Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid på inntil 3 minutter. – Dette anses vedtatt.

Trond Helleland (H) (ordfører for saken): Digitalt fjernsyn vil innebære den største endring på tv-sektoren noensinne. Måten å bruke fjernsynet på vil endre seg, og mulighetene for aktiv bruk av interaktive tjenester på fjernsynet vil øke kraftig gjennom utbygging av digitalt fjernsyn. Det er på de aller fleste områder en enstemmig komite som står bak dagens innstilling. Det ble etter hvert klart at det er behov for videre utredninger før man tar endelig stilling til hvilke eller hvilken sendeplattform som skal bygges ut. Det er en rivende utvikling på dette området, og flere aktører, både politiske og markedsaktører, har lagt fram planer om en utbygging av bredbåndsnett, hybridnett etc., som vil bety enorme muligheter for distribusjon av interaktive tv-tjenester.

Komiteen er tilfreds med at departementet har fulgt opp Stortingets ønske om en egen stortingsmelding om digitalt fjernsyn. Komiteen støtter ønsket om innføring av digitalt fjernsyn i Norge. Den digitale teknologien vil åpne for en rekke tilleggstjenester utover det å ta inn ulike fjernsynskanaler. Komiteen konstaterer at ulike medier i stadig større grad vil konvergere, smelte samme, og vil i den sammenheng peke på de store mulighetene dette vil gi. Samtidig vil komiteen understreke at denne utviklingen går så raskt at det er vanskelig med sikkerhet å slå fast hva som vil være de ideelle løsningene.

Komiteen konstaterer at digitalt fjernsyn har en rekke fordeler som analogt fjernsyn ikke kan tilby. Vi vil særlig peke på at de knappe frekvensressursene vil bli utnyttet på en bedre måte dersom man velger å satse på et digitalt bakkesendt fjernsynstilbud. Distribusjonskostnadene pr. fjernsynskanal vil også bli betydelig lavere for digitalt fjernsyn enn for dagens analoge fjernsyn. Digitalt fjernsyn vil også gi mer robuste signaler og vil kunne inneholde tilleggstjenester ved siden av fjernsynsprogrammer. Komiteen slutter seg til departementets beskrivelse av hvilke fordeler og ulemper utbygging av et nett for jordbundet digitalt fjernsyn vil medføre på det tekniske området.

Så over til statusen i Norge. Komiteen konstaterer at Kulturdepartementet i 1996 bad telemyndighetene ved Samferdselsdepartementet om å starte frekvensplanleggingen for digitalt fjernsyn. Departementet bad videre om at man i første omgang undersøkte muligheten for to riksdekkende nett. Komiteen vil be om at departementet klargjør hvorvidt det er mulig å utvide antall sendenett ytterligere. Komiteen sier at det bør være minst tre multiplekser, eller tre sendenett, dersom det skal være noen vits i å starte opp med jordbundet digitalt fjernsyn. Hvis man skal ha et attraktivt alternativ til kabel, bredbånd eller satellittdistribusjon, bør det åpnes for minst tre multiplekser, slik at det blir et bredt tilbud av kanaler. Med to sendenett, som er det opprinnelige forslaget i stortingsmeldingen, vil man kunne tilby åtte digitale fjernsynskanaler, noe som er lite i forhold til det tilbudet man vil kunne få ved valg av andre distribusjonsløsninger, som kabel eller satellitt.

Komiteen slutter seg til departementets antagelser om at forbrukerne innen få år vil stå overfor valget mellom et analogt tilbud og overgang til ett av flere digitale tilbud. Komiteen vil understreke at arbeidet med å få til ikke-proprietære løsninger, dvs. åpne løsninger og felles standarder, vil være svært viktig for publikums villighet til å investere i ny fjernsynsteknologi.

Komiteen har videre merket seg at departementet fremhever at det spesielt er Norkring og NRK som har engasjert seg sterkt for å innføre digitalt jordbundet fjernsyn i Norge. Departementet sier videre at NRKs deltagelse langt på vei vil sikre at et jordbundet nett for digitalt fjernsyn vil bli bygd ut. Komiteen har altså merket seg at NRKs rolle blir tillagt særlig vekt av departementet, og komiteen er enig i at NRKs rolle er viktig. Det blir ekstra viktig når NRK i et eget notat, et brev som er vedlagt innstillingen, sier at man bør utrede muligheten for et bredbåndsnett før man tar endelig standpunkt til utbygging av et jordbundet digitalnett for fjernsyn. Komiteen konstaterer videre at flere av høringsinstansene har bedt om at man utreder alternative muligheter for innføring av digitalt fjernsyn i Norge.

