Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter og representanten Benn Mikalsen 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rigmor Kofoed-Larsen (KrF) (ordfører for saken): I Dokument nr. 8:11 for 1999-2000 fremmer representantene Anders Anundsen og Thore Aksel Nistad forslag om at brøytebiler og utrykningskjøretøyer skal unntas fra avgift på bruk av piggdekk der denne avgiften er trådt i kraft fra og med 1. desember i år. Som bakgrunn for forslaget nevnes at disse kjøretøy ofte ferdes der det er svært vanskelige kjøreforhold, og at det er særdeles viktig at disse kjøretøy har et godt veigrep. Forslagsstillerne mener det er noe snodig at disse kjøretøygruppene ikke i utgangspunktet er unntatt fra gebyrplikten.

Under komitebehandlingen har imidlertid et annet hensyn blitt fokusert minst like sterkt, nemlig hensynet til en gruppe funksjonshemmende. Forflytningshemmede bruker bilen ikke bare som transportmiddel, men som erstatning for gangfunksjonen. De har derfor ikke den samme muligheten som funksjonsfriske til å velge bort avgiften, f. eks. ved å kjøre kollektivt i byen. Dette er bakgrunnen for at forslagsstillerne har utvidet sitt forslag til også å gjelde funksjonshemmede med parkeringsbevis for forflytningshemmede, noe hele komiteen slutter opp om.

Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og SV, går med noe forskjellig begrunnelse også inn for forslaget som er fremmet om unntak for brøytebiler og utrykningskjøretøy.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å ta hensyn til funksjonshemmede som bruker bilen i situasjoner der de fleste av oss kan bruke beina. Det er en vesentlig forskjell på å ilegge disse bilistene pliktig gebyr på bruk av piggdekk og å ilegge funksjonsfriske den samme gebyrplikten. Forflytningshemmede kan verken velge å ta kollektivtransport i stedet eller sette bilen i bunnen av bakken og gå resten der piggfrie dekk kanskje må gi tapt. Kristelig Folkeparti, sammen med Senterpartiet og Venstre, har derfor fremmet eget forslag om at forskriften om bruk av piggdekk endres, slik at funksjonshemmede med parkeringsbevis for forflytningshemmede unntas fra gebyr på bruk av piggdekk.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å understreke at gebyret på bruk av piggdekk ikke er ment å være en permanent avgiftsordning for å skaffe inntekter til bykommuner. Avgiften er hjemlet bare for å få flere bilister til å kjøre med piggfrie dekk av miljøhensyn. Dette er altså en miljøavgift, og det vanlige prinsippet for slike avgifter er at forurenser skal betale miljøkostnadene, som i dette tilfellet bruk av piggdekk. Kristelig Folkeparti er opptatt av at dette viktige prinsippet ikke undergraves. Det må derfor være særlig viktige hensyn som tilsier det, før unntak fra gebyrplikten kan gis. Et slikt hensyn foreligger etter vårt syn når det gjelder funksjonshemmede bilister. Når det gjelder brøytebiler og utrykningskjøretøy, står det i brevet fra departementet, som også er inntatt i innstillingen, at departementet påpeker at Stortinget tidligere er gjort kjent med at ordningen ville kunne medføre økte kostnader for offentlige myndigheters kjøretøy som av ulike grunner vil bruke piggdekk mot betaling, jf. Ot.prp. nr. 13 for 1997-98.

Det er også grunn til å legge til at mange av brøytebilene i Oslo faktisk allerede kjører piggfritt, fordi de bruker kjettinger på hjulene.

Til slutt vil jeg referere til Aftenposten Aften som sist uke meldte at det er målt mer enn 10 pst. mindre svevestøv i Oslo sentrum så langt denne måneden sammenliknet med tilsvarende tidspunkt i fjor. En forhåpentligvis ytterligere reduksjon vil også etter hvert få positiv helseeffekt, ikke minst for personer med lunge- og luftveissykdommer.

Jeg vil ta opp forslaget fra sentrumspartiene, som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Rigmor Kofoed-Larsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Thore Aksel Nistad (Frp): Grunnlaget for dette Dokument nr. 8-forslaget om å foreta endringer i piggdekkavgiften bunner i flertallsforslaget fra sentrumspartiene og Arbeiderpartiet i høst om å åpne for at kommunene kan innføre det såkalte piggdekkgebyret.

