Gunnar Skaug (A) (komiteens leder): Riksrevisjonens årsmelding for 1999 viser i likhet med tidligere år en omfattende virksomhet fordelt på mange områder. Hele 51 forvaltningsrevisjonsprosjekter har vært under arbeid, 43 saker er tatt opp under statsregnskapet, det er foretatt selskapskontroll i 24 heleide og 28 deleide aksjeselskaper, i 6 statsforetak, i 11 virksomheter organisert ved særskilt lov og i 26 studentsamskipnader – bare for å nevne noe.

Riksrevisjonen har også gjennomført revisjonsoppdrag i internasjonale organisasjoner og på den måten tilegnet seg nyttig kunnskap om hvordan organisasjonene forvalter de midlene medlemslandene har bevilget. Bistand til Zambias riksrevisjon og oppdrag for OECD i tilknytning til utviklingsprosjekter for Bulgarias og Albanias riksrevisjoner er eksempler blant en rekke interessante prosjekter som Riksrevisjonen har engasjert seg i.

Komiteen er generelt godt fornøyd med Riksrevisjonens arbeid. Når det gjelder de dokumentene som er oversendt Stortinget og behandlet i 1999, viser jeg til komiteens egne merknader og vedtak i Stortinget i de ulike sakene.

Komiteen har med tilfredshet merket seg at det er små lønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn i Riksrevisjonen, og at det i toppledergruppen er en 50–50 fordeling mellom kjønnene. Og det er bra. Videre er det positivt at turnoveren i 1999 er langt lavere enn i 1998. Dette tyder på at Riksrevisjonen nå har mindre problemer enn tidligere med å beholde kvalifisert og etterspurt arbeidskraft.

Det er avgjørende at Riksrevisjonen holder et revisjons- og kontrollfaglig høyt nivå. Den sterke satsingen på kompetanse/kompetanseutvikling er derfor en riktig og høyst nødvendig prioritering.

Riksrevisjonen har i foregående år tatt opp flere saker som omhandler til dels betydelig svikt i rutiner for regnskapsføring og økonomiforvaltning. Mangler ved valgte regnskapssystemer og manglende regnskapskompetanse i virksomhetene har vært avdekket. Komiteen vil understreke at slike kritikkverdige forhold må følges opp av overordnet nivå i forvaltningen.

Som sagt, kontroll- og konstitusjonskomiteen er meget godt fornøyd med Riksrevisjonens arbeid.

Svein Ludvigsen (H): Jeg viser til komitelederens innlegg, og også i Høyre er man tilfreds med den måten Riksrevisjonen og Riksrevisjonens kollegium skjøtter sine oppgaver på på Stortingets vegne. I det store og hele virker det som om Riksrevisjonens kvalitativt kritiske og faglige standard og integritet har en svært god og disiplinerende virkning på departementene og underliggende etater, selv om man også i de senere dager har behandlet saker – jeg tenker på Nytt Rikshospital og Fatima – som viser at det gjenstår en vei å gå både i departement og underliggende etater når det gjelder store prosjekt. Men stortingsbehandlingen viser jo også at Riksrevisjonen og Stortinget har sammenfallende konklusjoner i slike store saker.

At det gjennom Riksrevisjonens arbeid avdekkes svært kritiske og alvorlige forhold, bekrefter jo i og for seg at systemet virker. Det blir derfor en viktig oppgave for Stortingets kontrollorgan å tilse at overordnet og ansvarlig nivå i forvaltningen endrer praksis der det er nødvendig. Derfor vil jeg gjerne understreke at det er alvorlig når Riksrevisjonen i fjor høst så seg nødt til å ta opp med Statsministerens kontor og Finansdepartementet at det var avdekket for dårlig kvalitet på regnskapsarbeidet i flere statlige etater. Det er nødvendige tiltak som må settes i verk, og det har kontrollkomiteen også påpekt tidligere, og man har påtalt departementenes manglende prioritering innenfor regnskap og økonomiforvaltning. Dette kan nok til dels tilskrives svakhet i de regnskapssystemene som er i bruk, og til dels manglende kompetanse hos personalet som har ansvar for regnskapsføringen. Det er alvorlige svakheter, og Riksrevisjonens kontrollvirksomhet må derfor tilse at forbedring av kvaliteten i den statlige økonomistyringen er en løpende prosess. Og jeg har inntrykk av at dette har så høy prioritet i Riksrevisjonen at vi i Stortinget ganske raskt vil kunne konstatere at det går riktig vei, og at man vil få mindre og mindre av slike kritiske rapporter.

For øvrig viser jeg til komitelederens innlegg og komiteens fellesmerknader.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.