Odd Holten (KrF): Dokument nr. 3:1 omhandler hele 35 saker, hvorav ni saker fortsatt står «Til observasjon». Det er gledelig at det er en liten bedring i forhold til foregående år, men fortsatt er det ikke godt nok.

Når det anføres at Tollvesenets regnskap medfører betydelig usikkerhet knyttet til regnskapets inntektsside, er dette et meget dårlig signal å gi utad. Denne usikkerheten har vært i regnskapene for 1991 og 1993, og disse regnskapene er ikke godkjent. Dette kan vi ikke være bekjent av, og systemene må bli bedre. Nå må alt settes inn på å bedre systemene, og jeg forventer at dette arbeidet gis høy prioritet i Finansdepartementet og Toll- og avgiftsdirektoratet.

Det er også for meg grunn til å henlede oppmerksomheten på forvaltningen av motorkjøretøy i politiet. Det kan da umulig være nødvendig at det går både vinter og vår før ny instruks for motorkjøretøy i politiet blir utdelt og tatt i bruk. Jeg håper at dette vil bli ordnet omgående.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg skal være meget kort.

Holten tok opp antegnelsen til Toll- og avgiftsdirektoratets regnskap. Jeg har ikke noe annet å si til det enn at det gamle systemet for håndtering av motorvognavgiften, det såkalte MASYS, er hovedårsaken til det som er påpekt av problemer. Dette systemet bruker man ikke lenger til annet enn spørrefunksjoner. Årsavgiften for 1999 ble utskrevet på et nytt system i begynnelsen av februar i år. Innbetalingen forfaller 15. mars og vil bli behandlet av det nye systemet. Dermed håper jeg at de problemene man har sett fram til nå, er et tilbakelagt stadium.

Vidar Kleppe (Frp): Jeg vil si litt generelt om disse sakene som vi behandler i denne innstillingen.

Det går på det samme igjen. Jeg vil si fra Fremskrittspartiets side at det er noe rart som brer seg i departementene og de enkelte etatene – de som er så flinke til overfor andre å komme med pålegg og retningslinjer som skal følges til punkt og prikke. Her har vi en kultur – ja, jeg vil si en ukultur – som går på at en ikke har orden og system i sitt eget bo. Det er veldig bra at Riksrevisjonen gjør en slik god jobb som de gjør, og stadig følger opp de enkelte etatene og departementene. Gang på gang får vi på Stortinget forsikringer om at forholdene skal bli rettet opp, og at feilene og manglene skal bli rettet opp. Så får vi stadig tilbakemeldinger og unnskyldninger som går på at kompetansen ikke er god nok når det gjelder økonomiforvaltningen og regnskapsoppfølgingen. Og når departementene og de enkelte etatene innenfor offentlig og statlig sektor, som skal gå foran med et godt eksempel, ikke har den kompetansen som er nødvendig, vil jeg si det så sterkt som at da er det på tide at Regjeringen foretar seg noe drastisk. For en kan ikke alltid overfor Stortinget komme med den unnskyldningen at en mangler kompetanse, at en mangler det verktøyet en skal ha for å følge opp det som Stortinget har sagt, og det som Riksrevisjonen har påpekt.

Her må vi få en bedring på alle områder. Hvis vi hadde sett dette i sammenheng, og sakene hadde kommet ut til offentligheten, tror jeg at både pressen og andre kunne boltre seg i det ene – som de ville ha betegnet det –skandaleprosjektet etter det andre. Jeg synes det er uverdig at statlige etater ikke følger bedre opp enn de gjør, og at de hele tiden finner vikarierende argumenter ved å skylde på andre. Systemene som de har framlagt for oss, er så bra når det gjelder både økonomistyring og annet, og bare de får de og de bevilgningene, så skal dette rette på seg! Og så ser en at dette ikke skjer.

Det er kanskje lite grann på kanten av de enkeltsakene vi behandler – men allikevel er det ikke det. For hvis en gjennomgår og ser på alle disse sakene, er det en rød tråd som går igjen her: mangel på styring, mangel på oppfølging og mangel på kompetanse i forhold til det regelverket som alle andre i denne nasjonen må forholde seg til.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3.