Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter og Tverrpolitisk Folkevalgte 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ola Røtvei (A) (ordfører for saken): Stortingsproposisjonen vi behandler nå, inneholder mange saker.

Innledningsvis vil jeg vise til at det bl.a. legges fram flere veisaker som på en eller annen måte er berørt av bompengefinansiering. I denne sammenheng er det til dels lokal uenighet om enkelte element i forbindelse med gjennomføringen av bompengefinansieringsordningen i flere av sakene. Flertallet i komiteen legger derfor vesentlig vekt på at det som hovedprinsipp bør være lokal enighet før saker om bompengefinansiering legges fram for Stortinget. Dette er et prinsipp som må vektlegges i arbeidet med slike spørsmål. Det legges videre vekt på at det etableres innkrevingssystemer som virker rettferdig på brukerne, men også at vi får et system som gir nødvendig inntektsgrunnlag i forhold til finansieringsplanene.

Jeg skal kommentere noen av de konkrete sakene som ligger i proposisjonen.

Når det gjelder utvidelse av bomstasjonene i Kristiansand, lå det allerede i kortene at denne utvidelsen kunne komme da Stortinget sluttet seg til at E18 i Kristiansand kunne bompengefinansieres. Flertallet i komiteen slutter seg til denne utvidelsen, selv om en del av trafikantene som passerer bommene, ikke vil benytte de nye veisystemene direkte. Begrunnelsen er bl.a. at dette gir bedre framkommelighet for dem som skal inn til sentrum, og at trafikken reduseres på sideveinettet, som er positivt for bomiljøet.

Jeg er også glad for at vi nå kan komme videre med byggingen av E134 mot Kongsberg. Stortinget har tidligere stilt seg positiv til denne forskotteringen som det nå legges opp til.

Når det gjelder saken om delvis bompengefinansiering av veisystemene i Hareid sentrum, må jeg nok med hånden på hjertet innrømme at jeg personlig var lenge i tvil om hvorvidt dette er en riktig løsning, først og fremst ut fra at dette kan føre til et ras av slike saker. For rundt om i landet er det mange sentre som har stort behov for utbedring av trafikkforholdene. Jeg tror det er viktig at vi har slike tanker i hodet. Vi kan i alle fall ikke få et system hvor vi har bomringer rundt ethvert tettsted i landet. Flertallet understreker i denne sammenheng at det er viktig at kostnadsoverslaget for dette konkrete prosjektet blir kvalitetssikret før avtalen undertegnes og byggingen starter.

Når det gjelder bruk av overskuddsmasse fra Trekantsambandet til delprosjektet ny Rv 546 Huftarøy - Hundvåkøy i Austevoll kommune i Hordaland, er hele komiteen enig i at dette er fornuftig. Regjeringen vil ikke tilrå at det kan nyttes bompenger til å dekke kostnadene med denne flyttingen og utleggingen av massene. Begrunnelsen er at Regjeringen stiller spørsmål om denne veiforbindelsen faktisk vil bli realisert. Dette finner flertallet, Arbeiderpartiet og Høyre, underlig. Ny Rv 546 er faktisk omtalt i vegplanen for perioden 1998-2007, hvor prosjektet er forutsatt delvis bompengefinansiert. Med utgangspunkt i dette og at det faktisk er behov for å dekke kostnadene ved denne masseutleggelsen vil flertallet tilrå at det kan nyttes bompenger til dette formålet.

I forbindelse med prioritering av prosjekter innenfor øvrige riksveger viser en enstemmig komite til behovet for å følge opp Rv 671 til Todalen i Møre og Romsdal. Dette er et oppstartet vegprosjekt som har vært en gjenganger her i Stortinget. Jeg håper nå at statsråden følger opp, slik at gjenstående arbeid blir gjennomført fortløpende.

Da jeg leste proposisjonen under dette punktet, øvrige riksveger, må jeg si at jeg ble mildt sagt overrasket. Det vises her til behandling av vegplanen våren 1997, og det står:

«For å kunne gjennomføre en slik satsing gikk komiteens flertall inn for å øke den fylkesfordelte rammen med 3 mrd. kr i vegplanperioden 1998-2001 og 7,5 mrd. kr i perioden 1998-2007. Komiteflertallet gikk videre inn for å øremerke 500 mill. kr til rassikring i den første fireårsperioden og 1 250 mill. kr i tiårsperioden.

Det har ikke vært flertall i Stortinget for økt satsing til vegformål.»

Hva er dette for noe? Denne Regjeringen har sprunget ut av nettopp dette flertallet, og jeg kan ikke se at Regjeringen har foreslått eller vært i nærheten av å foreslå investeringsmidler for å følge opp flertallets forutsetninger fra 1997. Tvert imot har faktisk Regjeringen lagt seg under det som var Jagland-regjeringens investeringsramme for vegsektoren i perioden 1998-2001. Er dette et nytt eksempel på at Regjeringen fraskriver seg all innflytelse og legger alt i hendene på Stortinget? Eller er det et forsøk på å skjule at Regjeringen ikke har vist vilje eller evne til å følge opp lovnadene fra 1997?

Ifølge representanten Ringstad er det nå slått fast at det er det siste. I Nationen den 15. juni slår hun fast:

«Flertallet på Stortinget vil satse mer på samferdsel. Det nytter ikke når regjeringen ikke er med».

Ifølge avisen anklager hun regjeringspartiene for direkte løftebrudd i forhold til det partiene var med på i forrige periode på Stortinget.

Dette er meget interessant. Jeg har stilt meg spørsmålet: Er representanten Ringstad en modig kvinne, eller er det bare et spill for galleriet, for i dagens Nationen går herrene Steensnæs, Jakobsen og Kvassheim ut og «lover vei i vellinga for samferdsel»? Da koker kanskje det hele ned til å bli et valgkamputspill, iallfall når herrene uttaler at de ikke kan love at alle skal få det de ønsker, for utdanning og helse skal også ha sitt.

Uansett har det vært interessant å observere det som har foregått i Nationen denne uken. Komiteens leder sa i debatten om forrige sak at han gledet seg til neste akt i denne føljetongen, og jeg må si meg så enig. Følg med!

Men uansett vil jeg anbefale innstillingen.

Thore Aksel Nistad (Frp): Innst. S. nr. 225 for 1998-99, som vi har til behandling i dag, føyer seg inn i en rekke med lignende saker som vi har hatt i år. Jeg kunne egentlig bare ha tatt fram manuskriptet mitt fra alle de andre bompengeinnkrevingssakene vi har hatt tidligere i år, og gjentatt det.

