kanskje det er riktig å avvente debatten om innholdet i selve avtalen inntil Regjeringen har fått lagt fram sin proposisjon for Stortinget, der helheten i Regjeringens vurdering både av tiltak og av avtalens virkning for norsk næringsliv, dyrehelse og for så vidt matsikkerhet vil fremgå.

Jeg kan bare kort si at når det gjelder fiskerinæringens situasjon, er Norge en stor eksportør av fiskematvarer, og vi må selvfølgelig forholde oss til de endringer som skjer ute i markedene. Grunnen til at vi må ta stilling til denne EØS-avtalen, er de endringer som har skjedd i EU-markedet. Vi må forholde oss til det, og det vil det bli redegjort for i den proposisjonen som vil bli lagt fram for Stortinget.

Presidenten: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Det er i så fall ikke oppsiktvekkende at fiskeriministeren er for en avtale som er av fundamental betydning for norsk fiskerinæring. Men jeg vil gjerne utfylle fru Halvorsens spørsmål.

Landbruksministeren gjorde det klart at i den utstrekning han på vegne av Regjeringen fremmer en slik proposisjon, er det ikke med påholden penn fra Stortinget. Da har Regjeringen en selvstendig overbevisning om at dette er en god avtale for Norge. Kan jeg oppfatte statsråd Angelsens svar slik at han også oppfatter denne avtalen som en god avtale for Norge?

Statsråd Peter Angelsen: Som jeg sa i mitt forrige svar, innebærer den avtalen som vi nå skal legge fram for Stortinget, at det har skjedd endringer i EU-markedet som Norge må forholde seg til. Det er ikke bare positive sider ved de endringer som har skjedd i EU-markedet, men Norge må selvfølgelig forholde seg til det, og sett ut fra en totalvurdering vil det være en fordel for norsk fiskerinæring å slutte seg til avtalen.

Presidenten: Dag Terje Andersen – til siste oppfølgingsspørsmål.

Dag Terje Andersen (A): Da skal jeg få lov til å gå tilbake til den som hovedspørsmålet var rettet til, med mitt oppfølgingsspørsmål.

Representanten Halvorsen antydet at den avtalen vi omtaler, vil gi «store forverringer i folkehelsa». Det har vært utgangspunkt for en del – jeg vil påstå – tendensiøse oppslag i avisene i det siste, senest i Dagbladet for et par dager tilbake, der det bl.a. blir skremt med diverse bakterier som i seg selv har så vanskelige navn at det kan være nok kanskje til å skremme de fleste av oss. Men realiteten er at det fins en del bakterier som vi i dag ikke kontrollerer for i henhold til dagens regelverk for import. Jeg kunne tenke meg å spørre landbruksministeren om det er slik når det f.eks. gjelder campylobacter og E-colibakterier – for å bruke navnene; det er det som det blir skremt mest med i propagandaen om dagen – at det i det hele tatt fins kontroll for de bakteriene etter dagens kontrollsystem, og hvorvidt det nye kontrollsystemet forhindrer oss fra å kontrollere for dette.

Statsråd Kåre Gjønnes: Vi kan forholde oss til dagens regelverk og de kontrollene vi utfører, og så sammenlikne med det. Jeg synes det på en måte er litt irrelevant.

Vi kan også sette større ressurser inn i dagens system. Vi kan utvide kontrollprogrammet, vi kan utvide prøvetakingen også til andre felt enn dem som vi har i dag. Men det som er vårt ansvar, kan vi si, er at de kontrolltiltakene som vi til enhver tid har, er gode nok til at vi kan tilby norske forbrukere trygg mat av god kvalitet. Om det skjer innenfor det ene eller det andre avtalesystemet, er vårt ansvar å legge til rette for dette når det gjelder kontrollsystem og hvor store ressurser økonomisk vi må sette inn for å greie den oppgaven. Og dette vil vi drøfte i proposisjonen og legge åpent fram for Stortinget både det som er, og de store nye utfordringene en slik avtale eventuelt – hvis den nå blir vedtatt – vil føre med seg, og også på hvilken måte Regjeringen ser for seg at vi skal legge opp til at vi skal mestre disse problemene. Dette er ingen lett sak for Regjeringen, og det tror jeg heller ikke det bør være for Stortinget. Vi skal være åpne for at her har vi både pluss- og minussider som vi må avveie, og det er egentlig politikernes rolle.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren.

