Presidenten: Etter ønske frå samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og 15 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene:

Arbeidarpartiet 25 minutt, Framstegspartiet 10 minutt, Kristeleg Folkeparti 10 minutt, Høgre 10 minutt, Senterpartiet 5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Venstre 5 minutt og Tverrpolitisk Folkevalde 5 minutt.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det ikkje blir gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Presidenten ser det som vedteke.

Ola Røtvei (A) (ordfører for saken): Jeg skal prøve å begrense tidsbruken, for i innstillingen vi behandler i dag, er det bred tilslutning til prinsippene om delvis bompengefinansiering av prosjekter og tiltak på Nord-Jæren i Rogaland. Det er bare Fremskrittspartiet som på prinsipielt grunnlag går mot forslaget.

Forslaget bygger på revidert transportplan for Nord-Jæren. Planen er omtalt i St.meld. nr. 37 for 1996-97, Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007. Her heter det at man vil utrede mulighetene for ekstraordinær finansiering bl.a. av vegprosjekter og tiltak som inngår i transportplan for Nord-Jæren, men at dette skal vurderes nærmere ved revisjon av Norsk veg- og vegtrafikkplan 2002-2011.

Det er bl.a. i lys av dette man må se flertallets merknader om at det nå ikke tas stilling til de enkelte prosjektene og omfanget av de statlige bevilgninger i denne sammenheng, men at Stortinget vil komme tilbake til disse i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan neste år.

Allerede innledningsvis vil jeg derfor understreke at dette betyr at handlingsplanen med bl.a. stamvegprosjekter må vurderes i forhold til den totale rammen som tildeles denne stamvegruta. Videre vil riksvegprosjektene måtte prioriteres innenfor den ordinære rammen som tildeles Rogaland. Jernbaneinvesteringene vil også måtte prioriteres innenfor den totale investeringsrammen som blir stilt til disposisjon i Nasjonal transportplan.

Det kan ikke påregnes økte rammer til et fylke, selv om slike samlede transportplaner som denne fremmes. Slik må det i alle fall være nå, ut fra de enorme forventningene denne regjeringen har skapt gjennom sitt slagord «dugnad og spleis».

Jeg vil også peke på at kostnadsoverslagene for prosjektene i tiltakspakken er basert på ulike typer plangrunnlag, varierende fra utredningsnivå til byggeplan. Derfor er det knyttet betydelig usikkerhet til kostnadene for flere av disse prosjektene.

Så over til hensikten med og forutsetningene for denne handlingsplanen, med veg-, gangveg- og sykkelveginvesteringer- og jernbaneinvesteringer: Nord-Jæren er en region med betydelig vekst i befolkning og arbeidsplasser. På vel 20 år har området hatt en samlet befolkningsvekst på ca. 55 000 personer. Biltrafikken har fra 1980 til 1995 steget med 75 pst. Fra 1991 og fram til i dag har jernbanen mer enn tredoblet passasjertallet. I transportplanen er det forventet en befolkningsvekst på 50 000 personer fram til år 2020.

Hensikten med planen er å søke å redusere veksten i biltrafikken ved å stimulere til at en større del av transportbehovet løses ved kollektiv- og gang/sykkeltrafikk, videre å redusere miljøproblemer knyttet til biltrafikken og redusere antall trafikkulykker. Dette er en stor utfordring, nemlig å klare å overføre veksten i persontrafikken fra bil til kollektiv- og gang/sykkeltrafikk, og likeens godstransport fra veg til jernbane- og sjøtransport.

Skal man lykkes i dette arbeidet, vil jeg tro at det er en helt nødvendig forutsetning at tiltakene for kollektivtrafikken, med bl.a. jernbaneinvesteringer, må gjennomføres parallelt med vegutbyggingen for å unngå å skape uheldige reisemønstre i forsøket på å redusere veksten i biltrafikken.

Flertallet forutsetter bl.a. derfor at i denne sammenhengen må arbeidet med ny godsterminal i Ganddal forseres. Denne terminalen vil bety mye for gods- og persontrafikken i området, og det vil gi en mer effektiv jernbane for persontrafikken mellom Stavanger og Sandnes.

Jeg vil også vektlegge at det legges opp til å bygge ut noen sentrale vegstrekninger som vil knytte regionen bedre sammen. Disse vegprosjektene vil gi en mer effektiv trafikkavvikling for næringstrafikken, tilrettelegge for videre næringsutvikling og ikke minst avlaste eksisterende lokalvegnett.

Flertallet understreker i innstillingen at bompengeandelen er lav i forhold til gjeldende retningslinjer for bompengeprosjekter. Bompengeandelen er på 35 pst., hvor fylkeskommunen går inn med et tilskudd på 10 pst., og staten yter 55 pst. i forhold til den totale finansieringsplanen. Vi legger derfor til grunn at det kan bli aktuelt med en økning av bompengetakstene, og at innkrevingsperioden forlenges til 15 år. Flertallet ber også i denne sammenhengen om at departementet vurderer nærmere om bompengetakstene og rabattordningen vil gi den ønskede utvikling med en vridning av trafikken over på kollektive løsninger.

I forbindelse med en styrking av kollektivtrafikken har fylkestinget i Rogaland vedtatt en økning av den årlige rammen til driftstiltak for kollektivtrafikken i innkrevingsperioden. Dette forutsetter jeg at fylkeskommunen følger opp, og at økningen dekkes opp innenfor fylkets ordinære ramme.

Med disse ordene vil jeg anbefale innstillingen, og at Stortinget i denne runden slutter seg til prinsippet om delvis bompengefinansiering av prosjekter og tiltak som inngår i handlingsplanen.