Det ser dessverre ut til at denne regjeringen ønsker å bli kjent på samferdselssektoren som den regjeringen som skattla bilistene mest. Jeg har i alle år trodd at Arbeiderpartiet var bilistenes store skrekk, men må nå innrømme at denne samferdselsministeren og den forrige fra samme regjering nå går Arbeiderpartiet en høy gang!

Her går man nå inn for ytterligere en økning i antall bommer rundt Kristiansand. Tre nye bomstasjoner setter man her opp, og det til og med på strekninger hvor bilistene ikke kommer til å benytte den nye vegstrekningen. Fremskrittspartiet har vært imot bompengeinnkrevingen i Kristiansand og ønsker ikke en utvidelse nå heller. Jeg vil her, som i alle de andre sakene, henvise til at bilistene innbetaler hele 38 milliarder kr i bilavgifter, mens statens utgifter til drift, vedlikehold og veiinvesteringer er kun 9,6 milliarder kr.

I tillegg ønsker flertallet i dag også å ilegge brukerne av fergen mellom Hareid og Sulesund bompenger for å finansiere utbedring av trafikkforholdene i Hareid sentrum. Fremskrittspartiet er helt enig i at trafikkforholdene i Hareid sentrum bør ordnes, men vi er av den formening at dette er et statlig ansvar, og det skal da gå over samferdselsbudsjettet.

Videre er det med stor skuffelse jeg ser at departementet allerede fra høsten 1999 vil legge til rette for en gebyrordning ved bruk av piggdekk. Fremskrittspartiet var som kjent imot innføringen av avgift ved bruk av piggdekk. Jeg vil henvise til Innst. O. nr. 6 for 1997-98.

Det ser dessverre ut til å være denne regjeringens målsetting å legge alle slags avgifter og tvang på bilbrukerne. Det er da jeg spør: Kunne ikke samferdselsministeren og alle hans folk først gå inn og se hva de selv kan bidra med, istedenfor å legge alle byrdene på bilistene?

Når blir gater vasket og rengjort? Går jeg fra Drammensveien og hit til Stortinget, drukner jeg i støv og møkk hver gang en lastebil passerer. Er piggdekkbrukerne skyld i det? Blir trafikklysene stilt inn slik at vi får en sammenhengende grønn bølge når vi kjører? Jeg merker i hvert fall veldig lite til det. Hva med avgiftslettelse for nye biler? Norge har vel Vest-Europas eldste og mest forurensende bilpark.

Dette er bare noen eksempler, men jeg har ikke store forhåpninger om at noe av dette blir rettet opp. Det ser ut til at det isteden er enklere å pålegge en ny avgift.

Rigmor Kofoed-Larsen (KrF): Først til representanten Ola Røtvei, som bl.a. refererer fra Nationen i dag, til noen som har sagt noe om «vei i vellinga», og som er knyttet til parlamentariske ledere. Jeg må vel si at jeg regner med at Ola Røtvei også vet at journalister ikke alltid siterer nøyaktig slik det blir sagt, men kanskje som journalisten ønsker det skal bli sagt.

Så til proposisjonen, som omfatter en rekke mindre saker. Det er greit å kunne registrere at Regjeringen stort sett får full tilslutning til alle forslag, og at det er så stor grad av enighet om så mange av sakene, slik også saksordfører Ola Røtvei var inne på. Jeg vil bare kort omtale noen av de sakene som det har vært en del diskusjon om, og starter med bompengeordningen i Kristiansand, med tre nye bomstasjoner.

De nye bomstasjonene settes i hovedsak opp for å unngå for stor trafikkbelastning på vegene som går parallelt med E18. Nabokommunene er ikke spesielt begeistret for forslaget, ikke minst gjelder dette Vennesla kommune. Motstanden er særlig knyttet til en av disse tre bomstasjonene. Det er blitt hevdet at her vil bilistene på fylkesveg 1 inn til Kristiansand måtte betale for utbygging av E18, uten at de i det hele tatt bruker E18. Det blir også hevdet at dette strider mot vegtrafikklovens krav om at bompenger skal gå til tiltak som tilgodeser de bilistene som betaler.

Fra Kristelig Folkepartis side mener vi likevel at utvidelsen av bompengeinnkrevingen er forsvarlig. Utbyggingen av E18 vil forbedre framkommeligheten og kapasiteten på det totale vegnettet i Kristiansand og vil forhåpentligvis redusere trafikkbelastningen og forbedre framkommeligheten i hele Kristiansand sentrum.

Så til Buskerud, hvor vi nå skal komme et skritt videre med E134. Etter at Stortinget ikke gikk inn for å bygge en midlertidig tilknytningsveg mellom den gamle vegen og den eksisterende nye vegstrekningen, har det kommet lokalt initiativ om å forskuttere videreføring til Damåsen. Stortinget har tidligere stilt seg positiv til en kommunal/fylkeskommunal forskuttering med tilbakebetaling tidlig i perioden 2002-2005. Nå foreligger planene, og en samlet komite slutter seg til departementets forslag med tilbakebetaling i 2003 og 2004.

En av sakene komiteen omtaler i innstillingen, gjelder deponering av masse fra Trekantsambandet. Austevoll Bruselskap AS har søkt om å få benytte overskuddsmasse fra Trekantsambandet til delprosjekt på den planlagte vegforbindelsen mellom Huftarøy og Hundvåkøy, og ønsker å finansiere deponeringen med bompenger på fergene til Austevoll. Departementet anbefaler ikke innkreving av bompenger til dette formålet.

For Kristelig Folkeparti er ikke problemet forhåndsinnkreving av bompenger til prosjektet, men at en faktisk begynner å bruke av innkrevde bompenger før endelig vedtak om utbygging er gjort.

Departementet har imidlertid ansett dumping av overskuddsmasse fra Trekantsambandet mellom Huftarøy og Hundvåkøy som den mest naturlige deponering, uavhengig av bompenger fra Austevoll, og departementet foreslår at deponeringen bør dekkes av Trekantsambandet – deponering av masse er Trekantsambandets ansvar. Jeg trodde faktisk dette var en god løsning for Austevoll. De får massen dit de vil ha den, men slipper å betale for den. Og jeg er overrasket over at Arbeiderpartiet og Høyre har behov for å si i sin merknad at kostnadene med massedeponeringen kan dekkes inn ved innkreving av bompenger.

I meldingen er det omtale av en del prosjekter som Stortinget tidligere har uttalt seg om, men som senere er havnet under fylkenes ansvarsområde. Jeg vil spesielt, som Ola Røtvei også gjorde, trekke fram veg til Todalen i Møre og Romsdal, der dagens veg skaper store problemer for den lokale hjørnesteinsbedriften. Stortingets signaler har vært svært tydelige, men i ettertid er denne vegstrekningen, som er en del av det øvrige riksvegnett, havnet under fylkets ansvarsområde og prioritering. Men en samlet komite ønsker altså en løsning som gjør at det arbeidet som gjenstår, blir gjennomført fortløpende, slik at arbeidet ikke stopper opp.

