Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minutter, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Bastesen 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte med inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Vider vil presidenten foreslå at de som tegner seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Mimmi Bæivi (A) (ordfører for saken): Jeg skal starte med å korrigere noe som står i innstillingen på side 7. Der skal det i andre spalte sjette avsnitt, stå:

«Etter komiteens oppfatning må Norges Turistråd være pådriver for dette.»

Norsk økonomi står overfor mange utfordringer framover. For å opprettholde velferdsnivået må verdiskapingen i fastlandsøkonomien øke betydelig, og gjennom å fokusere på produktutvikling, internasjonal profilering, merkevarebygging, utdanning og kompetanseheving og miljøtilpasning vil komiteen derfor legge til rette for ny vekst i reiselivsnæringen over hele landet.

I innstillingen til reiselivsmeldingen som vi behandler i dag, er det stor politisk enighet om at denne voksende næringen fortjener å bli tatt på alvor og få sin rettmessige plass i verdiskapingen i næringslivet.

Næringen møter i dag sterk internasjonal konkurranse om de reisende. Merkevarebygging og markedsføring av Norge også i utlandet vil være viktig for å møte denne konkurransen. Komiteen er enig om prioriteringen av dette området.

Reiselivsnæringen står overfor utfordringer innenfor ny teknologi. Stadig flere bruker Internett til å orientere seg om reisemål. Kjøp og salg av reiser over Internett har hatt en sterk vekst. Komiteen vil derfor at det lages en helhetlig presentasjon av Norge gjennom Internett, en nasjonal inngangsportal for norsk reiseliv. De mange små reiselivsbedriftene må settes i stand til å utnytte ny teknologi effektivt.

Kompetanseheving og forskning er et annet område som vil være viktig for suksess i næringen. Derfor må det utvikles forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringen. Tilgangen på personer med høy kompetanse når det gjelder reiseliv, er også svært viktig.

Komiteen mener altså at reiselivsnæringen har et potensial for videre vekst. I St.meld. nr. 41 for 1997-98, Næringspolitikk inn i det 21. århundre, ble utviklingen i næringspolitikken behandlet. Prinsippene som ble lagt der, legger også rammen for politikken overfor reiselivsnæringen. I reiselivsmeldingen går vi mer konkret inn på utfordringene og rammevilkårene for å få til økt lønnsomhet i denne næringen.

Vilkårene for transport har stor betydning for norsk reiseliv. Meldingen drøfter ikke problemstillingene knyttet til rammevilkår for transport i Norge, men Regjeringen vil komme med en egen melding om nasjonal transportplan. Komiteen har understreket at reiseliv i den sammenheng må inngå i drøftingene i planen.

Regjeringen skal også legge fram en egen melding om merverdiavgift, der avgiftsvilkårene for reiselivsnæringen vil bli sett på. I tillegg arbeides det med en melding om friluftsliv, hvor vilkårene for bruk av natur og utmark skal diskuteres mer inngående. Denne meldingen vil også ha innvirkning på reiselivets utvikling, spesielt i forhold til de miljøpolitiske utfordringene.

Reiselivsaktiviteten på verdensbasis øker. Dette skyldes bl.a. økt samkvem mellom land og utvikling av handel og investeringer på tvers av landegrenser. Videre har etablering av sosiale og kulturelle bånd mellom verdens befolkning og betydelig velstandsøkning drevet fram en stor vekst i reiselivet. Reiselivsnæringen regnes for å være blant de største og hurtigst voksende næringer i verden.

Også i Norge har reiselivet skapt grunnlag for betydelig virksomhet. Verdiskapingen og arbeidsplassene som dette har gitt, har hatt stor betydning. Reiseliv som både omfatter overnatting, servering, transport, formidling og opplevelser bidrar med atskillige milliarder kroner til brutto nasjonalprodukt og sysselsetter vel 150 000 arbeidstakere. Næringen sysselsetter langt flere enn f.eks. primærnæringene til sammen.

Til tross for en betydelig vekst i reisetrafikk og omsetning har en stor andel av norske reiselivsbedrifter en relativt svak økonomi. Skal det være attraktivt å arbeide og investere i reiselivsnæringen framover, må lønnsomheten øke. Med det stramme arbeidsmarkedet norske bedrifter står overfor, er konkurransen om arbeidskraften større enn på lenge. De minst lønnsomme bedriftene vil på sikt bli tapere i denne konkurransen. Reiselivets muligheter til utvikling er i stor grad avhengig av bedriftenes evne til å møte hovedutfordringen, som er økt lønnsomhet. Rekrutteringsproblemene i næringen har bl.a. sammenheng med at næringen ikke oppfattes å tilby gode nok lønnsbetingelser.

Bedriftenes lønnsomhet er også viktig for deres mulighet til å hevde seg i den internasjonale konkurransen.

Det er mange områder som virker inn på reiselivsnæringens muligheter til utvikling. Den økonomiske politikken og inntekts- og arbeidsmarkedspolitikken er eksempler på områder som fastlegger noen av de grunnleggende forutsetninger for reiselivets konkurranseevne. Andre er priser, renter og valutakurser, i tillegg til lønns- og kostnadsutvikling. Komiteen har som forutsetning at Regjeringen må samordne politikken på en slik måte at den støtter opp om målet om økt verdiskaping.

Grunnlaget for lønnsomhet ligger i evnen til å utvikle kostnadseffektive, miljøtilpassede og attraktive produkter som turistene etterspør. Dette er nødvendig for å lykkes i den internasjonale konkurransen om turistene.

Produktutvikling er først og fremst reiselivsbedriftenes eget ansvar. Men komiteen har understreket betydningen av at arbeidet med produktutvikling i norsk reiseliv gis prioritet. Hensynet til kvalitet og kundeorientering må i økende grad vektlegges, og den offentlige innsatsen både på sentralt og lokalt nivå må støtte opp om dette.

Et kontinuerlig utviklingsarbeid på det enkelte reisemål er viktig. Bedriftene og næringen må selv samordne seg og finne fram til hensiktsmessige former for samarbeid som sikrer langsiktighet og forpliktelser.

Selv om det blant bedriftene er enighet om behovet for samarbeidstiltak og samarbeidsform, viser erfaringene at tilgangen til finansiering av fellesgodene ofte er mangelfull og ustabil. Som løsning på dette har komiteflertallet bedt Regjeringen vurdere å videreutvikle en ordning med «turistskatt». En forutsetning er at ordningen blir selvfinansierende og forvaltes av næringen selv.

I tillegg til å kunne tilby attraktive og helhetlige produkt, må reiselivet arbeide aktivt for å bli synlig i det internasjonale markedet og også fokusere på nordmenns muligheter til å reise i eget land. Den stadig økende konkurransen krever nytenkning og samordning både av den offentlige og den private innsats. Komiteen mener det må prioriteres midler til en felles profilering og markedsføring av Norge som interessant reisemål. De offentlige midlene som tilføres Norges Turistråd, må gå mer mot merkevarebygging av norske reiselivsprodukter.

Erfaringer fra andre land, som f.eks. Danmark, viser at dette har effekt. Alle kjenner til uttrykket «Det er dejligt at være norsk i Danmark». Kanskje det også kan bli godt å være dansk i Norge.

Behovet for økt satsing på overordnet profilering og merkevarebygging begrunnes i endringer i kommunikasjon med markedet, som i mye større grad enn tidligere retter seg direkte mot forbruker. En langsiktig og målrettet strategi for markedsføringsarbeid vil sikres ved at innsatsen konsentreres om segmenter og markeder som gir størst mulig avkastning for norsk reiselivsnæring.

For å følge opp den oppmerksomheten som skapes av merkebygging, er det avgjørende at kunden har tilgang til nærmere informasjon om ulike reiselivsprodukter. I den sammenheng spiller Internett en stadig viktigere rolle. Merkebygging skal bidra til å skape interesse og oppmerksomhet om landet vårt, og når interessen er skapt, skal Internett-portalen være verktøyet som formidler konkret informasjon om og mulighet for salg av reiselivsprodukter og destinasjoner.

I meldingen er det gjort nærmere rede for hvordan kompetanse og ferdigheter i bred forstand blir en stadig viktigere konkurransefaktor også i reiselivsnæringen. Tilgangen på arbeidstakere med rett kompetanse, evne til rask oppdatering og fornyelse av yrkes- og fagkompetanse på alle nivåer er her en stor utfordring.

Tilgangen på arbeidskraft er et av de største problemene reiselivsbedriftene står overfor i dag. De ulike delene i reiselivet har også ulikt kompetansebehov. Det vises til at formalkompetansen er lav sammenlignet med andre næringer.

Yrkesopplæring, lærlingordninger og høyere utdanning er alle offentlige innsatsområder. Siden det er mange innenfor reiselivet som ikke har videregående opplæring, vil etter- og videreutdanning kunne få stor betydning.

Når det gjelder forskning, hvor målet er å gi kunnskap som skal legge grunnlaget for økt lønnsomhet og verdiskaping samt belyse betydningen av samfunnsmessige forhold, er det viktig å få en god formidling av resultatene ut.

Komiteen ser fram til de strategiske beslutninger som Regjeringen vil ta i oppfølgingen av vår innstilling. Med de forventninger som er skapt, vil en oppfølging av meldingen kreve en statlig finansiell og faglig støtte i startfasen.

Terje Knudsen (Frp): I reiselivsnæringen er samarbeid viktig for å lykkes. Den sterke fremveksten av kjeder og ulike samarbeidsavtaler er begrunnet i dette behovet. Reiselivsnæringen omfatter mange små og geografisk spredte bedrifter og noen få store.

Fremskrittspartiet ser at den internasjonale markedsføringen i fremtiden i større grad vil påvirke turisten direkte gjennom merkebygging og informasjon og i mindre grad påvirke turisten gjennom mellomleddene. Den internasjonale markedsføringen er i dag ikke tilstrekkelig målrettet mot bygging av merkevare, og det bedrives ikke tilstrekkelige profileringsfremstøt for Norge som turistmål. Internasjonal markedsføring av reisemål krever imidlertid en langsiktig relasjonsbygging både mot reisebransje og forbruker.

Det er også egnet til bekymring den lave inntjeningen i næringen de siste årene. Reiselivsnæringen i Norge har hatt markert lavere vekst enn ellers i Europa. Fremskrittspartiet mener årsaken er å finne i det samlede skatte- og avgiftsnivået i Norge, som rammer reiselivsnæringen særlig hardt. Da synes ikke tiden å være inne for ytterligere avgifter. Fremskrittspartiet vil derfor slå ettertrykkelig fast at innføring av merverdiavgift på reiselivstjenester er et særdeles uegnet virkemiddel dersom man ønsker at denne næringen skal være et stort satsingsområde i årene som kommer. En eventuell momsreform vil særlig ramme hardt bedrifter i distriktene og grisgrendte strøk.

