Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

– statsråd Sylvia Brustad

– statsråd Guri Ingebrigtsen

– statsråd Karita Bekkemellem Orheim

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – Det er da registrert.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov å stille et spørsmål til sosialministeren.

Vi har de senere år sett en meget bekymringsfull utvikling når det gjelder økninger i utbetalinger av uførepensjoner og uføretrygd. Da er det man får seg en viss overraskelse når man leser VG fra de tre siste dagene. Under overskriften «Uføretrygd til salgs» vises det til at en rekke personer fra det pakistanske miljøet i særdeleshet kjøper seg langtidssykemeldinger, sykemeldinger og uføretrygder. Da blir spørsmålet mitt til sosialministeren: Hva ønsker sosialministeren nå å gjøre slik at vi får ryddet opp i denne problemstillingen, og slik at det kan bli ryddet opp i det som kommer fram i disse artiklene?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg vil si at jeg er like bekymret som representanten når det gjelder de sakene som er kommet fram. Saken som er omtalt i avisen, er anmeldt. Jeg kan derfor ikke gå inn i den konkrete saken. Så vidt jeg kjenner til, er det første gangen at man har mistanke om organisert misbruk av trygdens midler i Norge. Vi har allerede satt Rikstrygdeverket i gang med å gå gjennom hva slags kontrollrutiner man har. Finner vi svikt i dem, vil vi gjøre de tiltakene som er nødvendige, for at slikt ikke skal skje.

Harald T. Nesvik (Frp): Sosialministeren sier at det er første gang man avdekker denne form for organisert virksomhet. Da vil jeg referere til det som trygdedirektøren sier:

«Trygdedirektør Høybråten opplyser at Rikstrygdeverket først fikk tips om forholdene for tre til fire år siden.»

Det er jo underlig at man ikke har klart å komme lenger enn at disse tingene kommer på banen i dag, tre til fire år etter. Hvis dette har vært en holdning og en ordning i det pakistanske miljøet – det vises også til marokkanere – vil jeg si at jeg begynner å bli veldig bekymret, særlig med tanke på de summene dette vil dreie seg om, for det vises til at det blir hevdet fra det pakistanske miljøet at kjøp og salg av uførepensjon kan gjelde flere hundre mennesker. Da er spørsmålet mitt til sosialministeren: Vil nå sosialministeren få en gjennomgang av disse sakene, slik at vi kan få rettet opp i dette og stoppet utbetalingene til de personene som urettmessig tilegner seg norske skattepenger og leverer dem i Pakistan?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Siden saken er anmeldt til politiet, er jo det en måte å få en gjennomgang på av den kriminalitet som måtte ha foregått. Folk som har fått uførepensjon urettmessig, skal selvfølgelig ikke fortsette å få det.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jan Simonsen.

Jan Simonsen (Frp): Ærede dirigent! De personene som har kjøpt uføretrygd, og som sannsynligvis er av pakistansk eller marokkansk opprinnelse, har altså som det nettopp nå ble sagt av sosialministeren, begått en straffbar og kriminell handling. Vil sosialministeren ta dette opp med justisministeren for å se om det er mulig å innføre en regel som sier at de personene som måtte være av utenlandsk opprinnelse og utenlandske statsborgere, automatisk blir utvist fra Norge dersom de blir tatt for denne typen kriminalitet?

Presidenten: Presidenten antar at det var presidenten hr. Simonsen henvendte seg til.

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Uansett nasjonalitet vil disse sakene bli forfulgt. Jeg synes ikke vi skal lage et lovverk som retter seg spesielt mot utenlandske statsborgere utover det vi har.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Are Næss (KrF): Jeg har et spørsmål til sosialministeren.

Regjeringen sier i budsjettproposisjonen at den vil føre en restriktiv rusmiddelpolitikk og begrense totalkonsumet av alkohol, men foreslår å redusere brennevinsavgiften med 17,5 pst. Finansministeren sier at det samtidig settes inn alkoholforebyggende tiltak, men i budsjettforslaget reduserer Regjeringen bevilgningen både til forebygging og behandling av rusmiddelskader. Hvordan vil statsråden oppnå redusert forbruk og dermed reduserte skader av alkohol når hun reduserer avgiftene og dermed prisene og samtidig vil kutte på budsjettet både til forebygging og behandling? Hvor blir det da av de samtidige alkoholforebyggende tiltak som skulle settes inn?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Når det gjelder prispolitikken i forbindelse med alkohol, er vi nødt til å erkjenne at vi lever i en verden med åpne grenser. Vi ser at økningen i alkoholkonsumet i Norge er sterkt knyttet til innsmuglet brennevin. Det vi ønsker å oppnå med å sette prisene noe ned, er at den omsetningen som foregår, skal foregå på lovlig måte innenfor Vinmonopolets rammer, der vi har sterk kontroll med hvem som kjøper alkohol.

