Karin Andersen (SV): Dette er en veldig grei innstilling. Slik ble det gjort i fjor også, og da stod det å lese i avisen litt utpå høsten da det ble klart at Regjeringa ikke hadde tenkt å kompensere lønnsoppgjørene i kommunesektoren: Ikke engang det lønnsoppgjøret som staten sjøl hadde framforhandlet i kommunesektoren, nemlig for lærerne, ble kompensert i statsbudsjettet. Og det var flertallet i Stortinget enig i.
Jeg hadde en interpellasjon om temaet, og Stortinget sa at det var ikke rimelig å kompensere krone for krone, det ble feil. Men i egen virksomhet syns Stortinget og Regjeringa at det er slik det skal være. Jeg syns også at det er slik det skal være. Men jeg klarer ikke helt å skjønne hvorfor vi skal gjøre slik forskjell, og hva det er som gjør at kommunesektoren kan makte tilpassinger der de ikke får kompensert for et lønnsoppgjør, mens statens egen virksomhet skal bli behandlet på en annen måte. Jeg syns det er urimelig, og jeg savner en sammenheng i det vi gjør, både fra Regjeringas og fra Stortingets side, at lønnsoppgjøret i offentlig sektor blir håndtert på en litt mer helhetlig og sammenhengende måte heretter.
Jeg regner med at vi får samme runden til høsten, og i år er ikke spriket så stort i og med at lønnsoppgjøret hadde et helt annet omfang i år enn det hadde i fjor. Men i fjor betydde det fantastisk mye. Det var et riktig og bra oppgjør. Det var et nødvendig oppgjør som kom, og det var det i staten også. Det er et oppgjør for lærerne vi snakker om her, og kommunalministeren har bl.a. vært på talerstolen i dag og sagt at antakeligvis bør lærerne også få bedre lønn, for det er nødvendig skal skolen bli bra nok. Jeg gir min fulle tilslutning til det. Men jeg har bare lyst til å minne både Regjeringen og Stortinget på at det er altså et lønnsoppgjør som også slår inn i kommunesektoren. Sjøl om staten ikke sitter og forhandler ved alle bord der, sitter de tross alt ved noen.
Jeg syns det hadde vært rimelig og redelig at man i hvert fall hadde kompensert det lønnsoppgjøret man hadde framforhandlet sjøl, og at man hadde sett at det sikkert er et like stort behov for å ha skikkelige lønns- og arbeidsvilkår i kommunesektoren som det er i staten. Det håper jeg at statsråden merker seg, for da jeg reiste interpellasjonen i høst, var vedkommende som er statsråd nå, en av de personene jeg rådførte meg med, og som syntes at det var en nyttig interpellasjon, som absolutt pekte på et område der det var stort sprik, som man burde rette opp.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.
(Votering, se side 4061)
Votering i sak nr. 14
Komiteen hadde innstillet:
I.
Stortinget samtykker i at det med virkning
fra 1. mai 1999 foretas regulering av lønningene m.v. for
arbeidstakere i det statlige tariffområdet som
er medlemmer av LO Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund – Stat, Akademikernes
Fellesorganisasjon, Akademikerne og Norsk Lærerlag
i samsvar med forhandlingsforslaget i protokoll av 30.
april 1999.
II.
Stortinget samtykker i at det med virkning
fra 1. mai 1999 foretas regulering av lønningene m.v. for
arbeidstakere i det statlige tariffområdet som
er medlemmer av Politiets Fellesforbund i samsvar med forhandlingsforslaget
i protokoll av 30. april 1999.
III.
For alle embets- og tjenestemenn som ikke får
sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt gjennom
hovedtariffavtale eller som er lønnet utenfor
tariffavtalen og ikke får sin lønn fastsatt administrativt
i kontrakt, skal gjelde samme lønns- og arbeidsvilkår
som etter pkt. I.
IV.
1. Løpende pensjoner i Statens
pensjonskasse reguleres i samsvar med økningen
i folketrygdens grunnbeløp pr. 1. mai 1999.
2. Statens pensjonskasse gis fullmakt til å regulere
og tilpasse pensjoner som på grunn av særlige
pensjonstekniske forhold ikke med rimelig resultat kan reguleres
i samsvar med pkt. I.
3. Arbeids- og administrasjonsdepartementet gis fullmakt
til å regulere pensjoner av statskassen på samme måte
som for statspensjonister etter pkt. I.
V.
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
får fullmakt til å fordele bevilgningen under
kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige
tariffområdet, post 01 Driftsutgifter, på de
av departementenes poster som har lønnsbevilgning.
VI.
På statsbudsjettet for 1999 gjøres
følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2315 | | Lønnsregulering
for arbeidstakere i det statlige tariffområdet | |
| 01 | Driftsutgifter bevilges med | 281 269 000 |
1500 | | Arbeids- og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 4500) | |
| 01 | Driftsutgifter, økes med | 400 000 |
| | fra kr 111 520 000
til kr 111 920 000 | |
1503 | | Midler til tjenestemannsorganisasjonenes
opplærings- og utviklingsarbeid | |
| 70 | Tilskudd, økes med | 11 567 000 |
| | fra kr 135 644 000
til kr 147 211 000 | |
1541 | | Pensjoner av statskassen | |
| 01 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med
| 744 000 |
| | fra kr 32 025 000
til kr 32 769 000 | |
1542 | | Tilskudd til Statens
pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten | |
| 01 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med
| 199 490 000 |
| | fra kr 5 345 922
000 til kr 5 545 412 000 | |
| 70 | For andre medlemmer
av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning,økes med | 2 100 000 |
| | fra kr 56 050 000
til kr 58 150 000 | |
| 72 | For lærere
i grunnskolen, økes med | 8 400 000 |
| | fra kr 225 091 000
til kr 233 491 000 | |
1545 | | Ventelønn
m.v. (jf. kap. 4545) | |
| 01 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med
| 15 961 000 |
| | fra kr 163 588 000 til kr 179
549 000 | |
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.