NRK har bedt om å få disponere en egen multiplekser dersom man velger digitalt jordbundet nett. Komiteen har stor forståelse for dette, men det forutsetter, som jeg før var inne på, at man åpner for minst tre multiplekser, slik at også kommersielle aktører blir gitt en mulighet til å utvikle nye programtilbud og tjenester. Komiteen konstaterer at problemstillingen om antall multiplekser og hvem som skal styre disse, først og fremst blir aktualisert ved valg av jordbundet digitalt nett, på grunn av begrenset kapasitet. Komiteen ber departementet vurdere dette nærmere, samtidig som man vurderer på hvilken måte lokalfjernsynets behov kan ivaretas. Det er viktig at lokalfjernsynets muligheter også blir utredet, for hvis man velger en satellittløsning, vil lokalfjernsyn få det svært vanskelig i forhold til dette med frekvenser og distribusjonskostnader. Satser man på et digitalt jordbundet nett, vil det bli noe lettere. Det letteste i forhold til lokalfjernsyn er om man satser på bredbåndsnett. Da kan man komme helt ned på tusen husstander pr. kanal, hvis det skulle være ønskelig. Så der er det alle muligheter.

Komiteen har merket seg at departementet mener at et sentralt suksesskriterium for jordbundet digital kringkasting vil være i hvilken grad andre enn NRK vil være interessert i den kapasiteten et slikt nett kan tilby. Dette er komiteen enig i, og viser til at NRK ikke lenger støtter utbygging av jordbundet digitalt fjernsyn som sitt hovedalternativ. Dette viser at det er behov for at departementet nå vurderer andre plattformer for sending av digitalt fjernsyn, og at Regjeringen samordner sin politikk på dette området. Og da tenker jeg spesielt på de utredningene som nå er på gang når det gjelder bredbåndsnett, som er viktig å få med i denne sammenhengen også.

Så over til dette med forsøksvirksomhet. Komiteen vil understreke viktigheten av at det blir drevet forsøksvirksomhet med digitalt fjernsyn via bakkesendere. Det er gitt konsesjon til utbygging av sendere for teknisk prøvedrift, og komiteen mener at prøvedrift bør komme i gang. Dette gir også muligheter for å teste et digitalt fjernsynstilbud overfor norske seere på et kommersielt grunnlag. Det er viktig at vi har den muligheten åpen for å se hvordan dette utvikler seg.

Komiteen har også merket seg innføringen av digitalt jordbundet fjernsyn i Sverige, som departementet viser til i stortingsmeldingen. Komiteen ber om at man studerer erfaringene av dette. Så langt har erfaringene i Sverige vært dårlige. Det har rett og slett vært en fiasko, med under tusen abonnenter knyttet til digitalt fjernsyn det siste året etter at dette ble åpnet, og det er investert for milliardbeløp, så det er en dårlig investering så langt i Sverige. Det kan endre seg, men det er viktig at man tar de erfaringene med seg.

Når det gjelder de rettslige rammene og reguleringsspørsmålene, slutter komiteen seg til departementets syn om at digitalt fjernsyn må kunne ses på på noenlunde samme måte som analogt fjernsyn, og at det også vil prege den måten dette skal reguleres på. Men det er viktig å ta med seg de anbefalingene Konvergensutvalget har kommet med, når man ser på den eventuelle reguleringen av det digitale fjernsynstilbudet.

Komiteen slutter seg også til departementets syn om at det ikke skal være en statlig oppgave å stå for finansiering og utbygging av et digitalt jordbundet nett dersom det blir valgt for fjernsyn. Komiteen slutter seg til departementets vurdering av at det statlige engasjementet skal være av reguleringsmessig art samt at det skal sikre norske allmennkringkastere gode rammevilkår i et digitalt jordbundet nett. Vi er også enig i departementets vurderinger av at hvordan man skal regulere og hvordan man da skal drive konsesjonsgivning, er knyttet til et eventuelt jordbundet digitalt nett.

Så vil komiteen peke på at dette med frekvensforvaltning blir viktig, særlig hvis man velger digitalt jordbundet nett, at man da sørger for å frigjøre flest mulig frekvenser, slik at man ved en eventuell utbygging av digitalt jordbundet fjernsyn kan tilby minst tre multiplekser, som jeg før har vært inne på. Dette er et minimum, tror komiteen, for å gjøre et slikt nett interessant for seerne.

