Vidar Kleppe (Frp) (ordfører for saken): Kontroll- og konstitusjonskomiteen konstaterer at Sivilombudsmannen i 1997 hadde flere saker til behandling enn noen gang. Både antall nye klager og nye saker som ble tatt opp av eget tiltak, var høyere enn før. Komiteen har videre merket seg at ombudsmannen har foretatt en omfattende og systematisk gjennomgang av praktiseringen av offentlighetsloven i Justisdepartementet. Det var en stor sak, som vi har debattert før her i Stortinget, og den viser også hvilken viktig oppgave Sivilombudsmannen gjør i forvaltningen. Komiteen vil understreke viktigheten av at forvaltningen prioriterer henvendelsene fra Sivilombudsmannen, og at de blir fulgt opp i praksis. For å lette arbeidet har Sivilombudsmannen lagt opp til en nytenkning som går på at kontorsjefene hos Sivilombudsmannen skal få bemyndigelse til å avslutte saker. Det gjelder klager i forvaltningen som i dag ikke klart fører fram til noe, i forhold til om en skal forfølge sakene, om en må ta en beslutning som fører til at avgjørelsen går til gunst for klageren, eller om en kan avdekke påpeking av saksbehandlingsfeil fra forvaltningens side.

Komiteen er enig i at en slik utvidelse av bemyndigelse til kontorsjefene vil føre til at en innenfor dagens instruks får en langt bedre og mer effektiv behandling av sakene. Det vil også medføre at institusjonen blir mer effektiv i en tid med stadig økende antall saker og sakskomplekser.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt ombudsmannsordningen, som er forankret i Grunnloven § 75, også skal gjelde Svalbard, har komiteen hatt en nøye drøfting av dette. Komiteen har funnet ut at i og med at Stortinget får en egen melding om Svalbard, er det naturlig at Sivilombudsmannens arbeidsområde blir diskutert også i den sammenhengen. Komiteen har merket seg de synspunktene som Sivilombudsmannen har når det gjelder Svalbard, men den vil ikke konkludere med noe som helst i og med at det er en viktig prinsippsak, som en da får diskutere på et bredt grunnlag, også sett i sammenheng med andre ting i den bebudede Svalbard-meldingen.

Komiteen konstaterer også at ombudsmannen i meldingsåret 1997 har hatt en rekke møter med organisasjoner innenfor offentlig forvaltning både fra inn- og utland. Det ser komiteen positivt på.

Ombudsmannen er inne på mange viktige samfunnsområder. Vi ser at klagebehandlingene og de sakene Ombudsmannen har hatt til behandling, dekker et stort spekter av hva som foregår i vårt samfunn. Derfor er det viktig at Ombudsmannen får de midlene og ressursene som er nødvendig for å ha en best mulig kompetanse når det gjelder fagfolk, for å følge opp sakene.

Det er også viktig at ombudsmannen gjennomgår praksis når det gjelder henvendelser som blir gjort, ut fra forandringer i det nye regelverket som er kommet på mange områder. Vi ser at Sivilombudsmannen på eget tiltak har tatt beslutninger som har medført at forvaltningen og det offentlige har omlagt sine rutiner, som medfører at rettssikkerheten for den vanlige borger er bedre enn den har vært i mange av de prinsippsakene som har vært behandlet i meldingsåret.

Fra komiteens side har vi også i år lagt vekt på å vise et lite tverrsnitt av de sakskompleksene og de sakene som Sivilombudsmannen har til behandling. Det er tatt med i årsmeldingen. Vi ser at mange av de beslutningene som Sivilombudsmannen har tatt, har medført at folk som har kommet opp i vanskelige situasjoner, har fått en hjelpende hånd fra ombudsmannens side. Det er også viktig når Sivilombudsmannen har tatt sine beslutninger, at den offentlige forvaltningen følger opp. Vi har dessverre sett eksempler på – som også er i årsmeldingen – at det er gått altfor lang tid, og at det offentlige bruker altfor mye tid på polemikk med Sivilombudsmannen i saker som egentlig burde vært avsluttet når Sivilombudsmannen har sagt sitt.

Alt i alt er en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomite fornøyd med det arbeidet Sivilombudsmannen har gjort. På vegne av en enstemmig komite vil jeg ønske Sivilombudsmannen lykke til videre med det viktige arbeidet som blir gjort for rettssikkerheten i Norge.

Gunnar Skaug (A): Saksordførerens siste lykkønskning kan vi egentlig bare slutte oss til.