Når det gjelder forebygging, har vi gitt betydelig økte frie midler til kommunene, der forebyggingen må skje. All vår kunnskap om forebygging tilsier at forebyggingen må skje der folk befinner seg, nemlig i kommunene.

Are Næss (KrF): Jeg er enig i at forebygging i kommunene er en god idé. Men problemet er bare det at ca. 12 mill. kr er forsvunnet fra budsjettet mens sosialministeren har flyttet pengene til kommunebudsjettet.

Å konkurrere med smugling kan man jo aldri. Men for å komme tilbake til behandling, er det en rekke idealistiske organisasjoner som gjør en stor innsats for de rusmiddelskadete. Partileder Thorbjørn Jagland omtalte på Arbeiderpartiets landsmøte disse organisasjonene som å være opptatt av sin spesielle terapi eller behandlingsmetode, ofte i konkurranse med andre. Synes statsråden det er en rett beskrivelse av den frivillige innsatsen for de rusmiddelskadete, og hvordan mener statsråden situasjonen hadde vært for rusmiddelmisbrukere i Norge uten de frivillige organisasjonenes innsats?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Behandlingen av rusmiddelmisbrukere i Norge uten frivillig innsats hadde vært betydelig dårligere enn den er med.

Når det refereres til hva Jagland sa på Arbeiderpartiets landsmøte, merket jeg meg bare at jeg har forstått ham annerledes enn representanten Næss har. Det jeg hørte, var nemlig at hele omsorgen, både den frivillige og den offentlige, ofte er styrt av ulike ideologier og ulik tenking som ikke er vitenskapsbasert. Jeg tror kanskje det er på tide at vi ser nøyere på hele omsorgen, og det kommer vi til å gjøre.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jon Lilletun.

Jon Lilletun (KrF): Eg vil gjerne følgje opp representanten Næss" spørsmål. Dersom ein går ut frå at analysen om at lågare prisar er nødvendig, skulle vere riktig, og ein seier at ein skal ha meir førebygging, meiner då statsråden at det blir meir førebygging av å skjere ned på tilskotet til dei frivillige organisasjonane som driv førebyggjande arbeid? Det er det første spørsmålet.

Det andre er: Ser sosialministeren det som problematisk at det er mange organisasjonar som på idealistisk grunnlag faktisk ynskjer å gjere ein jobb her, slik ein kan få inntrykk av? For det som Jagland heilt klart sa, var at dette ofte skjedde i konkurranse med andre, bl.a. det offentlege. Er det slik at Arbeidarpartiet ser det som eit problem?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Det problemet som sosialministeren ser, er at vi har en omsorg for rusmiddelmisbrukere som er ganske vanskelig å få oversikt over. At det foregår konkurranse mellom ulike ideologier, mellom det offentlige og det private og mellom private, tror jeg er hevet over tvil. Derfor er det også at jeg sier at jeg ønsker å få en bedre oversikt over dette feltet.

Presidenten: Ola D. Gløtvold – til oppfølgingsspørsmål.

Ola D. Gløtvold (Sp): Sosialministeren startet med å si at «vi lever i en verden med åpne grenser», og det kan jo være et interessant utgangspunkt for en debatt omkring rus og rusproblem. Men jeg skal la den ligge nå. Jeg vil bare vise til at den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige jo har økt forebyggingsbudsjettene betraktelig når prisene på alkohol er senket. Jeg synes det er merkelig at ikke det samme har skjedd her, for ved at vi senker prisene nå, blir tilgjengeligheten større.

Rusmiddeldirektoratet er omorganisert, og de midlene skulle brukes aktivt ute. Jeg vil be om at sosialministeren redegjør litt for hvordan man har kanalisert de midlene, for det skal jo ikke skje bare gjennom frie midler til kommunene. Jeg ber også om at det sies litt om hvor mye av de frie midlene Regjeringen har kalkulert med skal gå til forebygging ute i kommunene, for jeg tror at når vi kommer til summen av frie midler og alle de oppgaver som skal løses innenfor den posten, er det en mankopost.

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Når det gjelder å redegjøre eksakt for hvordan midlene følges ut til de ulike kompetansesentrene som Rusmiddeldirektoratet nå er desentralisert til, vil jeg be om å få lov å komme tilbake til det i en redegjørelse for representanten, siden det krever en betydelig grad av nøyaktighet som jeg ikke innehar uten å ha hatt anledning til å forberede meg.

Når det gjelder hvordan midlene føres til kommunene, er det faktisk slik at en del av de midlene som har vært knyttet opp og øremerket til rusforebygging, fortsatt går til kommunene, men nå uten øremerking. Jeg er av den klare oppfatning at kommunene er i stand til å ta det ansvar som de er pålagt i loven, for å følge opp forebygging, og de gjøres bedre i stand til dette gjennom at midlene er overført på den måten.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov å stille et spørsmål til sosialministeren – og jeg skal ikke spørre om hennes tvilsomme politiske fortid som vi har fått brettet ut de siste dagene, men om noe som angår ganske mange.

