Jørgen Kosmo (A) (komiteens leder): Dokument nr. 1 er etter mitt syn et av de viktigste dokumentene som Riksrevisjonen legger fram for Stortinget. Ikke bare er det en gjennomgang av tidligere års regnskap og en synliggjøring av den faktiske regnskapsmessige revisjonen, men det er også en beskrivelse av problemer i de ulike statsetater som dokumenterer hvorfor enkelte regnskap ikke automatisk kan godkjennes. Ved siden av dette tar Dokument nr. 1 opp en del prinsipielle saker som går på hvordan Regjeringen følger opp de pålegg og intensjoner som ligger i stortingsmerknader, og de nødvendige tiltak som skal iverksettes for å møte framtidig samfunnsutvikling.

Enkelte saksordførere vil vel gå inn på ulike punkter i Dokument nr. 1 i den påfølgende debatten. Jeg har bare lyst til innledningsvis å reise to spørsmål av mer generell karakter.

Det første er spørsmålet som knytter seg til innføring av et nytt økonomireglement i staten. Jeg synes at det man får dokumentert gjennom Riksrevisjonenes antegnelser, og i og for seg gjennom det som synliggjøres av de svar som Finansdepartementet har gitt i forbindelse med spørsmål rettet til det om enkelte etater underlagt Finansdepartementet, viser at ambisjonsnivået for å få innført nytt økonomireglement i staten synes å være vel høyt, og at man har et vel stort hastverk med å få dette i orden.

Slik som jeg kan lese dokumentene, er det åpenbart at det totalt sett i de ulike statsetater ikke finnes kompetanse nok til å utvikle de datasystemer som er nødvendige for at man skal få en trygg og god gjennomføring av nytt økonomireglement. Vi ser at ulike etater sliter med å få bygd opp de nye programmene, de nye systemene, og med å få tilført nok kompetanse til dem som skal være regnskapsførere, til at intensjonen i nytt økonomireglement kan ivaretas på en god nok måte. Derfor er det grunn til for oss alle å stille spørsmålet: Har vi hatt et for stort ambisjonsnivå ved det nye økonomireglementet, og har vi gitt oss selv for korte frister i forbindelse med innføringen av det nye reglementet og avviklingen av det gamle?

Dette er ikke først og fremst noen bestemt kritikk rettet mot Finansdepartementet, dette er først og fremst ment som et signal som går på at vi ved framtidig innføring av store, tunge nye systemer må være sikre på at vi har kompetanse nok før vi begynner å stille krav til de enkelte etater. For i siste instans er det altså den enkelte borger i dette land som berøres, og som kanskje ikke får den rettferdige behandling av sine saker som de har krav på.

Når etater underlagt Finansdepartementet, som skattefogdkontorene, har problemer i tilknytning til dette, synes jeg ikke at det er rart at også andre etater sliter med å skaffe seg nødvendig kompetanse. I denne forbindelse kan det synes som at de som kanskje tjener mest på dette, er profesjonelle aktører i markedet som tilbyr konsulenttjenester for nye systemer, ved at de ulike statsetatene blir pålagt å kjøpe inn denne kompetansen, som betyr at man i en rekke tilfeller kjøper nye systemer og legger dem inn i sine ulike edb-systemer, og kanskje blir prisgitt de tilbudene som kommer fra de store aktører på det internasjonale markedet. Med noe lengre og mer suksessiv innføring kunne det kanskje i større grad vært mulig å utnytte egen kompetanse i dette arbeidet. Vi har fra komiteens side pekt på at man må ha dette særlig i fokus i framtiden.

En annen bekymringsfull faktor er et spørsmål som komiteen også har vært inne på i oppfølging av Riksrevisjonens merknader i tilknytning til år 2000-problematikken, nemlig 1) at det ikke synes å være slik at alle offentlige etater tar denne problematikken nok på alvor, 2) at det mangler kompetanse i statsforvaltningen til å kunne håndtere dette.