Fremskrittspartiet mener heller at det nå vil være på sin plass å satse sterkt på markedsføring i de relevante utenlandske miljøer, og at det derfor er viktig at Norges Turistråd får en vesentlig styrking av sine budsjetter. I denne forbindelse vil Fremskrittspartiet påpeke at kampanjer brukt i utlandet vil ha liten innvirkning på presset i norsk økonomi.

Fremskrittspartiet mener også at kunnskaper om trender, preferanser og markedets oppfatning av norske reiselivsprodukter må formidles til bedriftene, da dette er viktig som grunnlag for markedstilpasset produktutvikling og kvalitetsforbedring. Det synes som Norges Turistråd i dag mangler den kompetanse som skal til for å fylle denne funksjonen. Derfor må det utvikles et slikt kompetansemiljø enten i regi av Norges Turistråd eller annet faglig miljø.

Fremskrittspartiet ser også behov for en oppmyking av rigorøse norske arbeidsmarkedsbestemmelser. Her vil nyttige incitamenter være økt adgang til frivillig overtid og adgang til å foreta midlertidige ansettelser, som kan avhjelpe mangelen på arbeidskraft i hektiske perioder, som igjen er sesongbetont.

Fremskrittspartiet er også opptatt av de utfordringer som ligger i produktutvikling overfor funksjonshemmede kunder. Vi mener at det er viktig å få til tilgjengelighet til produkter og reisemål som samsvarer med de funksjonshemmedes behov. I den forbindelse mener vi at det bør vurderes å innføre skattemessige avskrivninger for investeringer som legger forholdene til rette for nettopp funksjonshemmede.

Vi mener dessuten at det offentlige har et overordnet ansvar for å sikre reiselivsnæringen gode kommunikasjoner. Det er helt åpenbart at manglende veisatsing fører til dårlig fremkommelighet og unødig lange og dyre reiseveier. Nasjonal transportplan, som skal behandles til høsten, er et stikkord i så måte.

Randi Karlstrøm (KrF): Reiseliv handler om å bry seg om folk, og noen trendforskere mener at vi går inn i følelsenes tid der nettopp reiseliv og den menneskelige omsorg som gis her, som man kan få som gjester og besøkende ulike steder i verden, blir en viktig del av framtidssamfunnet. Dette er en næring i sterk vekst, og det er en næring som kan utformes til en stor miljøødelegger eller til en del av en bærekraftig økonomi og et medmenneskelig samfunn.

Sentrumsregjeringa la fram reiselivsmeldinga før jul fordi det er behov for et løft i arbeidet for å gjøre norsk reiseliv til en viktig vekstnæring i Norge. Utfordringa er å gjøre dette på vår måte og utnytte de fortrinnene vi har, og sette dette inn i en utviklingssammenheng også for lokalsamfunn og regioner, for bransjer og for kulturlivet. Jeg legger til grunn at reiselivet ikke er noen entydig næring, men et system av ulike bransjer og ulike funksjoner som sammen oppfyller den reisendes behov og gir den reisende en opplevelse.

Jeg er opptatt av at den reiselivsmessige infrastruktur både er funksjoner og fysiske element, tilrettelagt for å møte de behov den besøkende har på et sted. Denne infrastrukturen er i prinsippet ikke lønnsom i seg selv, men den danner grunnlag for omsetning og utvikling av reiselivsrelaterte bedrifter. Infrastrukturen bidrar også i stor grad til å øke servicetilbudet både for lokalbefolkningen og for de tilreisende.

Jeg er av den oppfatning at den reiselivsmessige infrastrukturen kan sies å være grunnmuren som bygger opp reiselivsvirksomheten innenfor et område. Og fordi reiselivet skal dekke menneskelige behov som å bo, spise og ha aktivitet, er det noen ganger et stort sammenfall mellom den reisendes og lokalsamfunnets interesser. Andre ganger må vi innrømme at det er konflikter. I en utviklingssammenheng må vi finne det gode samspillet mellom disse interessene. Da vil vi også få de beste reiselivsproduktene, og vi vil få det beste lokalsamfunnet.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at reiselivet er en meget viktig sektor i Distrikts-Norge som har stor betydning både for sysselsetting og utvikling av øvrig næringsliv. Jeg vil understreke at samspillet mellom reiseliv og kultur er viktig produktmessig, men også når det gjelder å utvikle grunnlaget for å forsterke bosetting og utvikling i distriktene.

Næringskomiteen har også trukket fram dette med natur og kultur som den viktigste profileringa av Norge som reiselivsmål. Jeg vil også trekke fram landbrukets multifunksjonelle rolle som i stor grad kommer reiselivet til gode. Landbruket gjør Norge vakkert, med grønne enger, epleblomster, kornåkre osv., og Norge regnes i europeisk sammenheng som et meget vakkert land.

Jeg er også opptatt av at vi i denne sammenheng skal ta vare på de familiebedriftene vi har i reiselivet. Små og mellomstore bedrifter utgjør en stor underskog og er en viktig del av norske reiseliv. Det er viktig at det blir lagt til rette for disse, og her viser jeg til næringsmeldinga og det arbeidet som er gjort der.

Jeg vil også trekke fram de utfordringene som ligger i de forskjellige delene av reiselivet. De store hotellene får skjerpet konkurranse på grunn av kjededannelse og internasjonalisering, mens småhoteller, gjestegårder, campingplasser, hytteformidling osv. er mindre familiebedrifter som står overfor andre utfordringer og er rettet mot et annet segment i markedet. Vi må derfor ikke sette disse overnattingsbedriftene opp mot hverandre.

For å få et godt beslutningsgrunnlag både nasjonalt og regionalt er det veldig viktig at vi kategoriserer disse overnattingsbedriftene på en god måte. For å få riktig og nøyaktig statistikk er det også viktig at vi kategoriserer disse i stadig finere grader. Vi hadde bl.a. besøk av den tyske turistkomiteen, og de hadde 80 kategorier – tror jeg det var – i sitt reiseliv. Så mer finmasking er viktig – også for å målrette virkemidlene.

Jeg er veldig opptatt av å få fram den økte verdiskapingen reiselivsnæringa faktisk representerer. Her tror jeg det er viktig å bruke forskningsmidler for å få fram den faktiske totaleffekten av reiselivet. Jeg tror det er betydelig samspillseffekter mellom reiseliv og andre bransjer.

Hvis vi ser på utviklingstrekk og utfordringer for norsk reiseliv, er den store utfordringa å få økt lønnsomhet. Der er det flere faktorer som er viktige. Det første er å øke kompetansen innenfor næringa, slik at vi kan holde det vi lover i markedsføringa. Det er å profilere oss og bruke først og fremst vår naturnærhet, profilere dette med kultur og natur. Det er å satse på merkevarebygging, og det er å gjøre et godt arbeid når momsreformen kommer – den blir viktig for reiselivet – og det er også å legge til rette for infrastruktur, både når det gjelder IT og samferdsel.

Innenfor natur og kultur vil jeg trekke fram landbruksmeldinga som ble lagt fram i begynnelsen av mai. Det er viktig å selge naturopplevelse og kulturopplevelse, og mat og matkultur er i så måte et veldig viktig område. Mange små og mellomstore bedrifter bruker maten og matopplevelsen som et av sine konkurransefortrinn, og innenfor bygdeturismen, som ofte er knyttet til landbruk, bruker de maten bevisst i markedsføringa. Her mener komiteen at potensialet trolig er større enn det vi utnytter i dag, og økt produksjon av lokale spesialiteter og nisjeprodukter kan gi økt verdiskaping og utnytte turismens etterspørsel etter slike produkt. Her har også komiteen understreket at det er viktig å få til et samarbeid mellom reiselivsnæring og primærprodusenter og næringsmiddelindustrien.

Jeg vil også vise til at det er flere trender som fører til økt etterspørsel etter reiselivstjenester. Jeg vil trekke fram en grønn bølge og en veldig etterspørsel etter urørt natur. Her ligger vårt store potensial.

Når det gjelder merkevarebygging, er det veldig spennende å se hva som kan komme ut av den satsinga og det oppdraget som Norges Turistråd har fått. Jeg tror det er veldig viktig for å få til en overbygning når vi profilerer Norge, for vi har vært plaget med litt for fragmentert markedsføring. Men samtidig skal vi være glad for det mangfoldet som er innenfor reiselivet, og kanskje være litt forsiktig med å strukturere. Folk i disse småbedriftene kommer til å utnytte IT-teknologien, og det er veldig spennende å se hvordan dette slår ut, ikke minst for de små bedriftene, som ofte ikke har fått så god nytte av den offentlige markedsføringa som har vært gjort gjennom NORTRA, fordi det har vært krevd så stor egeninnsats.

Men vi må innrømme at vi står overfor utfordringer når det gjelder rekruttering. Det blir en konkurranse om de unge. Samtidig er reiselivsnæringa for mange deres første møte med arbeidslivet, og reiselivet er også en sterkt sesongbetont næring der mange unge får sin første sommerjobb. Det er viktig i den sammenheng å legge til rette for den unge arbeidskraften i reiselivet, slik at de får positive erfaringer og velger det som utdanningsveg.

Dessverre viser det seg også at tilgangen på finansiering er mangelfull og ustabil, og her har meldinga tattfram muligheten for å vurdere turistskatt. Hvis næringa sjøl viser interesse for å få i gang slike systemer, kan det være nyttig for å få bedre og mer stabil finansiering på fellestiltakene. Det er nok en ganske viktig oppgave framover. Veldig mye av nøkkelen til å lykkes med å øke lønnsomheten ligger i å lykkes med en målrettet markedsføring og nå de norske forbrukerne for Norge som nordmenns reiseland og vinne de internasjonale nisjene på markedsføring profilert på natur og kultur – spesielt natur.

Når det gjelder den nasjonale portalen på Internett, skal det også bli spennende å se hvordan det fungerer. Jeg tror det kan bli en veldig viktig del av satsinga. Men det er også viktig at vi i Stortinget følger opp med penger til denne satsinga, for som sagt ligger veldig mye av nøkkelen i markedsføringa. Jeg er også opptatt av å få fram den litt svakere organiserte delen av reiselivet. Her ligger veldig mange muligheter og et stort aktivum for å lage nye produkter.

Ansgar Gabrielsen (H): Ikke alle forhold som innvirker på reiselivsnæringens vilkår, blir omhandlet i denne meldingen. Det er mange andre meldinger og saker som kommer til Stortinget, som er meget viktige. Jeg tenker på Nasjonal transportplan og på momsreformen. Det er mange andre saker som er viktige for denne næringen, men som ikke behandles i denne innstillingen.