Kristelig Folkeparti er opptatt av de mulighetene som ligger i økt utnyttelse av naturgass, ikke minst er det mange interessante muligheter innen samferdselssektoren. Det har vært planlagt å sette inn gassferge både i Rogaland og i Møre og Romsdal. Nå er den ene fergen i rute, den er bestilt, mens det er problemer i Rogaland. Det er teknisk vanskelig å benytte CNG som opprinnelig planlagt, og nå arbeides det med å kartlegge mulighetene for å utnytte LNG også i andre sektorer enn samferdsel. Dette kartleggingsarbeidet vil gi nyttig informasjon når en skal vurdere mulighetene for å skaffe til veie LNG til en gassferge også i Rogaland.

Oddvard Nilsen (H): Innst. S. nr. 225 inneholder, som saksordfører meget greit gjorde rede for, en lang rekke saker. Jeg skal ikke kommentere alle, men ta for meg noen ganske få.

Den første gjelder utvidelsen, eller oppsettingen av flere bomstasjoner til finansiering av E18 i Kristiansand. Høyre er uenig med flertallet, som ønsker å kreve inn bompenger fra bilister som ikke bruker veien som skal finansieres ved bompenger. Og dermed har jeg vel også sagt at jeg nok er ganske uenig i den tolking av veiloven som her legges til grunn.

Høyre mener det er uheldig å utvide bompengeinnkrevingen på denne måten. Det svekker tilliten til selve bompengesystemet som sådant, og omgjør dette til det vi kan kalle for en generell veiskatt. Dette er Høyre imot. Høyre vil også peke på at det er stor lokal motstand nettopp mot denne utvidelsen, og det er også grunnen til at Høyre vil stemme mot punktene 2 og 3 i innstillingen.

Det er gledelig at en nå har funnet en løsning som sikrer fremdriften på strekningen Hegstad - Damåsen i Buskerud fylke. La meg i denne sammenheng rose Buskerud, som har vist evne til å finne løsninger i en vanskelig bevilgningssituasjon i norsk samferdsel. Det fortjener de ros for!

Når det gjelder bompengefinansiering, utbedring av trafikkforholdene i Hareid sentrum, merket jeg meg saksordførers ord, og jeg tenkte øyeblikkelig på sitatet om at jeg protesterer for all verden, men følger med på ferden. Denne saken er også Høyre imot. Vi mener det er meget uheldig å innføre et prinsipp om å finansiere utbygging av veier ved å innføre bompenger på fergestrekningene, spesielt når selve fergestrekningen ikke skal avvikles. Ved å akseptere dette prinsippet, som flertallet nå faktisk gjør, vil selvsagt fristelsen bli enormt stor til å innføre bompenger på flere fergestrekninger for å finansiere mer eller mindre fantasifulle løsninger knyttet til veistrekninger. Jeg aner hva vi nå står foran.

Høyre vil peke på at også dette forslaget mangler helt – hvis en ser bort fra selve stedet hvor pengene skal brukes – lokal tilslutning. Det er også grunnen til at Høyre vil stemme mot punktene 5 og 6 i innstillingen.

Høyre er glad for at en har funnet en løsning hva angår overskuddsmasse og prosjektet ny Rv 546 Huftarøy – Hundvåkøy. Høyre, sammen med Arbeiderpartiet, tilrår at kostnadene med denne masseplasseringen kan dekkes ved innkreving av bompenger, og regner med at departementet vil komme tilbake til den bompengesøknaden når det passer. I denne sammenheng vil jeg ganske enkelt bare vise til Norsk veg- og vegtrafikkplan og hva Høyre skrev i den forbindelse. Det er hele begrunnelsen for at vi selvsagt står på det vi den gang sa.

Det er i innstillingen tatt opp en rekke prosjekter som Stortinget tidligere har prioritert, men som ikke er fullført, og som kanskje heller ikke fylkeskommunene har prioritert etter at ansvarsfordelingen mellom stat og fylke ble endret.

Høyre mener det er nødvendig å se nærmere på disse forholdene i forbindelse med bl.a. Nasjonal transportplan våren 2000. Høyre er med i en felles komitemerknad som peker på de ulike prosjektene, men vil understreke at vi er innstilt på å komme nærmere tilbake til problemet både i budsjettet for 2000 og i Nasjonal transportplan våren 2000. Spesielt er det, som flere har vært inne på, strekningen i Todalen Høyre er bekymret over, fordi det er så vesentlige næringspolitiske grunner til å få realisert dette prosjektet. Men det er også andre prosjekter hvor det kan føles slik at Stortinget på en måte har løpt fra sitt ansvar, og det må vi rydde opp i – det synes i alle fall jeg.

Høyre er med i en felles komitemerknad om bruk av gass i fergesektoren. Høyre vil understreke behovet for ytterlige satsing på dette området. I tillegg er det viktig å se om det er mulig å kombinere økt bruk av gass i samferdselssektoren med økt bruk av gass generelt sett. En slik dreining av bruken vil kunne få positive miljøeffekter, men i tillegg vil det kunne skape innovasjon knyttet til bruk av gass, som er overmåte viktig dersom en ønsker å utvikle ny næringsvirksomhet på kysten knyttet til gassproduksjon.

Til sist er jeg glad for at flertallet understreker behovet for en frivillig overgang til piggdekk og derfor ikke ønsker å ta i bruk gebyrer. Det er Høyre meget enig i. Det var også grunnen til at Høyre i sin tid stemte mot lovforslaget som åpnet for innføringen av slike gebyrer. Vi trodde og mente at det ville være mulig gjennom positive virkemidler å påvirke holdningene, slik at bilistene lar være å bruke piggdekk og går over til å bruke piggfrie dekk. Det viser seg, som vi den gangen hevdet, at folk er fornuftige og at det går riktig vei. Selvsagt må det jobbes videre med holdningene, men vi håper at vi aldri ser disse gebyrene.

Jorunn Ringstad (Sp): Saksordføraren hadde ein god og grundig gjennomgang av fleire av enkeltprosjekta som er omtala i den samleproposisjonen som er til handsaming. Mange av prosjekta er det dessutan ikkje dissens om i komiteen. Eg skal difor ikkje bruke så veldig lang tid, men berre knyte nokre kommentarar til eit par av dei prosjekta som er omtala.

Den fyrste saka eg vil nemne, er bruk av overskotsmassen frå Trekantsambandet til delprosjekt ny Rv 546 Huftarøy – Hundvåkøy i Austevoll kommune i Hordaland. Heile komiteen står saman om at massane frå Trekantsambandet skal plasserast slik at dei kjem til nytte på eit seinare tidspunkt. Ut frå eit slikt resonnement er det naturleg at steinmassane blir plasserte mellom Huftarøy og Hundvåkøy.