Fiskeriene og fiskeindustrien er helt avgjørende for sysselsetting og bosetting langs kysten, og ikke minst i statsrådens eget hjemdistrikt. Det er en stor eksportnæring, og markedsadgangen er selvfølgelig helt avgjørende for at vi skal kunne opprettholde dette høye nivået. Dette med grensepassering og veterinærdirektiv er selvfølgelig viktig i den sammenheng. Jeg har et spørsmål til statsråden som ikke går på innholdet i den proposisjonen som vi får til Stortinget. I fiskeindustrien fryktes det hva som vil skje med et eventuelt norsk veto. Det jeg kunne tenke meg å spørre fagstatsråden om, er: Hva blir de faktiske konsekvensene av et eventuelt veto, og av at vi får en grensepassering der opp imot 50 pst. av norsk fisk skal åpnes for kontroll på grensen?

Statsråd Peter Angelsen: Nå oppfatter jeg det slik at spørsmålet om et norsk veto er et spørsmål om hvorvidt Norge skal slutte seg til den utvidede avtalen eller ikke. Ut fra det har jeg for så vidt gitt et svar på det.

Den utvidede ordningen internt i EU, der man tok bort de indre grensene når det gjelder kontroll av matprodukter over grensene, innebærer at EU innførte et kontrollsystem som er nokså kostnadskrevende for de næringene som er berørt. Norge har for så vidt fra 1996 implementert EUs regelverk i våre forskriftsverk når det gjelder kontroll med og sunnhetsregler for produksjon av fiskeprodukter. Det har medført en betydelig kostnad, og fortsatt er det et betydelig investeringsbehov i norsk fiskeindustri for å greie å følge opp. Det er klart at greier vi å gjennomføre det etter de intensjonene vi har lagt opp til, vil en utvidelse av avtalen være positivt for fiskerinæringen, men som sagt, det koster svært mye for norsk fiskerinæring å delta i denne avtalen. Men om vi ikke deltar i avtalen, vil vi selvfølgelig stå overfor det problem at det blir økt kontroll på grensen. Hvor vidt det vil medføre større kostnader for næringen, har vi ikke vurdert direkte, men vi antar at det vil være en betydelig fordel for fiskerinæringen at Norge slutter seg til avtalen, og det er en av begrunnelsene for at Regjeringen vil legge fram for Stortinget en proposisjon om at Norge slutter seg til den utvidede EØS-avtalen.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg er klar over at det aller meste av det som går på de veterinære forhold, er implementert, men det som gjelder grensekontrollen, er ikke med, og det er det det går på. Det jeg spør fagstatsråden om, er hva som vil være konsekvensen for norsk fiskeindustri, og statsråden sier da at man ikke har vurdert kostnadene ved det ennå. Jeg forventer at denne proposisjonen kommer om ikke veldig lenge. Jeg trodde en av de aller viktigste tingene i forbindelse med dette veterinærdirektivet, var å vurdere hva som kunne bli en mulig negativ konsekvens for norsk fiskeindustri. Og da må jeg virkelig spørre: Hva er handlingsalternativet for norsk fiskeindustri hvis så galt skulle skje at opp imot 50 pst. av trailerne som står på EU-grensen, skal åpne sine kjøleskap for full kontroll? Hva er handlingsalternativet for industrien da?

Statsråd Peter Angelsen: Nå tror jeg vi diskuterer en teoretisk sak, som ikke hører til i virkeligheten. Når Regjeringen har sagt at den vil legge fram en proposisjon om å slutte seg til den utvidede EØS-avtalen, synes jeg kanskje det er litt urasjonelt å begynne å diskutere en side ved saken som ikke er aktuell, og dermed ikke hadde vært nødvendig å vurdere. Når jeg sier at man ikke har vurdert kostnadene for næringen ved grensepassering ved at vi ikke slutter oss til avtalen, skyldes det at det er veldig vanskelig å vurdere fullt ut de kostnadene det vil medføre. Det er klart det vil medføre kostnader, men sett opp mot kostnadene i forbindelse med de investeringer som næringen nå må foreta, er det vanskelig å sammenligne, og derfor har vi sett det som lite hensiktsmessig å gå inn i det krevende arbeidet. Det er det som er begrunnelsen for det svaret jeg gav.