Den næringen som vi behandler i dag, er imidlertid en næring i sterk vekst, og Norge har naturgitte forutsetninger for å ta sin relative andel av en slik økning. Næringen selv må ta et ansvar, men også fra politisk hold har vi et ansvar å ta for vår relative vekst.

Næringen må selv ta ansvaret for produktutvikling, og jeg tror, som det står i meldingen, at det å utvikle bredden i produkttilbudet blir viktig framover. Hensynet til kvalitet og kundeorientering vil bli viktigere i tiden som kommer. Dette bør næringen vektlegge hvis den ønsker å få en robust næring som skal lykkes i en stadig hardere konkurranse. Det offentlige, både lokalt og nasjonalt, må ha samme perspektivet, nemlig kvalitet og kundeorientering. Men vårt ansvar er å sørge for at reiselivsnæringen får rammebetingelser som er minst like gode som i de land som vi skal konkurrere med. De naturgitte fordelene vi har, med fjorder, fjell og ren natur, er ikke tilstrekkelig. Kostnadsnivået for næringen vil være helt avgjørende for om man skal lykkes. På dette området har Stortinget direkte avgjørelsesmyndighet og vil påvirke konkurransekraften i denne næringen. Avgifter på f.eks. drivstoff, på flybilletter, på alkohol, på arbeidskraft, moms på overnatting, turistskatt, osv. osv. er med på å legge premisser for den konkurransekraften som også denne næringen vil ha. Jeg mener at innføringen av moms på overnatting vil være det verste anslaget mot norsk reiseliv som vi kan gjøre. Næringen har ingen grunn til å være beroliget av det som står i meldingen om disse tingene. Vi vet hva som skjedde i Sverige da en innførte moms på overnatting. Vi vet også at det vil bli store regionvise forskjeller i Norge hvis vi gjør det, og vi vet hvilke distrikter som vil vinne og hvilke som vil tape på dette. Distrikts-Norge vil definitivt tape på en slik innføring. Jeg vil sterkt advare mot å innføre moms på overnatting. Vi vet hva de negative virkningene vil bli. Vi har sett hva som har skjedd i andre land, ikke minst i Sverige.

Jeg hadde egentlig håpet at denne saken om moms på overnatting og persontransport skulle ha vært avklart i vår. Den usikkerheten som er, vet vi reduserer gjennomføringen av investeringsplaner som foreligger. Senest i dag kom det brev om dette fra en enkeltbedrift som viste til den usikkerheten som nå er om dette. Så jeg vil oppfordre Regjeringen til å hive seg i kalosjene og få gjort det som gjøres bør.

Noen ord om turistskatt. La meg si det helt kort og brutalt: Jeg er imot å innføre ny skatt på toppen av alle de skatter og avgifter denne næringen allerede sliter med. Uansett hvilket turistprodukt en tar for seg, vil en se at det er ingen land i Europa som har så stor andel av prisen i skatter og avgifter som det vi har i Norge. Jeg er klar over de edle tankene som ligger bak om at skatten skal øremerkes til tiltak for å fremme næringen. Det vil sikkert også bli gjort – de første årene iallfall. Deretter blir det som det pleier, det kommer i stedet for et offentlig engasjement. Jeg er villig til også i framtiden å prioritere merkebygging av Norge internasjonalt – uten turistskatt.

Stabiliteten i de offentlige tilskuddene til internasjonal markedsføring er understreket i meldingen. Revidert nasjonalbudsjett gir svar på Regjeringens holdbarhetsdato hva gjelder stabilitet. Jeg skjønner hensikten med turistskatt.

Meldingen og innstillingen legger opp til at Norges Turistråd i framtiden skal være det organ som de offentlige tilskuddene til internasjonal markedsføring skal kanaliseres gjennom. Norges Turistråd skal utmeisle strategi og konkretisere denne med hensyn til hvordan man i framtiden i større grad skal drive merkebygging av Norge internasjonalt. Den skisserte strategi er et standpunkt som også Høyre deler.

Den største utfordringen i denne næringen er lønnsomhet. Det er klart at når en næring har 4,3 pst. av BNP, men samtidig 6,7 pst. av sysselsettingen, er det en enkel parametere som betyr at næringen har lav lønnsomhet. Næringen har overkapasitet. Det betyr at økt markedsføring er stedet å sette inn trykket. For med den kapasiteten vi har, kan vi håndtere en langt større andel turister, og vi kan utnytte kapasiteten bedre og få opp lønnsomheten.

Morten Lund (Sp) (komiteens leder):Reiselivsmeldingen har vært interessant å arbeide med. Vi har fått mange engasjerte innspill. Det har vært glede over stortingsmeldingen, over de positive signal i meldingen og over meldingens understreking av de gode mulighetene. Samtidig har komiteen blitt møtt med nokså stor utålmodighet. Det har vært et ønske om at meldingen skulle vært mer konkret når det gjelder sine handlingsforslag. Det har vært et ønske om mer forpliktende uttalelser når det gjelder økende statlige bevilgninger, og det har vært understreket at næringen trenger forutsigbare og stabile rammebetingelser når det gjelder økonomiske støtteordninger, når det gjelder skatter og avgifter, og når det gjelder samferdselstilbud.

Komiteen har i sin innstilling vist stor forståelse for den utålmodigheten. Komiteen har bl.a. sagt at reiselivsnæringens betydning ikke i tilstrekkelig grad er gjenspeilet i myndighetenes prioriteringer i næringspolitikken. Dagens paradoks er at samtidig som komiteen skriver dette, foretar Regjeringen store kutt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett når det gjelder bevilgninger til Norges Turistråd. Med dette understreker jeg at Senterpartiet mener alvor med den merknaden som her er referert.

Hovedutfordringen for reiselivsnæringen er å øke lønnsomheten. Det som må gjøres for å få til det, må skje ut fra de forutsetningene som vi har her i landet. Vi har gode forutsetninger, men vi har også våre ulemper som dreier seg om geografi, avstander og høyt kostnadsnivå. Vi kan selvfølgelig ikke ha høyere avgiftsnivå enn nabolandene, og vi må sørge for at de som jobber i denne næringen, har et lønnsnivå som gjør at rekrutteringen blir god nok. Vi må legge til grunn at lønningene også for dem kommer til å stige.

Vi greier rett og slett ikke i vårt land å konkurrere med utlendinger når det gjelder lav pris på de tilbudene som vi har. Vi må konkurrere på annet vis. Komiteen har en realistisk tilnærming til dette, og det har også næringen. Dette er arbeidsintensive næringer i et land som har økt kostnadsnivå. At bedriftenes lønnsomhet må bedres, er et mål for komiteen ifølge innstillingen når det gjelder denne næringen. Det synes Senterpartiet er positivt. Det som næringen må konkurrere ut fra, er det tilbudet vi kan gi: ren og eventyrlig vakker natur, god plass og norsk kultur. Da kan vi heller ikke ha en masseturisme som kan komme til å ødelegge dette.

En av de konkrete satsingene som presenteres i meldingen, er Norgesportalen på Internett. Særlig de minste aktørene vil dra nytte av den nye teknologien for markedsføring og booking. Jeg har som ordfører vært vitne til alle de store satsingene på mange og dyre brosjyrer og problemene med å finne fram til rette mottaker for de brosjyrene etter at en har fått finansiert dem med støtte fra kommuner, fylker og SND. Nå kan mer av pengene brukes på å gi godt tilbud og gode opplevelser til turistene. Merkevaren Norge kan bygges opp i fellesskap på en langt mer effektiv måte. Så må vi følge med på om denne satsingen på merkebyggingen via Internett er sterk nok, om vi må satse enda mer, om den virker rett både i utlandet og innenlands i forholdet mellom store og små aktører – og ikke minst de bittesmå aktørene som faktisk dominerer når det gjelder å tilby overnattinger i Norge.

Det har de senere år skjedd en enorm satsing på å tilfredsstille turistenes behov lokalt. Jeg tenker på det som kommunene har gjort når det gjelder å bygge ut turistinformasjon i form av plakater og veiledning, kontor for informasjon og også opplevelsestilbud. Jeg tror at det som er gjort de senere årene, gir grunnlag for stor vekst, og jeg er nokså sikker på at kommunene ønsker å fortsette å hjelpe til. Og i næringen selv finnes det en masse aktører.

Det gjenstår å finne ut hvorledes fellesoppgaver og fellesgoder i framtida skal finansieres lokalt. En turistskatt tror jeg er en god løsning, og en frivillig turistskatt, slik meldingen legger opp til, er så absolutt å foretrekke. Jeg håper nå at reiselivsnæringen gir en rask tilbakemelding til Regjeringen om at en slik felles satsing ønskes – en investering i en forbedret økonomi i framtida i næringen er start på en god spiral.

Til slutt noen ord om en liten uenighet i komiteen omkring kommersiell utnytting av utmarka. Jeg mener det er en selvfølge at grunneier har førsterett til slik aktivitet, og at grunneier må spørres. Det er like selvfølgelig som at allemannsretten gir oss alle rett til fri ferdsel i utmarka.

Inge Myrvoll (SV): Dette er ei innstilling som preges av stor grad av enighet, enighet om reiselivets betydning for landet, ikke minst for distriktene – den betydelige sysselsetting den gir oss, og de inntektene vi får. Vi er alle enige om det betydelige potensialet som fortsatt ligger i næringa. Det er ei innstilling som preges av gode intensjoner og ønsker om å utvikle reiselivsnæringas betydning.

Det er viktig å være oppmerksom på hvilke kvaliteter Norge har som trekker utlendinger til Norge, hvilke opplevelser de søker. De søker ikke sol og varme, i liten grad også storbyferiens hektiske liv. De søker kanskje naturopplevelser. De søker et miljø som ikke er hektisk – nærhet til et kulturmiljø preget av forholdet til naturens elementer.

Det sies i innstillinga at i mange områder har reiseliv overtatt primærnæringenes tradisjonelle rolle som viktigste næringsvei. Men primærnæringene er allikevel en viktig basis for attraktiviteten til disse områdene, for det de reisende søker, er ikke å møte andre reisende.

Derfor er kombinasjonen mellom levende primærnæringer og et reiselivstilbud som kan tilby alternative opplevelser basert på små, fleksible reiselivsbedrifter, en av våre styrker. Derfor har jeg en frykt for kjedenes dominans innenfor hotellnæringen. De kan ha sine stordriftsfordeler, men de mangler ofte den lokale tilhørighet.