Vi har i oppfølging av Riksrevisjonens Dokument nr. 1 tilskrevet Arbeids- og administrasjonsdepartementet og i og for seg fått bekreftet at arbeidet med å møte år 2000-problematikken pågår for fullt, men man er ikke i stand til å kunne ha noen sikker forvissning om at man på vitale samfunnsområder kan være så mye i forkant at man unngår at det blir problemer. Jeg tror alle skjønner at problemer vil oppstå i forbindelse med år 2000-problematikken, men det som må være viktig for Stortinget og for Regjeringen, er å sørge for at vi er så godt forberedt at vitale samfunnsinteresser ikke berøres på en slik måte at det påfører samfunnet uopprettelig skade. Derfor er komiteen glad for at arbeids- og administrasjonsministeren har varslet at man er sterkt konsentrert om dette arbeidet, og at en vil videreføre det utover i dette året. Men det er grunn til å minne om at vi er i 1999, og de som ikke har gjort det forberedende arbeidet til i dag vil få betydelige vanskeligheter utover høsten med å være kvalifisert for å ta jobben i forbindelse med år 2000. Det er snakk om lønnsutbetalinger, pensjoner, trygdesystemer, systemer for beregning av folks skatt, elektrisitet, et helsevesen som skal fungere osv. osv.

Det vi fra Stortingets side bør være opptatt av, er å gi et forholdsvis kraftig signal om at man spesielt på de helt vitale områder av samfunnet sørger for å være forberedt og så godt som det er mulig, rustet til å møte denne IT-utfordringen, og så får vi ta de problemene som oppstår, med størst mulig grad av fleksibilitet.

Det var foruroligende å høre i gårsdagens pressekonferanse at helseministeren ikke føler seg bekvem med dagens situasjon i forhold til i hvilken grad de ulike helseinstitusjoner i dette landet har tatt IT-problemene i forbindelse med årtusenskiftet nok på alvor. Vi regner med at det nå blir en betydelig innsats fra Regjeringens side i forhold til de ulike etatene for at man skal være best mulig forberedt. I siste instans er det Regjeringens og Stortingets ansvar at folk får de lønningene de skal ha, at folk får de pensjonene de skal ha, og at vi er i stand til å sikre at vitale samfunnsinteresser blir ivaretatt.

Avslutningsvis – la meg kommentere ett spesielt direktorat. Av Riksrevisjonens rapport framgår det at man stort sett siden 1991 har hatt problemer med å få godkjente regnskaper fra Sjøfartsdirektoratet. Komiteen prøver å være forholdsvis rund i måten å videreføre kritikken fra Riksrevisjonen på, men når komiteen forutsetter at dette skal være brakt i orden slik at regnskapene for 1998 lar seg revidere, er det alvorlig ment. Jeg tror det vil være meget ubehagelig å være sjef for Sjøfartsdirektoratet hvis vi ser at det til neste år oppstår de samme problemene som har vært år om annet. Det er uakseptabelt når man fra Riksrevisjonens og Stortingets side i forbindelse med én spesiell statsetat snart gjennom et helt tiår kontinuerlig har laget anmerkninger, og dette ennå ikke er brakt i orden. Det er bare mangelen på desisjonsformer som gjør at kritikken ikke blir enda sterkere enn den kritikken som er framsatt i det dokumentet vi har til behandling.

Komiteen har valgt ut en rekke saksområder i Dokument nr. 1 som man har kommentert. Det betyr ikke at vi ikke synes de områdene som ikke er kommentert, ikke er viktige, men i et så omfattende dokument som Dokument nr. 1 er man nødt til å velge ut spesielle områder som man regner med har en spesiell interesse. For de områdene som komiteen ikke har kommentert spesielt, er det selvsagt slik at vi slutter oss til de merknader og de forslag til desisjonsvedtak som Riksrevisjonen har.

Odd Holten (KrF): Vi har nå til behandling et meget sentralt dokument fra Riksrevisjonen, som lederen nå har gjennomgått på en grundig måte. Jeg kan i hovedsak slutte meg til det som han har anført.