Thore Aksel Nistad (Frp): I og med vedtakelsen av forslag i St.prp. nr. 14 får vi en ny bomring, rundt Nord-Jæren, som slutter seg til alle de allerede eksisterende bomringer i Norge. Det er enda en melking av bilistene som vedtas her i Stortinget i dag.

Mange politikere og partier ynker og bærer seg over denne avgiftsbelastningen for bilistene. Men hva gjør de samme politikerne her i dag? Jo, alle sammen, med unntak av Fremskrittspartiet, stemmer for atter en ny innkrevningssentral for bilistene.

I dag gjelder det Nord-Jæren, senere kommer en ny bomring, og slik fortsetter det inntil bommene ligger så tett at det blir håpløst å få bilen opp i fjerde gir, som Schjøtt-Pedersen sa tidligere her i dag.

Bompengeprosjektene står i kø, og en hel rekke søknader er allerede innlevert og undervegs til behandling her. VG har foretatt en undersøkelse, og over 50 forskjellige steder i Norge sysler man nå med ideen om et bompengeprosjekt.

Finnes det ingen grenser for hvor mye bilistene skal melkes for? I dag innbetaler bilistene 38 milliarder kr i avgifter på bilbruk. Bevilgningene til statens vedlikehold, drift og investeringer i nye veier er på under 10 milliarder kr i dag, dvs. at under en tredjedel går tilbake til vei. Og fortsatt ønsker partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, å øke avgiftsbelastningen på bilbruk ytterligere.

I tilfellet Nord-Jæren skal også en del av bompengeinntektene gå til en rekke tiltak som ikke er bilrelatert i det hele tatt. Her har man til og med tatt med turveier. Ja, oppfinnsomheten kjenner snart ingen grenser når det gjelder å flå bilistene. Hva blir det neste som man finner på at bilistene skal betale? I denne oppfinnsomheten kappes – nær sagt – nesten alle parter om å finne på ting. Til og med næringslivet har nå begynt å si ja til bomringer rundt omkring. De har vel allerede gitt opp den smålige satsingen som staten gjør når det gjelder veiinvesteringer.

Når skal vi få en regjering som er opptatt av å prosjektere og bygge veier istedenfor bare å gå rundt og planlegge nye avgifter for bilistene? Norge er et land hvor bilen er en nødvendighet – den er ikke en luksusgjenstand.

Rigmor Kofoed-Larsen (KrF): Nord-Jæren er en region i kraftig vekst. Befolkningen vokser raskt, og biltrafikken følger dessverre etter. Det er nødvendig å finne løsninger på det stadig økende transportbehovet. Det er positivt, synes Kristelig Folkeparti, at det er satt opp to utfordringer.

Den første er å søke å redusere veksten i biltrafikken ved å stimulere til at en større del av transportbehovet løses ved kollektiv-, gang- og sykkeltrafikk. Og jeg må si at det synes jeg også må være noe som Fremskrittspartiet burde se nærmere på, og ikke bare si noe om hvor forferdelig det er at privatbilistene ikke kan gjøre som de vil.

Den andre utfordringen er å redusere miljøproblemer knyttet til biltrafikken og redusere antall trafikkulykker. Det tror jeg vi alle er veldig opptatt av. Å redusere antall trafikkulykker er vel også Fremskrittspartiet interessert i, vil jeg tro.

Planen skal legge føringer for den videre areal- og transportplanleggingen. De viktigste tiltakene er altså dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger, kollektivtrafikktiltak, gang- og sykkelveger, miljøtiltak og trafikksikkerhetstiltak. I tillegg skal det også etter planen brukes noe midler til trafikkregulering, turveger og bomstasjoner.

Flertallet i komiteen – og det er godt – understreker at det er viktig at tiltakene for kollektivtransport, bl.a. jernbaneinvesteringene, blir gjennomført parallelt med vegprosjektene, slik at det ikke skaper uheldige reisemønstre. Det er ikke minst positivt at komiteen er opptatt av å få fortgang i arbeidet med godsterminalen på Ganddal, som har stor betydning også for godstrafikken på jernbanen. Det er vi vel alle også opptatt av etter mange debatter, nå i det senere ikke minst.

Samtidig gir også flertallet viktige signaler. Denne pakken har en lav bompengeandel, og det kan bli aktuelt å forlenge bompengeperioden og eventuelt å øke bompengesatsene.

Men det er viktig å merke seg at komiteen ikke tar stilling til de enkelte prosjektene og omfanget av statlige bevilgninger. Dette må vi komme tilbake til i Nasjonal transportplan. Men likevel, vi gir grønt lys for å starte satsingen på Nord-Jæren, en satsing som skal komme både trafikanter og miljø til gode.

Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder): La meg først få lov til å vende litt tilbake til den saken vi behandlet i sted, nemlig interpellasjonen. Representanten Nistad hadde en fremstilling av voteringen knyttet til Norsk veg- og vegtrafikkplan som jeg var nesten sikker på var gal, men for å sjekke opp dette, har jeg sett i protokollen, og vil gjerne understreke følgende, og det synes jeg er riktig å få fram: Det er riktig at Fremskrittspartiet fremmet forslag om nøyaktig samme beløp i Stortinget, men Fremskrittspartiet hadde en helt annen disponering av de 5,3 milliarder kr. Det var årsaken til at sentrumspartiene og Høyre ikke kunne stemme for det forslaget. Så den fremstillingen som ble gitt fra talerstolen her, er ikke korrekt. Det var ikke slik at disse partiene stemte mot, men de kunne ikke stemme for et forslag som hadde en helt annen disponering av midlene enn det forliket innebar. – Bare for å ha oppklart det.

Så til selve saken. Jeg synes at saksordføreren har gjort aldeles utmerket rede for hvorledes denne saken står, og for de enkelte usikkerhetene knyttet til finansieringen og fremdriften av dette. Så mitt innlegg skal være kort – man ser på klokken også.