Komiteen slutter seg til departementets målsettinger om dekningsgrad for de to foreslåtte multipleksene, og ber selvsagt om at det blir størst mulig dekningsgrad dersom digitalt jordbundet nett blir valgt. Når det gjelder f.eks. bredbåndsnett, vil ikke det være noe spesielt problem dersom det blir bygd ut over hele landet. Vi har også merket oss de initiativ som er tatt for å dekke hele landet med fiberkabel, med andre kabelløsninger, med mikrobølgeteknologi, og mener derfor det er vanskelig å fastslå at bare 75 pst. av landets innbyggere kan nås med kabel eller satellitt, som departementet sier.

Når det gjelder de beredskapsmessige hensyn, slutter komiteen seg for så vidt til departementets vurderinger, men peker på at det allerede er vedtatt utbygging av et nett for digital jordbundet radio, noe som i stor grad kan ivareta de beredskapsmessige hensyn.

Komiteen slutter seg til departementets vurdering om at staten ikke skal dekke kostnadene ved en eventuell utbygging av et jordbundet nett, og komiteen stiller seg positiv til innføring av et riksdekkende digitalt fjernsyn i Norge. Det er viktig å understreke, i og med at vi nå ber om at en ser på hvilke sendeplattformer som eventuelt skal velges, at Stortinget nå sier ja til digitalt fjernsyn, men sier nei til å bestemme endelig hvilken løsning en skal velge.

Grethe G. Fossum (A): Den stortingsmeldingen som vi nå skal behandle, kom etter aktivt press fra bl.a. Arbeiderpartiet, som ønsket at denne problematikken skulle tas opp i bred sammenheng i Stortinget. Tanken var å etablere en standard for digitaliseringen på et tidlig tidspunkt, slik at vi også kunne utvikle en industri rundt dette, som vi bl.a. har gjort i forbindelse med mobiltelefoni. – Et hjertesukk må være i disse dager at vi får jo håpe, hvis vi klarer det, at svenskene ikke stjeler det fra oss også.

Det dokumentet som til slutt kom fra Regjeringen, var etter Arbeiderpartiets mening ikke egnet som grunnlag til å ta klare valg og etablere et godt nok system. Det er den ene årsaken til at Regjeringen må arbeide videre med denne problemstillingen. Den andre årsaken er at vi på dette tidspunktet har flere muligheter til å velge sendeplattform. Bare i løpet av de få månedene komiteen har jobbet med denne saken, har det skjedd en utvikling som gjør det mulig å se nye løsninger som både er billigere og mer effektive. Vi har tid til å se nærmere på det. Men la meg likevel advare mot å bruke all verdens tid. Her er det fare for at satellitt og andre løsninger utkonkurrerer bakkesenderne, noe som kan føre til at det kan bli et dårligere helhetstilbud til brukerne dersom vi venter for lenge. Da er det nok distriktene som ville bli taperne i en slik situasjon. Og det ville jo også være et paradoks dersom en statsråd fra Senterpartiet skulle svekke tilbudene til distriktene. Derfor har vi sett for oss at tiden fram til sommeren skal brukes til å finne andre løsninger, men da må også vedtak fattes. Konklusjonen må være at statsråden handler raskt og kvalitativt riktig.

Dersom vi skal sette i verk det bakkesendte systemet, trenger vi å frigjøre tre multiplekser. Det er mulig, men departementet må raskt ta initiativ til en opprydding av frekvensbruken i Norge, og dette må gjøres nå. Da kan vi også få muligheten til å etablere et bedre system enn det som er foreslått i dag.

Selvsagt er det ikke Kulturdepartementet som er ansvarlig for frekvensbruken, men en slik opprydding har Regjeringen samlet mulighet til å gjøre.

Arbeiderpartiet ønsker også at Norkring skal få mulighet til å ta i bruk de senderne som er etablert, slik at det også kan utvikles tilbud til forbrukerne på det nåværende tidspunkt. Dette gir muligheter til å gjøre seg en del erfaringer på markedet. Det er derimot en forutsetning for en slik prøvedrift at det skal gis nærmere regler og reguleringer.

Digitalt fjernsyn skal vi ha, og det vil vi også få. Kravene til Regjeringen er klare: De valg som må gjøres, må gjøres snart. Å velge feil kan koste mye, derfor må vi stille både kvalitetskrav og samordningskrav til Regjeringen. Det er uheldig hvis kulturministeren, samferdselsministeren, kommunalministeren og næringsministeren har ulike løsninger på denne problematikken.