Som saksordfører for Samferdselsdepartementets saker ønsker jeg å henvise til den korte merknaden som finnes i innstillingen. Dog vil jeg understreke Riksrevisjonens påpeking, at de bevilgninger som er vedtatt av Stortinget til ulike utbyggingsformål, må benyttes på en best mulig måte. Realistisk sett er det slik at vi til stadighet opplever, beklageligvis, at innenfor denne sektoren er det ikke samsvar mellom de saker som legges fram i Stortinget til behandling og de faktiske forhold når det gjelder økonomirammene. Komiteen mener også at dersom det er behov for omdisponeringer, bør det skje på den måten at Stortinget på nytt får sakene til behandling. Det tror jeg er en utbredt oppfatning i Stortinget, og vi forventer derfor at det blir bedring i så måte innenfor ulike samferdselsprosjekter. Det må med andre ord blir en bedre samklang mellom Stortingets vedtak og det som her er tatt opp til behandling i enkelte prosjekter.

Videre føler jeg også behov for å berøre regnskapsforholdene knyttet til Sjøfartsdirektoratet, ut fra den alvorlighetsgrad dette har. Det er meget alvorlig at Sjøfartsdirektoratet i liten grad har fulgt opp Riksrevisjonens bemerkninger og anbefalinger helt tilbake fra 1991, og at heller ikke regnskapet for 1997 er revidert. Slike forhold bør ikke fortsette, og jeg forutsetter at statsråden tar de nødvendige skritt for nå å få de forhold i orden som nevnes i rapporten, og at dette skjer omgående. Ingen er tjent med en slik praksis som Riksrevisjonen avdekker, og jeg håper derfor, i likhet med komiteens leder, at vi for neste budsjettårs revisjon ikke opplever denne form for utilfredsstillende behandling fra Sjøfartsdirektoratets side.

For øvrig henviser jeg til komiteens innstilling og anbefaler de forslag som her foreligger.

Vidar Kleppe (Frp): I hovedsak slutter også jeg meg til komiteleder Kosmos redegjørelse for Dokument nr. 1 og Innst. S. nr. 102. I likhet med komitelederen må jeg understreke på det sterkeste at det arbeidet som Riksrevisjonen gjør, og de undersøkelsene som de foretar, skal følges opp av samtlige departementer og samtlige som er berørt av den kritikken Riksrevisjonen tar opp, etter at vi har behandlet dette i komiteen og så lagt det fram.

Når det gjelder Sjøfartsdirektoratets økonomiforvaltning og regnskap for 1997, som de foregående talerne har vært inne på, ser en, som også komitelederen var inne på, at kritikken fra komiteen er entydig, og den er sterk. Grunnen til at vi ikke kan være sterkere på dette området enn det vi er, er at vi ikke har mer å gå på her. Jeg tror heller ikke Sjøfartsdirektoratet har mer å gå på hvis ikke dette nå blir gitt ikke bare høy prioritet, men den høyeste prioritet når gjelder å få styr på økonomien og regnskapene i denne etaten.

Jeg tar det som en selvfølge at begge de statsrådene som er her i salen i dag, vil følge opp og passe på at det som Riksrevisjonen har påpekt allerede i 1991, og som en enstemmig komite har understreket gang på gang, som komitelederen var inne på, nå følges opp. For hvis det ikke blir fulgt opp, er det ikke bare Riksrevisjonen som blir holdt for narr, men hele Stortinget og departementene – og det kan vi ikke finne oss i.

Ellers må jeg understreke at når det gjelder år 2000 og IT, er også vi i Fremskrittspartiet veldig opptatt av dette. Vi er glad for at Riksrevisjonen har hatt en streng hånd på rattet når det gjelder å styre etatene og komme med innspill overfor de forskjellige departementene. Vi tar det som en selvfølge at statsrådene, som skal ha det overordnede ansvaret i sine departementer, følger opp dette arbeidet så godt som mulig, slik at ikke lyset går og sykehus og utstyr ved årsskiftet står stille.

Jeg må også få si litt om en sak som jeg hadde ansvaret for. Det gjelder Justisdepartementet og beslag i straffesaker. At Justisdepartementet, som er en etat som skal stå for lov og orden i Kongeriket Norge, ikke kan holde seg til gjeldende regelverk når det gjelder beslag – ifølge omtalen av det som har skjedd når folk er blitt straffet og det skulle tas beslag i ting – synes jeg, og det synes hele komiteen, er for dårlig. Så vi tar det som en selvfølge når justisministeren er syk for tiden, at den som fungerer, nå tar fatt på dette arbeidet slik at vi ikke kommer opp i den situasjonen at de politidistriktene som har vært med i den undersøkelsen som Riksrevisjonen henviser til, ikke følger opp og ikke har kontroll med det som blir gjort, og ikke følger rutinene når det gjelder beslag i straffesaker.