Kjedene har sin styrke i profilering og markedsføring. Derfor er det viktig for de små enhetene at vi finner nasjonale måter å markedsføre oss på som fanger opp de små, fanger opp det som er våre spesielle særtrekk, som gjør oss spennende og litt annerledes. Det er viktig at det blir en felles markedsføring, slik at ikke enkelttilbud knekker nakken på å nå markedene i en fortvilt konkurranse for å erobre reisende fra naboen.

Vi må også evne å selge nisjer i forhold til hovedstrømmen. Kanskje det kommer under temaet «merkevarebygging». For å ta et eksempel: Hurtigruta er et av våre produkt som er innarbeidet i store markeder – en merkevare, verdens vakreste sjøreise. I tillegg overrisler den en rekke lokalsamfunn langs kysten med inntekter. Vi har i denne sal bidratt til en fornyelse, en kapasitetsutvidelse, av flåten. Jeg har ofte spurt: Hva skal dere gjøre med de gamle båtene når fornyelsen er fullført? Kvitte oss med dem, har svaret vært – lenge. De er ikke lønnsomme, de passer ikke inn i konseptet. De er ikke flytende hoteller. Men nylig så jeg i avisen at de vurderer å beholde dem og selge dem under en egen merkevare, den klassiske sjøreise, et konsept for dem som ønsker å reise med båt, i nærere kontakt med havets elementer enn i cruiseskipene – akkurat som det for mange er vinterferie å bo på hotell, rusle små skiturer eller kjøre litt alpint og ta en middag i hotellets spisesal og en tur i baren etterpå, for andre er det strabasiøse ferder, overnatting i snøhuler.

Vi har mulighetene til å gi brede grupper av reisende den avslappende ferie. Vi har muligheter til å gi et tilbud til smale nisjegrupper som søker mer krevende opplevelser.

Våre merkevarer kan være mangslungne, men de fleste knytter seg til vår natur, vårt kulturmiljø. Vi burde ha bedre forutsetninger enn de fleste til å gjøre grønn turisme til merkevare.

Jeg har merket meg en konflikt i innstillinga. Flertallet i komiteen vektlegger den private eiendomsrettens og råderettens betydning. Jeg vil for min del vektlegge at et av Norges særtrekk er allemannsretten, det at vi ikke mures inne av privateiendommens stengsler – en frihet som de ikke har flust av i land med betydelig større befolkningstetthet enn hos oss, og som ikke har tilgang til samme naturherligheter som oss. Jeg er overbevist om at allemannsretten er en kvalitet hos oss.

I innstillinga tas framkommeligheten på våre veger opp. Ja, det er et problem når bobiler og campingvogner skal fram på smale veger i Lofoten, ikke tør de kjøre på kanten av vegen heller. Men det er heller ikke slik at reiselivets framkommelighetsbehov nødvendigvis er forenlig med dagliglivets behov. I reiselivet kan fjelloverganger, som er en hemsko ellers for næringslivets transportbehov når vinterstengingen kommer, være et godt reiselivsprodukt, framfor det å se Norge innenfra, for ikke å snakke om hvor mye bedre reiselivsprodukt ferjereiser på norske fjorder er i forhold til å kjøre under fjordene – under forutsetning av at man ikke må vente i timevis på ferja på grunn av kø. Men det får vi komme tilbake til når vi skal behandle Nasjonal transportplan. Vi må være oppmerksom på problemstillinga.

Vi kommer også tilbake til moms på tjenester. Derfor skal jeg ikke uttrykke mine private synspunkter nå, det får jeg heller ta opp i vår gruppe når vi skal behandle momssystemet i sin helhet.

Jeg er også litt forundret over at flertallet understreker SNDs viktige funksjon, når flertallet i denne sal i neste uke sannsynligvis kommer til å rasere virkemidlene for resten av året. Det henger ikke sammen.

Avslutningsvis vil jeg minne om følgende: En miljøvennlig og bærekraftig utvikling er vårt viktigste konkurransefortrinn. Våre reiselivsmerkevarer er knyttet til det.

Leif Helge Kongshaug (V): Ingen i denne salen er uenig i at Norge er et vakkert land det er verdt å bruke tid på å oppleve og oppdage. Det gjelder både for utenlandske reisende og for alle oss som er turister i eget land. Men skjønnheten er dessverre ikke nok i seg selv – i alle fall ikke for de næringene som i vid forstand utgjør reiselivsbransjen i Norge. Reisende verden over kan i dag velge på øverste hylle blant stadig flere, bedre tilrettelagte og effektivt markedsførte reisemål. Konkurransen mellom landene hardner stadig til, og mange norske reiselivsbedrifter har allerede fått føle det på kroppen. Selv etter vekst både i reisetrafikk og omsetning på 1990-tallet har en betydelig del av norske reiselivsbedrifter svak økonomi, og da særlig distriktsbedriftene. Vi ser også alarmerende signaler på trafikksvikt i viktige markeder som Tyskland denne sommeren.

Hovedbudskapet i sentrumsregjeringens reiselivsmelding er at bedre lønnsomhet og større konkurransekraft er helt nødvendig for at reiselivsnæringene skal lykkes i årene framover. Bedrifter som ikke klarer det, vil bukke under fordi de ikke klarer å tiltrekke seg arbeidskraft eller investeringer.

Evnen til å utvikle reiselivsprodukter markedet etterspør, og samarbeid om å skape mer slagkraftige reisemål, er det næringene selv som må legge premissene for. Men også det offentlige kan gi noen bidrag til å legge forholdene til rette for reiselivet, og i meldingen har sentrumsregjeringen pekt ut noen viktige strategier. Jeg vil på vegne av Venstre si at vi er meget spent på om den nye regjeringen er innstilt på å følge opp disse strategiene. Det er så langt lite samsvar mellom tilslutningen til meldingen som Arbeiderpartiet gir i innstillingen, og den reduserte reiselivssatsingen som Regjeringen har foreslått i revidert nasjonalbudsjett.

Venstre er innstilt på å prioritere midler til felles internasjonal profilering av Norge som reisemål gjennom Norges Turistråd, i tråd med føringene i reiselivsmeldingen. Det må tas i bruk slagkraftige metoder for å hente ut potensialet i de voksende internasjonale markedene. Bare en langsiktig, målrettet og konsentrert merkebygging kan legge et godt nok grunnlag for næringenes innsats og resultater. Særlig for små og mellomstore bedrifter som ikke er tilknyttet kjeder, er det viktig å kunne dra nytte av et merkenavn verden kjenner. Vi må tilføre våre produkter det lille ekstra som er utslagsgivende for at nettopp Norge blir valgt framfor andre reisemål.

I årets budsjett begynte derfor sentrumsregjeringen med et løft i satsingen på Norges Turistråd. Særlig viktig var det å gi det økonomiske startskuddet til å bygge opp en felles nettportal for norsk reiseliv i regi av Turistrådet. Ved hjelp av tre-fire tastetrykk skal det være mulig å finne fram til skreddersydde Norgesferier når som helst på døgnet, og det blir mulig for reiselivsbedriftene å kople opp bestillings- og betalingsaktiviteter på nettet. Portalen vil på mange måter være de små bedriftenes og distriktenes sjanse til å profilere seg internasjonalt gjennom et medium som vokser eksplosivt, og hvor hele 60 pst. av nettbrukerne ønsker å bruke nettet til å finne informasjon om reiser.

En samlet komite har sagt seg enig med sentrumsregjeringen i disse strategiene. Da er det nesten utrolig å oppleve at Regjeringen halvveis i budsjettåret vil redusere bevilgningene til Norges Turistråd. Glemt er løfter om langsiktighet og forutsigbarhet. Hvor blir det av innholdet i formuleringen fra Regjeringen ved tiltredelsen om å være mer internasjonalt orientert enn den forrige regjeringen?

Venstre advarer mot å svekke rammevilkårene for reiselivet. Samtidig som Arbeiderpartiet og Venstre og de andre sentrumspartiene står sammen i komiteen om å slå fast SNDs sentrale funksjon i å utvikle lønnsomme reiselivsprodukter, foreslår Regjeringen de kraftigste og mest dramatiske kutt i SNDs ordninger noensinne midtveis i et budsjettår. Blir et slikt kutt realisert, vil det også merkes for reiselivsbedriftene, som for alle andre nyskapere i landet vårt.

Jeg håper Norges Turistråd ikke har rett når de påpeker at revidert nasjonalbudsjett varsler økonomisk uforutsigbarhet, og når de også frykter større politisk uforutsigbarhet.

Venstre skal gjøre det som er mulig for at reiselivsmeldingen blir fulgt opp, og for at norsk reiseliv skal få lønnsomhet, kompetanse og slagkraft nok til å bli en vekstnæring for Norge i framtiden. Jeg håper virkelig at vi da ikke skal kjempe mot, men sammen med den nye regjeringen.

Sigrun Eng (A): St.meld. nr. 15 for 1999-2000 om lønnsame og konkurransedyktige reiselivsnæringar og Innst. S. nr. 209 om same sak er svært viktig for alle delar av landet. Nettopp det mangfaldet Noreg kan by på, har vore ein av dei føremonene landet har hatt. Vi har kunna tilby både vêr og uvêr, mørketid og midnattssol, fjell og fjord. Det har gjennom alle tider gitt oss kjærkomne kroner og arbeidsplassar, ikkje minst for kvinner både i by og bygd.

For meg som kjem frå Hallingdal, den største reiselivsregionen utanom Oslo, er signala om turistsvikt på 7 pst. med omsyn til utanlandsturismen hittil i år eit alvorleg signal om endringar i reiselivsmønsteret. Konsekvensane kan bli store, men utfordringane er til for å gripast fatt i. Eg deler næringskomiteen sine merknader om at kompetanseheving og marknadsføring er av aller største verdi, og at det også i framtida må vere satsingsområde nr. 1. Slik sett hadde eg ønskt at ein i revidert nasjonalbudsjett kunne unngått nedskjeringane på nettopp marknadsføring.

Det er ikkje fritt for synspunkt frå seriøse aktørar på dette heller. Vi må syte for å halde «trøkket» oppe, vere til stades der reiselivsprodukta blir presenterte også i åra som kjem, på ein offensiv måte. Konkurransen blir også på dette området hardare om å kapre kunden, og Noreg kan aldri konkurrere på pris. Det må alltid vere kvalitet og produkt som blir våre føremoner. Slik sett vil eg henge meg på og slutte meg til kor viktig det som står om natur og kultur, er. Nettopp vidareutvikling av norsk matvareproduksjon og lokale tradisjonar vil gi oss nye moglegheiter med omsyn til å bli ei større oppleving både for sinn og gane.