Per Roar Bredvold (Frp): Hovedspørsmålene i stortingsmeldingen om digitalt fjernsyn er om man skal gå over fra analoge sendinger til digitale sendinger, og om det skal åpnes for utbygging av et jordbundet sendernett for digitalt fjernsyn i Norge, eller om man i stedet skal basere seg på distribusjon av digitale signaler via satellitt, kabel, bakkenett eller telenett.

Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen bad departementet i Budsjett-innst. S. nr. 2 for 1997-98 om å legge fram en stortingsmelding om gjennomføring og finansiering av dette.

Departementet er av den oppfatning at spørsmålet om statlig engasjement i utbygging av digitalt fjernsyn må vurderes i lys av om det vil bidra til oppnåelse av de mediepolitiske mål som storting og regjering har satt seg.

Med digital distribusjon vil kringkasting måtte forholde seg til en utviklingstendens som primært er drevet fram av et teknologiskifte, og som gjerne går under betegnelsen konvergens. Enkelt forklart innebærer denne utviklingen at alt innhold kodes på samme måte, og at ulike nett i prinsippet kan benyttes til distribusjon av alle former for data. Konvergensen byr derfor både på utfordringer og muligheter for kringkastingsforetak.

Digitaliseringens hovedfortrinn i kringkastingssammenheng er at den øker kapasiteten i nettene, slik at det blir mulig å formidle et langt større tilbud. Digitale nett gir dermed også lavere distribusjonskostnader enn analoge nett. I dag foregår det meste av formidling og mottak av fjernsynssendinger i Norge ved hjelp av analog teknologi. Det er derfor meget store investeringer som må foretas.

Et viktig spørsmål i meldingen er om det skal føres en offentlig kontroll med bruken av det jordbundne nettet. Det vil fremdeles i overskuelig framtid eksistere en knapphet på frekvenser i jordbundne nett. Departementet legger derfor til grunn at det vil være nødvendig å regulere bruken av et slikt nett. I tillegg er departementet av den oppfatning at det bør være en statlig oppgave å sørge for at norske allmennkringkastere får akseptable økonomiske rammevilkår for en satsing på digital distribusjon av sitt programtilbud.

I et jordbundet nett vil det være store begrensninger i forhold til hvor mange kanaler og andre tjenester som kan tilbys. Et viktig begrep i denne sammenheng er multiplekser. Dagens frekvenssituasjon gjør at det kun er plass til to, muligens tre, multiplekser i Norge. Hver multipleks inneholder fem kanaler. NRK alene vil disponere én mulitpleks. Dette innebærer at dersom man velger en slik løsning, vil det totale tilbudet ut til brukerne være meget begrenset, og konkurransen på kringkastingsmarkedet vil også begrenses kraftig.

Så til spørsmålet om digitalt kontra analogt fjernsyn. Digitalt fjernsyn har flere fordeler i forhold til analogt fjernsyn:

• Det utnytter frekvensressursene bedre.

• Det har lavere distribusjonskostnader.

• Det gir lavere etablerings- og driftskostnader.

• Det har et lavere energiforbruk.

• Det gir muligheter for mottak av tilleggstjenester, som f.eks. avansert Tekst-TV, fjernundervisning, Internett mv.

Det knytter seg imidlertid flere usikkerhetsmomenter og potensielle problemer til innføring av digitalt jordbundet fjernsyn. I denne sammenheng er det først og fremst de økonomiske utfordringene som er interessante.

Digitalt jordbundet fjernsyn forutsetter utbygging av en særskilt infrastruktur, som kan bidra til at kringkastingsselskapene vil etterspørre de tjenester som en slik infrastruktur kan tilby. Det vil her være kundene som til slutt må dekke kostnadene ved utbygging av et jordbundet nett, i form av kringkastingsavgift , abonnementsavgift o.l.

Digitalt fjernsyn krever at hver enkelt seer må skaffe seg, og betale for, en digital dekoder. En dekoder vil trolig koste mer eller mindre det samme, uavhengig av distribusjonsform. En dekoder for jordbundne sendinger koster i dag ca. 5 000 svenske kr i Sverige. Prisen vil sannsynligvis falle når etterspørselen øker. Det vil antageligvis også bli ordninger hvor den enkelte husstand enten leier det nødvendige utstyr, eller at utstyret utplasseres gratis.

Parallell analog og digital distribusjon vil sannsynligvis være nødvendig i en overgangsperiode på minimum 10 – 15 år før analoge sendinger kan avvikles. Dette vil by på store økonomiske utfordringer for kringkastingsselskapene, som må distribuere dobbelt i denne overgangsperioden.