Jeg vil bare understreke at det er et prinsipp her – det er jeg ganske opptatt av – hvor vi ikke bør begynne å gli. Det gjelder at lengden på bompengeperioden skal være maksimalt 15 år. Det er en fare dersom man utvider disse bompengeprosjektene, la oss si mot 20 år, for at man står igjen med evig gjeld. I tillegg er det også en fare for at man får evige bompengeprosjekter som løper og løper, og det er ikke lenger et prosjekt som er relatert til kostnader, men blir på mange måter noe helt annet. Det har Høyre tatt opp, og vi ønsker å understreke at det er 15 år som bør være prinsippet her, og det er en forutsetning fra vår side.

Og så undrer jeg meg litt. Statsråden var i sitt innlegg i interpellasjonsdebatten inne på at det ikke var ekstraordinære midler knyttet til vegsektoren. Faktisk har Høyre en hel komitemerknad som går nøyaktig på det. Det finnes ingen ekstraordinære midler. Alt sammen må finnes innenfor samferdselsbudsjettets totale ramme. Men da undrer det meg at sentrum ikke er med på den merknaden, når statsråden faktisk i sitt innlegg sa at han var enig i at det ikke finnes slike ekstraordinære midler. – Bare for å understreke det, jeg mener å huske at det var det statsråden sa.

Utover det har jeg ingen kommentarer. Dette er en proposisjon preget av stor grad av usikkerhet. Det er usikkerhet om prosjektene, om inntjeningsevnen, men Høyre har altså funnet – fordi det er lokalpolitisk enighet om at man vil gjøre dette – at man vil støtte det. Men jeg innrømmer så ærlig at den helt store overbevisning har jeg ikke når det gjelder dette bompengeprosjektet.

Presidenten: Den reglementsmessige tida for kveldsmøtet er snart over. Presidenten vil gjere framlegg om at vi held fram utover den reglementsmessige tida til dagens kart er ferdigbehandla – og ser det som vedteke.

Jorunn Ringstad (Sp): Saksordføraren gjorde grundig greie for fleirtalsinnstillinga. Eg skal difor gjere mitt innlegg veldig kort, fordi eg i hovudsak kan slutte meg til det som saksordføraren sa.

Eg har berre lyst til å streke under den jobben som Rogaland fylke har gjort når dei har utarbeidd transportplanen for Nord-Jæren. Det arbeidet som er nedlagt der, kan vere noko til etterfylging for fleire. Det er eit svært godt verkty for å få ei samla oversikt over utfordringane i heile samferdselssektoren i området.

Fleire har vore inne på dei hovudutfordringane som Rogaland har sett opp når det gjeld arbeidet med Nord-Jæren-prosjektet, og det er heilt klårt at det er verdifullt at ein får overført ein del av trafikken til kollektiv-, gang- og sykkeltrafikk. Dermed reduserer ein ein god del av dei problema ein har i vegsystemet. Dei usikre elementa i det som er framlagt, ligg òg føre, og difor er det viktig å understreke det som fleirtalet har sagt, at ein vil kome tilbake til enkeltprosjekta i samband med handsaminga av Nasjonal transportplan.

Med tanke på interpellasjonen, som var førre sak på kartet i dag, kan ein jo gjere seg vurderingar når det gjeld akkurat det bompengeprosjektet som vi no handsamar. Men eg synest det er forsvarleg å handsame den saka vi no har føre oss. Eg legg vekt på det arbeidet Rogaland fylke har gjort, og med tanke på – som det er vist til – at ein skal kome tilbake til enkeltprosjekt i samband med Nasjonal transportplan, har ein lagt inn føresetnader for å handsame Nord-Jæren-pakken eit år før handsaminga av Nasjonal transportplan og likevel sikre seg at dette blir ein integrert del av transportplanen.

Inge Myrvoll (SV): Jeg er litt bekymra. Jeg vil henstille til statsråden å se litt på kjøreopplæringa i Norge. Den ene representanten etter den andre har vært på talerstolen og sagt at de har problemer med å få bilen i tredje og fjerde gir. Og når det ikke er av trafikksikkerhetsmessige grunner, men fordi bommene står så tett, så må det være noe med evnen og kjøreopplæringa. Muligens bør de fratas sertifikatene ganske raskt. (Munterhet i salen)

Jeg har lyst til å si at jeg ser at det er veldig gode intensjoner i denne bompengefinansieringa, og det gjør at jeg ikke har noe problem med å slutte meg til det flertallet som støtter den. Jeg vil ta det kort punktvis. Her sier flertallet at man skal forsøke å redusere veksten i biltrafikken ved å satse på miljøvennlig kollektiv-, gang- og sykkeltrafikk. Flertallet sier at jernbaneinvesteringer må gjennomføres parallelt med veiutbygginga for å unngå å skape uheldige reisemønstre i forsøket på å redusere vekst i biltrafikken. Flertallet ber departementet vurdere nærmere om bompengetakstene og rabattordningen vil gi den ønskede utviklinga med en vridning av trafikken over på kollektive transportmidler. Flertallet sier at de legger til grunn at fylkeskommunen følger opp sitt vedtak om en økning av den årlige ramma til driftstiltak for kollektivtrafikken i bompengeperioden, osv., osv. – en rekke gode intensjoner og målsettinger om styrking av den kollektive delen av trafikken. Derfor er det med en viss glede jeg sier at dette er en bompengeavtale som vi altså vil komme tilbake til når vi skal behandle transportplanen, og da må pengene legges inn i det. Men jeg synes intensjonene her er veldig bra.