Presidenten: Steinar Bastesen – til oppfølgingsspørsmål.

Steinar Bastesen (TF): Jeg har et tilleggsspørsmål til fiskeriministeren som går akkurat på dette med kostnadene for næringen. Den storstilte opprustingen av fiskebruk langs kysten er også en pris man må betale for å få fri grensepassering i havn – ikke bare å importere mat, og delvis mat som de ikke vil ha i EU, det vet vi jo ikke. Men spørsmålet mitt går på: Hvordan har Regjeringen tenkt å sørge for at fiskebrukene som må oppgraderes, skal få finansiering? Konsekvensen av at de ikke får nødvendig kapital til å fornye seg, er storstilt nedlegging av en rekke fiskebruk rundt om i dette landet. Det vet fiskeriministeren om fra før – jeg har stilt spørsmål tidligere om det, og jeg har fremmet forslag om å opprette et fond som fiskebrukene kan få trekke på for å oppgradere seg. Det ligger ingenting i budsjettet som går på at vi skal berge fiskebrukene. Det er en storstilt nedlegging og sentralisering som er på gang.

Statsråd Peter Angelsen: Nå er ikke den påstanden som representanten Bastesen setter fram, riktig. Regjeringen har ikke sett det nødvendig å opprette et eget fond for å hjelpe fiskeindustrien med kapital for å oppruste seg til å innfri de kravene som blir stilt når det gjelder anleggene. Vi har i det budsjettforslaget som ligger til behandling i Stortinget, økt både utlånsrammen for Distriktenes utbyggingsfond og også tilskuddsordningene fra vel 700 mill. kr til knapt 840 mill. kr, som er 136 mill. kr i pluss. Vi har forutsett at SND skal prioritere den oppgradering som fiskeindustrien blir pålagt i forhold til å innfri det regelverket som er fastlagt. Regjeringen har også fritatt investeringene i fiskeindustrien når det gjelder den såkalte konjunkturavgiften. Dette viser at Regjeringen har sett problemet. Vi har tatt høyde for at de offentlige støtteordningene skal være med og prioritere oppgraderingen.

Presidenten: Siri Frost Sterri – til oppfølgingsspørsmål.

Siri Frost Sterri (H): Jeg vil ha et tilleggsspørsmål til landbruksministeren knyttet til dette hovedspørsmålet, fordi jeg merker meg at fiskeriministeren vrir seg og blir meget uklar i forhold til det som var en meget konkret spørsmålsstilling, nemlig om ikke denne veterinæravtalen er avgjørende for norsk fiskeeksport, hvor jo EU er vårt store marked. Mitt spørsmål til landbruksministeren er, siden han uttaler her at han inntil videre vil delta i debatten internt i Regjeringen og gjøre sin innflytelse gjeldende der: Hvordan vurderer landbruksministeren fiskeeksporten i forhold til den avtalen, der fremleggelse for Stortinget er like om hjørnet?

Statsråd Kåre Gjønnes: Landbruksministeren har naturligvis ikke noen bedre forutsetning enn fiskeriministeren for å vurdere det spørsmålet. Vi har jo forskjellige departementer og forskjellige statsråder nettopp fordi vi skal ha forskjellige områder å svare på i forhold til denne typen spørsmål i Stortinget. Jeg vil bare ha sagt at fra Regjeringen har det blitt gitt klart uttrykk for at det som har med fisk å gjøre, vil vi ivareta gjennom behandling av denne avtalen. Det har vært sagt offentlig tidligere, så det er ingen ny opplysning fra landbruksministeren. Det ligger i bunnen for Regjeringens tilnærming i forhold til å behandle denne avtalen, men for øvrig har Regjeringen ennå ikke fremmet noen proposisjon. Den skal fremmes for Stortinget, og Stortinget vil få rik anledning til både å bedømme den jobben Regjeringen har gjort, med de innstillinger Regjeringen kommer med, og å gjøre det vedtaket som det er opp til Stortinget å gjøre til slutt. Men for alle sammen går jeg ut fra at det må være en målsetting å mestre dette på en slik måte at en ivaretar de samlede interesser som vi har ansvar for politisk, både i forhold til forbrukere, når det gjelder helsespørsmål, og det som har med dyrehelse å gjøre.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Ursula Evje (Frp): Jeg har et spørsmål til statsråd Lilletun, og det baserer seg på en overskrift som var å lese i Romerikes Blad i går: «Nekter å sende barna på skolen». Dette refererer seg til dårlig innemiljø på skolen, som Barneombudet helt riktig har pekt på. Vi har en lang rekke andre tilfeller hvor foreldre har nektet å sende barna på skolen, det har vært unntaksregler, det kan være mobbing, det kan være spesialundervisning – i forhold til enkeltvedtak – som foreldrene opplever at barna ikke får, og de velger en så utradisjonell løsning som hjemmeundervisning istedenfor. Denne hjemmeundervisningen er som en karusell, flere og flere kommer på, og det går fortere og fortere. Mitt spørsmål til statsråden vil da være: Vil man i fremtiden være positiv til hjemmeundervisning som et fullgodt og på alle måter sidestilt alternativ til opplæring i offentlige og private skoler?