Uføre og alderspensjonister har særlige kostnader knyttet til det faktum å bli eldre og det å være ufør. Det har å gjøre med ekstrakostnader ved sykdom, ved egenandeler, ved transport osv. I skattesystemet vårt har vi et særfradrag for uførepensjonister og alderspensjonister som skal kompensere for dette. Regjeringen ønsker ikke å lønnsjustere dette særfradraget i det budsjettforslaget Stortinget skal behandle, og gjør dermed en innsparing på 85 mill. kr overfor denne gruppen. Hva er sosialministerens begrunnelse for at dette er en god politikk?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Når det gjelder den gruppen som vi nå snakker om, nemlig alderspensjonister og uførepensjonister som har særskilte sykdommer, er det viktigste for meg at vi faktisk hadde et trygdeoppgjør der det i år var enighet mellom organisasjonene og staten. At de da ikke klarte å finne dekning for også å heve særfradraget, må mer ses i lys av det.

Ansgar Gabrielsen (H): Så det er et faktum at det at denne yrkesgruppen har fått en pensjonsutvikling som er tilnærmet på nivå med det vi andre har fått, altså skal innebære og være argumentet for at man ikke skal lønnsjustere særfradraget som skal kompensere for de utgiftene som også har steget. Jeg ser imidlertid dette som en videreføring av det jeg antar er Arbeiderpartiets langsiktige siktemål, nemlig å avvikle særfradraget for uføre og alderspensjonister, som jo en del i Arbeiderpartiet tidligere har tatt til orde for.

Mitt siste spørsmål til statsråden er: Mener denne sosialministeren at denne ordningen bør avvikles, eller bør den fortsette å bare fases ut, slik som statsråden nå argumenterer for? Eller bør den følge alminnelig kostnads- og lønnsutvikling for de 800 000-900 000 dette angår?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg har, som det fremgår av statsbudsjettet, ikke lagt opp til at denne ordningen skal bort. Når jeg i mitt første svar sa at jeg ikke fant dekning for det, er det også fordi at særlig for denne gruppen er det interessant at vi har en budsjettbalanse som er slik at renten ikke går opp. De vil rammes betydelig mer av det, og da er det viktig for meg at vi fører en ryddig politikk her i landet.

Ansgar Gabrielsen (H): Det var et svar.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Erna Solberg.

Erna Solberg (H): Jeg tror sosialministeren tar feil hvis hun tror at minstepensjonistene eller pensjonister i det hele tatt rammes av at renten går opp.

Men det var ikke mitt spørsmål, jeg hadde et oppfølgingsspørsmål, men til kommunalministeren om samme tema, nemlig det faktum, det som har vært politikken i de senere årene – og hvor Høyre og Arbeiderpartiet faktisk har vært enige – at når man skal gå på ordninger for eldre, uføre og pensjonister, har man skullet være målrettet for å nå frem. Og den mest målrettede ordningen for dem som har det vanskeligst, er ordningen med bostøtte. I den ordningen med bostøtte fjerner Regjeringen det tillegget som minstepensjonister pluss 30 pst. av pensjonistene, altså de pensjonister og uføre som har under 115 000 kr, får for å klare strømutgiftene sine, samtidig som Regjeringen øker elavgiften – og det går rykter om at det kommer et forlik hvor man øker elavgiften overfor husholdningene enda mer. Kan kommunalministeren forklare dette i det perspektiv å ha en målrettet hjelp til de eldre?

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg syns det er viktig at vi har en rettferdig og målrettet politikk overfor alle, uansett hvilken alder en er i. Noe av problemet med bostøtta, slik den har fungert fram til nå, er at f.eks. barnefamilier og enslige forsørgere med svært høye boutgifter, f.eks. i denne byen, ikke har hatt mulighet til å nyte godt av ordninga med bostøtte. Derfor har Regjeringa foreslått at den legges om på flere måter. Den ene er at vi øker boutgiftstaket med 5 000 kr opp til 55 000 kr. Det betyr at det er mulig å få mer fra bostøtta, men vi stiller krav om noe jeg mener er selvfølgelig, nemlig at en bør ha høye boutgifter og lav inntekt for å få noe. Det betyr at vi i tillegg til eldre, hvor mange selvfølgelig fortsatt vil få bostøtte, også åpner for at enslige forsørgere og barnefamilier med høye boutgifter nå får av bostøtta. Det mener jeg faktisk er en forbedring av den ordninga. For øvrig ligger dette nå til budsjettbehandling her i huset. Utover det har jeg ikke lyst å gi ytterligere kommentarer om det.

