Odd Holten (KrF) ( ordfører for saken): Som saksordfører for innstillingen om Dokument nr. 3:6 fra Riksrevisjonen har jeg behov for å komme med noen korte merknader.

Prinsippet om at posten skal fram til alle til en enhetlig pris, står ved lag etter komiteens oppfatning. Utvilsomt er Postens tjenester et av flere viktige tilbud for å kunne opprettholde en desentralisert bosetting. Postens tjenester har med livskvalitet å gjøre.

Det denne saken dreier seg om, er hvorvidt en har lyktes i å sette inn virkemidler som fører til at ulønnsomme posttjenester sikres i alle deler av landet. Riksrevisjonen konstaterer at Samferdselsdepartementet hittil ikke har utarbeidet tilstrekkelige kontrollrutiner for å sikre at dagens tilskottsordninger har den ønskede virkning. Komiteen peker på at ordningen med betaling for ulønnsomme posttjenester er et viktig virkemiddel for å sikre gode og likeverdige posttjenester i alle deler av landet.

Etter sju års erfaring med denne tilskottsordningen er det ennå ikke etablert oppfølgingskriterier som gir gode nok tilbakemeldinger vedrørende effektiviteten av disse tilskott. Det er ikke tilfredsstillende, og sett i sammenheng med de betydelige strukturendringer som Posten har gjennomført de siste årene, bør dette selvfølgelig forbedres. Etterprøving av dagens tilskottsordning er viktig for å sikre seg mot utilsiktede og uheldige virkninger av dagens driftsform.

Komiteen gir uttrykk for tilfredshet med at departementet nå vil utarbeide særskilte regnskapsregler som bl.a. skal sikre mot uheldige og utilsiktede virkninger av dagens tilskott til Postens tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på de metodeproblemer som knytter seg til beregningen av omkostningene ved statens kjøp av ulønnsomme posttjenester. Komiteen for øvrig har ingen spesielle merknader til saken, men ønsker å få en bedre rutine, og vi forventer at det kommer til å skje gjennom signaler fra departementet.

For øvrig anbefaler jeg komiteens innstilling i saken.

Gunnar Skaug (A): Det er sterk kost når Riksrevisjonen i sin rapport konstaterer, som saksordføreren sa, at Samferdselsdepartementet etter snart sju års erfaring med tilskuddsordningen for betaling av ulønnsomme posttjenester ennå ikke har etablert oppfølgingskriterier og et tilfredsstillende system for tilbakemelding om hvilke resultater som er oppnådd. Det er ikke gjennomført evaluering for å vurdere om målene med ordningen er nådd og hva som har vært de samfunnsmessige virkningene av den. Konsekvensen har altså vært at departementet ikke har vært i stand til å informere Stortinget om hvilke resultater som er oppnådd.

Alle vet at Posten de senere år har gjennomført omfattende omstruktureringer. Spesielt har dette vært tilfellet for nettstrukturen, noe som har resultert i nedlegging av mange postkontorer og større bruk av oppsøkende ekspedisjonstjenester. Men uavhengig av denne omfattende omstruktureringen har Stortinget uttalt at servicenivået i postnettet skal opprettholdes. Det er Postens ansvar innenfor de rammevilkårene som gis, å finne fram til effektive og gode løsninger for å oppfylle de samfunnspålagte oppgavene som skal utføres. Og som det heter i Riksrevisjonens rapport:

«Så lenge servicen opprettholdes, må Posten selv velge de kombinasjonene av betjeningsformer som er mest effektive og best egnet i de enkelte områder. Departementets oppgave vil være å føre det overordnede tilsynet med at servicegraden blir opprettholdt uavhengig av betjeningsformen.»

Da Stortinget 19. juni 1996 hadde en bred gjennomgang av postvirksomheten i Norge, ble det bl.a. fra saksordføreren Ola Røtvei, understreket at en fremtidig kontroll med servicegraden må legges opp på en hensiktsmessig måte tilpasset de tjenester det her faktisk er snakk om. Som han også sa, vil det fortsatt «være behov for statlige kjøp av posttjenester for å sikre tilbud og tjenester i alle deler av landet. Postverket har behov for en effektiv og langsiktig planlegging. Dette krever at eierens avkastningskrav og utbyttepolitikk er forutsigbar og langsiktig».

Dette er jeg enig i. Vi må være varsomme med å låse Postens strategi- og handlingsrom, noe som f.eks. kan bety at vi får et postverk i Norge som sitter igjen med de markeder som ingen andre vil ha. Jeg aner også en viss undergraving av Postens framtidsmuligheter dersom vi skulle åpne for en altfor streng detaljstyring eller stille krav om servicegarantier som en vet det er vanskelig å gjennomføre i praksis.