Da vil jeg til slutt bare gi en liten forklaring. SV har også gått inn for godsterminalen på Ganddal, som vi før har sagt nei til ikke fordi vi er imot godsterminalen, men fordi vi ønsker en annen lokalisering. Vi ser at lokaliseringa er avgjort, og for oss er det viktig å få den godsterminalen på plass for å styrke jernbanen. Vi hadde gjerne sett at den ble lagt til en havn. Det kommer ikke til å skje, så derfor har vi nå sagt at det er greit, den får ligge på Ganddal.

Presidenten: Presidenten vil kanskje ymte om at automatgir er betre enn å frata folk sertifikatet. (Munterhet i salen)

Thorbjørn Merkesdal (V): For Venstre er det gledelig at komiteens flertall åpner for en finansiering av flere viktige og nødvendige kollektivtiltak i en region som opplever en sterk vekst. Venstre har gjennom en årrekke, både på lokalt og på sentralt nivå, arbeidet for å bruke bompenger eller ulike grønne avgifter for å finansiere veibygging, eller, som i denne sammenheng, en solid satsing på gang- og sykkelveier og kollektivtransport. For Venstre er ikke dette bare en måte å finansiere prosjekter på, men også en måte å regulere trafikken på.

Som de fleste vet har Venstre arbeidet for å bruke avgifter som et miljøpolitisk virkemiddel. Ved å legge avgift på miljøskadelige aktiviteter vil vi redusere miljøbelastningene. La meg i denne sammenheng presisere at om avgifter skal ha en tilstrekkelig miljøeffekt i transportsektoren, er det viktig at det samtidig lages troverdige alternativer til bilbruk. I transportplanen legges det opp til en sterk satsing på kollektivtransport og gang- og sykkelveier. Likedan må satsing på jernbane gjennomføres parallelt med vegutbygging for å få til den utviklingen i reisemønsteret som vi ønsker.

For Venstre er det viktig at kollektivtransport er et troverdig alternativ til bilbruk. Det må samtidig legges opp til en differensiert avgift over døgnet. Det må være dyrt i rushtiden og billigere når det er færre biler på veiene. Dette vil være et virkemiddel for å få spredt trafikken utover døgnet og redusere de ekstra miljøbelastningene som rushtrafikken fører til. Venstre mener at transportplanen for Nord-Jæren og denne finansieringen sammen kan løse flere av trafikkproblemene som finnes i regionen.

Samtidig er det verdt å merke seg den vilje Rogaland fylkeskommune og flere kommuner på Nord-Jæren har vist for å møte de felles utfordringene regionen står overfor. Alle kommunene opplever en betydelig befolkningsvekst og et tilsvarende økt transportbehov. De har også i stor grad felles arbeids- og boligmarked. Da er det gledelig at de sammen har vist nødvendig dugnadsånd til å finne transportløsninger på tvers av kommunegrenser, og at de har vist mot til å velge en felles løsning for regionen.

For Venstre har samhandling vært et viktig poeng. Våre lokallag på Jæren og vårt fylkeslag i Rogaland har i lang tid arbeidet for å få til en regional løsning. Nord-Jæren har et sterkt press på arealene og er avhengig av lokalt samhold både når det gjelder transportløsninger, som vi har sett eksempler på her i dag, og når det gjelder fremtidig utvikling av næringsliv og bomønster.

Venstre har tillit til at Rogaland fylkeskommune og kommunene på Nord-Jæren vil intensivere arbeidet med fylkesdelplanen for arealplanlegging og langsiktig byutvikling på Jæren, slik komiteen legger opp til i sine merknader.

Tore Nordtun (A): Jeg tror vi kan uttrykke glede over at denne saken nå er kommet på bordet til oss her i Stortinget, og over at det i instillingen er så bred tilslutning fra komiteens side til denne viktige saken for dette viktige området i Norge. Hvis vi ser på Nord-Jæren og de kommunene dette innbefatter, er det om lag ti kommuner, og det er ca. 250 000 innbyggere i området, og det er stor vekst. Men la meg også si at det har ikke vært full enighet lokalt om denne saken. Det har vært to kommuner, Sandnes og Randaberg, som har gått imot, så jeg forstår at komiteen egentlig har brutt isen her, for det har altså ikke vært full lokal enighet, men to kommuner har gått imot.

Men når det er en region med så stort potensial og en så stor vekst, må vi også ha blikket på hvordan vi skal få samfunnsstrukturen på plass for at dette skal fungere best mulig. Det er stor verdiskaping her, og vi må gi vår tilslutning til å organisere fellesskapet på en slik måte at de kan gå videre.

Vi må også se dette i lys av at det har vært stor mangel på statlige overføringer. Denne regionen har ikke bompenger pr. i dag, den har det fjerde største byområdet og er også det fjerde største fylket i Norge befolkningsmessig med, som jeg sa, stor vekst. Hvis vi ser på de overføringene dette fylket får i nasjonal sammenheng, ligger det nesten på bunnen, og jeg må kunne si at det er vi lite tilfreds med. Vi konstaterer imidlertid at vi må ta et lokalt initiativ, og det har vært jobbet gjennom flere år for å få tatt et løft, slik at vi skal kunne være operative videre. Denne planen gir viktige føringer for areal- og transportplanleggingen i regionen. Vi kjenner alle til de store arealproblemene regionen har og de konfliktene som der er. Det er derfor viktig nå å få en transportplan på plass, slik at vi kan komme videre med arealutviklingen.

Som det også er nevnt i innstillingen, er en veldig viktig del av dette å stimulere til større bruk av kollektiv-, gang- og sykkeltrafikk. Vi har sett at jernbanen etter at NSB tok et initiativ, og ved hjelp av lokale føringer, har hatt en kolossal trafikkøkning. Vi ser nå fram til at nye vogner kommer på plass, slik at dette kan videreutvikles. Det er viktig her å se de parallelle føringene som ligger i innstillingen, og som vi gir full tilslutning til, nemlig at vi skal foreta de kollektivgrepene som er nødvendige på jernbanesiden, på bussiden osv. Dette må skje parallelt, slik at vi får det mønsteret som denne regionen er nødt til å ha i framtiden, og som vi alle ønsker. Dette vil da totalt sett gi en bedre miljømessig profil og bedre miljømessige løsninger innenfor de ulike delene.