Blekket var knapt tørt på forslaget fra Stortinget før Høyre-byrådet i Oslo innførte avgiften. Ja, jeg sa Høyre-byrådet, og det var Høyre som stod for innføringen av denne avgiften i Oslo.

Vi i Fremskrittspartiet var imot innføringen, og den kampen vil vi fortsette. Vi tror ikke på forbud og bøter, men på holdningsskapende kampanjer og gulrotprinsippet.

Det som var helt ille, var at da departementsforskriften kom tilbake, hadde den ikke noen unntak verken for utrykningskjøretøyer, brøytebiler eller bilister med funksjonshemming. Fremskrittspartiet syntes dette var ille, og det er med glede jeg konstaterer at Høyre og Arbeiderpartiet går inn for Dokument nr. 8-forslaget fra Fremskrittspartiets Anders Anundsen og meg selv. Forslaget om disse unntakene er derved sikret flertall.

Men Fremskrittspartiet vil fortsette kampen mot denne avgiften, for hvorledes vil det bli hvis vi kommer i den situasjonen at alle kommuner ser dette som en slags melkeku? Pengene fra piggdekkoblatene går jo til kommunene, og snart vil det vel gå opp for flere av dem at dette er en fin måte å flå bilistene på.

Dersom det skal bli slik at hver kommune kan innføre denne avgiften, må vi stakkars bilister betale 25 kr hver gang vi passerer en ny kommunegrense, og det blir litt av en hinderløype å forsere. I tillegg til piggdekkoblaten har vi alle bomstasjonene, og enda flere bomstasjoner innfører jo denne salen på løpende bånd. Så sannelig må jeg si at det er et festlig forslag som her er vedtatt.

Presidenten: Oddvard Nilsen har en taletid begrenset til 10 minutter.

Oddvard Nilsen (H): Jeg regner med at det skal bli langt, langt kortere enn det. La meg bare på Høyres vegne gjøre rede for historien.

Det var jo slik at ingen av oss var uenig i at man burde forsøke å redusere svevestøvet i norske byer. Høyre mente, da denne saken var oppe til diskusjon i Stortinget, at det burde vi gjøre ved holdningsendringer og en frivillig ordning. Vi ønsket heller å belønne de bilistene som la om til piggfrie dekk, bl.a. ved å se om det var mulig å gi en kompensasjon på årsavgiften. Det forslaget falt, og Stortinget vedtok den ordningen som vi har i dag. Jeg synes derfor det er både rett og riktig at når det først er gjort, bør også Stortinget ta for seg de unntaksbestemmelser som skal gjelde, og det er det vi ønsker å diskutere her i dag. I så måte har Høyre sluttet seg til dette Dokument nr. 8-forslaget.

Jeg ble litt forundret da jeg hørte representanten Nistads innlegg, hvor han understreket at de fortsatt skulle kjempe mot den ordningen som kommunene har fått. Men da hadde det vel kanskje vært fornuftig om Fremskrittspartiet hadde støttet det forslaget som Høyre har i saken, og som faktisk tar høyde for det. Det har ikke Fremskrittspartiet gjort, men ingenting ville gledet Høyre mer enn at Fremskrittspartiet ville støtte dette forslaget, som vil ta vekk den ordningen man har i dag.

La oss understreke at det er overmåte viktig at man får redusert svevestøvet – ingen uenighet er knyttet til det. Men jeg tror samtidig at man skal være litt forsiktig med å høste inn gevinsten allerede nå. Det er riktig at det er målt lavere konsentrasjon av svevestøv i Oslo. Det gjenstår å se om det har med piggdekk å gjøre, eller om det har med klimatiske forhold å gjøre. Jeg håper og tror at redusert piggdekkbruk har en slik effekt, men det gjenstår å se. Faktisk vil det ta ganske lang tid før vi kan gjøre den evalueringen.