Fremskrittspartiet og Høyre har en kort felles merknad i innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvor de peker på de store metodeproblemer som knytter seg til beregningen av omkostningene ved statens kjøp av ulønnsomme posttjenester. De synes det er vanskelig å vite om staten betaler riktig pris for ulønnsomme tjenester så lenge tjenestene ikke er konkurranseutsatte.

For Arbeiderpartiets del har det vært en selvfølge at myndighetene må ha en klar oppgave i å føre det overordnede tilsynet med at servicegraden for Posten ikke blir svekket som følge av de betydelige endringene som har funnet sted i postnettet. Det er derfor virkelig grunn til å ta på alvor Riksrevisjonens anmerkning om at Samferdselsdepartementet ikke har vært tilstrekkelig aktiv i sitt tilsyn med servicenivået i postnettet. Vi finner det derfor naturlig at departementet sørger for at det etableres en forsvarlig resultatoppfølging innen området. Det vil også være en selvfølge at kvalitetsmålinger gjennomføres av organer som ikke er direkte underlagt postoperatørene. I stedet for å legge ulønnsomme posttjenester ut på anbud, slik Fremskrittspartiet og Høyre ønsker, må departementet sikre seg tilstrekkelig innflytelse på de målinger som foretas av kvaliteten på de landsdekkende posttjenestene. Dette ble for øvrig også forutsatt i St.meld. nr. 41 for 1995-96 om postvirksomheten i Norge, og det ble fulgt opp av det brede flertallet i Stortinget.

Vidar Kleppe (Frp): Det kunne ha vært fristende å ta en diskusjon med representanten Skaug om det siste han nevnte, hvordan vi skal organisere Posten, og hvordan vi skal stille krav til Posten som gjør at vi får et posttilbud over hele landet som er godt nok i et nytt millennium.

Men det er ikke det vi behandler i dag – det vi behandler, er Riksrevisjonens gjennomgang av dette. Det er klart at vi fra Fremskrittspartiets side ikke er fornøyd med den oppfølgingen som har vært fra departementets og statsrådens side her. Men rett skal være rett, det er ikke den sittende statsråden som har utført og stått for det meste i denne saken – som ikke er fulgt opp på en skikkelig måte. Her har man sett en utvikling der en ikke klarer å oppfylle de konsesjonskravene som er satt fra Stortingets side. Det er litt av en utfordring for flertallet som har lagt grunnlaget for de endringene vi har sett innen Posten, ved de føringene som er lagt.

Når vi ser på oppfølgingen av konsesjonskravene, ser vi at folk får reduserte posttjenester. De får ikke posten fram. Ofte går det lang tid mellom hver gang de får posten, hvis de i det hele tatt er så heldig å få den, og mange må til og med hente posten selv. Vi ser at i første kvartal 1999 var oppnåelsesgraden kun 72,7 pst. av det som Posten hadde satt seg selv som mål. Utgangspunktet for konsesjonskravet var at 93 pst. av all A-post skulle være adressaten i hende dagen etter postlegging. Så det er klart at de konsesjonene som her er blitt gitt til Posten, ikke er oppfylt, og her har departementet og statsråden et stort ansvar overfor det norske folk. Vi har sett at den sittende statsråden faktisk har tatt fatt i dette og gjort noe med det. Det synes i hvert fall vi fra Fremskrittspartiets side er gledelig.

Men når det gjelder de ulønnsomme posttjenestene, mener vi fra Fremskrittspartiets side at filialstrukturen må gjennomgås på nytt. Vi vil i likhet med Høyre åpne opp for å konkurransestimulere, altså få andre til å yte de posttjenestene som Posten, selv om den har monopol, ikke klarer å yte. Det synes vi alle skulle være tjent med.

Riksrevisjonens gjennomgang og konklusjon når det gjelder helsetilstanden i Posten, og når det gjelder oppfølgingen fra Samferdselsdepartementets side, er ikke den beste, så her må tilsynsmyndighetene nå klarlegge og finne ut av hva som regnes for kryssubsidiering når det gjelder ulønnsomme posttjenester. Der ser vi at det har vært et problem. Det har vært umulig, viser Riksrevisjonens rapport ut fra regnskapssystemet og den kontrollen som er ført, å avdekke hvor mye dette har kostet i kroner og øre, og hvilken måte reglene ikke er fulgt opp på.