Selskapet Norkring har beregnet, med utgangspunkt i dagens teknologi, at det vil være fullt ut forsvarlig å bygge ut et digitalt jordbundet fjernsynsnett med 95 pst. dekning. Det er teknisk mulig, men svært kostnadskrevende, å nå de siste 5 pst. av befolkningen med dagens teknologi. Det antydes at det å nå de siste 5 pst. vil kunne koste det samme som for de første 95 pst.

Norkring er i dag trolig det eneste realistiske alternativ som nettoperatør for et riksdekkende digitalt jordbundet fjernsyn. Selskapet befinner seg dermed i en monopolsituasjon. Telenor, som er eier av Norkring, vil da styrke sin stilling som dominerende distributør av kringkastingssignaler i Norge. Departementet vil derfor i samråd med telemyndighetene vurdere hvordan sendernettoperatøren for digitalt jordbundet fjernsyn skal reguleres.

Norkring har bedt om å få sette i gang en kommersiell prøveordning med et bakkebasert nett. Det innebærer at Norkring får tillatelse til selv å bestemme – ut fra en markedsvurdering – hvilke kanaler som skal tilbys i nettet. I dag er denne myndighet tillagt Statens medieforvaltning.

Det analoge jordbundne nettet som vi har i dag, vil by på store begrensninger i årene som kommer. For det første er nettet meget nedslitt og vil derfor uansett kreve en storstilt utbedring. For det annet vil dette nettet ikke kunne tilby plass til flere kanaler. Det vil legge begrensninger på den nye teknologien som det fremover vil være nødvendig å tilby over et slikt nett. Dersom man vedtar en digital utbygging, vil man likevel trolig måtte sende analogt over en tiårsperiode.

Det digitale fjernsyn kan benytte samme type distribusjonskanaler som analogt fjernsyn: bakkesendere, kabel eller satellitt. I tillegg kan man benytte seg av mikrobølger og telenett, men disse knytter det seg visse begrensninger til. Digitalt fjernsyn via satellitt er en realitet her til lands i dag. For å kunne motta digitale satellittsendinger må seerne abonnere på et programkort og investere i mottakerutstyr og maskinvare, så som antenne og mottakerdekoder. Det digitale tilbudet har en inngangspris i dag som er lavere enn det analoge satellittbaserte tilbudet. Digitalt satellittfjernsyn har få begrensninger, og man regner med at det vil være mulig å få inn flere enn tusen digitale kanaler. De interaktive mulighetene i et slikt nett tilsvarer i stor grad de et jordbundet nett kan tilby. Det totale tilbudet vil være overlegent hva andre vil kunne tilby.

Den største ulempen med satellittsendinger er at de ikke når fram til alle steder i landet. Beregninger fra Norkring viser at ca. 20 – 25 pst. av befolkningen ikke kan, eller vil, ta imot satellittsendinger. Disse fordeler seg på ca. 2 – 3 pst. som bor i områder hvor mottak via satellitt ikke er mulig, ca. 10 – 15 pst. som ikke kan ta inn signaler som følge av skjerming fra bygninger, trær mv., og de øvrige som enten ikke får tillatelse eller ikke ønsker å sette opp antenner. Ca. 20 pst. av befolkningen har i dag utstyr for direkte mottak av fjernsynssignaler via satellitt. Man regner med at denne andelen vil øke med ca. 1 – 2 pst. pr. år i årene framover. Digitalt satellittfjernsyn forutsetter at husstanden investerer i en digital parabolantenne og dekoder.

Når det gjelder økonomi, er det i dag vanskelig å si noe helt eksakt om kostnader ved innføring av et digitalt jordbundet nett. Husholdninger som ønsker å gå over til digitale tilbud, vil få noenlunde sammenlignbare utgifter til mottakerutstyr, uavhengig av hvilken digital distribusjonskanal som velges.

Fremskrittspartiet ser nødvendigheten av å gå over til digitale sendinger, men er mer usikre på om jordbundet overføring/satellittoverføring er det mest ideelle.

Fremskrittspartiet vil imidlertid konkludere med at vi ikke ser den samme nødvendigheten som Regjeringen av at det bør bygges ut et digitalt jordbundet nett. På noe sikt kan det synes som om utviklingen vil løpe fra det jordbundne nettet uansett. I et framtidsperspektiv framstår digitale sendinger via satellitt som det mest rasjonelle og mest fleksible. Det er også dette tilbudet som vil være det overlegent beste tilbudet til brukerne, med tilgang på et uendelig antall kanaler og interaktive muligheter. Dersom vi baserer oss på denne teknologien, vil det ikke være noen begrensninger på hvor mange kanaler befolkningen kan få inn. Det må være positivt, selv om Regjeringen tydeligvis ser dette som negativt.