Eit stort fleirtal i komiteen, alle bortsett frå Framstegspartiet, slår òg fast at prosjektet Huftarøy – Hundvåkøy ligg inne i Norsk veg- og vegtrafikkplan for 1998-2007. Der blir det òg vist til at det vil vere aktuelt å starte opp prosjektet i perioden 2002-2007, og at føresetnaden er at prosjektet blir delvis bompengefinansiert.

Det er altså stor semje om det meste i denne saka, både når det gjeld plasseringa av massane, og når det gjeld den plassen det aktuelle prosjektet har i Norsk veg- og vegtrafikkplan. På eitt punkt, nemleg det som gjeld kostnaden med masseplasseringa, er komiteen delt i eit fleirtal av Arbeidarpartiet og Høgre og eit stort mindretal av resten av partia i komiteen. Senterpartiet er med i mindretalet, som meiner at plasseringa av masse frå Trekantsambandet er Trekantsambandet sitt ansvar, også økonomisk. Vi finn det uvanleg ut frå tidlegare praksis å opne for at det skal brukast bompengar før endeleg vedtak om utbygging av prosjektet er gjort. Men bortsett frå denne økonomiske sida er det, som eg alt har sagt, brei semje om masseplasseringa og prosjektet sin plass i Norsk veg- og vegtrafikkplan.

Den andre saka eg vil knyte nokre merknader til, er saka som gjeld prioritering av prosjekt innanfor dei andre riksvegane. Det er etter den arbeidspraksisen som no er i samferdselskomiteen, uvanleg at komiteen tek opp konkrete enkeltprosjekt på riksvegnettet. Men dei to prosjekta som er tekne opp under dette punktet, er prosjekt som har vore omtala av komiteen før denne stortingsperioden, men som ikkje har funne si løysing. Innfartsvegen til Kragerø har komiteen tidlegare bedt om at det blir gjort greie for seinast i budsjettet for år 2000, og dette reknar eg med blir fylgt opp.

Når det gjeld det andre prosjektet under dette punktet, riksvegen til Todalen i Møre og Romsdal, har dette vore omtala ei rekkje gonger frå Stortinget si side. Ferdigstilling av denne vegen vil ha stor verdi for industrien i Todalsfjordbotn. Surnadal kommune har også fleire gonger peika på den store verdien ferdigstillinga av dette prosjektet har for kommunen, og det er som eit bevis på dette at kommunen har sagt seg villig til å forskotere inntil 5 mill. kr, eit vedtak som kommunen nyleg har stadfesta. I denne saka ber komiteen departementet leggje opp til at det arbeidet som står att, blir gjennomført utan at det blir stopp i arbeidet. Og eg reknar med at Regjeringa grip tak i denne saka.

Så merka eg meg at representanten Ola Røtvei brukte delar av sitt innlegg til å kommentere oppslag frå Nationen sist veke. Det kunne vere litt av kvart å kommentere i Røtvei sitt innlegg, men eg skal likevel avstå frå lange kommentarar. La meg berre få seie at eg faktisk sat igjen med eit inntrykk av at representanten Røtvei nesten ikkje ynskte at det skulle komme meir pengar ut av det som har vore sagt. Men kanskje representanten Røtvei har starta arbeidet med å finne formuleringar som han kan bruke i ein kommande valkamp for å skape uvisse om andre parti.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): En setning i dagens proposisjon gir grunn til atskillig ettertanke. Regjeringen får seg til å skrive:

«Det har ikke vært flertall i Stortinget for økt satsing til vegformål»

I vanlig stortingsspråk betyr det at Regjeringen ikke har fått igjennom sitt ønske om å bevilge mer til veiformål. Og da må jeg spørre statsråden: Når har Regjeringen foreslått veibevilgninger som Stortinget har gått imot? Når? Og som representanten Røtvei sa: Når har regjeringen fremmet noe forslag med sikte på å innfri de løfter som regjeringspartiene gav før valget?

Ved budsjettbehandlingen høsten 1997 fikk Regjeringen igjennom veibudsjettet uten at beløpet ble endret. Høsten 1998 ble veibudsjettet økt med 70 mill. kr utover Regjeringens forslag. Arbeiderpartiet foreslo sist høst å øke riksveiinvesteringene med 260 mill. kr utover Regjeringens forslag, men fikk ikke flertall for det.

Så jeg spør igjen: Når har Regjeringen foreslått veibevilgninger som Stortinget har gått imot? Eller er det slik at statsråden skjuler seg bak andre, slik for så vidt representanten Faldet beskrev i et replikkordskifte tidligere i dag?

Så spurte avisa Nationen i går samferdselsminister Fjærvoll om Regjeringen har løpt fra løftene som de var med på da veiplanen ble behandlet våren 1997? Da får jammen statsråden seg til å svare:

«Regjeringen bevilger ikke en krone. Det var Stortinget som satte de forutsetningene.»

Men mener statsråden at det er helt uinteressant for Regjeringen hvilken politikk Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har trukket opp i Stortinget, og hvilken politikk de har forespeilet sine velgere?

Jeg forstår godt at Senterpartiets egen stortingsrepresentant Jorunn Ringstad i Nationen sist tirsdag anklaget regjeringspartiene for direkte løftebrudd i forhold til hva partiene var med på i forrige periode på Stortinget. For det er jo det det er! Men det er interessant at de nå også sier det selv.

Og statsråden fortsetter å overraske. På spørsmålet om han er fornøyd med den profil som samferdselsbudsjettet fikk for 1999, svarer han:

«Det vil jeg ikke uttale meg om.»

Statsråden var da vitterlig medlem av den regjering som la fram budsjettet. Hvis han ikke kunne innestå for budsjettet, er det bare én konsekvens å trekke av det. Så jeg forutsetter at han stiller seg bak det vedtak i Regjeringen som han selv var med på.

Men er det da den økningen i veiinvesteringene som Høyre tvang igjennom, som han har problemer med å forsvare? Det bør jo i så fall være meget interessant for dem som bidrog til budsjettforliket i samferdselskomiteen, med rammer langt lavere enn de selv hadde ønsket.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: I mitt hovedinnlegg skal jeg konsentrere meg om selve innstillingen fra komiteen, og så vil jeg prøve å komme tilbake til noen av spørsmålene i et treminuttersinnlegg senere.

Jeg har merket meg at et flertall i komiteen på de fleste punkter slutter seg til departementets forslag i St.prp. nr. 68, og det er jeg naturligvis glad for. Jeg vil derfor bare kort kommentere noen av komiteens merknader til enkeltsaker i innstillingen.