Statsråd Jon Lilletun: Fyrst vil eg presisere at eg no svarer generelt og ikkje i forhold til oppslaget som representanten Evje refererte til. Det kjenner eg ikkje.

Statsrådens og Regjeringas syn er at det er best for alle barn å få undervisning i skule. Vi synest at vi har ein god offentleg skule, og vi arbeider for å gjere den betre.

For å vareta foreldreretten er det òg høve til å etablere og drive private skular, som gjev ei god utfordring for den offentlege skulen, og som etter mitt syn er eit godt supplement til den offentlege skulen.

Når det gjeld heimeundervisning, har denne regjeringa fremma eit lovforslag, som Stortinget har vedtatt, om at foreldreretten òg her skal gjelde. Foreldre skal ha rett til å ha heimeundervisning, men då med eit tilsyn som gjer at ein veit at barna får den undervisninga som det er behov for. I forhold til det har vi anbefalt at læremidlar o.l. vert stilte til disposisjon frå kommunen, men det vil vere heilt galt å gå inn med finansiering av heimeundervisning på linje med offentlege skular eller privatskular.

Regjeringa har det syn er at det er bra for barn å gå på skulen, og vi arbeider for at skulen skal verte best mogleg. Vi held sjølvsagt likevel ved lag retten for foreldre til å velje annleis, men vi sikrar oss retten til å ha ein skikkeleg kontroll av det.

Ursula Evje (Frp): Mener statsråden med dette å si at dersom man velger hjemmeundervisning etter opplæringsloven, skal ikke det, når utgangspunktet er lik rett til å velge, føre til en viss økonomisk oppbakking? Det er noe man har rett til å velge, men det skal ikke koste noe for det offentlige, selv om det offentlige i realiteten sparer penger?

Statsråd Jon Lilletun: No er det ikkje økonomien som er utgangspunktet her. Det som er utgangspunktet, er foreldras rett til sjølve å ha den heile og fulle opplæringa av barna sine. Og Regjeringa og stortingsfleirtalet – alle parti, så vidt eg hugsar, utanom Framstegspartiet – meinte, og det er den ordninga som vart vedteken i lova, at ein skal ha ein prinsipiell rett til å velje, og at ein skal kunne få læremidlar som i vanleg skule, men at når det gjeld finansiering pr. elev, gjeld det offentleg skule eller privatskular. Det er det som er Regjeringas standpunkt.

Vi meiner altså at det er best for barn at dei får opplæring i skulen, men vi respekterer foreldre som vel annleis. Dei skal få hjelp til læremidlar, men ikkje finansiering av undervisninga utover det. Det er òg stortingsfleirtalet sitt syn.

Presidenten: Vi går til neste – og siste – hovedspørsmål.

Mimmi Bæivi (A): Jeg vil stille et spørsmål til fiskeriministeren.

I et høringsnotat med tre ukers svarfrist foreslår fiskeriministeren å innføre enhetskvote for alle flåtegrupper med adgangsbegrensning i fisket. Enhetskvote medfører at en fisker kan kjøpe opp en båt med kvote og så fiske videre på denne kvoten i tillegg til egen kvote. Jeg mener at dette kan utvikle omsettelige kvoter og dermed er en uthuling av fiskernes rettigheter.