Likeså vil eg vise til det tette samarbeidet som er mellom reiselivsaktørar og landbruket. Hytteutleige, rideturar, stølsbesøk – ja, levande bygder – er det verdt å ta vare på og verdt å vidareutvikle. Det er i dette fellesskapet ein får til eit levande kulturlandskap slik vi har hatt det i lange tider, og som gjer oss unike samanlikna med mange andre land. Likevel kan eg ikkje som medlem av samferdselskomiteen unngå å peike på at vi har svært store uløyste vegutbyggingar.

Vi har i alle år i altfor sterk grad brukt båstenking. Næringslivet produserer, medan andre forbruker. Kort sagt: Her må ein bli langt flinkare til å sjå ting i samanheng. God kommunikasjon er alfa og omega for at distriktsnæringane, også reiselivet, skal ha ein sjanse til å overleve i framtida. Det same gjeld innan IKT. Dette gir mange nye moglegheiter, også for dei mindre aktørane.

I 2001 skal Stortinget handsame Nasjonal transportplan. Med det store påtrykket samferdselskomiteen har hatt i høve til den, blir det eit utfordrande dokument. Måtte det berre bli ein reiskap som kunne signalisere kor avhengig ein er av god kommunikasjon og eit aktivt «grønt reiseliv» og næringsliv som lagspelarar for å ruste opp Noreg – etter oljealderen.

Øystein Hedstrøm (Frp): Utviklingen innen reiselivet i Norge er bekymringsfull. For tiden oppleves stagnasjon i internasjonal turisme til landet. Den positive trend vi hadde i første halvdel av 1990-tallet, er snudd til nedgang.

For å ta et eksempel: Antallet internasjonale hotellgjestedøgn i Norge er redusert med 4 pst. i årets første måneder sammenlignet med i fjor. Derfor ønsker Fremskrittspartiet et langt høyere nivå på bevilgninger til internasjonal markedsføring av Norge som turistland gjennom Norges Turistråds virksomhet for å bøte på dette. Vi har prioritert økte bevilgninger på dette området i mange år fordi vi mener det er en av de aller viktigste brikkene som må på plass for å lykkes. Selnes-utvalgets rapport sier nøyaktig det samme. En styrket internasjonal profilering og markedsføring vil bidra til bedre lønnsomhet i bransjen gjennom en høyere betalingsvilje og en bedre kanalisering av trafikk til kuldesesongene. Vi finner det derfor negativt når den offentlige innsatsen til internasjonal fellesmarkedsføring reduseres fra Regjeringens side.

På midten av 1990-tallet nærmet bevilgningene seg 100 mill. kr, mens de med de foreslåtte kutt i revidert budsjett inneværende år vil komme ned på ca. 75 mill. kr. Det Regjeringen gjør, er å vise reiselivsbransjen en kald skulder.

I en periode hvor konkurranse om turistenes reiselyst har blitt hardere, og mange land øker den offentlige innsatsen, foreslås en reduksjon på nærmere 20 pst. i annet halvår i år. Konsekvensen kan bli at norsk reiselivsinnsats drukner av mangel på ressurser, og fordi aggressiv og ressursrik innsats fra høyt profilerte turistland tar over. Høyst sannsynlig vil vi oppleve manglende interesse og tap av markedsandeler i utlandet som resultat.

De mer eller mindre tilfeldige kuttene bransjen har opplevd, og begrunnelsen for dem, virker ikke å være forankret i et bevisst eller kvalifisert standpunkt om hva turismen bør bety eller ikke bør bety for Norge i tiden som kommer. Bransjens investeringslyst kan også begrenses fordi myndighetenes mangel på stabilitet og forutsigbarhet skaper stor usikkerhet, mens andre land i stadig større grad ser på markedsføring som en langsiktig prosess. Mens en f.eks. i Danmark gis trygghet gjennom treårige budsjetter, går Norge den motsatte vei. Dette er trist, og etter vår oppfatning er det også helt unødvendig.

Selv om det politiske flertallet ikke er villig til å gå så langt som Fremskrittspartiet når det gjelder nivået på bevilgningene til internasjonal turistmarkedsføring, burde man i hvert fall følge opp det opprinnelige budsjettet, slik at kortsiktighet og uforutsigbarhet ikke får råde. I den forbindelse kan det være på sin plass å minne om den forrige regjerings uttalelser om at en er opptatt av å skape forutsigbarhet i de offentlige tilskuddene som går til internasjonal markedsføring av reiselivet.

Vi må heller ikke glemme at det allerede er investert betydelige beløp av næringen her hjemme, og det er et stort og uutnyttet potensial i internasjonale markeder som kan realiseres gjennom tyngre og mer målrettet markedsføring.

Noen mener det er oppsiktsvekkende når Fremskrittspartiet ønsker å støtte opp selektivt om reiselivsbransjen. Vi mener dette ikke kan betegnes som en selektiv støtteordning fordi en generell markedsføring av Norge som turistland kommer mange ulike bransjer, bedrifter og distrikter til gode. Eller sagt på en annen måte: Staten er den eneste organisasjonen for alle bedrifter i Norge som har en fordel av at det blir økt turisme i vårt land. En slik investering vil være svært fornuftig hvis man klarer å øke omsetningen med 2–3 pst. eller mer. Dette fordi staten får merverdiinntekter og andre avgiftsinntekter av den kapital utenlandske turister legger igjen i Norge, det være seg til kjøp av drivstoff, overnatting, matvarer og andre ting. Etter vår oppfatning vil dette være et meget lønnsomt tiltak både for nasjonen Norge og reiselivet.

Statsråd Grete Knudsen: Det er bred oppslutning om innstillingen i dag. Men når vi snakker om reiselivet, blir det også ofte lett fart i følelsene. Samtidig må det føres en politikk innenfor denne næringen fremover hvor økt verdiskaping og bedre lønnsomhet står sentralt. Dette er kort og godt helt nødvendig for at reiselivsnæringene skal være attraktive å arbeide og investere i. Reiselivsnæringene skal ha samme rammebetingelser som annet næringsliv, og det må derfor også stilles samme krav til lønnsomhet, verdiskaping, kompetanse og ikke minst kvalitet.

Politikken overfor reiselivsnæringene må være forankret i en veldig god forståelse av akkurat dette som jeg her har nevnt. SND skal fortsatt rette sin aktivitet mot bedriftene, Norges Turistråd mot internasjonal markedsføring og profilering av Norge, mens kommunene og det regionale nivået sammen med bedriftene må ha hovedgrepet på den stedlige tilrettelegging for reiselivets infrastruktur.

Komiteen fremholder de mulighetene som reiselandet Norge kan tilby, og viser til at dersom disse mulighetene skal utnyttes, må næringen tilbys rammebetingelser på linje med dem man finner i andre land. Jeg er kjent med at næringen selv har satt i gang et arbeid med tanke på å kunne sammenligne grunnlaget for Norges konkurransesituasjon. Dette vil også være et viktig innspill om reiselivsnæringenes rammebetingelser. Når det gjelder spørsmålet om merverdiavgift, tar Regjeringen i forbindelse med budsjettet til høsten sikte på å legge frem et forslag til en egen reform.

Komiteen ber også Regjeringen om å ta initiativ til et tett samspill med bransjen, og det skal vi følge opp.

Produkt- og reisemålsutvikling står svært sentralt i meldingen. Grunnlaget for å møte den internasjonale konkurransen om kundene, både nordmenn og utlendinger, ligger i evnen til å utvikle produktene slik at turistene etterspør dem. Produkter og reisemål med høy kvalitet og konkurransedyktige priser, utformet i tråd med hva de reisende selv ønsker, er avgjørende for å kunne lykkes. Arbeidet med produktutviklingen må derfor også gis prioritet av næringene. Vi må erkjenne at hensynet til kvalitet og kundeorientering må bli sterkere. Det er kundene som bestemmer.

Vi må ikke miste av syne at produkt- og reisemålsutvikling først og fremst er reiselivsnæringenes eget ansvar. Det må derfor aldri bli slik at offentlig sektor overtar bedriftenes ansvar på dette området. Dette er en bransje og en næring som nå er i en svært stor omstilling. NORTRA har gått gjennom en stor omstilling, til det som i dag er Norges Turistråd. Nettopp denne profilen, som komiteen også slutter seg til, er det viktig å følge opp. Det betyr at bedriftene selv må stå for en vesentlig del av finansieringen.

Jeg har merket meg at komiteen understreker behovet for å finne frem til modeller som gir slagkraftig finansiering av fellesgoder og derfor ber Regjeringen om å videreutvikle en ordning med turistskatt dersom reiselivsnæringene samlet tar et slikt initiativ. Departementet vil ta et initiativ overfor reiselivsnæringenes interesseorganisasjoner for å få klarlagt om næringene selv ønsker en slik ordning. Aktiv støtte fra reiselivsnæringene er helt avgjørende. Jeg er for øvrig også enig med komiteen i at det må være en forutsetning at slike eventuelle ordninger må være selvfinansierende. Det må være reiselivsnæringen selv som har ansvaret for og som forvalter sin egen ordning.

Det hjelper ikke å ha verdens beste reiselivsprodukter dersom vi ikke klarer å gjøre markedene oppmerksomme på dem. Den tiltakende internasjonale konkurransen innebærer at vi må ta i bruk effektive metoder for å hente ut potensialet i markedet. Den nye nettverksøkonomien vil i stadig større grad stå i fokus også i disse næringene. Norske reiselivsbedrifter som ikke er tilgjengelige på Internett, risikerer kort og godt å forsvinne.

Jeg har merket meg at komiteen støtter forslaget om en felles inngangsportal til Norge som turistmål på Internett. Det er Norges Turistråd som får ansvaret for dette arbeidet.

Vi i Norge har våre særtrekk som vi identifiserer oss med. Det dreier seg om verdier og særtrekk med røtter i norsk kultur og historie og om vår rene og attraktive natur, eller det kan dreie seg om å utvikle merkevarer. Ved hjelp av slike verdier og særtrekk kan vi bygge opp et tydelig og gjenkjennelig bilde av Norge i utlandet, noe som er helt avgjørende i en stadig sterkere konkurranse.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øystein Hedstrøm (Frp): Statsråden kom inn på at de internasjonale markeder må være oppmerksomme på hva Norge har å tilby. Det er riktig. Men jeg føler at det her ikke blir noen logisk sammenheng når Regjeringen gjennom revidert budsjett foreslår et kutt på 10 mill. kr i siste halvår. Det var en stor overraskelse for representanter fra Fremskrittspartiet og fra en del andre partier som har nevnt dette i debatten i dag. Vi finner ikke at dette har noen sammenheng med det som sies om å gjøre markedene oppmerksomme på Norge, særlig ikke nå når det er økt konkurranse om kundene og antallet internasjonale gjestedøgn går relativt sterkt tilbake i Norge.