Når det gjelder flysikkerheten på norsk kontinentalsokkel, vil jeg understreke at dette er et viktig og omfattende tema. Jeg vil derfor, som allerede kjent, komme tilbake til Stortinget i begynnelsen av 2000 med en grundig og oppdatert vurdering av dette saksfelt.

Så over til den omtalte utvidede bompengeordningen i Kristiansand. I dag blir det foretatt bompengeinnkreving fra to bomstasjoner – på E18 ved Bjørndalssletta og på E39 ved Falconbridge – ved innkjøringen til Kristiansand. Utvidelsen omfatter bompengeinnkreving fra tre nye bomstasjoner på sidevegsystemet. Innkrevingen fra de nye bomstasjonene skal etter planen starte ved årsskiftet 1999-2000.

En utvidelse av bompengeordningen vil redusere trafikklekkasje til veger uten bomstasjon og øke inntektsgrunnlaget.

Jeg har merket meg at et flertall i komiteen finner det uheldig at det ikke er lokal enighet om utvidet bompengeordning. I dette tilfellet er det nabokommunene Vennesla og Iveland som er imot utvidelse. Jeg vil understreke at Samferdselsdepartementet legger stor vekt på lokal enighet i bompengesaker. Departementet har i denne saken lagt avgjørende vekt på at Kristiansand kommune, som vertskommune, og Vest-Agder fylkeskommune har sluttet seg til ordningen.

En annen sak jeg vil kort kommentere, er prioritering av prosjekter innenfor øvrige riksveger. Stortinget har tidligere gitt uttrykk for en del vegstrekninger som skal prioriteres innenfor øvrige riksveger, mens det nå er fylkeskommunen som har et hovedansvar for prioritering på denne delen av vegnettet.

Jeg har merket meg at komiteen i denne sammenheng ber departementet følge opp både innfartsveg til Kragerø og Todalsvegen. Departementet vil komme tilbake til dette i budsjettproposisjonen for 2000. Jeg vil likevel få nevne at det kan være noe tvil om hvorvidt Stortinget har prioritert innfartsveg til Kragerø ved tidligere anledninger. Dette er da også grunnen til at innfartsveg til Kragerø ikke er tatt med i oversikten i St.prp. nr. 68.

Jeg har ellers merket meg at komiteens flertall åpner for at dumping av masser fra Trekantsambandet, som et delprosjekt på den planlagte bruforbindelsen Rv 546 Hundvåkøy – Huftarøy, kan bompengefinansieres.

Jeg vil i denne sammenheng få knytte to kommentarer til dette:

For det første er den vesentligste delen av kostnaden ved massedumping kostnader som bør dekkes av Trekantsambandet. Trekantsambandet må bli av med massene, og det finnes i dag ingen gode alternative dumpingsplasser. Merkostnadene for Trekantsambandet vil bli 1-2 mill. kr, noe som i St.prp. nr. 68 er foreslått dekket over budsjettet for øvrige riksveger i Hordaland.

For det andre må jeg stille spørsmål ved om troverdigheten til bompengeinnkreving som finansieringskilde vil bli svekket dersom vi skal åpne for at man kan bompengefinansiere dette prosjektet. Det dreier seg altså om å bompengefinansiere dumping av stein i sjøen. Vegforbindelsen mellom Huftarøy og Hundvåkøy er ikke vedtatt startet opp. Den er heller ikke prioritert på topp blant planlagte bompengeprosjekter i Hordaland.

Vi er nå i en situasjon med trange rammer på vegbudsjettet, hvor vi bl.a. ligger klart etter den utbyggingstakten som ble lagt til grunn i Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007. Et opplegg med bompengefinansiering av dette prosjektet i en slik situasjon vil lett innebære at prosjektet blir prioritert på bekostning av andre prosjekter som er høyere prioritert i Norsk veg- og vegtrafikkplan.

Jeg har merket meg at komiteen ber Samferdselsdepartementet følge opp og bidra til at Norsk Gassforums arbeid knyttet til «Naturgassveien» blir gjennomført. Departementet vil følge opp sitt aktive arbeid knyttet til bruk av naturgass i transportsektoren, jf. de betydelige bevilgninger som er gitt til naturgassbusser i Haugesund, Bergen og Trondheim de senere årene, og forberedelsene til bruk av naturgassferjer, som er omtalt i proposisjonen.

Når det gjelder Norsk Gassforums bredere arbeid knyttet til «Naturgassveien», går dette klart inn på Olje- og energidepartementets ansvarsområde, som generelt ansvarlig for å forvalte statens politikk i forhold til innenlandsk distribusjon og bruk av naturgass. Jeg vil derfor ta opp med Olje- og energidepartementet statens rolle i forhold til den omtalte søknaden fra Norsk Gassforum.

Jeg kan forsikre om at bruk av naturgass i transportsektoren vil bli undergitt en faglig solid behandling i Nasjonal transportplan-sammenheng.

Sigrun Eng (A): Når Stortinget på tampen av vårsesjonen ryddar opp i diverse samferdselssaker, er det mange der ute som blir letta.

Samferdsel opptek alle, og når løyvingar blir gitt og oppfølgingar blir lova frå Stortinget si side, får vi i komiteen ofte stor takk og ære. Ja, det hender endatil at det dukkar opp både helsingar og blomster.

Nå må ikkje dette forståast som at slikt gir forrang, men det fortel mykje om korleis det er å vere busett rundt omkring, og kor mykje tilgjenge betyr for folk og næringsliv.

Slik sett er det gledeleg å merke seg at auka låneopptak både i 1999 og i åra framover vil gje ei meir rasjonell framdrift på vegstrekninga Gutu-Kopstad på E18 i Vestfold. Vi er alle klar over den spesielt ulykkesutsette vegstrekninga i Sande, og det må vere godt for innbyggjarane at anleggstida har ein ende. I Sande kommune har dei vore tolmodige, og har i år levd med anleggsverksemd over alt. Heldigvis sikrar dette framdrifta.

Vi finn òg grunn til å minne om innfartsvegen til Kragerø. Ein samla komite forventar at departementet kjem tilbake med nye vurderingar i samband med budsjettet for år 2000. Den vegen var ein lovnad til byen da jernbanen vart lagd ned. Vi har der ein gamal lovnad frå den tida Johan J. Jakobsen var statsråd, som ikkje er innfridd.

Som Buskerud-representant finn eg særleg grunn til å glede meg over at E134 Hegstad-Damåsen nå er i boks.

Når alle gode krefter, politisk trøkk, fylkespolitikarar og næringslivet, som eg her vil rose spesielt, er med og dreg lasset i same retning, da blir resultatet bra. Ein ulykkesbelasta kjerreveg skal nå utbetrast med forskottering, og resultatet blir betre veg i nær framtid.