Jeg vil til slutt peke på at det nå legges opp til at de sentrale veiprosjektene i regionen blir knyttet bedre sammen. Det ser vi fram til, for dermed kan vi legge opp til en bedre trafikkavvikling og kollektivløsninger, slik som næringslivet har bedt om, og som er tvingende nødvendig. Hvis ikke, stopper denne «gode» regionen opp når det gjelder videre utvikling. Vi har i området mottatt denne innstillingen med glede og vil så snart som mulig gå i gang med det videre arbeid. Vi er glad for at denne saken ikke ble utsatt, slik at vi kan se det i sammenheng om ett eller to år.

Jan Simonsen (Frp): Veksten i befolkningen, arbeidsplasser og biltrafikk i Nord-Jæren-regionen er betydelig større enn gjennomsnittet for landet, og vil føre til større transportbehov både for næringsliv og folk flest i årene framover. Det mener Samferdselsdepartementet, og det mener Stortingets samferdselskomite. Denne erkjennelsen burde føre til at Rogaland fylke flyttes kraftig oppover på prioriteringslisten over veibevilgninger. I mange år har Rogaland ligget nesten på bunnen når man vurderer veibevilgningene i forhold til befolkningsandel og biltetthet. Alternativt burde det føre til en generell økning av veibevilgninger for hele landet, som Rogaland fylke og Nord-Jæren burde fått sin rettmessige del av. I dag bevilges 9,5 milliarder kr over statsbudsjettet til veidrift, veivedlikehold og investeringer, samtidig som norske bilister betaler 38 milliarder kr i ulike avgifter. Men et mer rettferdig forhold mellom bilavgifter og veibevilgninger er altså ikke stortingsflertallets politikk. Isteden vil flertallet sperre av Nord-Jæren med 17 bomstasjoner som først var ment å bli stående i 10 år, men som nå er ment å bli stående i 15 år, og som sannsynligvis kommer til å bli stående for alltid. Dette er den moderne versjon av middelalderens landeveisrøveri. Bommene skal plasseres ved alle innfartsveiene, bilistene skal tvinges til å stanse og bli avkrevd penger for å få lov til å fortsette. Alle skal flås – gamle som unge, fattige som rike, selv om de gjennom årsavgiften allerede har betalt for å bruke veiene. Og i tillegg til årsavgiften har man en importavgift ved kjøp av bil som er blant verdens høyeste, en ekstremt høy bensinavgift i et land som selv produserer olje. Årsavgift, importavgift, bensinavgift, omregistreringsavgift og merverdiavgift – avgiftene stables oppå hverandre, og nå kommer jammen Arbeiderpartiet og Høyre og de øvrige partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, med bomavgift på toppen.

De veiene som nå skal bygges ved hjelp av bompengene, har befolkningen på Jæren allerede betalt for eller betaler for gjennom de øvrige avgiftene. Det kan da ikke være rimelig at man skal betale opptil flere ganger for den samme varen. 80 mill. kr er det beløpet som jærbuene skal tvinges til å betale ekstra hvert år for veier som allerede er betalt eller vil bli betalt gjennom de vanlige bilavgiftene, i tillegg til 10 mill. kr i rene innkrevingskostnader. Det er sannelig ikke rart at undersøkelsen til Rogalandsavdelingen av Næringslivets Hovedorganisasjon viser at et solid flertall av medlemsbedriftene er imot bompengeprosjekt til tross for at det i spørsmålsstillingen ble vist til at pengene skal øremerkes til høyst nødvendig veibygging.

Og likevel ivrer Stavanger Høyre og Høyres stortingsgruppe for nye bomavgifter. Så hva i all verden hjelper det at Jan Petersen står fram i VG med et kronestykke i hånden og lover at det ikke skal bli en krone mer i skatter og avgifter, når han bare et halvt år etter dette budsjettforliket stemmer for å tvinge befolkningen på Jæren til å betale 10 kr mer i avgift pr. dag, minst? Aller billigst vil dette koste en ekstra avgift på 1 500 kr. Hvilken humbug. Dette skal jeg love at Høyres representanter skal få høre om igjen og om igjen og om igjen fram til valget, som vi heldigvis står foran, og da håper og tror jeg at det ikke vil være så mange velgere igjen til dem. For hvordan kan noen velgere på Jæren stole på en slik politiker og et slikt parti i fremtiden? Jeg er glad for at vi står foran et valg.

Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at uttrykka «landeveisrøveri» og «humbug» tidlegare har vore sett på som uparlamentarisk språkbruk, og er det framleis.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Rundt 1990 startet arbeidet med å utarbeide transportplaner for de større byområdene, det såkalte TP10-arbeidet. Hensikten var å se transportsystem og arealutvikling i sammenheng og gjennom dette søke å finne bedre miljø- og samfunnsmessige løsninger. I denne forbindelse ble det laget en transportplan for Nord-Jæren. Denne har dannet grunnlaget for handlingsplanen for transportsystemet på Nord-Jæren, som ble behandlet lokalt og fylkespolitisk høsten 1997.

Nord-Jæren har, som flere har understreket, opplevd sterk vekst i befolkning og arbeidsplasser de senere år. Dette har selvfølgelig også ført til økt transportbehov. Hovedutfordringene på transportområdet er å prøve å redusere veksten i biltrafikken ved å få flere til å reise kollektivt, eller ved å gå eller sykle og dermed redusere miljøproblemene knyttet til biltrafikken, og redusere antall trafikkulykker.