Årsmeldingen fra Sivilombudsmannen er på mange måter en meget interessant lesning, og virksomhetsberetningen for Stortingets ombudsmann for forvaltningen viser jo, som også saksordføreren nå sa i sitt innlegg, at kvaliteten på arbeidet blir stadig bedre, at det utvises sterkere bevisstgjøring i forvaltningen omkring de mange forhold som undersøkes, og ikke minst at offentlighetsloven og prinsippene omkring den står mer og mer sentralt. Dette er også en sak som Stortinget kommer tilbake til senere.

De systematiske undersøkelsene som også Sivilombudsmannen har foretatt, har utvilsomt gjort institusjonen i stand til å utnytte de mulighetene den vitterlig har, på en bedre måte.

Jeg synes også det er grunn til å berømme ombudsmannen og hans medarbeidere for den aktive, utadrettede virksomheten de står for, både i inn- og utland. Slik sett er ombudsmannen en meget viktig bidragsyter til en positiv demokratiseringsprosess i en lang rekke land som søker bistand der til lignende forvaltningsvirksomhet i sine respektive land.

Et av mange viktige prinsippspørsmål som reises i årsmeldingen, og som saksordføreren også nevnte, er om sivilombudsmannsordningen også gjelder for Svalbard. Selv om det etter min oppfatning ikke kan trekkes i tvil at arbeidsområdet også omfatter øyriket i nord, som vitterlig tilhører Kongeriket Norge, kan det være hensiktsmessig av flere grunner at også Regjeringen har klare synspunkter på nettopp dette spørsmålet. Når det – som saksordføreren sa – er bebudet en egen Svalbard-melding, bør derfor Regjeringens egne vurderinger legges til grunn, og da gjerne på grunnlag av den utredning som følger vedlagt til årsmeldingen fra Sivilombudsmannen.

Harald Hove (V): Den foreliggende årsmelding viser at ombudsmannsinstitusjonen fortsatt er svært viktig, og jeg slutter meg gjerne til den ros de to foregående talere gav til ombudsmannsinstitusjonen, og også den ros som ble gitt den foreliggende årsmelding. For en som ikke er medlem av komiteen, kan det kanskje også være et poeng å gi ros til komiteen for innstillingen, som på en god måte får fram bredden i Ombudsmannens virksomhet.

Det denne årsmeldingen – som tidligere årsmeldinger – viser, er at det er viktig med en kontinuerlig kontroll av forvaltningens virksomhet, og at det er viktig med en kontroll som også tar sitt utgangspunkt i enkeltsaker. Det er derfor grunn til å framheve at ombudsmannsordningen er en viktig del av Stortingets kontroll med departementene og den øvrige forvaltning. Samtidig ligger det også et poeng i at det for departementene nok ofte kan være nyttig at ombudsmannen via enkeltsaker bringer til departementenes kunnskap saksfelt hvor avgjørelsesmyndigheten ligger på lokalt og regionalt nivå.

Det kan også være en interessant betraktning å merke seg fordelingen av de klagene som ombudsmannen får inn, og at en forholdsvis stor del av disse klagene faktisk gjelder saker som er behandlet i departementene, hvor man gjerne har som forutsetning at kvaliteten på saksbehandlingen skal være særlig god. Det er et forhold som det kan være grunn til å merke seg.

Det jeg ellers kanskje har særlig lyst til å framheve som positivt fra den foreliggende melding, er Sivilombudsmannens generelle undersøkelser, hvor man mer systematisk går inn og kontrollerer et bestemt område. Vi har tidligere behandlet et slikt saksfelt i Stortinget i år gjennom den særskilte meldingen som ble gitt om praktiseringen av offentlighetsloven i Justisdepartementet.

Fra årsmeldingen er det grunn til å framheve den undersøkelse som ombudsmannen foretok vedrørende varetektsfengsel, bruk av politiarrestene, og spesielt om hvor lenge varetektsfanger satt i politiarrestene. Det som er interessant der, er at ombudsmannen avslørte brudd på fengselsloven og forståelsen av denne, og at det her var en svært langvarig og etablert praksis, hvor den feilaktige lovtolking faktisk hadde sitt utgangspunkt i klare uttalelser fra departementet om lovforståelsen. Nettopp det å gå inn i forhold til en så svak gruppe som tross alt varetektsfanger er, og kanskje ikke minst svake i den første perioden av en varetektsfengsling, syns jeg ombudsmannen fortjener ros for.