Denne politikken tyder på at det er kortsiktighet og uforutsigbarhet som får råde fra Regjeringens side, og det synes vi er sterkt uheldig. Dessuten får man heller ikke – som flere talere har vært inne på – effektivt utnyttet de grunnlagsinvesteringene som ligger der, og som vi heller burde forsøke å få en god kost-nytteeffekt ut av. Alle signaler fra departementet til Norges Turistråd har vært helt klare: Man skal fortsette å utvikle sin virksomhet. Derfor blir dette tilfeldig og helt uten mening. Det virker ikke som om det er et bevisst eller kvalifisert standpunkt som ligger bak forslagene til kutt.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Hva er den reelle begrunnelsen for disse kuttene, som utgjør ca. 20 pst. i siste halvår, og som lager store problemer for vår internasjonale markedsføring? Vi vet at NORTRA tidligere har hatt store problemer, og dette legger sten til byrden.

Statsråd Grete Knudsen: Nå er representanten kjent med at det reviderte nasjonalbudsjett ligger til behandling i finanskomiteen, og at det i forbindelse med det er en rekke uforutsette utgifter og andre utgifter som har steget på en måte som gjør det nødvendig å foreta reduksjoner midt i et år. Dette er verken ønskelig eller skal være vanlig i et justert budsjett. Dette budsjettet er for øvrig lagt frem av en annen regjering, og vi forsøker nå å holde det innenfor den stramhet som vi var enige om da det ble lagt frem.

Når det gjelder internasjonalisering, er det heller ikke riktig at det bare bygger på bevilgninger over Norges Turistråd, man har også andre typer bevilgninger, gjennom våre ambassader og gjennom de generelle internasjonaliseringsbudsjettene over Næringsdepartementet.

Det som representanten ellers sier, at vi ser en trend med en nedgang i antall reisende til Norge, er riktig hvis man ser det på kort sikt, men her må man også se det over en noe lengre periode, og da er nok trenden at det er stadig flere reisende som kommer til Norge. Men ellers igjen: et slikt justert budsjett som vi nå har, skal ikke være noen vanlig foreteelse.

Randi Karlstrøm (KrF): Jeg merker meg det som er sagt og skrevet om momsen. Jeg vil bare legge til at det momsgrepet som gjøres for de små bedriftene innen reiselivet i distriktene, er utrolig viktig. Det vil være veldig viktig for utviklinga av lønnsomheten.

Men jeg vil ta opp en annen ting som jeg mener er hovedgrepet i meldinga når det gjelder det som vi nå skal gjøre, og det er å bruke mer midler på markedsføring. Slik som jeg oppfatter det, er hovedforutsetninga for å lykkes med å øke lønnsomheten, å lykkes med markedsføringa; lykkes med å nå kundene gjennom markedsføring. I vedlegget til meldinga er det en utredning som faktisk antyder en dobling av det offentliges innsats når det gjelder markedsføring.

At staten har en rolle når det gjelder «å selge Norge», og er en bidragsyter i det salgsarbeidet som hver enkelt bedrift gjør, er jeg veldig opptatt av. Det fremstilles ofte slik at vi skal gi folk det de vil ha, men på en måte påvirker vi folks ønsker med vår markedsføring. Så det som kommer først, er markedsføring, altså salgsarbeidet, og det er der vi må bli mye bedre i Norge. Jeg tror at vi bør innse at denne destinasjonsstrukturen som vi har valgt i Norge, ikke er helt vellykket når det gjelder å få solgt de genuint flotte produktene som vi har i Norge. For småbedrifter har salgsarbeidet ikke helt lyktes i Norge.

Norges Turistråd fungerer mange ganger som et offentlig konsulentselskap som hjelper de store, de som har penger sjøl. Jeg vil bare spørre ministeren: Vil ministeren sørge for at de små bedriftene får sin rettmessige del av de offentlige markedsføringsmidlene?

Statsråd Grete Knudsen: På spørsmålet er svaret ja. Det ble også markert klart ved representanten Kongshaug, som også gikk gjennom den IT-portalen som nettopp er et rom som vil hjelpe både de mindre bedriftene, de aller minste bedriftene og også de større bedriftene. Men det er klart at vi har et stort ansvar for å kunne selge merkevaren Norge, og med en historie. Det er klart at det også er den som gjør at kundene eventuelt vil foretrekke oss istedenfor andre. Men når hovedgrepet er markedsføring, som det ble sagt av representanten, må det i hvert fall være helt klart at det er det ikke alene samfunnet som kan stå for.

Jeg vil samtidig fra min side si at en del av problemstillingen er at næringen har vært dårlig organisert og strukturert, at det er en omlegging her som er det aller viktigste, og at vi ved den vil få en næring med tro på seg selv, som kan stå frem med kvalitet og kompetanse. Samfunnet vil hjelpe til gjennom de ordinære virkemidlene vi har. Men skal det primært være samfunnets ansvar? Svaret på det er nei, men IT-portalen vil være et godt virkemiddel.

Ivar Kristiansen (H): Statsråden startet sitt innlegg med å si at det må føres en politikk for økt lønnsomhet og økt verdiskaping i norsk reiselivsnæring. Ja, det tror jeg er et budskap vi alle sammen gjerne kan slutte oss til som en fager målsetting. Jeg minner statsråden om at denne næringen allerede står for en omsetning på rundt 50 milliarder kr, og det er en av de aller største og tyngste næringer vi har å forvalte i dette landet.

Men jeg må få stille spørsmål om hva slags langsiktighet Regjeringen egentlig ser for seg, når man når det gjelder det som skal være utgifter til inntekts ervervelse, bidrag til internasjonal markedsføring, legger opp til en langsiktighet på seks måneder. De som har fått tildelt dette ansvaret, har altså en langsiktighet å forholde seg til som er enten fram til kommende budsjett eller fram til kommende revidert budsjett. Ser ikke statsråden at denne politikken med mangel på langsiktighet kan ha en demotiverende effekt på dem som sitter med ansvaret?

Jeg har følt sterkt at denne næringen har hatt store forventninger til reiselivsmeldingen. Det er en næring som har fått påklistret seg økte transportkostnader. Når statsråden ikke sier noe nytt om momsreformen, tror jeg det ganske sikkert oppfattes som dårlig nytt for næringen. Næringen registrerer at det i satsingen på internasjonal markedsføring gjøres et kutt, mens våre naboland, som langt fra har den samme økonomiske styrke som oss, øker sine bevilgninger. Hvor er det blitt av ambisjonene på vegne av norsk reiselivsnæring? Har Regjeringen gitt opp de fagre ambisjonene som lå nedfelt i meldingen?

Statsråd Grete Knudsen: Flere av talerne har nettopp poengtert at denne meldingen drøfter de langsiktige ordningene, men går ikke konkret inn på verken budsjett eller ulike planer og reformer som er bebudet, bl.a. friluftsmeldingen, transportplanen eller momsreformen, som, som jeg sa i mitt innlegg, kommer i forbindelse med budsjettet til høsten.

Den generelle budsjettsituasjonen ved fremleggelsen av revidert vil nok ikke i seg selv være avgjørende. Om man er nødt til å redusere noen millioner til f.eks. Turistrådet, kan jo ikke det være avgjørende for en hel næring. Men det er klart at det gir tilbakeslag, det gir tilbakeslag for alle som må foreta reduksjoner midt i et år. Det skal selvsagt ikke være det vanlige. Men for å holde stramheten i et budsjett er det nødvendig å foreta kutt. Det vil også representanten Kristiansen – går jeg ut fra – være nødt til å gjøre, selv om han vil ha en annen mening om hvor kuttene skal foretas.

Men ambisjonene som ligger i meldingen, har både regjeringspartiet og de øvrige partiene her i salen sluttet seg til.

Inge Myrvoll (SV): Statsråden viste til SNDs viktige rolle på dette feltet. Komiteens flertall gjør også det. De viser til at SND må ha en viktig funksjon når det gjelder å stimulere til utvikling av lønnsomme bedrifter i norsk næringsliv, og reiser vel også en viss kritikk i forhold til at SND ikke i tilstrekkelig grad har vært villig til å bidra med den risiko som svært ofte følger med satsing innenfor reiselivet. Og det er muligens en kritikk som er riktig nok. Én ting er iallfall sikkert: En forutsetning for at SND kan gjøre en jobb, er at SND har ressurser til å gjøre jobben.

Nå forventer vi ikke at statsråden skal erkjenne at det ønsket hun og flertallet i komiteen har når det gjelder SNDs rolle, ikke er i samsvar med det Regjeringa sjøl foreslår i revidert budsjett. Men jeg lurer på om statsråden kunne strekke seg så langt som til å si at det som skjer i forbindelse med revidert, iallfall er lite ønskelig, også sett i forhold til en satsing innenfor reiselivet.

Statsråd Grete Knudsen: Når det gjelder de næringspolitiske virkemidler, er SND, Eksportrådet og Forskningsrådet, slik jeg ser det, de aller tyngste. Så det er klart at når man på grunn av den budsjettmessige situasjonen må foreta kutt i mange av de næringspolitiske virkemidler, på samme måte som man må foreta kutt i andre virkemidler, er det uheldig.

Vi skal ellers komme med en stortingsmelding om SND. Der vil vi gå igjennom dette og se på om man må strømlinjeforme, om man må endre, noen av de virkemidler vi til nå har brukt, for nettopp å nå bedre ut, og om man må koble dem bedre opp mot både Forskningsrådet og Eksportrådet, forhåpentligvis da i nært samarbeid med Turistrådet.

Men svaret på Inge Myrvolls spørsmål er: Ja, det er helt klart at dette er uheldig, men det er nødvendig for at vi ikke skal få ytterligere vanskeligheter i økonomien.

Leif Helge Kongshaug (V): Vi er alle enige om at for næringslivet generelt er det viktig med forutsigbarhet og langsiktighet, og det er viktig at vi fører en politikk som er troverdig i den sammenhengen.

Spesielt for reiselivsnæringen, hvor det som har med markedsføring å gjøre, har så pass langsiktige virkninger, er det viktig at en er forutsigbar, slik at næringen vet hva den har å holde seg til i det kommende år. Og jeg vil understreke at en reduksjon på 10 mill. kr for Norges Turistråd i revidert budsjett – som har halvårsvirkning – etter Venstres og mange andres mening er dramatisk. Jeg syns derfor ikke at det er riktig å bagatellisere virkningen av dette, som det kunne høres ut som om statsråden gjorde. Jeg håper at de andre partiene uavhengig av regjeringspartiet ser at dette er så dramatisk at de sørger for at den nødvendige forutsigbarheten kommer på plass igjen ved behandlingen av revidert budsjett.