Presidenten: Jan Petersen – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Petersen (H): Det var sosialministerens svar som krevde oppfølging.

Ansgar Gabrielsen stilte spørsmål om særfradragets fremtid. Sosialministeren besvarte det med å snakke om neste års budsjett. Men spørsmålet var: Hva er sosialministerens målsetting med særfradraget? Da gjentar jeg spørsmålet: Hva er det?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Hensikten med særfradraget er å bidra til å redusere kostnadene for syke pensjonister, enten de er uføre- eller alderspensjonister. Som jeg sa, har jeg ikke i budsjettet vist at jeg ønsker å ta bort ordningen, og heller ikke på noen annen måte. Så det var bare for å si at der jeg har tatt opp dette, har jeg i hvert fall ikke vist at vi har tenkt å fjerne særfradraget.

Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.

Harald T. Nesvik (Frp): Sosialministeren viste i sitt første svar her i dag bl.a. til trygdeoppgjøret i mai. Da må jeg bare undre meg, for gjennom en rekke år har både arbeiderpartiregjeringene og den avgåtte sentrumsregjeringen underregulert grunnbeløpet i folketrygden i forhold til lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Når man i tillegg skal ramme særfradraget, er spørsmålet mitt til sosialministeren: Er det den bevisste linjen til Arbeiderpartiet som en har kunnet se gjennom en rekke år, å hindre at pensjonistene i dette landet skal ha den samme utviklingen i kjøpekraft som vi andre har?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Når vi valgte ikke å underregulere, men derimot overregulere G i vår, var det nettopp for å unngå den utviklingen som Nesvik beskriver.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Lodve Solholm (Frp): Mitt spørsmål går til kommunal- og regionalministeren.

Under overskrifta «Vil sperre inne «asylsnyltere»» fortel Dagsavisen i går at Norsk Folkehjelp vil ha ei ordning der vi kan ta vekk asylantar som ikkje oppfører seg slik som folk flest bør gjere. Det blir sagt at desse «bør kunne pågripes av politiet og holdes til søknaden deres er blitt ferdigbehandlet. Det bør finnes ordninger for å holde disse vekk fra samfunnet» osv.

Framstegspartiet fremma eit forslag i vår om at så skulle vere tilfellet. Fleirtalet i komiteen sa at det ikkje var naudsynt, for ein hadde nok reglar. Mitt spørsmål til statsråden blir då: Er statsråden einig med Norsk Folkehjelp og Framstegspartiet, eller står statsråden på synet til fleirtalet i justiskomiteen frå juni månad?

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg tar veldig alvorlig på den situasjonen vi nå ser rundt om i deler av landet ved enkelte mottak, der et mindretall av våre asylsøkere dessverre begår kriminelle handlinger – noen av dem også svært alvorlige. Det må være helt klart at den slags ikke skal aksepteres. Derfor har Regjeringa fra 1. juli i år innført det vi kaller hurtigprosedyrer ved behandling av den type saker. Da er det slik at hvis en er siktet, anmeldt eller dømt for en kriminell handling, skal en altså omfattes av den saksbehandlinga. En tas ut av den ordinære behandlinga, og saken skal behandles i løpet av veldig få uker. Så skal vedkommende, dersom det er riktig, sendes ut så fort som overhodet mulig. Jeg mener vi er nødt til å gjøre det på den måten, slik at ikke et lite mindretall skal få lov til å ødelegge for det store flertallet som kommer hit til landet, som trenger hjelp, og som oppfører seg på en skikkelig måte.

Lodve Solholm (Frp): Vi er jo einig i at eit lite mindretal ikkje skal få øydelegge for eit stort fleirtal, men det må jo vere mogleg å kunne ta frå dei fridomen til søknaden er blitt behandla, slik Norsk Folkehjelp her seier. Då blir mitt oppfølgingsspørsmål: Dersom statsråden ikkje lukkast med sin hurtigdomstol, vil statsråden då kome tilbake med forslag til Stortinget i tråd med det Norsk Folkehjelp ønskjer, og i tråd med det som Framstegspartiet fremma, og som blei behandla i juni månad her i Stortinget, så vi kan gjere det slik at ikkje eit mindretal øydelegg for eit stort fleirtal som er her, og på den måten innfri dei krava som m.a. Norsk Folkehjelp har, som driv ein del asylmottak, om at desse menneska blir haldne vekke frå samfunnet elles? Vil statsråden kome tilbake til Stortinget med eit lovforslag som gjer at vi kan ha høve til å gripe desse og halde dei vekke frå samfunnet?

