Petter Løvik (H): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål
til helseministeren:
«Dei enkelte regionsjukehusa har dei
siste åra betalt for den kostbare cellegiftbehandlinga
med Taxol ved andre sjukehus i regionen for å auke kapasiteten
og avlaste regionsjukehusa. Frå 1. januar 1999 vil Regionsykehuset i
Trondheim ikkje lenger betale for dette til dei samarbeidande sjukehusa.
Meiner statsråden at det er fornuftig
at desse sjukehusa av økonomiske grunnar kan
bli tvinga til å sende pasientar til Regionsykehuset i
Trondheim eller til Radiumhospitalet som dei elles ville kunne behandle
sjølve?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Behandlende sykehus skal alltid ha et helhetlig
ansvar for pasienten når dette er faglig forsvarlig. Økonomiske
forhold skal normalt ikke overstyre faglige vurderinger ved valg
av behandlingssted eller behandlingsmuligheter.
Ny medisinsk teknologi er vanligvis kostbar
når den blir introdusert, men samtidig blir prisen ofte
redusert etter hvert som aktuell teknologi brukes i større
omfang. Her er det viktig at nye behandlingsmuligheter gjøres
tilgjengelige for den aktuelle pasientgruppen. Det ytes derfor
et særskilt tilskudd til regionsykehusene for å dekke opp
ekstra kostnader for nye funksjoner. Taxol er et eksempel på ny
behandlingsmetode som er naturlig å introdusere i regionsykehusene,
men kan også brukes ved andre sykehus etter faglig vurdering.
For ytterligere å styrke nye funksjoner
mottok regionsykehusene i 1995 ekstra basistilskudd på 12
mill. kr som følge av økte utgifter til pasientbehandling,
bl.a. til kostbare medikamenter. Tilsvarende økning i
basistilskuddet ble videreført fra 1996.
Inntil 31. desember 1998 mottok behandlende
sykehus direkte polikliniske refusjoner for cellegiftbehandling.
Fra 1. januar 1999 finansieres cellegiftbehandling imidlertid via
innsatsstyrt finansiering – ISF – og da er det
fylkeskommunene og ikke sykehusene som mottar refusjonen. Endret
finansiering gir fylkeskommunene bedre muligheter til å ivareta
hensiktsmessig oppgavefordeling mellom sykehusene, i motsetning
til en situasjon hvor refusjon for cellegiftbehandling er direkte
avhengig av aktivitet ved det enkelte sykehus.
For å ta høyde for store
prisforskjeller særlig ved cytostatikabehandling ønsker
vi å utvikle innsatsstyrt finansiering videre i retning
av sterkere prisdifferensiering. En mer rettferdig refusjonsordning
vil ytterligere bedre mulighetene for en hensiktsmessig organisering
av behandlingstilbudet, noe jeg er enig med representanten Løvik
i at vi må tilstrebe.
Petter Løvik (H): Eg takkar statsråden for svaret,
og vil understreke det han seier, at det er
«viktig
at nye behandlingsmuligheter gjøres tilgjengelige for den
aktuelle pasientgruppen».
I eit brev av 7. desember 1998 frå Det
kgl. sosial- og helsedepartement til Fylkessjukehuset i Volda seier
departementet at utover regionsjukehusa sine basistilskott
«har
departementet pr i dag ingen egen finansiering for kostbare medikamenter».
I dag seier statsråden følgjande:
«Fra
1. januar 1999 finansieres cellegiftbehandling imidlertid via innsatsstyrt
finansiering – ISF – og da er det fylkeskommunene
og ikke sykehusene som mottar refusjonen.»
Vil det seie at den enkelte fylkeskommunen
mottar refusjon som ein del av innsatsstyrt finansiering? Og kva for
ein fylkeskommune er det eventuelt som får dette når vi
snakkar om forholdet mellom Regionsykehuset i Trondheim og sjukehusa
i Møre og Romsdal, som dette kostar 1,2 mill. kr ekstra
i året?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Den endringen som har skjedd, innebærer
at det som tidligere var en poliklinisk refusjon til cellegiftbehandling,
som gikk direkte til behandlende sykehus, nå inngår
i den innsatsstyrte finansiering, som for øvrig gjennom
Stortingets budsjettbehandling er tillagt betydelig større
vekt, og da går midlene til vedkommende fylkeskommune.
Det gir muligheter for en mer helhetlig og hensiktsmessig oppgavefordeling mellom
fylkeskommunens sykehus. Det er kort fortalt slik endringen virker.
Som nevnt i mitt første svar, ønsker
vi å utvikle denne ordningen ytterligere i tiden framover,
nettopp for å fange opp de store prisforskjeller det er
ved såkalt cytostatikabehandling, med sikte på at
tilbudet kan bli mer tilpasset.
Petter Løvik (H): Eg vil igjen takke for svaret.
Det er ganske interessant det som blir sagt
frå helseministeren, at det er Møre og Romsdal
fylkeskommune som, slik eg oppfattar ministeren, skal få refusjon
for Taxol som blir brukt ved dei fire sjukehusa i Møre
og Romsdal. I brev frå Regionsykehuset i Trondheim til Fylkessjukehuset
i Volda er det argumentasjonen om den fylkeskommunale økonomien
og Regionsykehuset i Trondheim som er den viktigaste argumentasjonen.
Eg synest det er ei rettferdssak, same korleis vi klarer å utforme
desse refusjonsordningane, at vi har mulegheit til å ha
dette tilbodet desentralisert, både for å spare
ressursar og for å kunne gi eit nærare og betre
tilbod. Eg ber helseministeren om å stadfeste at desse
refusjonane blir gitt til Møre og Romsdal, og eg vil også vite
litt meir om den framtidige forbetringa av refusjonsordningane,
som han nemnde i slutten av svaret.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil i denne omgang begrense meg til å si
at vi er oppmerksom på den problemstillingen som representanten
Løvik har tatt opp. Vi vil sette i gang et arbeid med
en videreutvikling av den innsatsstyrte finansiering for i større
grad å ta høyde for de prisforskjeller som er
ved ulike behandlingsmetoder. Det vil bety at den innsatsstyrte
finansiering som går til fylkeskommunen, vil fange opp
dette bedre enn tilfellet er i dag. I den grad det ved sykehusene
er uklarheter i forståelsen av den omleggingen som har
skjedd ved årsskiftet, vil vi selvfølgelig sørge
for at vi i vår informasjon til og kommunikasjon med sykehusene
og fylkeskommunene klargjør dette.