Transportplanen gir et fornuftig og helhetlig grunnlag for løsning av transportoppgavene. Men som det framgår av proposisjonen, og nevnt av flere tidligere i kveld, er det også viktige elementer det må arbeides videre med. Bompengeandelen på 35 pst. er lav i forhold til gjeldende retningslinjer, som forutsetter minst 50 pst. Som også komiteens flertall påpeker, kan det bli aktuelt å øke takstene og forlenge innkrevingsperioden. Dette skulle være fullt mulig når utgangspunktet er lave takster og kort innkrevingsperiode.

Det er stor usikkerhet til kostnadsoverslagene for de aktuelle prosjektene. Usikkerheten må reduseres før prosjektene kan tas opp til bevilgning. I de tilfeller der det blir aktuelt å bruke riksvegmidler eller bompenger til finansiering av bane, må det utarbeides tilfredsstillende dokumentasjon på at en slik omprioritering gir den transportmessig beste løsning.

I denne saken mener jeg det regionale perspektivet må tillegges avgjørende vekt. Handlingsplanen bidrar til tiltak som vil bedre framkommeligheten, redusere næringslivets transportkostnader og redusere eksisterende miljøproblemer skapt av biltrafikken.

Kommunene Sola, Klepp og Stavanger og fylkeskommunen er positive til planen, og bidrar med midler til å realisere den. Motstanden mot planen i Randaberg og Sandnes må veies mot den positive holdningen fra de øvrige direkte berørte kommunene. For meg er dette et tilfelle hvor det regionale perspektivet må kunne overstyre enkeltkommuners motvilje.

Jeg ser planen for bygging og delvis bompengefinansiering av prosjekter og tiltak på Nord-Jæren som en plan for framtiden. En samordning av areal- og transportplanlegging og en kobling mellom vegutbygginger og investeringer i kollektivtilbud er for meg en framtidsrettet måte å møte utfordringene rundt transportbehovet i byene våre på. Jeg er derfor tilfreds med at Stortinget ser ut til å være enig i dette.

Til et par spørsmål som er stilt: Til representanten Inge Myrvoll vil jeg si at kjøreopplæringen er under vurdering – med eller uten automatgear. Vurderingen er ikke spesielt rettet mot enkeltgrupper verken i denne salen eller utenfor denne salen, men er altså en generell vurdering.

Når det så gjelder påstandene om at bompenger er «landeveisrøveri», skal jeg ikke gå så nøye inn på selve beskrivelsen, men minne om en vesentlig ting, at bompenger er den eneste avgiften eller skatten – kall det hva man vil – som så vidt jeg vet, er igjen i det norske samfunnet og som er målrettet. Det skulle ikke forundre meg om den dagen kommer at noen i et eller annet departement finner ut at den også skal inn i det ordinære systemet, og da er det mange av oss som også mister interessen for å bruke dette målrettede virkemiddelet. Så jeg er bekymret for alle som karakteriserer denne løsningen på dagens utfordringer som landeveisrøveri.

Presidenten: Dei talarar som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Jan Johnsen (H): Det er feil det som ministeren sier, at dette er en målrettet avgift. Det var en målrettet avgift så lenge den bare gikk til veier, men i det øyeblikket man begynner å ta med turstier, sykkelveier og jernbane, er det ikke lenger en målrettet avgift. Jeg deler derfor statsrådens bekymring for hva denne avgiften kan utvikle seg til i fremtiden.

Dette har vært en vanskelig sak, ikke minst for partiet Høyre. Men vi er så realistiske i Høyre at når Oslo, Bergen og Trondheim har løst sine transportproblemer gjennom bompengefinansiering, så ser vi heller ingen annen utvei til å få orden på Nord-Jæren enn gjennom bompenger. Det synes jeg er sørgelig, for jeg mener, som mange andre herfra, at vi betaler nok gjennom de avgiftene som tas fra bilen. Men jeg har ingen tro på at Stavanger-området eller Nord-Jæren-området blir behandlet spesielt. Derfor har vi sett oss nødt til å gå inn for denne ordningen. I motsetning til representanten Nordtun, som sier at han er glad for at denne planen kommer, er jeg ikke så veldig glad for at den kommer på den måten som den kommer, nemlig ved en løsning med bompenger. Jeg skulle aller helst sett at dette ble ordnet over de vanlige statlige midlene. Men så lenge disse andre store byene løser det på den måten de har gjort, så er vi, som sagt, nødt til å gjøre det samme i Rogaland.

Jeg er også glad for at vi står foran en valgkamp, så vi kan få plukket fra hverandre en del av Fremskrittspartiets argumenter. Jeg synes det er ganske freidig når Jan Simonsen står på denne talerstolen og sier at de går inn for økning i veibudsjettet. Siste gangen de hadde sjansen til det, var under budsjettbehandlingen. I budsjettet hadde de ingen økning, de hadde en omdisponering av det som var. Det gav riktignok noe mer til vei, men det tok fra hurtigruta og var helt urealistisk.

Så jeg gleder meg, jeg, til den valgkampen som vi skal ha med Fremskrittspartiet, til å fortelle litt av den «humbug», som er galt å si, president – jeg sa det ikke, jeg bare tenkte på det – som de går rundt og sprer om denne saken. Om ikke lenge skal vi altså få en artig valgkamp, og jeg gleder meg til å møte Jan Simonsen i debatter, spesielt om denne saken.

Og så må jeg helt til slutt si at det som Venstre var inne på her, nemlig veiprising, står ingen steder i dette dokumentet. Det må i tilfelle stå i Venstres program, men det er ikke det vi vedtar her i kveld.

Presidenten: På presidenten verkar det som om valkampen allereie har starta.

Elles er det slik at enkelte tenker høgt, så presidenten skal tilgi det.