Høyre mener at det hadde vært mer fornuftig å gå via en frivillig ordning. Jeg vil bare understreke det som representanten Nistad var inne på, om det ikke er nødvendig å tenke litt gjennom én gang til hva vi i grunnen har lagt opp til. La oss ta som et teoretisk eksempel at man innfører piggdekkavgift i Larvik, i Drammen og i Bærum, og der er en funksjonshemmet som er nødt til å bruke piggdekk. Da vil han måtte betale 1 000 kr i Larvik, så må han betale 25 kr for hver kommunegrensepassering han gjør inn til Oslo. Jeg tror ikke vi kan leve med en slik ordning på sikt dersom kommunene tar denne muligheten i bruk alle sammen. Jeg skal ikke komme med råd, bare antyde at jeg tror at den ordningen vi har i dag, eventuelt må endres slik at det blir en nasjonal oblat for dette hvis man først skal ha en slik avgift, at det er måten å få det til på. Uten å gå i detaljer tror jeg kanskje statsråden vil være enig i at dette kan bli ganske problematisk, og det kan bli ganske dyrt, spesielt for funksjonshemmede, som føler at de er nødt til å ha piggdekk på bilen sin. Man kan se for seg veldig mange bommer å knytte denne oblaten til.

Til slutt vil jeg bare fremme det forslaget som Høyre har i saken.

Presidenten: Oddvard Nilsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jorunn Ringstad (Sp): Ut frå helse- og miljøsynspunkt er det viktig å redusere bruken av piggdekk i dei store byane. Då Stortinget i 1997 opna for høve til å innføre gebyrordning for bruk av piggdekk i nærare fastsette område, støtta Senterpartiet dette.

Det som låg til grunn for støtte frå Senterpartiet, var at piggdekkbruken først og fremst skulle bli redusert på frivillig basis. Gebyrordninga skulle vere riset bak spegelen dersom ikkje mange nok gjekk over til piggfritt. Målsetjinga var at 80 pst. av bilane skulle køyre piggfritt innan år 2002. Sjølv om det etter mange sitt syn har gått for langsamt med omlegging til piggfritt, har bruken av piggfrie dekk auka år for år. Senterpartiet hadde difor helst sett at innføring av piggdekkavgift hadde vorte utsett lenger enn tilfellet er.

Når Oslo kommune etter samtykke frå departementet no har innført piggdekkavgift, er det viktig å ha eit system som både er fornuftig, og som fungerer. I mange tilfelle vil det ikkje vere noko problem å ta seg fram på piggfrie dekk. Men under spesielle føreforhold vil utan tvil piggdekk vere det beste. For enkelte grupper, f.eks. brøytebilar og andre utrykkingskøyretøy, er det avgjerande å vere best mogeleg skodd i alle situasjonar. Vi ventar vel alle at brøytebilar og utrykkingskøyretøy skal kome fram overalt og til kvar tid. Det kan vere svært gode grunnar til at desse køyretøya ikkje køyrer piggfritt. Eg er klar over at det er ein del av desse køyretøya som på frivillig basis har lagt om til piggfritt, noko som har fungert bra. Men det er òg klart at med innføring av piggdekkavgift vil fleire sjåførar på brøytebilar og utrykkingskøyretøy oppfatte det som eit press for å skifte til piggfritt, utan at sjåførane ynskjer det sjølve.

Eg ser det difor som naturleg at spørsmålet om fritak frå piggdekkavgifta for enkelte grupper kjem opp, og meiner primært at fritaksordningar bør vere ein del av systemet, men i det systemet som er innført i Oslo, har ein ikkje lagt opp til fritaksordningar. Når forslag om fritak for piggdekkavgifta for enkelte grupper blir vedteke i Stortinget seinare i dag, vil det bety ei omlegging av systemet kort tid etter at det er sett i verk. Eg forstår reaksjonane til politikarar i Oslo som uttalar at dei føler seg overkøyrde av Stortinget.

Sjølv om det er mange argument for å gje fritak frå piggdekkavgifta for f.eks. brøytebilar og utrykkingskøyretøy, har Senterpartiet likevel valt ikkje å støtte unntak for desse gruppene no. Piggdekkgebyrordninga i Oslo er alt innførd og har fungert ei tid. Det kan difor vere fornuftig å gjennomføre ordninga utan store endringar denne vinteren. Det er òg viktig å streke under at det ikkje er forbod mot å bruke piggdekk, men at dei som brukar piggdekk, er pålagde ei avgift.

Det er likevel ei gruppe eg meiner det så snart som mogleg er grunn til å gje fritak frå piggdekkavgifta. Det gjeld bilistar med funksjonshemmingar som har bilen som det einaste mogelege framkomstmiddelet. Dette er bilistar som ikkje har høve til å velje bort bilen til fordel for andre framkomstmiddel. Vi er klar over at alle unntak inneber visse praktiske problem, men når det gjeld ei gruppe der bilen erstattar gangfunksjonen, må vi finne praktiske løysingar.