Men jeg har tiltro til at statsråd Fjærvoll på dette området, som han har gjort på veldig mange områder, vil følge opp på en grundig og skikkelig måte som gjør at vi får en posttjeneste som både Riksrevisjonen, stortingsflertallet og Fremskrittspartiet kan si seg fornøyd med. Og det sier sitt når Riksrevisjonen, som ikke er så sterk i sine uttalelser, på et dannet språk er så kvass som den er i dokumentet som gjelder den saken som vi behandler i dag.

Elisabeth Aspaker (H): Riksrevisjonens rapport og komiteens merknader vedrørende statens kjøp av posttjenester er et klart uttrykk for at Samferdselsdepartementet ikke har viet tilstrekkelig oppmerksomhet på å følge opp og dokumentere innholdet og kvaliteten i Postens tjenestetilbud til befolkningen. Til tross for at stadig flere brukere er misfornøyd og fremfører kritikk av Postens tjenester – og det er kanskje særlig i distriktene at kritikken har vært mest høylytt – så har altså departementet fortsatt ikke fått etablert tilfredsstillende oppfølgingskriterier og resultatoppfølgingssystemer for kjøp av posttjenester. Det er også fra Riksrevisjonen og komiteen fokusert på sju år gamle synder, og det er nesten besynderlig at dette ikke er kommet på plass.

Som monopolbedrift er Posten i en særstilling. Etter Høyres mening stiller dette særlige krav til Samferdselsdepartementet når det gjelder å kunne dokumentere hvordan dagens tjenestetilbud tilfredsstiller eller ikke tilfredsstiller innbyggernes behov. Skal Stortinget kunne danne seg et bilde av situasjonen når det gjelder tilgang på posttjenester, er det derfor avgjørende nødvendig at oppfølgingskriterier og resultatoppfølgingssystemer for kjøp av tjenester snarest kommer på plass.

Høyre er opptatt av å sikre et kvalitativt godt posttjenestetilbud også i distriktene. Samtidig er Høyre opptatt av å få en vurdering av om disse tjenestene kan utføres på en mer kostnadseffektiv måte. Spørsmålet er med andre ord om staten kan få mer igjen for pengene ved å inngå distribusjonsavtaler med andre enn Posten. Høyre har i innstillingen i en særmerknad pekt på de store metodeproblemene som knytter seg til beregning av omkostninger for staten ved kjøp av ulønnsomme posttjenester. Det er i dag faktisk vanskelig å vite om staten betaler rett pris for ulønnsomme posttjenester så lenge disse tjenestene ikke er konkurranseutsatt, og Høyre mener derfor at utførelsen av ulønnsomme posttjenester bør settes ut på anbud.

God tilgang på posttjenester er viktig for enkeltpersoner, og kan faktisk være helt avgjørende for bedrifter lokalisert i Distrikts-Norge, der gode og forutsigbare postdistribusjonssystemer er en av flere sentrale faktorer for å kunne hevde seg i konkurranse med tilsvarende virksomheter lokalisert i mer sentrale og tettbygde strøk. På denne bakgrunn mener Høyre at Samferdselsdepartementet må ta initiativ til å få prøvd hvorvidt ulønnsomme posttjenester kan utføres billigere og bedre av andre.

Avslutningsvis: Vi opplever nå en tilnærmet eksplosjon når det gjelder elektronisk handel – en måte å skaffe seg varer på som i neste omgang fordrer et effektivt distribusjonsapparat ut til kundene. Vi står i denne sammenheng overfor en ny stor utfordring når det gjelder å tilrettelegge for at det skal være like lett og selvfølgelig å gjøre bruk av netthandel enten man befinner seg på Bjarkøy i Troms eller i Oslo-gryta. Hvis det da viser seg at Posten ikke er i stand til å levere og sørge for en kostnadseffektiv og tilfredsstillende distribusjon av varer handlet på nettet, vil det etter Høyres mening bare ytterligere aktualisere behovet for å åpne for konkurranse og alternative distributører av slike varer.

For øvrig vil jeg vise til merknadene fra en samlet komite.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det kunne være interessant å holde et langt innlegg nå. La meg bare si at elektroniske tjenester og nedgang i skranketjenestene er noe av Postens store utfordring. Det har gjort at rasjonaliseringen innenfor postsystemet har gått langt fortere enn noen av oss forutså tidligere – det har vært en utfordring, og vil være en utfordring fremover når det gjelder å opprettholde et tilfredsstillende tilbud i alle deler av landet.