Spørsmålet videre blir om man skal bygge ut et digitalt jordbundet nett fordi man ved denne formen for overføring vil nå flest mulig av landets innbyggere. Det fremgår av meldingen at man uansett ikke vil kunne få 100 pst. dekning samme hva slags overføringsform som velges, men at dekningen vil bli noe større med et jordbundet nett enn ved overførsel via satellitt. Spørsmålet blir da om hensynet til de 2 – 3 pst. av befolkningen som ikke kan få inn satellitt, skal veie tyngst, eller om det totale tilbudet til befolkningen og kostnadene ved disse skal være avgjørende. Dersom et slikt synspunkt legges til grunn, vil digitale satellittoverføringer gi det beste tilbudet både i antall kanaler og kostnadsmessig. I tillegg finnes det i dag teknologi som, med noe mer utbygging gjør det mulig å nå tilnærmet 100 pst. av befolkningen med satellitt.

Når det gjelder den beredskapsmessige siden, vil norske myndigheter, uansett hvilken overføringsform som velges, kunne inngå en avtale med et kringkastingsselskap om overføring i slike situasjoner. Dersom det er nødvendig, kan dette reguleres gjennom lov.

Avslutningsvis ønsker jeg å legge fram Fremskrittspartiets forslag, som lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å gi Norkring tillatelse til å sette i gang en kommersiell prøveordning av et bakkebasert nett i forbindelse med digitale sendinger.»

Som presidenten sikkert har oppdaget, framkommer forslaget fra Fremskrittspartiet ikke riktig på side 14 i innstillingen, men det er riktig på side 12. Jeg går ut fra at det ordnes slik at forslaget på side 14 blir komplett, og fremmer herved forslaget.

Presidenten: Presidenten skal gjøre så godt hun kan for at forslaget skal bli rettet opp når det skal voteres over.

Representanten Bredvold har tatt opp det forslaget han refererte.

Ola T. Lånke (KrF): Spørsmålet om utbygging av digitalt fjernsyn i Norge er blitt et høyaktuelt tema, selv om det i øyeblikket hersker en del uklarhet rundt noen veivalg som må foretas i tiden framover når det gjelder denne utbyggingen. Det er nettopp disse veivalgene som er vanskelige, ikke minst teknologisk, og det vil kreve nye utredninger før vi kan ta disse valgene.

Saksordfører Trond Helleland har nå gitt en god redegjørelse for hele komiteens forståelse, og det er egentlig ikke så mye å føye til. Jeg hadde heller ikke tenkt å si så mye utover noen få bemerkninger.

Saksordføreren har hatt en god hånd om dette arbeidet, og alle er enige om at digitalt fjernsyn kommer, at det bør innføres, og at det også bør dekke hele landet, altså være riksdekkende. Det er ingen tvil om at digital teknologi har mange fordeler, bl.a. muligheter for å formidle flere tjenester ved en bedre utnyttelse av knappe frekvensressurser. Det vil gi lavere kostnader pr. kanal, bedre kvalitet på signalene, osv.

Stortingsmeldingen fra Regjeringen har vært et godt grunnlagsdokument så langt den kunne rekke. Jeg registrerer også med tilfredshet at komiteen stort sett har sluttet seg til Regjeringens vurderinger. Problemet er jo at på dette feltet finnes det ingen oppgått løype som en uten videre kan følge. Komiteen har vært i England og sett nærmere på utbyggingen der. Vi har lært mye i løpet av prosessen om digitalt fjernsyn, og vi har ikke minst også fått en del informasjon fra Sverige, som er nevnt. Selv om forholdene er forskjellige i de ulike land, har ikke minst de negative erfaringene som er høstet i Sverige ved utbygging av et jordbundet digitalnett, gjort oss betenkt. Mye av usikkerheten bunner vel i mulighetene for å oppnå nødvendig lønnsomhet ved en jordbasert utbygging. Det faktum at NRK også har endret sitt syn, har medvirket til komiteens litt forsiktige holdning.