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg ønsker å gjøre alt som står i min makt for at vi skal lykkes med å behandle den type saker så raskt som overhodet mulig, og derved også få sendt de som åpenbart skal ut av landet, ut så fort som overhodet mulig. Jeg har i går og i dag også hatt samtaler med justisministeren. Vi kommer umiddelbart til å sette oss ned sammen for å se om rutiner, praksis, lov og regelverk, fungerer som det skal, eller om det ikke gjør det. Jeg tror det er ting som kanskje kan gjøres enda bedre. Så vil vi komme tilbake med det. Men dette kommer vi til å gå igjennom meget raskt.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Odd Einar Dørum.

Odd Einar Dørum (V): Jeg vil først gi statsråden ros for å ha opptrådt på en aktiv måte når det gjelder å gjennomføre hurtigprosedyrene. Jeg syns også det er svært positivt at hun gir uttrykk for at man vil se på hvordan ting fungerer. Det er jo ofte slik at det ikke alltid fungerer som en skulle ønske. Så jeg gir ros for det initiativet. Jeg ønsker bare en bekreftelse på at når statsråden gjennomgår dette, så vil grunnleggende rettssikkerhetsbetraktninger bli opprettholdt.

Statsråd Sylvia Brustad: Det kan jeg svare ja på.

Presidenten: Carl I. Hagen – til oppfølgingsspørsmål.

Carl I. Hagen (Frp): I dagens Dagsavisen sier stortingsrepresentant Astrid Marie Nistad fra Arbeiderpartiet følgende:

«Hvis en asylsøker blir siktet for flere kriminelle forhold og politiet mener de sitter på sikre bevis, bør søkeren kunne utvises før søknaden er ferdigbehandlet.»

Er statsråden enig med sin stortingsrepresentant i dette, og er statsråden enig i at Regjeringen hittil har vært altfor slapp, bl.a. ved å gå imot forslag fra Fremskrittspartiet som effektivt – hvis de hadde vært vedtatt – ville ha hindret falske asylsøkere fra å begå kriminalitet med base i et norsk asylmottak? Hvor mange ganger skal vi fortsatt være vitne til at Regjeringen snakker, snakker, snakker, snakker? Når kan vi konkret forvente handling i form av direktiver til politi og de som driver asylmottak, om å sørge for at personer det er stor grunn til å mistenke for å begå kriminalitet, stoppes i å gjøre dette?

Statsråd Sylvia Brustad: Denne regjeringa gjør mer enn å snakke. Vi har handlet, og vi kommer til å handle, og det håper jeg også Carl I. Hagen har merket seg gjennom det svaret jeg har gitt i denne spørretimen. Jeg mener at Regjeringa i denne saken heller ikke har vært slapp i forhold til hva vi har sagt, og hva vi faktisk har gjort, og vi kommer til å følge det videre opp.

Når det så gjelder spørsmålet som dreier seg om å sende folk som er siktet, ut av landet før de har fått behandlet saken, ville det i så fall være brudd på den utlendingsloven som Stortinget har vedtatt, det ville i så fall være brudd på internasjonale regler og konvensjoner vi har sluttet oss til. Men jeg mener at denne typen saker må behandles så hurtig som overhodet mulig – i løpet av noen få uker. Jeg vil også vurdere om de personer som det her er snakk om, som har begått alvorlige kriminelle handlinger, også bør tas vare på et sted, i stedet for bare fortsatt å sitte i mottak, slik situasjonen er nå.

Presidenten: Vi går videre med hovedspørsmål – Magnhild Meltveit Kleppa.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål går til kommunal- og regionalministeren.

I desse dagar sit fortvila folkevalde frå ulike parti i kommunar og fylkeskommunar og ser på korleis dei skal redusera det tilbodet ein har i dag, for å få utgifter og inntekter til å gå i hop. Det går ut over barn og unge, det handlar om skulenedleggingar, kutt i fritidstiltak, kutt overfor grupper som har behov for støttekontakt og anna oppfølging, det går ut over tilbod for eldre, det går ut over ettervernstiltak for rusmiddelmisbrukarar, osv. Får statsråden dei same meldingane som kommunalkomiteen får, og dei same meldingane som media no skriv om, og tek ho dette innover seg? Er ho like nøgd med Regjeringa sitt opplegg for kommunesektoren i 2001 som ho var for seks veker sidan, då budsjettet vart lagt fram?

Statsråd Sylvia Brustad: Ja, jeg er stolt av det kommuneopplegget Regjeringa har foreslått for neste år, som betyr ca. 5 milliarder kr mer i forhold til det som ble sagt i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen. Jeg er også stolt av at vi både for inneværende år og for neste år har gått inn med kompensasjon i forhold til den nye arbeidstidsavtalen for lærere og i forhold til ferie for neste år med 3,4 milliarder kr. Dette er et betydelig løft for kommunesektoren.