Stortinget vil få en ny postmelding i løpet av mindre enn et år. La meg minne om at Posten har stått sentralt i alle de senere års budsjettdebatter nettopp her i Stortinget.

Jeg skal i stikkords form prøve å berøre noen av de punktene som er tatt opp i innleggene hittil, og si følgende:

Posten har i de senere år gjennomført omfattende omstruktureringer, spesielt i nettstrukturen. Stortinget har sagt at servicenivået skal opprettholdes uavhengig av omstruktureringen, og det forholder departementet seg til.

Det er likevel slik at det sentrale vil være at den offentlige betalingen knyttes til servicenivået på en slik måte at det blir samsvar mellom de krav som stilles til Posten, og de ressurser som tilføres. Derfor foreslo Regjeringen i årets budsjett en økning av betaling for ulønnsomme posttjenester fra 580 mill. kr til 730 mill. kr for nettopp å ivareta akkurat dette, samtidig som vi inkluderte Svalbard i betalingsordningen.

Post- og teletilsynet er nå i ferd med å utarbeide særskilte regnskapsregler som bl.a. skal sikre at nødvendig dokumentasjon er på plass i forhold til kravet om at like konkurransevilkår er overholdt. Videre vil jeg minne om det som også komiteen har pekt på, at Deloitte & Touche på vegne av Samferdselsdepartementet kvalitetssikret beregningene i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2000. Jeg vil understreke at disse tiltakene skaper større åpenhet og tiltro til Postens produktregnskap.

Vi arbeider fra Samferdselsdepartementets side for å få på plass, innenfor de konsesjoner som er gitt, de krav og de forutsetninger som fra flere talere er nevnt i debatten hittil. Jeg viser der til innstillingen slik den ligger på bordet, og til de kommentarer som Riksrevisjonen har gitt.

Videre vil Samferdselsdepartementet følge opp Post- og teletilsynets arbeid med å utarbeide særskilte regnskapsregler som bl.a. skal sikre at nødvendig dokumentasjon er på plass i forhold til kravet om at like konkurransevilkår er overholdt.

Det er fra Riksrevisjonen en bemerkning om at disse særskilte regnskapsregler bl.a. skal sikre at nødvendig dokumentasjon er på plass i forhold til kravet om at like konkurransevilkår blir overholdt. Og så understrekes det:

«En uavhengig verifisering av produktregnskapet vil også bidra til å skape større åpenhet og tiltro til at det etablerte systemet vil dokumentere at det ikke forekommer kryssubsidiering.»

Akkurat påstanden om kryssubsidiering har vært gjentatt i en del debatter her i salen. Det er viktig for departementet, det er viktig for Posten, og det er viktig for Post- og teletilsynet å dokumentere at slik kryssubsidiering ikke forekommer.

La meg da understreke at Posten Norge BA er et eget selskap, det er et serviceselskap, det eies av staten, men har en konsesjon til å utføre oppgaver på vegne av det offentlige. Denne konsesjonen er ikke en monopolkonsesjon på andre områder enn enerettsområdet, og enerettsområdet er i postsammenheng blitt innskrenket det ene året etter det andre. Det betyr med andre ord at på de fleste områdene er det nå konkurranse fullt ut – utenom på det som er igjen som enerettsområde.

I konsesjonen som Posten fikk nå i oktober, ny og justert, har man fanget opp Stortingets behandling av postmeldingen sist vår og EUs direktiver på postområdet, som også da har fått konsekvenser i EØS-området. Jeg vil hevde at den justerte konsesjonen er mer konkret, og produktregnskapet vil gjøre det lettere for fremtiden for Posten Norge BA, Samferdselsdepartement, Post- og teletilsynet og Stortinget å følge med i hvordan ressursene blir brukt, om det skjer en kryssubsidiering, eller, like viktig, om servicenivået oppfyller Stortingets forutsetninger.

La meg til sist si at det som er sagt i debatten, kan jeg i hovedsak slutte meg til når det gjelder oppmerksomhet knyttet til Posten, krav knyttet til servicenivå og ønsket om at Posten som bedrift skal utvikle seg positivt videre. På de fleste områder gjør dette selskapet en utmerket jobb. Det har fått en konsesjon å oppfylle som er utfordrende. Jeg for min del, og Stortinget for sin del, har satt servicekrav til den jobben Posten skal gjøre. Vi vil sørge for at servicekravene blir oppfylt, og vil bruke Post- og teletilsynet til å se til at det gjøres.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Kirsti Kolle Grøndahl gjeninntok her presidentplassen.