Det som er gledeleg når først Oslo har innført piggdekkavgift, er at ordninga har vorte positivt motteken, slik spørjeundersøkingar kan tyde på. Gledeleg er det òg at så mange har lagt om til piggfrie dekk. Eg føreset at ordninga blir grundig evaluert etter denne vinteren, og at heile ordninga med piggdekkavgift blir avvikla når 80 pst. av bilistane i Oslo køyrer piggfritt.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Kommunene er gitt hjemmel for å innføre ordningen med gebyr for bruk av piggdekk for å kunne redusere helse-, miljø- og trivselsulemper som følger av piggdekkbruk. Bare Oslo har innført ordningen. Som andre nye ordninger har det vært noe uro i starten. Men gebyrordningen i Oslo har raskt vist seg å bli en suksess. Jeg viser her til Opinions undersøkelse gjengitt i Aftenposten Aften 13. desember 1999, hvor over halvparten av Oslos befolkning nå er positive til gebyret. Samtidig er det nå angivelig opp mot syv av ti av Oslos bileiere som kjører piggfritt. Det er min tro at dette avspeiler at folk flest både innser og ønsker at byens miljøproblemer skal tas på alvor. Jeg tolker derfor dette som en solid støtte til Regjeringens miljøsatsing på dette området, og også som en støtte til prinsippet om at forurenser skal betale.

Før jeg berører samferdselskomiteens innstilling nærmere, vil jeg gjøre Stortinget oppmerksom på at Dokument nr. 8:11 for 1999-2000, som ligger til grunn for innstillingen som nå er under behandling, synes å inneholde et par misforståelser. Det er bl.a. ikke riktig at det er innført avgift for bruk av piggdekk i flere av landets storbyer, da det som nevnt kun er Oslo som til nå har innført ordningen. Imidlertid er det innført en hjemmel for de byene som ønsker det. Det er også referert til en undersøkelse KNA skal ha gjennomført hos Viking Redningstjeneste vinteren 1999, som skal vise at de som bruker piggfrie vinterdekk, er hyppigere involvert i ulykker enn de som bruker piggdekk. Viking Redningstjeneste har imidlertid i brev til departementet den 8. desember 1999 avkreftet at noen slik pålitelig undersøkelse er gjennomført i deres regi – dette kun til Stortingets orientering.

Den innstilling som nå foreligger fra samferdselskomiteen, vil dersom den blir vedtatt, etter min mening innebære et tilbakeskritt i arbeidet for å redusere helse- og trivselsulemper som følge av piggdekkbruk. Når komiteen ønsker fritak fra gebyret for utrykningskjøretøyer og brøytebiler, vil gebyrordningen bli dårligere egnet som virkemiddel i arbeidet for å bedre luftkvaliteten i de større byene. Det kan virke urettferdig at store deler av det offentliges kjøretøyer nå skal få fritak fra gebyret, mens private bilister må betale. Det er min tro at en av årsakene til den positive holdningen til gebyrordningen som nå finnes i Oslos befolkning, nettopp skyldes at gebyrplikten også gjelder for det offentlige.

Departementet vil selvsagt endre forskriften i samsvar med komiteens vedtak. Imidlertid trenger vi å definere de begrep som komiteen har brukt i sitt forslag til vedtak. Når det gjelder forslaget om fritak for brøytebiler, vil jeg peke på at begrepet brøytebiler ikke er definert i lover eller forskrifter som en egen kjøretøygruppe. Dersom alle kjøretøyer som en eller flere ganger gjennom vinteren brukes til å brøyte vegene, skal fritas for gebyrplikten, vil antallet fritak for denne gruppen kunne bli betydelig. Jeg vil for øvrig understreke at de fleste brøytebiler som nevnt bruker kjettinger under brøytingen, og at bruk av kjetting ikke er gebyrbelagt.

Antallet utrykningskjøretøyer er forholdsvis høyt, og bare i Oslo utgjør dette i underkant av 1 000 kjøretøyer. I tillegg kommer at forskriften om godkjenning og registrering av utrykningskjøretøyer for tiden er under revisjon, med ett mulig resultat, at antallet kjøretøyer som gis status som utrykningskjøretøy, vil øke.