Så over til et annet viktig område for reiselivet. Den forrige regjeringen uttrykte at næringen ikke måtte få økt momsbelastning. Vi vet at det vil slå spesielt ille ut for bedrifter i distriktene, som f.eks. driver ensidig med overnatting, og som har lite salg av produkter, hvis det blir innført moms på disse tjenestene. Det som er viktig, er at vi har en konkurransedyktig reiselivsnæring, og at en er forutsigbar når det gjelder momsbelastningen på det området. Spørsmålet mitt er derfor: Kan Regjeringen forsikre oss om at det ikke blir økt momsbelastning for reiselivsnæringen i tiden som kommer?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg er helt enig med representanten Kongshaug i at troverdighet og langsiktighet er avgjørende. Det er faktisk nettopp det budsjettet som regjeringen Bondevik la frem, vi justerer nå, og som gjør det nødvendig også å foreta en rekke kutt. Det kan godt være at vi ikke er enige om hvor de kuttene skal komme, og at representanten Kongshaug mener han kan finne kutt som ikke gjør vondt i det hele tatt. Men vi har faktisk ikke sett så mange av dem, for vi synes at de fleste smerter. I en slik situasjon, som vi håper at vi ikke skal oppleve så mange av, blir altså alle nødt til å ta sin tørn og stå for det.

Når det gjelder momsreformen, har denne regjeringen bebudet at vi kommer med reformen. Det gjorde ikke den forrige, den la den ikke frem. Selvfølgelig har den mange problematiske sider, så å stå her å forskuttere hva som vil bli lagt frem i den reformen, som er så vanskelig at den forrige regjeringen i alle fall ikke la den frem, det kan ikke jeg gjøre. Men jeg vet hvilke distrikter som har det vanskelig. Vi vet at vi må lage ordninger, fordi vi vet at en del av reiselivsdistriktene våre ellers vil få det utrolig vanskelig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ivar Kristiansen (H): Jeg har lyst til å starte med å gi uttrykk for at innenfor norsk reiselivsnæring har vi særdeles mange og dyktige aktører, og jeg tror vi har en kvalitet som absolutt tåler sammenligning, uansett hvilke regioner eller nasjoner vi velger å dra inn. Vi har også hatt en produktutvikling innenfor norsk reiselivsindustri som har vært og er ganske imponerende, og vi har fått kvalitetsøkning som resultat. Dette gjelder særlig de regionene som har valgt å ta norsk reiselivsnæring på alvor, og som har sett den som en næring med et potensial i seg til å kunne stå for en virkelig stor verdiskaping.

Det er klart at når vi registrerer at næringen står for en betydelig andel av norsk totalsysselsetting og for en verdiskaping som er større enn det primærnæringen representerer, kan vi etter min oppfatning nesten øyeblikkelig slå fast at næringen ikke har fått den status som den virkelig fortjener i norsk samfunnsliv. Om det skyldes, som statsråden var inne på, at næringen er dårlig organisert og strukturert, eller om det skyldes mangel på offentlig satsing på norsk reiselivsnæring, sitter ikke jeg inne med svaret på. Men hvis det er slik som statsråden sier, at denne næringen fremstår som dårlig organisert og strukturert, så må vi ta dette på litt større alvor enn vi har valgt å gjøre hittil. For det er en meget konkurranseutsatt næring, det er en meget distriktsorientert næring, og det er en næring som skal leve med rammebetingelser som dessverre ikke er i nærheten av det som er tilfellet i de land som geografisk virkelig er plassert i nærheten av de store befolkningsrike områdene i Europa eller i verden. Vi ligger langt unna det befolkningsrike markedet, og vi har en prisfaktor i Norge som gjør at utgangspunktet er dårlig når vi ser på mulighetene for å kunne selge produkter som kan sammenlignes med hva kundene finner ellers i verden.

Men på tross av dette har vi innenlands allerede klart å få fram produkter, noen merkevarer – jeg velger å bruke ordet «merkevarer» enten vi snakker om Hurtigruta, Ski-Norge, Lofoten eller Hallingdal – som fremstår med stor suksess. Det er åpenbart at det utgangspunkt vi har i Norge, vill, vakker natur, kultur, lokale matvaretradisjoner osv., er noe som vi absolutt kan satse videre på.

Som en nasjon som står utenfor EU, som ikke er EU-medlem, som ikke deltar i særlig grad i den markedsføring som finner sted innenfor EU, og som bare må være tilskuer til de gigantiske satsinger som foretas av EU i våre naboland, burde vi vært i stand til å gi denne næringen bedre rammevilkår enn det vi hittil har prestert. Jeg mener at ambisjonene er dempet i løpet av arbeidet med denne meldingen.

I en næring som står for høye investeringer, har høy sysselsettingsfaktor og en kort sesong, får momsspøkelset få lov å henge i luften. Og vi har transportkostnader i dette landet som ligger på europatoppen.

Hvis vi mener alvor med å snakke om virkemiddelapparatet, håper jeg at statsråden følger opp dette arbeidet på en grundig måte, og spesielt i de kommunene som ønsker å ta denne jobben på alvor. Det betyr at også kommunene må ta reiselivsnæringen på atskillig større alvor. Når vi ser at destinasjonsselskaper rundt omkring lever fra hånd til munn sammenlignet med en del andre næringer som har minusfaktoren, og hvor vi vet at sysselsettingen går ned, burde vi være bedre i stand til å forestå omstilling og satse mer på reiseliv lokalt. Det må fremtvinge et atskillig større samarbeid med bl.a. landbruksnæringen og norsk bygdeutviklingsnæring. Lykkes vi i det, kan næringen gå lyse tider i møte, men vi må også stramme oss opp hva ambisjoner angår.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Her i dag er det i alle fall ikkje Arbeidarpartiet, men heller opposisjonspartia, som har reist momsspøkelset og skapt uvisse.

Arbeidarpartiet tok initiativ til å be om ei stortingsmelding om reiseliv i samband med næringsmeldinga. Reiselivsmeldinga vart lagd fram av regjeringa Bondevik rett før jul, og er i dag til handsaming her i Stortinget. Som tidlegare saksordførar uttalte eg meg tidleg om meldinga som positiv i høve til merkebygging og internasjonal marknadsføring, men eg sa òg at det var ei ufullstendig melding, ei melding som i liten grad omhandla produktutvikling, nordmenn i Noreg, den nordiske dimensjonen, kurs- og konferansemarknaden og kompetanseutfordringa, for å nemna det viktigaste. Dette rettar stortingsinnstillinga i stor grad opp, og eg vil gje honnør til saksordførar Bæivi og komiteen som peikar på desse områda.

Innstillinga er òg tydelegare enn meldinga i høve til at ein ynskjer at reiseliv skal vera ein sektor å satsa på, ein sektor der m.a. SND bør ha ei sentral rolle. Det er mi von at SND prioriterer reiseliv som ei framtidsretta, distriktsbasert og kvinnedominert næring framover. Eg er glad for at fleirtalet – alle utan Framstegspartiet – i ein merknad ber SND vurdera risikospørsmålet knytt til denne næringa ved den føreståande evalueringa av SND. Eg vil leggja til at eg vonar at næringa i samarbeid med SND vil satsa på tiltak som initierer samarbeid mellom mange aktørar og i regionar på tvers av fylkesgrenser. Spreidde og særskilde tiltak er sjeldan vellukka i denne bransjen.

Eg har i stor grad oppfatta reiselivsnæringa som dårleg organisert. Dette gjev ofte dårlege og lite heilskaplege produkt, som turistar kanskje vitjar ein gong, men sjeldan fleire. Eg er samd med komiteen i at organiseringa framfor alt er ei utfordring for næringa sjølv, men eg trur, som komiteen, at det er naudsynt at Norges Turistråd er sentrale for å få til eit samarbeid mellom aktørane i reiselivsnæringa.

Regjeringa Bondevik hadde små ambisjonar kva gjeld kompetanseheving i næringa. Kompetanse er viktig for Arbeidarpartiet. Eg er difor glad for at komiteen tek fatt i dette og fokuserer på høgare utdanning på dette feltet. Det er mange ulike tilbod innan høgskulesektoren, og det vil sannsynlegvis tena saka å gjennomgå desse utdanningane. Det kan vera aktuelt å redusera talet på tilbod, men samstundes sjå til at tilboda er tilgjengelege over heile landet via fjernundervisning og desentraliserte opplegg. Då kan kvaliteten hevast samstundes som rekkjevidda vert auka. Det er òg eit poeng å auka rekrutteringa til fagutdanningane i næringa, ikkje berre til kokke- og servitørfag, som vert nemnd i innstillinga, men over heile fjøla. Kompetanse – både på service og innhald – er avgjerande for dei fleste av oss når me skal velja reisemål.

Eg har aldri heilt skjøna den såkalla franchisemodellen, i alle fall ikkje korleis han skal kunna fungera utover det å organisera marknadsføringa overfor utlandet. Eg er difor glad for at komiteen seier at bedriftene i samarbeid med Norges Turistråd er best eigna til å finna fram til gode måtar å organisera fellesinnsatsen på.

Det er næringa sjølv som skal utvikla merkevarer og spydspissar som treffer. Det er viktig at ein i denne prosessen ikkje slår barnet ut med badevatnet. Ein av dei udelte suksessane så langt har vore Fjord-Noreg. Fjell og fjordar forbind utanlandske turistar med Noreg, og eg føreset at dette vert vidareført og ikkje erstatta med noko så ålment som f.eks. Kyst-Noreg.

Mange forbind òg Noreg med fredsprisen og med vårt internasjonale fredsengasjement. Det er interessant å registrera at komiteen òg nemner dette i si innstilling.

Trendforskarar meiner at Noreg har eit stort uutnytta potensial i sin mangfaldige natur og kultur. Stadig fleire er villige til å betala stadig meir for eit reiselivsprodukt som skil seg ut. Institutt for framtidsforskning i Danmark legg vekt på at fleire er villige til å betala meir for det spesielle. Folk i den vestlege verda handlar meir og meir med hjarta og mindre og mindre med hovudet. Det gjev nye utfordringar og nye moglegheiter òg for Noreg. Trygging av eksisterande og etablering av nye arbeidsplassar er viktig i denne samanhengen.

Avslutningsvis vil eg nemna at eg er glad for at det skal arbeidast vidare med spørsmålet om turistskatt, og for at komiteen ber Regjeringa sjå til å få etablert ei form for kontakt med næringa. Og det har statsråden kommentert positivt.