Ellers vil jeg henvise til de sakene som er omtalt i Dokument nr. 1. Jeg er glad for at en enstemmig komite står bak samtlige viktige prioriteringer og henstillingene til de enkelte departementene. Jeg tar det som en selvfølge at dette blir fulgt opp, og at det blir gjort noe med dette.

Svein Ludvigsen (H): Jeg viser til komitelederens innlegg, og kan bekrefte at han taler på hele komiteens vegne når han karakteriserer Dokument nr. 1 som et av de mest sentrale instrumentene vi har i forholdet mellom storting og regjering. Riksrevisjonen er altså Stortingets sentrale verktøy i denne sammenheng, og det er et verktøy som alle departementene og forvaltningen må ta på alvor.

Jeg sier det sånn fordi jeg også vil understreke det som de tre foregående talere har tatt opp, nemlig forholdet til Sjøfartsdirektoratet og Næringsdepartementet. Den holdning som er avdekket her, er ikke akseptabel. Jeg har vært på Stortinget siden 1989, satt første perioden i sjøfarts- og fiskerikomiteen og var deretter leder i næringskomiteen. Sjøfartsdirektoratet og regnskapsføringen der har vært kritisert helt siden jeg kom på Stortinget – uten at det har noen direkte sammenheng. Men nettopp fordi dette er en sak som har ligget der i hele dette tiåret, kan man oppleve et nytt slags år 2000-problem knyttet til dette spesielle direktoratet. Med de klare advarslene som ligger i innstillingen, og som også er gjentatt fra denne talerstolen fra flere av partiene, går jeg ut fra at statsråden og de ansvarlige nede i Sjøfartsdirektoratet nå tar det på alvor og imøtekommer det som står klart i innstillingen, nemlig at disse forhold fra 1991 og utover skal være brakt i orden i løpet av 1999, og at regnskapet for 1999 skal være reviderbart i det kommende år.

Jeg skal ikke si noe mer enn det, for det er brukt så sterke ord allerede at jeg går ut fra at det ikke skal herske tvil i Sjøfartsdirektoratet om at nå er det alvor. Jeg går også ut fra som en selvfølge at også Riksrevisjonen nå lytter til det som blir sagt fra Stortingets talerstol, og av det så vel som av innstillingen forstår at de har full bakking på den jobben som nå må gjøres. Og hvis ikke Sjøfartsdirektoratet er i stand til å gjøre den jobben, må noen skiftes ut, slik at man blir i stand til dette. Dette kan ikke fortsette. Dette skal ikke bli et år 2000-problem i denne Regjeringen og denne forvaltningen.

Presidenten: Presidenten konstaterer at no begynner det å blåse storm. Det kan det vere vel verdt å merke seg.

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg tar ordet for å forsikre Stortinget om at også Regjeringen er svært opptatt av år 2000-problematikken. Mitt ansvar i Arbeids- og administrasjonsdepartementet er koordinering av den jobben som skal gjøres overfor statsforvaltningen. Det gjør vi gjennom forskjellige typer tiltak. Disse er intensivert siden Riksrevisjonen omtalte dette, og i det brev som vi har svart komiteen med, henvises det til en ny statusgjennomgang ved utgangen av januar. Den er nå gjennomført og blir en del av den meldingen som Nærings- og handelsdepartementet som det overordnede og koordinerende departement for hele år 2000-problematikken skal komme til Stortinget med i mars.

Vi har intensivert en hel rekke oppfølgingsoppgaver av felles karakter overfor statssektoren. Vi har også intensivert tiltakene overfor den delen av samfunnet som vi ikke har direkte instruksjonsmyndighet for, nettopp for å prioritere og komme i inngrep med kritiske samfunnsfunksjoner som vann, strøm og den type ting som statsadministrasjonen ikke direkte har hånd om, men som vi ser er en helt vesentlig forutsetning for at alle funksjoner skal kunne være i virksomhet også etter overgangen til år 2000.