Jeg ser at gebyrordningen kan slå uheldig ut for noen grupper kjørende. Først og fremst vil dette gjelde funksjonshemmede med et særlig behov for å kjøre med piggdekk, hvor et årsgebyr på 1 000 kr utgjør en tyngende utgift. Flertallet ønsker et fritak for funksjonshemmede med parkeringskort for forflytningshemmede. Det er viktig for Regjeringen at det er de grupper som faktisk har behov for det, som blir fritatt. Det er ikke da sikkert at et fritak for dem med parkeringskort vil være det mest rettferdige. Det finnes bl.a. funksjonshemmede med spesialtilpassede biler som ikke har parkeringskort, fordi de ikke har behov for spesiell parkeringsplass, men som burde vært fritatt for å betale piggdekkgebyret. Imidlertid ser jeg at komiteens forslag administrativt bygger på en eksisterende ordning som rimelig enkelt kan administreres og legges til grunn for en ny fritaksbestemmelse. Jeg vil derfor sende på høring et forslag om at forskriften endres i samsvar med Stortingets vedtak.

Som det går fram av det jeg har sagt, trenger vi noe tid for å gjennomgå presiseringer av bl.a. kjøretøygrupper, i tillegg til lovpålagt krav om tre måneders høringsfrist. Derfor må nok endringen gjøres gjeldende fra neste vintersesong, slik det ser ut til i dag. Imidlertid vil det bli søkt å gjennomføre fritaket for gebyr på piggdekkbruk for funksjonshemmedes kjøretøyer med parkeringsbevis allerede inneværende sesong.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid begrenset til 3 minutter.

Christopher Stensaker (Frp): I denne saken har det vært snakket mye om pigger og ikke pigger.

Representanten Rigmor Kofoed-Larsen tok opp helsedelen av problemet. Nå er det slik at det er flere leger som har hevdet at bruk av piggfrie vinterdekk gir mer allergi enn vanlige piggdekk på grunn av rågummiblandingen som er i disse dekkene. Dette er vel ikke helt utredet ennå, og jeg venter spent på resultatet. Disse helseskadene må også veies opp mot andre allergiskader fra piggdekkbruk. Det er heller ikke helt klargjort at bruk av piggfrie dekk gir færre trafikkuhell enn piggdekk, særlig når føret er glatt, våt is.

Man må også betale en pris for støvplager på grunn av strøsand, og man flytter egentlig problemet fra vinteren til våren når denne sanden skal sopes opp, og det vanlige veistøvet har blitt malt ned til fint støv. Det er også gjort en beregning som viser at bare oppsopingen av dette veistøvet vinterstid og i forlengelsen av sesongen på vårparten for Oslos vedkommende vil bli på over 30 mill. kr.

For dem som er opptatt av miljøet, finnes det i dag miljøvennlige ovner som man kan installere i huset sitt, men der hindres man av et regelverk som gjør at det skal veldig mye til for å kunne skifte ut en dårlig ovn med en bedre.

Når det gjelder Høyres forslag, støttes dette av Fremskrittspartiet, selv om ikke vi er medforslagsstillere. Men vi er opptatt av at det ikke må oppfattes dit hen at kommunene står uten mulighet til å gå imot innføring av piggdekkavgift.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er viktig å understreke at kommunene har fått en hjemmel for å innføre piggdekkgebyr om de måtte ønske det. De fire-fem største byene har muligheter til å gjøre dette i samråd med Vegdirektoratet etter det regelverk som gjelder. For øvrig er det en sak som skal forelegges Samferdselsdepartementet før det gjennomføres.

Når det gjelder tidspunktet for innføring av hjemmel for gebyr, er det i samsvar med det flertallet i Stortinget bad om i Innst. S. nr. 273 for 1996-97, hvor man påpekte følgende:

«Flertallet ber departementet forberede innføring av restriksjoner mot bruk av piggdekk fra høsten 1999, med mulighet til å revurdere tidspunktet for innføring dersom markedsutviklingen tilsier at en når målet om 80 pst. piggfrie dekk i de store byene innen år 2002.»

Det som står i den delen av komitemerknadene, vil selvfølgelig bli fulgt opp. Det er ikke slik at dette gebyret skal være en inntekstform for de kommunene som har innført dette. Når målet er nådd, er forutsetningen at dette skal kunne avvikles.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.