Merknadene i innstillingen skulle gi de signaler som er nødvendige og mulige på nåværende tidspunkt. Spørsmål som imidlertid må utredes nærmere før man kan gå videre, er særlig knyttet til hvilken sendeplattform som bør velges, og ikke minst også mulighetene for satsing på fibernett og eventuelle muligheter for kombinasjonsløsninger mellom f.eks. kabelnett og jordbundet nett, såkalt hybridnett, videre også avklaring av diverse operatøransvar.

Konvergensutvalgets utredning, som nettopp ble lagt fram, vil også være et sentralt og svært viktig dokument med tanke på den videre prosess når det gjelder utviklingen av den digitale formidlingsteknologien i Norge, ikke minst gjelder dette de reguleringsmessige sidene.

Til slutt vil jeg bare gi uttrykk for tro på at Regjeringen vil legge det alvor som er påkrevd, inn i det videre arbeid med disse spørsmålene. Jeg viser videre til komiteens merknader.

Unn Aarrestad (Sp): Det er viktig å slå fast at hovudprinsippet for utbygging av TV i Noreg er ei utvikling av gode allmennkringkastingsselskap med eit riksdekkjande, norskspråkleg fjernsynstilbod. Denne tradisjonen ønskjer Senterpartiet å vidareføra. Den digitale teknologien vil opna for ei rekkje tilleggstenester utover det å ta inn ulike fjernsynskanalar. Ulike medium vil i stadig større grad sjå på dei store moglegheitene som ligg i dette.

I dag har dei riksdekkjande kanalane god dekning. Teknisk utvikling går raskt, og meldinga vurderer i første rekkje spørsmål knytte til jordbunden digital distribusjon av fjernsynssignal.

Senterpartiet er, i likskap med komiteen, positiv til innføring til riksdekkjande digitalt fjernsyn i Noreg. Når det gjeld sendarplattform, vil me ennå ikkje ta stilling til det. Dette spørsmålet må departementet i samarbeid med aktørane i marknaden arbeida vidare med, og det er ikkje tvil om at det skjer svært mykje svært raskt på dette området nå. I Sverige ser dei alt ut til å ha kome på andre tankar etter berre eitt års erfaring med jordbunde fjernsyn. Dei erfaringane dei har hausta på dette området, bør også vera med som grunnlag når departementet skal vurdera saka vidare. Eg trur det er viktig å vera klar over at utviklinga nå går så raskt at det kan vera vanskeleg å slå fast kva som vil vera dei ideelle løysingane.

Me har òg merka oss at NRK, som til nå har vore ein av pådrivarane for utbygging av jordbunde digitalt nett i Noreg, nå ikkje lenger har ei slik utbygging som sitt hovudalternativ. Det er også viktig å konstatera at NRK i høyring med komiteen og i eige notat ber om at moglegheit for breibandsnett vert utgreidd før det vert teke endeleg standpunkt til utbygging av eit jordbunde digitalt nett for fjernsyn.

Senterpartiet er samd i at staten ikkje skal stå for finansiering og utbygging av digitalt jordbunde nett for fjernsyn. Staten si rolle her bør vera å få ei føremålstenleg regulering av verksemda. Samstundes må staten forvalta tilgjengelege frekvensar og stå for tildeling av konsesjonar. Det viktige i dette er å sikra allmennkringkastarane gode rammevilkår. Det er også viktig å vera klar over at analoge sendingar må halda fram til det digitale nettet har fått ei tilfredsstillande dekning – det har vore nemnt 10–15 år her. Arbeidet med å få til opne løysingar og felles standardar vil òg vera viktig for om publikum er villig til å investera i ny fjernsynsteknologi.

Elles spelar kringkastarane ei viktig rolle som informasjonsformidlarar ved naturkatastrofar, i krise- og krigssituasjonar. Ved val av teknisk løysing for sending av digitalt fjernsyn må det også leggjast vekt på desse forholda, slik at folket er sikra informasjon i krisesituasjonar.

Statsråd Åslaug Marie Haga: Jeg er glad for at hovedtrekkene i stortingsmeldingen om digitalt fjernsyn har fått komiteens tilslutning.