Da har eg større bekymring for Drammenspakka. Eg håpar og trur at lokale politiske vedtak står ved lag, og at ikkje nokon politikarar byrjar å forkludre det som nå skal skje. Eg har m.a. sett at dobbeltbrua på E18 skal brukast nær sagt som pant for at heile Drammenspakka skal bli innfridd først. Eg trur det er meir fornuftig å ha tiltru til Stortinget som løyvande myndigheit, at lovnaden der står ved lag. Arbeidarpartiet er av den meining at pakka skal leverast ferdig.

Overskridingane er urovekkjande. Men å tukle med godkjende planar er langt verre. Da kan fort andre prosjekt i vårt langstrakte land rappe kronene, for nå har også regjeringpartia forstått at samferdselsinvesteringar er gode valkampsaker, jf. utspel dei siste dagane frå representanten Jorunn Ringstad frå Senterpartiet. Men det er viktig å ikkje forlove seg i desse dagar. Vi kan alle bli møtt med våre lovnader etter den 13. september, og utfordringane vi står overfor, er nær sagt uovervinnelege. Vi pleier òg å vere rimeleg flinke til å minne kvarandre om lovnader som vi har gått ut med, jf. det som har skjedd i etterkant av stortingsvalet.

Ranveig Frøiland (A): I den proposisjonen vi har til handsaming i dag, er det ei sak eg vil ta føre meg og snakka litt om. Det er bruken av overskotsmassane frå Trekantsambandet til eit delprosjekt Huftarøy - Hundvåkøy i Austevoll kommune. Austevoll er ein liten kommune i Hordaland med 4 500 innbyggjarar. Det er eit utal av øyar som skal bindast saman, ni som det bur folk på. Dei har mange bruer, to er ferdige, ei er under arbeid, og dette er den siste brua som skal binda kommunen saman. Det er ikkje snakk om at denne kommunen kan verta landfast på noko vis, men det er viktig at dei øyane det bur folk på i kommunen, kan verta bundne saman.

Derfor er dette eit veldig viktig prosjekt for Austevoll kommune, og sjølvsagt for Hordaland. Og når det er slik at det er overskotsmassar på Trekantsambandet, så er det viktig å få plassert dei der. Eg er glad for at heile komiteen er einig i at det kan plasserast der – bortsett frå Framstegspartiet, som ikkje var einig i det heller.

Ein kan visa til at dette prosjektet ligg i vegplanen, at det er aktuelt å starta opp prosjektet i perioden 2002-2007, og at det er venta at prosjektet delvis skal verta bompengefinansiert. Derfor er eg veldig glad for at Høgre og Arbeidarpartiet seier at dette kan dei vera med på å krevja inn bompengar til allereie no. Eg trur det er veldig viktig å gje desse signala til Austevoll kommune, slik at dei veit kva dei kan rekna med i framtida.

Så har det vore sagt i debatten her at det ikkje har vore teke stilling til dette prosjektet enno. Men når eit fleirtal i komiteen, Høgre og Arbeidarpartiet, seier dette så klart som dei har gjort i merknadane sine, så ventar eg at det vert fleirtal for dette prosjektet her i salen, og at statsråden tek det til orientering og kjem tilbake med ei sak om det. Sjølvsagt kan ikkje det skje veldig fort, men i alle fall er det fleirtal for at dette prosjektet skal inn, og at ein allereie no kan bruka bompengefinansiering til det.

Eg høyrde statsråden sin kommentar då han hadde innlegget sitt, men eg høyrde ikkje noka begeistring for denne merknaden. Det venta eg sjølvsagt heller ikkje, for partiet han tilhøyrer, er ikkje med på den merknaden. Men eg reknar som sagt med at når fleirtalet har skrive ein så klar merknad, så tek statsråden det til etterretning, og eg vil gjerne ha stadfesta at han kjem tilbake med ei sak på dette.

Sidan sentrumspartia ikkje kan vera med på den merknaden, undrar eg meg på kva tidlegare leiar av samferdselskomiteen, som er frå Austevoll, meiner om desse partia i dag. Eg veit ikkje om han hadde konvertert om han hadde vore her, men eg trur i alle fall at han hadde sagt at det var dårleg gjort at dei ikkje kunne vera med på å gje eit handslag til Austevoll som – som sagt – er bunde saman av mange små øyar og treng eit handslag frå storsamfunnet for å kunna finansiera bruene sine. Dei har gjort ein kjempegod dugnad sjølve for å vera med og finansiera dette – og har òg tidlegare vore med på finansiering med bompengar.

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at den reglementsmessige tiden for kveldsmøtet straks er over. Presidenten vil imidlertid foreslå at dette møtet fortsetter inntil dagens kart er ferdigbehandlet. – Det anses vedtatt.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Inger Stolt-Nielsen (H): Jeg sitter med en beklemmende følelse av at Stortinget holdes for narr i saken om de gassdrevne fergene i Boknafjordsambandet og oppfølging av intensjonene bak vedtaket om «Naturgassveien», for Stortinget har gang på gang bekreftet sin vilje til å satse på gassferger og tilhørende infrastruktur, og gang på gang kommer departementet tilbake med nye utsettelser. Jeg finner det nedslående, på grensen til uakseptabelt, at Regjeringen vil trenere denne saken frem til Nasjonal transportplan for 2002-2011 kommer til behandling.

I St.prp. nr. 1 for 1997-98 stod det om gassferger at prosjekteringen hadde tatt lengre tid enn ventet. For fergen til sambandet Mortavika – Arsvågen ville det først kunne inngås byggekontrakt i 1998. Nå, halvveis i 1999, og etter at disse fergene har vært etterlyst gang på gang, inviteres Stortinget til å skyve hele prosjektet ut i tid. Det er vanskelig å tolke dette annerledes enn at denne regjeringen ikke har vilje til å iverksette Stortingets beslutning om gassdrevne ferger i Boknafjordsambandet.

I brev fra Vegdirektoratet til Samferdselsdepartementet av 26. mars i år står det en del om dette. Det står:

«Alle offentlige utredninger om mulig anvendelse av energiressursen naturgass i større utstrekning i fastlandsnorge har konkludert med at dersom dette skal bli en realitet, må det satses på distribusjon av gassen i flytende form».

Videre står det:

«Et prosjekt av omfang og varighet som vi mener må til for å gjøre gassferjeprosjektet til mer enn en god, men dårlig gjennomført tanke, kan etter vår oppfatning bare sikres med staten som pådriver og finansiell garantist.»

Det heter videre:

«Dersom man velger en slik satsning, kan bygging av gassferjer til flere ferjesamband i Rogaland og Hordaland være aktuelt, noe som igjen ville legge forholdene til rette for gjennomføring av visjonen om «Naturgassvegen».»