I 1994 fastsatte Stortinget at ordningen med enhetskvoter skulle vurderes av Stortinget før den kunne føres videre. Nå er ministeren i ferd med å overkjøre Stortinget.

Statsråden sa også på landsmøtet til Norges Fiskarlag at han er motstander av omsettelige kvoter. Hvorfor foreslår statsråden da denne ordningen?

Statsråd Peter Angelsen: La meg bare først slå fast at det er ingen sammenheng mellom omsettbare kvoter og enhetskvoteordningen.

Enhetskvoteordningen ble vedtatt av Stortinget i 1994 og ble innført for ringnot og trål i tråd med Stortingets vedtak som en midlertidig ordning for å få utprøvd ordningen i Norge. Det gikk imidlertid litt lang tid før ordningen ble etablert, etter forhandlinger med fiskernes organisasjoner om hva innholdet i ordningen skulle være.

La meg bare understreke at det er fullt mulig i en enhetskvoteordning å fastlegge et regelverk som ivaretar alle fiskeri- og distriktspolitiske hensyn som man ønsker å ivareta. Det kommer spesielt fram i regelverket for enhetskvoteordningen for ringnot, der man har tatt spesielt hensyn til at det nordnorske ringnotmiljøet er veldig tynt, og man har lagt inn der at det ikke skal være lønnsomt å overføre kvoter fra Nord-Norge til Sør-Norge, mens det skal være nærmest full uttelling og lønnsomhet ved å overføre kvoter fra Sør-Norge til Nord-Norge. La det være sagt. Det er ikke slik at en enhetskvoteordning slipper fritt alt, og at man kan kjøpe opp fartøy og implementere kvotene i eksisterende fartøy eller de fartøyene man måtte ønske. Enhetskvoteordningen vil for hver enkelt gruppe bli iverksatt med nåværende forskrift, og det vil bli laget et regelverk som skal ivareta både de fiskeripolitiske og de distriktspolitiske mål man har for fiskerinæringen.

Når det så gjelder det notatet som er ute på høring, er begrunnelsen for den avkortede høringsfristen at vi ønsker å få videreført på permanent basis enhetskvoteordningen for not og trål, som i dag er en prøveordning, fra 1. januar neste år, når lovhjemmelen går ut. Vi ønsker, i tråd med det som er sagt i den meldingen som ligger til behandling i Stortinget, å gjennomføre også en enhetskvoteordning for den havgående flåte med konvensjonelle redskap. Det er bakgrunnen for forslaget.

Mimmi Bæivi (A): Dette er en viktig bit av en rekke rettigheter som fiskerne har opparbeidet seg over tid, og det er viktig når vi skal diskutere hvordan vi skal forme fiskeripolitikken videre. Det er også derfor jeg reagerer på at ministeren har det så travelt. Hvorfor kan vi ikke vente på strategimeldingen som Stortinget har til behandling? Ligger det kanskje innbefattet i dette at dersom det skulle føre til omsettelige kvoter, har fiskeriministeren andre grep som han vil ta?

Statsråd Peter Angelsen: La meg igjen understreke at forslaget som vi har ute på høring, og som vil bli fremmet for Stortinget i en egen proposisjon, ikke vil føre til omsettelige kvoter. La oss bare understreke og være enige om det. Det dreier seg her om innføring av enhetskvoter.

I den meldingen som ligger i Stortinget, er enhetskvoter vurdert og evaluert, og Stortinget vil ha anledning til å behandle det selvstendig i forbindelse med meldingen. Vi ønsker å fremme en proposisjon som gjør at Stortinget sjøl kan ta stilling til hvorvidt enhetskvoteordningen skal føres videre på permanent basis fra 1. januar neste år. Proposisjonen vil ligge til behandling i Stortinget forhåpentligvis samtidig som Stortinget har meldingen til behandling. Det er Stortinget som vil kunne avgjøre på et fritt grunnlag hvorvidt ordningen skal føres videre. Nå skal Fiskeridepartementet og Regjeringen ta stilling til hva innholdet i lovproposisjonen vil være, etter at vi har fått inn høringsuttalelsene og ser hva de innebærer.

Presidenten: Da er tiden for den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.