Øystein Djupedal (SV): Vi skifter tema. Jeg vil gjerne tillate meg å stille
finansministeren følgende spørsmål:
«I valutaforskriften er målet
for pengepolitikken å stabilisere norske kroner mot den
felles europeiske valutaen. Krona har nå gjennom lang tid
vært sterk mot euroen. Til tross for det har sentralbanken
satt opp renta flere ganger. Det kan derfor virke som Regjeringa
har akseptert at sentralbanken skal ha en friere stilling i utøvelsen av
sitt mandat og på den måten kunne endre målene
for pengepolitikken.
Aksepterer statsråden at han dermed
ikke skal ha innflytelse på rentefastsettelsen til Norges
Bank?»
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Norges Banks virksomhet er regulert av sentralbankloven.
Etter sentralbankloven er det Kongen i statsråd som fatter
vedtak om kursordningen for kronen. Dagens retningslinjer for pengepolitikken
ble trukket opp i valutaforskriften av 6. mai 1994.
Valutaforskriften pålegger Norges
Bank å innrette de pengepolitiske virkemidlene mot stabilitet
i kronens verdi målt mot europeiske valutaer. Forskriften
gir samtidig fleksibilitet i utøvelsen av pengepolitikken
ved at det ikke er fastsatt noen sentralkurs for kronen med tilhørende
svingningsmarginer og plikt for Norges Bank til å intervenere.
Retningslinjene for pengepolitikken har hele
tiden tatt høyde for at valutakursen i perioder kan avvike
fra utgangsleiet. Ved vesentlige endringer i valutakursen pålegger
retningslinjene Norges Bank å innrette virkemidlene i pengepolitikken
med sikte på at valutakursen etter hvert bringes tilbake
til utgangsleiet.
Norges Bank har i henhold til § 2
i sentralbankloven plikt til å forelegge saker av særlig
viktighet for Finansdepartementet før vedtak treffes. Endringer
i bankens renter er å betrakte som en sak av særlig
viktighet. I loven heter det videre:
«Kongen
i statsråd kan treffe vedtak om bankens virksomhet.»
Instruksjonsretten har aldri vært
benyttet.
For å oppnå stabilitet i
kronekursen fokuserer Norges Bank på de grunnleggende forutsetningene
for kursstabilitet. Innrettingen av de pengepolitiske virkemidlene skjer
ikke ut fra en vurdering av inflasjonsutsiktene alene, men er basert
på en bredere vurdering av konjunktursituasjonen og utsiktene
for norsk økonomi.
Det har vært symmetri i virkemiddelbruken
i pengepolitikken. I 1999 satte Norges Bank ned renten i en situasjon
der kronen var klart svakere enn utgangsleiet, slik det er definert
i valutaforskriften. Rentenedsettelsen ble begrunnet ut fra forholdene
i norsk økonomi og hensynet til målet om stabilitet
i kronekursen over tid. Tilsvarende har Norges Bank i år
vurdert det som nødvendig å sette opp renten,
selv om kronekursen tidvis har vært noe sterkere enn utgangsleiet.
Norges Bank har hittil i år økt sine signalrenter
med 1 ½ prosentpoeng, slik at foliorenten nå er
7 pst. Det har samtidig vært renteoppgang internasjonalt.
Norges Bank uttaler at tendensen i den økonomiske utviklingen
og risikobildet slik banken nå ser det, gjør det
like sannsynlig at neste endring i renten vil være en reduksjon
som at det blir en økning.
Regjeringen har jevnlig orientert Stortinget
om retningslinjene for pengepolitikken og Norges Banks utøvelse
av denne. Et flertall i Stortinget har ikke hatt merknader til dette.
Regjeringen ønsker ikke en utvikling
framover der sterk etterspørselsvekst i norsk økonomi
må dempes av en vedvarende, særnorsk høy
rente. Derfor er det så viktig å komme til enighet
i Stortinget om et forsvarlig budsjettopplegg for 2001 som ikke øker
presset på renten.
Øystein Djupedal (SV): Det er noe som heter at man ikke skal høre
på hva man sier, men se på hva man gjør. Det
er vel det som er realiteten i denne saken.
Finansministeren lukker øynene og
lar egentlig bare sentralbanksjefen operere langt friere enn tidligere
sentralbanksjefer har gjort. Sentralbanksjefen har ved alle de renteforhøyelsene
som har vært i det siste, lagt vekt på ett forhold
framfor andre forhold, og det har vært forholdet til inflasjonen.
Begrunnelsen for at han har satt opp renten, senest nå like
før statsbudsjettet ble lagt fram, har vært at
inflasjonen har blitt høyere. Situasjonen har på en måte
vært et slags spill der man håpet at ingen la
merke til hva man faktisk gjorde, og at man gjennom praksis over år
har etablert et system med en friere sentralbank enn det valutaforskriften
sier. Mitt ønske er ikke at vi skal instruere sentralbanksjefen
i detalj, men det er klart at det må oppfattes som veldig
merkelig. Hvis man går ut fra valutaforskriften, burde
renten vært satt ned i Norge, ikke opp, slik som det har
vært gjort gjentatte ganger. Det skyldes at den norske
kronen er sterk i forhold til euroen.
Min siste utfordring til finansministeren er
som følger: Hvis nå budsjettet ikke blir så stramt
som finansministeren ønsker, og at man dermed justerer
renten, ser han for seg at sentralbanksjefen da vil få et
lite ord i øret fra finansministeren?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: I mitt svar viste jeg til at det har vært
symmetri i virkemiddelbruken. Tidligere var situasjonen at renten
ble satt ned til tross for at kursen avvek noe fra utgangsleiet,
mens det altså i år symmetrisk har vært
noe annerledes, ved at det har vært situasjoner hvor den
har vært satt opp, til tross for dette avviket. Jeg har
ikke registrert at representanten Djupedal hadde negative merknader
til Norges Banks utøvelse av pengepolitikken da renten
ble satt ned til tross for avviket fra utgangsleiet. Jeg går
ut fra at representanten Djupedal da er enig i at det må være
en symmetri i virkemiddelbruken.
Fra Regjeringens side er det lagt stor vekt
på å legge fram et økonomisk opplegg
for neste år som ikke bidrar til å øke
presset i norsk økonomi, og som ikke bidrar til å øke
presset på renten. Jeg er også dypt uenig med
de økonomene som i disse dager står fram og sier
at det er unge mennesker i Norge som skal ta ansvar for å stramme
inn norsk økonomi gjennom en renteøkning. Regjeringen
har lagt et opplegg for å unngå økt press
på renten. Det mener vi at det bør legges stor
vekt på også gjennom Stortingets behandling av
budsjettet.