Jan Simonsen (Frp): Så vidt jeg husker, stemte Høyre og Fremskrittspartiet til syvende og sist på det samme forslaget til statsbudsjett, sammen med regjeringspartiene. Var det ikke økninger der, var iallfall ikke Høyre med på noen økninger.

Jeg ble klubbet ned av den ærede presidenten for å ha brukt uttrykket «humbug» om Høyres ønske om bomavgifter til tross for løftene om å gå imot nye skatter og avgifter. Jeg beklager det sterkt. Jeg trekker det herved tilbake, og jeg bytter ut setningen «Dette er humbug» med «Dette er …», og så kan hvem som helst sette inn det ordet de mener måtte passe best. SV, f.eks., kan sette inn ordet «gledelig» – «Dette er gledelig» – for det må jo i høyeste grad være gledelig for Sosialistisk Venstreparti nå å oppleve at de endelig har fått Høyres støtte for at norske bilister, og spesielt i dette tilfelle bilistene på Jæren, ikke lenger bare skal måtte betale for veier som de allerede har betalt for gjennom årsavgiften, men faktisk også skal betale for turstier de ikke går på, for sykkelstier de ikke sykler på, for tog som de ikke reiser med. Ja, dette er ikke mye målrettede avgifter når de også går til slike formål. Men det må jo glede representanten Langeland og representanten Myrvoll og andre i Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe virkelig å bli omfavnet av Høyre på denne måten, og endelig ha vunnet kampen over Høyre.

Personlig sluker jeg ikke argumentet om at siden det er slik at bergenserne blir flådd og har godtatt dette, skal også jærbuene bli flådd gjennom bomavgifter. Vi bør kjempe mot denne avgiften. Jeg vil ikke bruke uttrykket «gledelig», jeg vil i dag bruke uttrykket «sørgelig» – det er sørgelig at det nå bare er Fremskrittspartiet igjen på skansen som bilistenes siste forsvarere.

Gunnar Kvassheim (V): Jeg registrerer at Jan Simonsen og Jan Johnsen gleder seg til valgkampen. For meg, som må reise rundt og oppleve forestillinger med dem hver dag i valgkampen, kan det nok bli en mer blandet fornøyelse!

Det er positivt at hovedprinsippene i transportplanen får så bred tilslutning som de gjør i dag i Stortinget. Det er viktige grep som tas i et ekspansivt område. Med dette er en ikke i mål, men en er godt i gang.

Det er rett at Rogaland kan argumentere sterkt for at fylket burde hatt mer midler til vei. Det er et ekspansivt fylke, som har behov for løsninger både når det gjelder vei og jernbane. Men det er nå faktisk slik at bompenger, sett i forhold til de andre byområdene og de erfaringer man høster der, er nøkkelen til å komme i gang med den storsatsing som det her legges opp til. Det er positivt at det er så bred vilje lokalt til å gå i gang med de grepene som er nødvendige.

Når veiprising ble nevnt fra Venstres side, var det ikke koblet direkte mot dette prosjektet, men som en tenkning omkring det å løse transportproblemene i byområdene. Jan Johnsen sier at det ikke er Venstres program vi vedtar i dag. Det er rett. Men det vi vedtar i dag, ligger nærmere Venstres program enn Høyres.

Fremskrittspartiets Jan Simonsens innlegg i debatten i dag er noe av det mest endimensjonale jeg noen gang har hørt. Han snakker om å flå bilistene og melking av bilistene. Han snakker ingenting om satsing på miljø. Han snakker ingenting om å utnytte de arealmulighetene som ligger på Nord-Jæren, og som kan nyttes hvis en handler sammen. Han sier ingenting om de perspektivene det åpner å få en bedre jernbaneløsning. Det er viktige grep for næringsliv, det er viktige grep for dem som bor i dette området. Det bekymrer ikke Jan Simonsen det minste at hans løsninger ikke ville tatt fatt på disse store utfordringene.

Jan Simonsen sier han har blikket rettet mot valgdagen 13. september. Vi andre legger mer langsiktig tenkning til grunn for det vi vedtar i dag. Det tjener folk i Rogaland, og det tjener miljøet på.

Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg forstår godt at Høyre tar i med kraftsalver her i salen i dag. Det er klart at de vil få et enormt problem ved høstens valg. Da må de ta skikkelig i her, for hvordan skal de klare å forklare velgerne all denne flåinga? Jeg syns ikke det er trist, jeg. Jeg syns på en måte det er gledelig at Høyre går inn i sosialistenes favn. Det gagner Fremskrittspartiet, og vi kan jo bare se hvordan det går.

Så går altså Høyre ut og sier at vi hadde ikke en krone. Vi hadde 1,7 milliarder kr i budsjettet. Og så sier de at vi tok fra hurtigruta. Hurtigruta har aldri fått så mye som 1,7 milliarder kr. Vi tok mesteparten fra krengetog. Vi har sagt klart fra at vi ikke vil satse på krengetog på Dovrebanen, Bergensbanen og Sørlandsbanen. Vi vil prioritere vei. Det er en prioritering vi i Fremskrittspartiet har gjort, og den står vi for. At de andre partiene vil prioritere disse krengetogene, er ærlig og greit, men da får de si det og ikke begynne å snakke om helt andre ting.

Og så er det Venstre da, som snakker om jernbane og miljø. Jeg må si det enda en gang: Fins det ingen grenser for hvor mye de skal flå bilistene? Jeg må bare si det. Det er hyggelig, de kan fortsette med det, så kanskje vi får enda flere igjen.

Presidenten: Presidenten er noko i tvil om å «flå» er eit parlamentarisk uttrykk, iallfall i denne samanhengen. Hadde det vore ein landbruksdebatt, kan det hende presidenten kunne tolerert det!