I statsadministrasjonen er 2000-problematikken et linjeansvar. Det betyr at det er den enkelte statsråd som har ansvar for sitt departement og de utenforliggende etater. Dette er intensivert gjennom vårt arbeid, men også gjennom en sterkere fokusering på dette problemet i Regjeringen.

Dette bare som en tilbakemelding til Stortinget om at vi har tatt Riksrevisjonens og også Stortingets merknader alvorlig, og at vi nå har full trykk på dette arbeidet for å forsikre oss om at vi kommer over årtusenskiftet med mist mulig problemer. Det viser seg at de store etatene i staten som kanskje har de mest kritiske funksjoner, som Rikstrygdeverket, Jernbaneverket og Statens Pensjonskasse, faktisk har kommet langt i denne type arbeid. Det er en del små etater og områder i staten som ikke har kommet fullt så langt, men de vil bli fulgt opp ganske intensivt gjennom resten av dette året.

Statsråd Gudmund Restad: Med min bakgrunn som tidligere leder av Stortingets kontrollkomite, som det het den gangen, tar jeg Riksrevisjonens antegnelser absolutt på alvor, og jeg prioriterer høyt i mitt departement at antegnelsene skal bli fulgt opp så raskt som mulig. Departementet er opptatt av at påpekte problemer fra Riksrevisjonens antegnelser på våre områder løses så raskt som mulig, og at etatene setter av tilstrekkelig ressurser til dette. Vi har derfor etablert en tett og systematisk oppfølging av antegnelsene med jevnlig rapportering. Antegnelsene er i tillegg gjenstand for særskilt omtale i tildelingsbrevene til underliggende etater og er fast tema på årsmøtene og andre kontaktmøter med etatene.

Jeg skal bare kort kommentere de temaer som er tatt opp på Finansdepartementets område.

Jeg har merket meg at både komitelederen og for så vidt flere av de øvrige fra komiteen som har hatt ordet, har pekt på problemene i forbindelse med det nye økonomireglementet. Komitelederen stilte spørsmålet om man har hatt et for høyt ambisjonsnivå, og om det kanskje er blitt noe for stort hastverk i den saken. Men han understreket også at dette ikke var ment som noen direkte kritikk av Finansdepartementet, og at det kanskje er et felles ansvar vi må ta. Komitelederen pekte på ett problem, nemlig at man kanskje har en noe manglende kompetanse i de etatene som er omfattet av økonomireglementet. Jeg skal derfor kort kommentere det som ble sagt.

Jeg viser først til Finansdepartementets seneste redegjørelse om denne saken for Riksrevisjonen, som er gjengitt på side 33 i Dokument nr. 1. Finansdepartementet har til det følgende korte tilleggskommentarer:

Det er fortsatt knyttet usikkerhet til hvorvidt skatteetatens økonomitjenesteprosjekt vil bli fullført som planlagt innen utgangen av året, men departementet ser fremdeles ingen grunn til å revidere mål og framdriftsplan for prosjektet. Skattedirektoratet gir dette arbeidet høy prioritet. Departementet vil gi en nærmere orientering om prosjektet i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett.

Problemene knyttet til de negative konsekvenser av prosjektet for skattefogdkontorenes løpende regnskapsføring og rapportering synes nå å være færre og mindre enn før. Skatteetaten har iverksatt en rekke tiltak for å sikre tilfredsstillende kvalitet på dette arbeidet, og Skattedirektoratet har en tett oppfølging av skattefogdkontorene på dette området.

Litt også om konsernkontoordningen og innbetaling av merverdiavgift og avstemmingen her:

Skattedirektoratet har fra og med 18. januar i år tatt i bruk en ny maskinell rutine for behandling av merverdiavgiftstransaksjoner. Dette medfører at alle transaksjoner legges inn elektronisk. Skattedirektoratet opplyser at det er foretatt kontroller som viser at alle transaksjoner som er overført elektronisk fra betalingsformidlerne, er lastet inn i systemet, og at summene stemmer. Det gjenstår imidlertid fremdeles noe arbeid i forbindelse med kontroll av tidligere innbetalinger.