Så vet jeg at situasjonen i flere kommuner er vanskelig. Nettopp derfor var det viktig å få et ordentlig kommuneopplegg på plass. Jeg er også veldig klar over at vi ikke greier å løse alle utfordringer i alle kommuner fra ett år til et annet. Men jeg mener at dette er et veldig viktig bidrag i absolutt riktig retning. Og så vet jeg at det akkurat nå pågår forhandlinger, og jeg kan ikke si noe mer enn det jeg nå sier, i forhold til det.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er interessant at kommunalministeren gjennom forhandlingar ynskjer å betra situasjonen i kommunesektoren. I Senterpartiet meiner vi at det no er påvist både at det er behov for midlar i 2001, og at det er eit behov for å ta ein gjeldssituasjon i kommunane meir på alvor. Den er verre enn vi var klar over, det har Kommunenes Sentralforbund og Regjeringa no i fellesskap påvist. Senterpartiet ynskjer å ta eit medansvar der.

No har Arbeidarpartiet hatt sitt landsmøte sidan sist. Eg reknar med at kommunalministeren òg der fekk meldingar frå ordførarar i eige parti som ikkje berre har behov for eit skritt i rett retning, men som har behov for at inntektene neste år går utover dei lovpålagde utgiftene.

Statsråd Sylvia Brustad: Fordi det akkurat nå foregår forhandlinger også om dette, har jeg ikke lyst til å gi noen ytterligere kommentarer her og nå.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Olav Gunnar Ballo.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har et tilleggsspørsmål til sosialministeren i forbindelse med den problemstillingen som Meltveit Kleppa tok opp.

Meltveit Kleppa var inne på at det i Regjeringens forslag til budsjett også har vært kutt i ettervernstilbudet til kommunene. Jeg merket meg at sosialministeren sa at hun hadde tillit til at kommunene ville kunne følge opp de ulike tiltakene på en forsvarlig måte. Men det er jo rimelig å spørre hvordan det skal være mulig når man kutter i de bevilgningene som skal sikre tilbudene. Vi har sett at egenandelene øker med 4,5 pst., samtidig som man reduserer eksempelvis alkoholavgifter. Og flere politikere her i Stortinget, vil jeg tro, har fått melding bl.a. fra Stavanger, der det på grunn av kutt i ettervernstilbudet er snakk om å legge ned et slikt tilbud fordi man ikke vil kunne videreføre det. Det gjaldt bl.a. behandling av metadonmisbrukere. Jeg vil spørre sosialministeren ut fra det: Hvordan tenker sosialministeren seg at kommunene skal kunne følge opp ettervernet når man i budsjettet skriver at øremerkede tilskudd til kommunerelaterte prosjekter i førstelinjetjenesten og til ettervernstiltak i kommunene kuttes?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg har for så vidt svart på dette spørsmålet tidligere i dag. Det er altså slik at jeg har økt de frie midler til kommunene, slik at de kan ha mulighet til å gjøre enkelte valg.

Når det gjelder de legemiddelassisterte behandlingstiltakene her i landet, er det så vidt jeg kjenner til, ikke kuttet i dem.

Presidenten: Jorunn Ringstad – til oppfølgingsspørsmål.

Jorunn Ringstad (Sp): I svaret på Magnhild Meltveit Kleppa sitt hovudspørsmål sa kommunal- og regionalministeren at ho var stolt over kommuneopplegget for neste år – stolt fordi det var nokre kroner meir enn det hadde vore.

Ser ikkje kommunal- og regionalministeren at summen som kommunane får til rådvelde, må stå i forhold til dei oppgåvene som skal løysast? Er kommunal- og regionalministeren stolt over det som no skjer rundt om i kommunane, at grendeskular blir nedlagde, at fritidstilbod til ungdom blir borte, og at ein heil del andre velferdstiltak blir borte på grunn av dei tronge økonomiske rammene som kommunane har? Er kommunal- og regionalministeren stolt over det som skjer?

Statsråd Sylvia Brustad: Det jeg har sagt, er at det ligger et betydelig løft inne for kommunesektoren for neste år, og beløpene er representanten godt kjent med.

Jeg har heller aldri underslått at jeg vet at mange kommuner er i en vanskelig situasjon. Derfor var det viktig å få på plass ikke bare noen kroner, vi økte faktisk med ganske mye mer i forhold til det vi sa i vår da vi behandlet kommuneopplegget for neste år. 5 milliarder kr pluss er mye penger. En kompensasjon på 3,4 milliarder kr i pluss til lærere og ferie er også svært mye penger. Til det siste vil jeg si: Det er første gang på ti år at en regjering har gått inn med en kompensasjon i forhold til et oppgjør når det gjelder forhandlinger. Sist gang var i 1990. Da gikk daværende regjering inn med 80 mill. kr. Denne regjeringa har for inneværende år gått inn med 1,4 milliarder kr til lærere og ferie, og vi foreslår for neste år 3,4 milliarder kr utover de 5 milliarder kr. Det er jeg faktisk stolt av.

Som jeg også sa i stad: Jeg vet at det nå foregår forhandlinger. Jeg har derfor ikke lyst til å kommentere ytterligere utover det.