Oddvard Nilsen (H): Det var noen som snakket om valgkamp her i sted, og jeg har skjønt at den har begynt.

La meg først si at jeg skjemmer meg faktisk ikke som representant for Høyre for at vi i denne salen i en del sammenhenger har vært støttespillere for bompenger. Årsaken til at jeg ikke gjør det, er at det er mange steder i Norges land som har fått realisert sitt prosjekt ved hjelp av Høyres støtte. Jeg kommer faktisk selv fra en kommune som har fått realisert sin bro på grunn av bompenger, og jeg tror ikke det er et menneske på Askøy som i dag kunne tenke seg å gå tilbake til Fremskrittspartiets løsning, med ferje, som ikke gikk om natten, og som medførte lange perioder med et dårlig tilbud – i og for seg et godt ferjetilbud, men poenget er at bompenger har realisert prosjektet. Det er også økonomi i dette – representanten Simonsen mener at det er økonomi. Ved at vi får bygd et veiprosjekt tidligere enn en ellers ville fått, tar samfunnet ut en økonomisk gevinst tidligere enn det ellers ville ha gjort, og det kommer næringslivet, det kommer den enkelte og det kommer samfunnet til gode.

Så kan vi selvsagt alle være enig i at det ideelle ville være om man kunne fått bevilget penger til dette over statsbudsjettet, som det var sagt. Men poenget er til syvende og sist at det har man altså ikke fått muligheten til. Fremskrittspartiet sier støtt og stadig at vi skal ta disse 37 milliarder kr som tas inn i avgifter på bilene, og bruke dem på vei. Hva med sykehus, hva med skole, hva med alt det andre? Man løper galant forbi det. Det er klart at det også er noe som må reduseres hvis en ønsker å ta vekk 37 milliarder kr fra bilene. Vi er enig i at bilene betaler en rimelig stor del, men glem nå ikke at det er noen samfunnsgoder vi alle sammen er opptatt av skal bevares.

Så til selve ordningen når det gjelder bompengeringen på Jæren. Ja, jeg sa i mitt innlegg at det er en av de pakkene jeg er noe skeptisk til, men det går ikke i og for seg på bompengedelen, det går på at det er usikkerhet knyttet til selve nedbetalingstiden og hele prosjektet. Men som saksordfører gjorde rimelig greit greie for: Vi kommer tilbake igjen til veldig mye av dette når vi skal behandle Nasjonal transportplan neste år. Da vil vi ta de detaljene, og da vil vi sørge for at disse tingene kommer på plass. Og jeg kan si til Venstre her og nå: De får ikke støtte fra Høyre for sitt forslag om veiprising som de her fremsetter. Det var meget overraskende. Jeg hadde faktisk trodd at man skulle unngå å få slike forslag, fordi det svekker hele argumentasjonen bak bompengene. Dersom man får en utvikling i retning av at man skal utnytte dette som en mulighet til veiprising i neste omgang, kan jeg garantere at da er ikke Høyre med.

Gunnar Kvassheim (V): Støynivået i denne debatten har tidvis vært så høyt at ikke alle meldinger har nådd fram. Det representanten Merkesdal gjorde, var å redegjøre for Venstres generelle og prinsipielle tenkning rundt avgifter og trafikkløsninger i bysammenheng. Det var ikke knyttet til dette prosjektet, som er et rent bompengeprosjekt.

Presidenten: Jan Simonsen har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til eitt minutt.

Jan Simonsen (Frp): Det holder med 1 minutt. Et par representanter her, bl.a. fra Venstre, og også Høyres representanter, har vært oppe og snakket om de store fordelene næringslivet får ved denne formen for bompenger som en innfører på Nord-Jæren. Jeg vil da minne om at næringslivet selv i Rogaland gjennom Næringslivets Hovedorganisasjon har foretatt en undersøkelse om hva bedriftene i vårt distrikt mener om dette prosjektet. Til tross for at man i spørsmålsstillingen er veldig klar på å få fram at hensikten er å øke tempoet i utbyggingen av veinettet og kollektivtransportsystemet i deler av fylket, svarer 52 pst. av medlemsbedriftene i Næringslivets Hovedorganisasjon at de går imot dette nye prosjektet med bomringer rundt Nord-Jæren, og bare 13 pst. er tilhengere av dette systemet. Jeg ber om at Høyres og Venstres representanter, som ofte fremstiller seg som næringslivsvennlige, merker seg det.

Presidenten: Thore Aksel Nistad har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til eitt minutt.

Thore Aksel Nistad (Frp): Vi har aldri sagt at de 37 milliarder kr skal gå til veier. Høyre harselerer her med at da har vi ikke noe til sykehus, skole osv. Budsjettet er på 9,6 milliarder kr – vi økte det med 1,7 milliarder kr. Det blir nøyaktig 11,3 milliarder kr, og det er himmelvidt langt fra de 37 milliarder kr som Høyre nå påstår at vi vil pøse inn på veiene. Vi skulle gjerne ha gjort det, men vi har ikke gjort det.

Ferje til Askøy? Vi har da aldri sagt nei til å etablere bruer ut til øysamfunn. Tvert imot er det en fin ting å erstatte en ferje med det, så det har vi ikke noe imot. Men å opprette alle disse bomringene, slik som saken er i dag, og sperre av hele Nord-Jæren med 17 bommer, har vi ikke sansen for.

Presidenten: Oddvard Nilsen har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til eitt minutt.

Oddvard Nilsen (H): Fremskrittspartiet forsøker å fremstille seg som veldig prinsipielle i denne saken, og som om de er imot en bompengeordning som sådan. La meg da minne Fremskrittspartiet om at de i representanten Thore Aksel Nistads hjemfylke stemte for et bompengeprosjekt. Men det var hjemme det!

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 6.

Hans J. Røsjorde gjeninntok her presidentplassen.