Så skal jeg si noen få ord om skatte- og avgiftsmessig behandling av bokettersynsrapporter, som er et tredje tema som omhandles i Dokument nr. 1.

Finansdepartementet har i tildelingsbrev til skatteetaten for 1999 påpekt viktigheten av at det fortsatt arbeides målrettet for å få ned saksbehandlingstiden for bokettersynsrapportene.

Departementet har forutsatt at Skattedirektoratet følger særskilt opp ubehandlede rapporter som er eldre enn tre år, jf. vårt brev til Riksrevisjonen av 28. juli 1998. Det er nå opplyst fra Skattedirektoratet at restansene pr. 31. desember 1997 er redusert fra 1 425 080 000 kr til 286 338 000 kr. En stor del av nedgangen skyldes to saker ved Akershus fylkesskattekontor. Den ene saken, som beløp seg til 409 mill. kr, var til behandling i lagmannsretten i mai 1998. Den andre saken, som var en sak av samme art, var stilt i bero i påvente av denne domsavgjørelsen. Denne saken utgjorde 450 mill. kr. Her ble fastsettelsen foretatt i november 1998. For øvrig vil Skattedirektoratet følge opp restansesituasjonen løpende gjennom 1999.

Som nevnt i brevvekslingen med Riksrevisjonen, er også departementet opptatt av at statistikkgrunnlaget for henleggelser av bokettersynsrapporter og annullering av bokettersynsoppdrag bedres. I påvente av standardiserte, maskinelle løsninger har Skattedirektoratet bedt fylkesskattekontorene i sin rapportering for 1998 gjennomgå statistikken og foreta et slikt skille for 1998, dette også for å få en oversikt over om Skattedirektoratets vurdering av forholdet mellom henlagte rapporter og annullerte bokettersynsoppdrag er i tråd med den omtalte stikkprøven som ble foretatt ved et representativt fylkesskattekontor med mange henleggelser. Til nå har Skattedirektoratet mottatt slike rapporter fra ni fylker. Disse viser at det er annullert bokettersynsoppdrag i 162 tilfeller og henlagte rapporter i 21 tilfeller.

Resultatet av rapporteringen så langt viser, etter Skattedirektoratets vurdering, den samme tendensen som den omtalte stikkprøven. De henlagte rapportene gjelder for øvrig i det vesentlige såkalte nullrapporter, konkurstilfeller og tilfeller hvor det er kommet inn opplysninger som gjør at saken ikke følges videre opp.

Komiteen forutsetter at det etableres et system for rapportering av rapportrestanser med hensyn til skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroller. Jeg kan opplyse at Skattedirektoratet har satt i verk et slikt registreringssystem fra 1. januar i år.

Det fjerde som er nevnt på Finansdepartementets område, er produktavgift og arbeidsgiveravgift i fiskerinæringen. Her er det bare å opplyse at ansvaret for produktavgiften er overført fra Finansdepartementet til Fiskeridepartementet med virkning fra 1. november 1998. Finansdepartementet har oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader til Fiskeridepartementet for oppfølging.

Så er det reist sterk kritikk både fra komitelederen og andre når det gjelder et område som riktignok ikke sorterer under Finansdepartementet, men som gjelder Sjøfartsdirektoratets regnskap, som heller ikke for 1997 lot seg revidere. Jeg har stor forståelse for den skarpe kritikken som er kommet fram i Dokument nr. 1. Og siden nærings- og handelsministeren på grunn av reise er forhindret fra å være til stede her, skal jeg forsøke å ivareta hans interesser og forsikre at disse antegnelsene tas meget alvorlig i Nærings- og handelsdepartementet.

Arbeidet med å styrke økonomiforvaltningen er, ifølge det jeg har fått opplyst fra Nærings- og handelsdepartementet, et omfattende og ressurskrevende arbeid. Bemanning og kompetanse er styrket i departementet og i Sjøfartsdirektoratet.