Ellers er, som tidligere framhevet, årsmeldingen en god kilde til kunnskap om bredden i den norske forvaltningsvirksomhet. Men den gir også god kunnskap om hvilke problemer den enkelte borger, den lille mann, kan oppleve i sitt møte med offentlige myndighetsorgan. Det er nok litt for mange saker som viser at for mange forvaltningsorgan mister den enkelte borgers, den lille manns, perspektiv for mye, og at man i for liten grad tar innover seg de problemer den enkelte borger kan oppleve i sitt møte med forvaltningen. Og det fører en naturlig over til det som er en av de mest kontinuerlige gjengangere i Sivilombudsmannens årsmeldinger fra år til år, nemlig saksbehandlingstid. Det blir for mange forvaltningsorgan som, gjennom den lange saksbehandlingstiden man har, for ofte avslører at man mister det å ha respekten for den enkelte borger for øye, og at man ikke alltid klarer å se hva slags problemer dette faktisk skaper for enkeltindivider. En får håpe at det arbeidet som Arbeids- og administrasjonsdepartementet gjør med såkalte serviceerklæringer og det å bevisstgjøre forvaltningsorganene på sin egen saksbehandlingstid, eventuelt vil kunne gi resultater.

Ellers kan det være grunn til å oppfordre forvaltningsorganene og for så vidt også Stortinget til kanskje enda mer systematisk å finne fram til områder hvor ulike offentlige påbud skaper større problemer for enkeltpersoner enn den gevinsten samfunnet har, og kanskje særlig at detaljeringsgraden i en del ordninger ofte skaper større problemer enn det detaljene skaper av gevinst.

Til slutt: Når det gjelder spørsmålet om ombudsmannens kompetanse knyttet til Svalbard, er det nyttig at det spørsmålet kommer til avklaring. Jeg er for så vidt enig med representanten Skaug i at det kan være nyttig å ha Regjeringens synspunkter på dette spørsmålet. Men jeg har også lyst til å minne forsamlingen om at Sivilombudsmannen er Stortingets organ, og at det i første rekke er Stortinget som bør foreta avklaringen der.

Jørgen Kosmo (A) (komiteens leder): Det tverrsnittet av saker som Sivilombudsmannen har presentert for Stortinget, og som komiteen har søkt å gjengi i innstillingen, viser på mange måter at Sivilombudsmannen som institusjon i samfunnet absolutt er på sin plass. Man skulle kanskje tro at i et demokratisk land som Norge, der man har en ambisjon om å behandle alle mennesker så likt som mulig, der forvaltningen i hovedsak skal ha som oppgave å gi folk det tilbud Stortinget mener de skal ha, i grunnen skulle overflødiggjøre etterprøving og kontroll. Sivilombudsmannens årsmelding viser med all tydelighet at så ikke er tilfellet. Vi ser i enkelte tilfeller at detaljerte regelverk faktisk kan bli brukt mot den enkelte borger istedenfor for den enkelte borger, og at man er mer opptatt av systemet enn av de resultater man skal produsere for borgerne. Jeg tror derfor det er viktig at vi gjennom Sivilombudsmannens årsmelding får presentert slike saker, slik at vi her i huset er i stand til å danne oss et bilde av hvordan forvaltningen virker ute i det systemet som den skal tjene. Skal det være noen vits i at vi har disse behandlingene, må dette følges opp på andre politikkområder – ved behandling av stortingsmeldinger, ved vedtak av lover og også ved utarbeidelse av forskrifter. Hvis ikke vi i Stortinget evner å flytte informasjonen som gis gjennom Sivilombudsmannens rapporter, over til politikkområdene, har dette liten hensikt. Jeg håper derfor at alle sammen kan bidra til at den informasjonen som formidles til Stortinget gjennom Sivilombudsmannens årsmelding, kan være med på å danne grunnlaget for utformingen av politiske signaler, og i og for seg også lovregler og forskrifter i framtiden.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg i prinsippet er enig med representanten Hove når han sier at Sivilombudsmannen er Stortingets organ, og det er Stortinget som bestemmer Sivilombudsmannens arbeidsområde. Men når det gjelder spørsmålet om Svalbard, er det viktig at vi sørger for å ha full oversikt over problemenes omfang før vi gir noen signaler om hvordan vi ønsker at dette skal være. Derfor tror jeg Stortinget gjør lurt i å avvente synspunkter fra Regjeringen, selv om vi allerede har synspunkter fra lovavdelingen som i og for seg kan gi en ganske god pekepinn om i hvilken retning dette bærer. Men i prinsippet skal det være slik at innbyggerne på Svalbard skal ha det samme tilbud og den samme rettigheten til å kunne klage på forvaltningen og få behandlet sine saker som borgere i Norge for øvrig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.