Her er så mange ting som peker i samme retning.

Det står videre:

«Det verste som kan skje for naturgassprosjektet vil derfor være om man stanser med den ene ferjen. Dette vil gi en signaleffekt til samferdselssektoren om at satsing på alternativer til dagens løsninger egentlig ikke er aktuelt.»

Det står også i en konklusjon:

«Som neste fase anbefaler vi investering i et minikondenseringsanlegg som f.eks. Gasnors alternativ C, sammen med investering i gassferje for bruk i sambandet Mortavika - Arsvågen i Rogaland. Investeringen vil også gi reserveforsyning av gass til ferjen i Møre og Romsdal.»

Jeg synes dette brevet fra Vegdirektorat til Samferdselsdepartementet viser klart at her er det grunnlag for å gå videre med gassferger før transportplanen skal behandles. Og jeg forventer at det i budsjettfremlegget for år 2000 er tatt inn elementer som viser at arbeidet skrider fremover.

Asmund Kristoffersen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statsråden har et inntrykk av at det siste innlegget bygger på en del misforståelser om hvor vi nå står i gassferjeprosjektet. Jeg henviser også til sammendraget på side 5 i innstillingen. Det er allerede kontrahert er ferje som skal settes inn på et konkret samband. Vi har registrert at det opplegget som gjaldt gassbruken i Rogaland, ikke lot seg gjennomføre med den gasstypen som var foreslått. Vi prøver da en annen løsning i dette området.

Når det gjelder «Naturgassveien», redegjorde jeg for det i mitt innlegg. Transportsiden, det som gjelder Olje- og energidepartementet, vil jeg ta opp med det departementet, så samarbeidet er intakt.

La meg kort kommentere noen av de spørsmålene som er kommet.

Til Karl Eirik Schjøtt-Pedersen vil jeg bare kort måtte si at statsråden har å forholde seg til de budsjetter som han får tildelt, og dette stortinget vedtar. Det betyr med andre ord at fra min side vil det i tiden framover bli lagt nøye vekt på at de prosjekter jeg fremmer for Stortinget, holder når det gjelder rammer, så godt som mulig. Jeg vil altså legge opp til at prosjektene skal være på +/- 10 pst., som også Stortinget tidligere har ønsket, og at vi unngår de enorme overskridelsene som spiser av etterkommende prosjekter. Det har vært en belastning for vegsektoren over mange år.

Så etterlyste representanten Frøiland begeistringen rundt Austevoll og stentipping etc. når det gjelder overskuddsmasse fra Trekantsambandet. Jeg var meget begeistret. Det er bare det at jeg ser at det må være klart hvem det er som skal betale dette. Dette er det Trekantsambandets jobb å gjøre, de skal bekoste dette – det er deres overskuddsmasse, og de har ikke så mange andre steder å tippe den. Det som måtte bli ekstrakostnader, skal vi dekke over posten for øvrige riksveger. Når Stortinget så måtte beslutte gjennomføring av det prosjektet som representanten Frøiland talte om, vil det være helt naturlig at bompenger vurderes. Denne statsråden ser bompenger som en god løsning for å komme raskere i mål med en rekke prosjekter, slik at andre prosjekter i køen kan rykke fram.

Så ønsker jeg komiteens leder Oddvard Nilsen og representanten Thore Aksel Nistad lykke til i sine forsøk på å oppdra bilistene i Norge til å redusere piggdekkbruken. Det er nemlig det også Regjeringen vil. Det vi har gjort, er å skaffe en hjemmel, for hvis man ikke greier denne oppdragelsesoppgaven innen 2002 og piggfriandelen er nådd ca. 80 pst., vil det være naturlig at avgift innføres. Greier man dette, er det ikke aktuelt å innføre avgift.

Jan Sahl (KrF): Når jeg tar ordet til et treminutters innlegg sent på kveld, er det for å kommentere Karl Eirik Schjøtt-Pedersens innlegg her. For n"te gang får vi oppleve at representanten Karl Eirik Schjøtt-Pedersen overser realiteten i den saken vi behandler, og velger å bruke tiden til å male opp igjen på sentrumspartienes løftebrudd og udugelighet.

La meg nå på nytt slå fast at Kristelig Folkeparti ikke har noen problemer med å innrømme at vi ikke har oppfylt alle våre løfter i det vedtatte planverk. For meg er det viktig å understreke at ærlighet varer lengst, og dette har vi også sagt til våre velgere på en ærlig måte. Jeg tror også våre velgere skjønner det. Og jeg tror også at i denne sal var det bred enighet om at innstramming var nødvendig for å berge norsk økonomi. I tillegg sliter vi med store bindinger og med store overskridelser på flere av de prosjektene som også opposisjonspartiene i denne sal må ta ansvar for. Et av de prosjektene ble åpnet i denne uken, og har dessverre medført at bevilgningene til Finnmark, til øvrige prosjekter, har måttet lide.

Jeg ser med glede fram til og ønsker å se hvordan Arbeiderpartiet, som jeg skjønner ønsker seg tilbake til regjeringskorridorene, i framtiden skal få fart på samferdselssektoren. For så vidt kan jeg forstå det nå som renten går ned, oljeprisen er god og arbeidsledigheten er mindre enn den har vært de siste ti år. Og vi kan jo spørre oss om den hadde vært det hvis ikke vi hadde måttet ta sjansen på å bryte noen av de løftene vi opprinnelig gav. Jeg tror historien vil vise at vi tåler den sammenligningen som kommer den dagen Arbeiderpartiet skal forme samferdselspolitikken.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg registrerer at representanten Sahl har gjort det til en egen sport å forsvare Regjeringen mot den påvisning av realiteter som jeg har funnet behov for å gjøre i en del saker. Vi får sikkert atskillige muligheter til å komme tilbake til det i den resterende delen av perioden.

Men så sier representanten Sahl at undertegnede ikke kommenterer realiteten i saken. Men det er jo nettopp det jeg gjør. Jeg har tatt utgangspunkt i de formuleringer som statsråden i en tidligere sak understreket at han sjekker veldig nøye før de går videre til Stortinget, og hvor statsråden – og Regjeringen – uttaler: «Det har ikke vært flertall i Stortinget for økt satsing til vegformål.» Mer konkret enn å gå direkte inn i proposisjonen kan jeg dessverre ikke være.

Da er ikke mitt poeng i denne saken først og fremst at Regjeringen har brutt løfter. Det har den gjort, og jeg har vist til at representanten Jorunn Ringstad nå selv på vegne av regjeringspartiene har erkjent at det har man gjort, riktignok ikke med den samme entusiasme som det representanten Sahl legger for dagen – representanten Ringstad beklager det i noe større grad enn det Sahl gjør, har jeg registrert – men mitt poeng er at statsråden skyver Stortinget foran seg. Statsråden dekker seg bak Stortinget, som også representanten Faldet var inne på i en tidligere replikk i dag.