Elles har eg merka meg at Arbeidarpartiet står aleine om å fokusera på lokalbefolkning og turistar sin tilgang til natur og friområde. Fleirtalet er mest opptekne av grunneigarane sine rettar i denne samanhengen. I slike spørsmål syner dei politiske skiljelinene seg betre enn på dei fleste felta. Arbeidarpartiet si omsorg for allemannsretten opplever eg som eit kvalitetsstempel – berre synd at me står aleine, og at fleirtalet på en slik måte avgrensar potensialet for reiselivsnæringa i dette landet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Terje J. Stenseng (Sp): Det er første gong eg har høve til å ta ordet frå denne talarstolen, og det kanskje viktigaste eg kan seie, er å slutte meg til det som er sagt, at reiselivsnæringa har for lite merksemd og for lav status i norsk politikk. Det gjeld både i storting og på lokalplan.

St.meld. nr. 15 og næringskomiteens Innst. S. nr. 209 inneheld mange vesentlege vurderingar og positive element for framtidas norske reiselivsnæring. Det blir uttrykt frå komiteen at næringa må «tilbys rammebetingelser på linje med dem man finner i andre land», og dette er faktisk ganske forpliktande og ambisiøse mål.

Ei hovudoppgåve bør vere å få klare rammer for marknadsføringa av Noreg i utlandet, bygt på det komiteen omtalar som «merkevarebygging». Komiteen seier sjølv at det må vere eit satsingsområde å sikre at utlendingane utgjer ein del av veksten i norsk reiseliv, og punkt nr. 1 er jo at turistane kjem hit. Kanskje det også er grunnlag for å sjå nærare på den offentlege ansvarsplasseringa og organiseringa når det gjeld reiselivet. For mange instansar kan føre til ein ansvarspulverisering og at næringa blir unødig usynleggjord.

Meldinga synleggjer òg at sjølve omgrepet reiselivsnæring er veldig samansett. Reiselivet har ei vanskeleg organisering og struktur, noko som har ført til mange vanskelege debatter på regional- og lokalnivå. Eg er einig med dei som har uttalt at då kan det også vere eit offentleg ansvar – det vere seg fylke eller kommune – å sjå til at samarbeidet blir betre, f.eks. ved å opprette destinasjonsselskap. Eg har sjølv god erfaring i så måte.

Eg er glad for at komiteen seier at transportplanen må legge vekt på reiselivets utfordringer, for transport, infrastruktur og tilgjenge er viktige konkurranseelement.

I heile mitt heimfylke, Oppland, er reiselivsnæringa svært viktig. Best kjenner eg Beitostølen, som med sine 2 500-3 000 senger er ei av de større destinasjonane. Som mange nok veit, ligg Beitostølen ved Rv 51, som er vinterstengd over Valdresflya. Reiselivsnæringa har arbeidd hardt opp mot vegsjefen for å få til ein fast opningsdato for denne vegen, utan å lykkast. Det må vere eit nederlag for oss alle.

Erling Brandsnes (A): Få næringer i Norge har samme spredte utbredelse som reiselivsnæringen. Slik sett kan den representere betydelige verdier over hele landet, fra de største byer til de minst urbane områder. Primærnæringene har effektivisert betydelig de siste 20 år, og mange steder er reiselivet en næring som kan erstatte og støtte opp om primærnæringene. Dette vil i mange tilfeller også skape nye tilbud, ikke bare for tilreisende, men også for den lokale befolkningen. Slik sett kan en mangfoldig reiselivsnæring på mange måter bli noe av det limet som skal til for å beholde levende bygder utover hele landet. Andre servicefunksjoner kan også bli lagt til en reiselivsbedrift, noe som også bidrar til å beholde og utvikle andre virksomheter, til glede for både de tilreisende og lokalbefolkningen.

Et stikkord i så måte er samarbeid. Det gjelder å se ting i sammenheng og utnytte de muligheter som finnes, i et nært og tillitsfullt samarbeid mellom ulike aktører i lokalsamfunnene. Dette gjelder både for store og små steder i Norge. Samarbeid, samordning og felles framstøt i markedet er nødvendig og vil bli enda mer viktig i et framtidig reiseliv. Her må statlig politikk selvsagt bidra, men uten at aktørene selv går aktivt inn, er det vanskelig å tenke seg at en kan oppnå gode praktiske resultater for bransjen.

Reiselivet i Norge sliter med for liten inntjening. Økt lønnsomhet blir en hovedutfordring for det samlede reiseliv. Oppgaven blir da å prioritere de tiltak som gir best effekt for økt lønnsomhet. Hvilke tiltak dette kan være, må utøverne som sitter med den beste erfaringen, diskutere, og så komme med innspill både overfor staten og overfor næringen selv.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er allerede kommet og tatt i bruk av reiselivsnæringen. Flere og flere bestiller varer og tjenester på Internett, og en systematisk bruk av IKT, fra de store aktørene i Norge til mindre bedrifter, vil kunne ha en positiv effekt for reiselivet. Det gjelder å få til en inngang til Internett som blir lett gjenkjent, og som blir enkel å bruke. Med den store tilgangen til tjenester på Internett blir oppgaven å få til et så ryddig og lett tilgjengelig system at også den minst erfarne Internett-bruker finner norsk reiseliv og norske reiselivsprodukter blant alle andre som er i det samme nettet.

Reiselivsnæringen er som regel preget av møter mellom mennesker. Dette gjelder enten det er ved transport, på et overnattingssted eller ved en severdighet. Blir alle disse møtene med mennesker på tur i Norge til hyggelige og givende møter, er sjansen for å få disse menneskene tilbake mye større. Dessuten er det svært god reklame at personer snakker varmt og entusiastisk til sine venner og bekjente om det de har opplevd på sine egne reiser.

Gard Folkvord (A): Norge er et betydningsfullt reiselivsland. I marsutgaven av Chicago Tribune Magazine er de norske fjordene kåret til Europas største naturattraksjon. Og det var jo nettopp de norske fjordene som var starten på vår moderne reiselivsnæring. Særlig langs Hardangerfjorden og Sognefjorden vokste det fram hoteller som den dag i dag – i femte og sjette generasjon – er blant landets mest berømte reiselivsbedrifter.

Den internasjonale reiselivsbransjen har enorm betydning, og bare i vesle Norge utgjør næringens andel av BNP 47,2 milliarder kr. Men veksten i reiselivsbransjen har vært mindre enn i andre sammenlignbare næringer. Ikke minst med tanke på den framtidige betydningen reiselivsnæringen vil få for nasjonaløkonomien, må Regjeringen fokusere sterkt på nettopp dette.

Det er imidlertid ett forhold som er vesentlig for turisttrafikken til Norge, og det er framkommelighet. Ingen utenlandsk turoperatør velger norske reisemål dersom de oppleves som vanskelige å nå. På Hardangerfjorden står hurtigbåttilbudet i fare fordi ruteopplegget avklares for bare ett år av gangen. Svært anstrengt økonomi i Hordaland fylkeskommune har gjort det vanskelig å opprettholde det nødvendige driftstilskuddet. Et annet forhold er den vanskelige innseilingssituasjonen for større cruiseskip til Bergen havn. Grunt farvann og en omstendelig innseilingsled skaper uheldige begrensninger for Kulturby Bergen 2000. Også her er det snakk om at relativt små beløp vil gi nye og store inntekter. Framkommelighet blir derfor et helt avgjørende virkemiddel også for reiselivsnæringen.

Komiteens innstilling samler et bredt flertall langs de viktige linjene i politikken. Særlig pekes det på at det mangfold av reiselivsbedrifter som finnes i landet, er et viktig konkurransefortrinn for Norge. I økende grad ser vi at små bedrifter som vokser fram, tilbyr produkter i kombinasjon med vår natur og kultur, noe de naturligvis er alene om.

Den nye informasjonsteknologien vil gjøre disse bedriftene i stand til å nå markeder de aldri tidligere har vært i. Bredbånd og Internett vil bringe fruktblomstringen ut til de fjerneste avkroker av verden. I hvilken grad reiselivsbransjen makter å gjøre seg bruk av den nye teknologien, vil utvilsomt bli en av de viktigste faktorene for økt turisme i Reiselivs-Norge.

Randi Karlstrøm (KrF): Sjøl for Arbeiderpartiet må det være mulig å ha to tanker i hodet på en gang, og det gjelder allemannsretten.

Det som er situasjonen i dag, er at allemannsretten utnyttes kommersielt av utenlandske aktører i Norge, og det må gå en grense for hvor naive vi kan være med hensyn til å tilrettelegge for gratis utnytting av vår natur for utenlandske aktører. Jeg kjenner tilfeller i mitt eget fylke der utenlandske aktører utnytter utmarka på en slik måte at jeg lurer på hvor dumsnill det går an å være i Norge. Norge er et av de få land hvor vi serverer alt dette gratis. Det må gå an å finne en god balanse mellom kommersielt reiseliv og allemannsretten. Man er ikke imot allemannsretten, selv om man sier at man også må kunne ha en kommersiell betraktning fra grunneiers side.

Det andre punktet jeg vil ta opp, er dette med markedsføring – å selge Norge. Det påstås her at det er næringas ansvar. Ja, det er næringas ansvar å markedsføre sine egne produkter, men her er det en betydelig samspilleffekt mellom reiselivsnæringa, andre bransjer og lokalsamfunnet, og den samspilleffekten har hele samfunnet nytte av. Jeg tror at den offentlige innsatsen vi setter inn i en vellykket markedsføring, vil vi få igjen ved økt velferd i Norge; man må ikke bare skyve dette over på næringa, men på en måte se det store bildet. Det viktigste grepet i forhold til denne meldinga tror jeg er å bruke mer ressurser på markedsføring. Økte ressurser på markedsføring og mer vellykket markedsføring er nøkkelen til økt lønnsomhet.

Det blir også av mange representanter lagt vekt på strukturering, og jeg oppfatter det ordet – slik det blir brukt – som strømlinjeforming og forflating. Jeg vil si at strukturering ikke er noen verdiskaping i seg sjøl, faktisk kan det være mye spilt arbeid. Det ligger lite lønnsomhet i det. Vårt store aktivum og potensial ligger i mangfoldet. Å selge dette mangfoldet – alle de spennende tingene i Norge – på en bedre måte er den store utfordringen og det store grepet vi må ta for å gjøre reiselivsnæringa mer attraktiv og lønnsom. Vi må selge Norge som de store og de små perlers land.

Presidenten: Presidenten forstod det slik at representanten ikke beskyldte noen for å være dum eller naiv, men at dette var en generell taleform.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, se nedenfor )

Gunnar Breimo gjeninntok her presidentplassen.