Presidenten: Presidenten er noe i tvil om vi nå begir oss ut i en budsjettbehandling, men tar allikevel sjansen på å slippe til hr. Kvassheim til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V): Kommunal- og regionalministeren er stolt over at det er full kompensasjon når det gjelder læreroppgjøret. Jeg antar at alle stortingsrepresentanter nå får haugevis av brev fra kommuner som mener at det ikke er full kompensasjon. Blant dem som skriver til oss og ber om hjelp, er kommuner med arbeiderpartistyre.

Vil statsråden medvirke til at det blir en gjennomgang av dette med sikte på å få avklart hvor store avvik det er mellom løftet om full kompensasjon og det som faktisk er lagt inn i budsjettet, og som nå fører til at en i mange kommuner må redusere skoletilbud og barnehagetilbud?

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg har aldri sagt at det er full kompensasjon for hele læreroppgjøret. Det jeg har sagt, er at det er full kompensasjon i forhold til arbeidstidsavtalen, krone for krone.

Jeg minner igjen om at det er første gangen på ti år at en regjering har gått inn med noe som helst. Vi har altså foreslått 3,4 milliarder kr for neste år.

Presidenten: Johan J. Jakobsen – til oppfølgingsspørsmål.

Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg er litt overrasket over at statsråden ikke tar den sterke kritikken fra Kommune-Norge innover seg. Jeg går ut fra at statsråden mottar de samme reaksjoner som vi i Senterpartiet gjør.

Regjeringen har sagt at den legger vekt på fordelingspolitikken. Etter min oppfatning gjelder dette definitivt ikke kommunesektoren. Da tenker jeg på det faktum at Arbeiderpartiet sammen med Høyre har vedtatt at den såkalte Rattsø-kompensasjonen skal avvikles. Jeg vil understreke at det vedtak som er gjort ikke gjelder neste års budsjett.

Når statsråden nå har fått dokumentert hvilke dramatiske konsekvenser dette får – jeg kan nevne at for Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag vil det ikke være tilstrekkelig å legge ned den kommunale administrasjonen for å kompensere for dette bortfallet når ordningen er gjennomført – når en altså har fått disse dramatiske tall på bordet og en ser den skjeve fordelingen, ikke minst i distriktskommunene, kan Arbeiderpartiet tenke seg å revurdere den beslutning som er tatt, nemlig at den såkalte Rattsø-kompensasjonen skal avvikles?

Statsråd Sylvia Brustad: Selvfølgelig snakker jeg med ordførere, ordførere fra alle partier, og selvfølgelig snakker jeg med Kommunenes Sentralforbund,. Jeg vet at det er ulike meldinger om hvordan situasjonen er i Kommune-Norge, og jeg vet også veldig godt at den er veldig forskjellig. Jeg har aldri prøvd å gi inntrykk av at det i de fleste kommuner er en kjempegod situasjon. Jeg mener allikevel at det som er foreslått for neste år, er et betydelig løft, og absolutt et skritt i riktig retning. Så trur jeg at vi alle må erkjenne at vi ikke greier å løse alle de utfordringene som kommunesektoren står overfor, i løpet av ett eneste år.

Når det gjelder det som er foreslått fra 2002, er det for meg viktig å si at den viktigste forklaringa på ulikheter i tjenestetilbud kommunene imellom, er at de skyldes inntektssystemet. Da er spørsmålet: Ønsker vi å gjøre noe med det, eller ønsker vi ikke å gjøre noe med det? Det står selvfølgelig ikke i motstrid til at vi også i årene framover selvfølgelig er nødt til å gi enda mer penger til kommunesektoren for å oppnå de mål som også Stortinget har sluttet seg til. Jeg mener at hvis vi ønsker å få til en mer rettferdig fordeling mellom kommunene, er det viktig at vi gjør noe med inntektssystemet. Det skal altså gjelde fra 2002.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Ågot Valle (SV): Jeg har et spørsmål til barne- og familieministeren.

Nok en gang er det slått alarm rundt rettsvernet til mindreårige enslige asylsøkere. De kommer hit til landet med mange sorter traumer. Mange av dem har hatt krigsopplevelser. Bare det å komme til et land uten å ha trygge voksenpersoner å forholde seg til, er et traume i seg sjøl.

SV har gang på gang etterlyst skikkelig hjelp til disse ungene og ungdommene. Vi har etterlyst at barnevernet må komme inn på en langt bedre måte enn de gjør i dag, og at barnevernet faktisk må varsles hver gang en mindreårig asylsøker kommer til et mottak. Vi vet at mottakene overhodet ikke har den kompetansen som trengs for å hjelpe disse barna. Jeg vet at Redd Barna har tatt til orde for at asylmottak for disse ungene skal gjøres om til barnevernsinstitusjoner.