Og så sier statsråden at han forholder seg til det budsjettet han får fra Stortinget. Selvsagt! Det er elementær konstitusjonell rett. Men det er ikke det som er poenget. Det som er poenget, er jo: Når statsråden velger en formulering som «Det har ikke vært flertall i Stortinget for økt satsing til vegformål», så er det altså å si at Regjeringen hadde ønsket å få tilslutning i Stortinget til økte bevilgninger, men det har dessverre ikke vært mulig. Det er jo ikke det som er situasjonen. Regjeringen har jo fått mer i Stortinget til veiformål enn den har bedt om, på grunn av at Høyre og Fremskrittspartiet har presset opp bevilgningene – riktignok ikke så langt som Arbeiderpartiet gikk inn for til riksveiinvesteringer i fjor høst, men de har altså presset opp bevilgningene til veiformål samlet sett i forhold til det som Regjeringen foreslo.

Så sitter Regjeringen og sier at det ikke har vært flertall for økt satsing. Mitt spørsmål er da: Når har Regjeringen foreslått økt satsing? Når har Regjeringen foreslått noen bevilgning til veiformål som de ikke har fått tilslutning til i Stortinget? Hvis Regjeringens representant kan påvise ett eneste eksempel, er det interessant.

Da er mitt poeng: Hadde det ikke være mer redelig fra statsrådens side og skrevet at Regjeringen har ikke funnet rom til å foreslå mer til veiformål, eller det som hadde vært enda mer rimelig; at Regjeringen har ikke sett det mulig å holde sine veiløfter. Det er fullt mulig å formulere seg på en slik måte, og det hadde vært å ta ansvar for sine handlinger. Men det statsråden gjør, og som representanten Faldet viste til i andre saker også, er at han skyver Stortinget foran seg som om det er Stortinget som har problemer i forhold til disse bevilgningene. Hadde det ikke vært greit å ta ansvar for egne handlinger og ikke prøve å skyve ansvaret over på andre?

Inger Stolt-Nielsen (H): Jeg skal ikke si at statsråden dekker seg bak andre, men det brevet som jeg siterte fra i mitt innlegg, var altså fra Vegdirektoratet til Samferdselsdepartementet, så jeg går ut fra at også statsråden kan ha lest dette. For når statsråden fremstiller det som om det er et nytt problem at man må bruke flytende naturgass i en gassdreven ferge i Boknafjordsambandet, LNG-gass, da er jo ikke det riktig. I brevet jeg siterte fra, anbefaler de at det iverksettes tiltak for å få på plass infrastruktur på Haugalandet for å kunne benytte disse fergene, og de er jo nettopp basert på LNG. At disse fergene skulle gå på LNG, har vært kjent i mange år. Og den teknologien som ble utviklet for den gassdrevne fergen som er bestilt til fergesambandet i Møre og Romsdal, har faktisk kostet ganske mange penger å utvikle. Og det anbefales at disse investeringene i teknologi spres utover flere ferger, at det kontraheres flere gassferger basert på LNG, og det anbefales at det settes i gang investering i infrastrukturtiltak på Haugalandet, slik at det herfra kan produseres LNG for ferger i Boknafjordsambandet, at man kan være både en leverandør til eventuelle ferger i et samband i Hordaland og også en reserveleverandør for det allerede vedtatte fergeprosjektet i Møre og Romsdal. Det går klart frem av det brevet som jeg har fått en utskrift av, og som er adressert til Samferdselsdepartementet.

Det er dette vi ber statsråden ta på alvor, en anbefaling som kommer fra fagetaten, og som bygger opp under vedtak som Stortinget tidligere har fattet og senere bekreftet gjennom vedtak og komitemerknader. Vi synes det er beklagelig at Regjeringen vil skyve dette utover denne stortingsperioden, og faktisk overlate til neste storting å finne bevilgning til disse helt nødvendige investeringene, hvis vi skal ta vedtakene som Stortinget tidligere har fattet, på alvor. Men det er altså Regjeringens plikt å legge frem et budsjettforslag som imøtekommer de vedtak som Stortinget tidligere har fattet.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statsråden må gjenta at her må det ligge til grunn en liten misforståelse, eller at noen snakker forbi hverandre.

Dette er et forsøksprosjekt, hvor man nå har kontrahert den første ferjen. Det er også gjort rede for ekstrakostnader til prosjektet som vil bli dekket. Vi arbeider videre med prosjektet i Rogaland for å finne tilsvarende løsninger. Når det gjelder Norsk Gassforums arbeid, har jeg også vist til at departementet vil følge opp sitt aktive arbeid knyttet til bruk av naturgass i transportsektoren, jf. de betydelige bevilgningene som har gått til naturgassbusser i Haugesund, Bergen og Trondheim de senere årene, og forberedelsen ved bruk av naturgassferjer, som er omtalt i proposisjonen.

Men statsråden regner med at når man gjør forsøk, skal man også høste erfaring før man går ut i større skala. Det neste prosjektet som står for tur, er Rogaland. Men når det gjelder hvem som skal bygge opp infrastrukturen på land, på selskapenes hånd, er det denne statsrådens mening at Olje- og energidepartementet har et ansvar for å forvalte statens politikk i forhold til innenlandsk distribusjon av naturgass. Det er dette samarbeidet Samferdselsdepartementet nå forsøker å etablere og gå videre på. Det er altså ikke noen trenering, ikke noe forsøk på å utsette eller skyve bevilgninger, men vi har noen tekniske og teknologiske utfordringer.

Så til representanten Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Jeg har aldri hatt behov for, verken som stortingsrepresentant eller som statsråd, å skyve noen foran meg. Det betyr med andre ord at jeg har aldri skjøvet og aldri kommer til å skyve Stortinget foran meg i argumentsammenheng. Derimot har jeg gjentatt gang på gang at når det gjelder det budsjettet jeg skal håndtere, enten jeg har vært statsråd da det ble vedtatt, medlem av Regjeringen da det ble vedtatt, eller dette har oppstått på en annen måte og jeg har kommet inn i den posisjonen jeg har her, har jeg ansvaret for å følge det opp, holde rammene og også presentere prosjektene. Den neste utfordringen for oss alle kommer rundt budsjettet for 2000.

Jeg oppfatter representanten Karl Eirik Schjøtt-Pedersen slik at han gjerne vil være med og se på noen av formuleringene og hvordan dette kan uttrykkes på en slik måte at det ikke misforstås i selve teksten. Den utfordringen tar jeg gjerne. Det som står i proposisjonen, er bare konstatering av et faktum.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.