Sjøfartsdirektoratet har i samarbeid med departementet laget en handlingsplan for å rette opp direktoratets økonomiforvaltning og implementere alle kravene i økonomireglementet. I løpet av 1998 er det lagt ned et betydelig arbeid i Sjøfartsdirektoratet bl.a. ved utvikling av nye retningslinjer og rutiner på regnskapsområdet, kompetanseheving av personalet og omorganisering av økonomifunksjonen for bedre å avklare ansvarsforhold. Som følge av dette er flere av de manglene som Riksrevisjonen tok opp i forbindelse med framleggelsen av direktoratets 1997-regnskap, allerede rettet opp. Regnskapet for 1998 er avlagt og avstemt. Arbeidet med å rette opp øvrige forhold og styrke regnskapsområdet generelt fortsetter i 1999. Blant annet vil kompetanseheving nødvendigvis ta noe tid, da dette først og fremst erverves gjennom det daglige regnskapsarbeidet.

Tilsvarende er arbeidet med å rette opp departementets egen økonomiforvaltning også høyt prioritert internt. Mange av forholdene ble rettet opp etter Riksrevisjonens gjennomgang av 1997-regnskapet, slik at 1998-regnskapet kan avlegges uten å være beheftet med slike mangler.

Jørgen Kosmo (A): Jeg tror jeg kan forsikre arbeids- og administrasjonsministeren om at Stortinget ikke har til hensikt å gjøre én enkelt statsråd ansvarlig for alt som skal skje i staten når det gjelder år 2000-problematikken. Vi er utmerket godt klar over at det er et linjeansvar, og at det er mange som må være med på å dele dette ansvaret.

Men i vår samfunnsordning der vi har ulike forvaltningsnivåer som har ansvaret for ulike ting – kommunene, fylkene og en rekke statsinstitusjoner – er det bare Regjeringen som sådan som kan ta et overordnet grep for at vi kan være sikre på at vi kan møte de utfordringene vi står overfor med år 2000-problematikken.

Det var egentlig det som var mitt poeng, at disse utfordringene ikke kan møtes av andre enn Regjeringen. Og hvis Regjeringen føler at det ikke er mulig å få andre viktige samfunnsinstitusjoner til å ta dette ansvaret fordi man ikke har instruksjonsmyndighet, har man et lovverk som er laget slik at i kriselignende situasjoner har Regjeringen alle fullmakter. Så en må ikke akseptere at lokale e-verk f.eks. ikke tar dette på alvor. I gitte situasjoner har etter min mening Regjeringen i forhold til slike problemer de virkemidler den trenger for å kunne ivareta vitale samfunnsinteresser. Men jeg understreker nok en gang: Arbeids- og administrasjonsministeren skal være klar over at vi oppfatter det ikke slik at hun sitter med eneansvaret for dette.

Så hører jeg hva finansministeren sier, og jeg er glad for den oppmerksomhet som nå rettes mot de ulike statsinstitusjonene som har problemer i forbindelse med overgangen til nytt økonomireglement. Det skal bli spennende å se Riksrevisjonens Dokument nr. 1 for regnskapsåret 1998, om det har gått slik vi alle håper, eller om disse problemene bare forflytter seg alt etter hvor vi flytter kompetansen. Det som jeg er mest bekymret for, er at vi i dette lille landet med begrenset tilgang på kompetanse i det offentlige og i det private næringsliv, og med et så høyt ambisjonsnivå som vi har på all verdens områder, kanskje ikke makter å gjennomføre dette på en så god måte som vi innbiller oss. Dette må vi være klar over når vi etablerer krav til oss selv, og kanskje være litt mer ettertenksomme når vi fastsetter tidsfrister for når dette skal gjennomføres. Det er egentlig helt åpenbart at når nesten alle etatene skal ha egen regnskapsfører og regnskapsføreren ikke har kompetanse, går dette galt.

Og hadde det vært private bedrifter hvor man ikke hadde vært i stand til å avlegge godkjente regnskap år etter år, hadde nok skattefogd og andre vært der med ganske hard hånd og sørget for å få satt dem på plass med loven i hånd. Derfor er det viktig at dette tas på alvor. Staten skal i sin regnskapsforvaltning være et eksempel for resten av samfunnet, og derfor ser jeg med spenning fram til Dokument nr. 1 for regnskapsåret 1998.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2.