For Kulturdepartementet er det en hovedutfordring å sikre et godt norskspråklig fjernsynstilbud basert på prinsippene for allmennkringkasting, som kommer hele befolkningen til gode. Også når det gjelder vurderingen av digitalt fjernsyn, er det dette som ligger til grunn. Departementet har hatt som utgangspunkt at det er kringkasterne selv som må velge den distribusjonsform de finner mest hensiktsmessig. Kulturdepartementet legger til grunn at det ikke skal være en statlig oppgave å stå for finansiering og utbygging av et digitalt jordbundet nett for fjernsyn, som flere av representantene har vært inne på i denne debatten. Det statlige engasjementet vil med andre ord være å

• legge til rette for en hensiktsmessig regulering av virksomheten i et slikt nett

• forvalte tilgjengelige frekvenser i nettet

• stå for tildelinger av konsesjoner i nettet

• sikre norske allmennkringkastere tilstrekkelig gode rammevilkår til å utvikle og formidle programvirksomhet i nettet, bl.a. gjennom statens direkte eierskap i NRK

Et flertall i komiteen mener at det bør åpnes for midlertidig å teste et kommersielt tilbud over jordbundet nett for å kunne vinne erfaringer med dette. Det må være en forutsetning for en slik virksomhet at norsk regelverk legges til grunn for sendingene, og at norske allmennkringkastere ikke stenges ute fra å delta. Det må også være en forutsetning at muligheten for å søke konsesjon blir kunngjort. Som for digital radio må det vesentlige av kapasiteten brukes til kringkasting. Jeg vil legge dette til grunn i det videre arbeid.

Komiteen ber departementet arbeide videre med valg av sendeplattform i samarbeid med de ulike aktørene i markedet og understreker at en avklaring av en satsing på fibernett eller eventuelle andre tekniske løsninger må vektlegges i det videre arbeidet. Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere behov og kostnader forbundet med et slikt fibernett. Gruppen skal avslutte arbeidet i april neste år. Med andre ord: Regjeringen arbeider raskt med saken, men vi må også arbeide grundig for å greie å gjøre kloke valg og forsikre oss om at vi ikke havner i en teknologifelle. Kompleksiteten på dette området er stor, som også kommer klart til uttrykk i innstillingen.

Jeg har ellers merket meg at komiteen mener at det bør vurderes å frigjøre ytterligere frekvenser, slik at en tredje multiplekser kan tilbys ved en eventuell utbygging av digitalt jordbundet fjernsyn. Jeg vil ta dette opp med frekvensmyndighetene – vi vil faktisk innlede de diskusjonene allerede i morgen.

Jeg tar komiteflertallets merknader til etterretning og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om utviklingen av digitalt fjernsyn.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Trond Helleland (H): Jeg bare lyst til å gi en kommentar til innlegget fra representanten Fossum, som gjerne ville ha en løsning på plass før sommerferien.

Komiteen har vel strengt tatt ikke satt noen tidsfrist. Vi ønsker en rask behandling, men å konkludere nå med at saken skal være tilbake i Stortinget før sommerferien, syns jeg personlig blir litt vel sterkt, for vi vet at dette er vanskelig, som statsråden nettopp understreket. Jeg ønsker at det går raskt, men det jeg aller mest vil oppfordre Regjeringen til, og som også representanten Fossum var inne på, er at arbeidet med bredbåndsutbygging, eller ulike løsninger for å kable landet i forhold til stor dataoverføringskapasitet, blir forsert. Det er nå lagt frem innstillinger, bl.a. fra NHO som Næringsdepartementet har fått, og jeg vet at Kommunaldepartementet er i gang med sine utredninger. Det viktige her er at en får noen avklaringer på disse spørsmålene fort, slik at en vet hva en har å forholde seg til, og at Stortinget får muligheten til å drøfte dem. En må også sørge for at dette, som griper inn i så mange departementer, blir presentert på en måte som gjør at Stortinget kan forholde seg til det, også litt uavhengig av komitegrensene. Dette er nemlig ting som glir over i hverandre, og det er viktig at Stortinget nå får et grep med hvordan de skal behandles.

Ellers vil jeg be om at en får en gjennomgang av de regulatoriske spørsmål knyttet til hva Statens medieforvaltning skal gjøre, hva Post- og teletilsynet skal gjøre, hvem som skal styre multipleksen, hvem som skal styre den elektroniske programguiden osv. dersom det blir valgt et digitalt jordbundet nett, for det er spesielt i det tilfellet dette er viktige spørsmål. Hvis en velger andre løsninger, er kapasiteten så mye større at det ikke vil være de viktige og sentrale problemstillingene. Men dersom en velger et digitalt jordbundet nett, er det viktig både å frigjøre frekvensressurser og samtidig få på plass en klar gjennomgang av de regulatoriske rammene rundt dette.

Alt i alt håper og tror jeg at Norge nå blir et foregangsland når det gjelder å ta i bruk moderne teknologi, og at vi kan utnytte denne muligheten, der innføringen av digitalt fjernsyn er ett element, til å bli en supermakt når det gjelder å kommunisere interaktivt over hele landet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.