Mitt spørsmål er: Hva vil barne- og familieministeren nå gjøre for å sikre at disse ungene får skikkelig og god hjelp?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil jeg si at det problemet som representanten Ågot Valle tar opp, tar denne regjeringen meget alvorlig. Vi er opptatt av at vi skal ha en meget målrettet styrket innsats mot denne gruppen, og jeg vil vise til det arbeidet som kommunalministeren gjør. Hun har ansvaret for denne gruppen, og i løpet av meget kort tid vil det bli lagt fram en egen stortingsmelding om dette.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet og forslaget fra Røde Kors om å gjøre om mottakene til barnevernsinstitusjoner, mener jeg personlig at det ikke er noen god løsning. Jeg mener at vi først er nødt til å legge til rette for å få disse barna integrert i kommunene. Det vil være det riktige og det beste for disse barna.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret og venter på den oppfølgingen.

Jeg har et oppfølgingsspørsmål til kommunal- og regionalministeren.

Flere av disse barna som ikke har fått hjelp, er rett og slett forsvunnet fra asylmottaket. Jeg har bl.a. lest at to russiske gutter har forsvunnet fra et asylmottak i Moelv. En behøver ikke ha så mye fantasi for å skjønne at disse er et lett bytte for folk som vil rekruttere dem til en eller annen form for kriminalitet. Jeg leser også med stor bekymring at dersom unge som uteblir fra asylmottak, uteblir i mer enn to-tre dager, slettes de i systemet. Og da spør jeg statsråden: Går sånt an? Går det an å ta så lettvint på situasjonen for disse barna? Bør det ikke være et system som fanger dem opp (presidenten klubber), som leter dem opp (presidenten klubber igjen) når de forsvinner fra asylmottakene?

Presidenten: Presidenten vil minne representanten om taletidsbegrensningen.

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er også bekymret for situasjonen til enslige mindreårige i mottak, og vi kommer til å komme tilbake med en rekke forslag for å gjøre situasjonen bedre når vi kommer til Stortinget med meldinga i løpet av desember.

Når det gjelder spørsmålet om de som forsvinner fra mottak, er det veldig vanskelig, for det er ikke slik at vi kan stenge døra og låse folk inne på mottakene, folk har bevegelsesfrihet. Det er veldig vanskelig å kontrollere alle som etter hvert forsvinner – av ulike grunner og med ulike motiver, det hører også med til historien. Men jeg ønsker å ta et initiativ til, spesielt når det gjelder barna, å gå gjennom hva som skjer med dem og rutinene i forhold til det, så til det kan jeg svare et ja.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Erna Solberg.

Erna Solberg (H): Spørsmålet om enslige asylsøkere har vært tatt opp flere ganger i den ordinære spørretimen, bl.a. knyttet til at verge- og støttefunksjonene ikke fungerer i det hele tatt.

I den forbindelse har Høyre også skrevet brev til statsråden og bedt om at man ikke venter til den varslede stortingsmeldingen med å finne frem til tiltak, for vi er nå midt oppe i en budsjettprosess hvor rammene for neste år legges – og hva bør dette eventuelt legges inn under? Vi har bedt statsråden om å lette på sløret i forhold til hvilke tiltak man har tenkt å fremme i desember, slik at noe av dette eventuelt kan innarbeides av Stortinget innenfor budsjettet, så man ikke er nødt til å vente minst et halvt år før tiltak som eventuelt krever økonomiske uttellinger, kommer. Mitt spørsmål til statsråden er om hun er villig til å gi Stortinget et arbeidsgrunnlag nå de nærmeste ukene for å gjøre noe med enslige asylsøkere ved å komme frem med noen av de tiltakene som det er varslet at man vil lansere i Stortinget i desember. Hvis man skal ha de enslige asylsøkernes interesser på topp, bør dette komme nå.

Statsråd Sylvia Brustad: Som representanten Solberg sjølv sa, har hun skrevet brev, og det brevet skal representanten Solberg få svar på på en skikkelig måte.

Det jeg tror er det aller viktigste nå når det gjelder enslige mindreårige, er å få de snaut 500 barn og ungdommer som nå sitter i mottak, ut fra mottakene og bosatt i kommunene hurtigst mulig. Regjeringa har, som representanten er godt kjent med, foreslått å øke integreringstilskuddet fra 300 000 kr til 365 000 kr pr. person for neste år. Jeg håper at det blir flertall for det, og jeg tror det er et veldig viktig bidrag. Det Regjeringa også har signalisert, er at vi ønsker å foreslå en ny bosettingsmodell som går ut på at kommunene i hvert enkelt fylke seg imellom må bli enige om fordelingen av det antallet flyktninger som hvert år må bosettes i kommunene. I sum tror jeg dette kan føre til at vi får dem bosatt fortere enn det som nå er tilfellet, og jeg vil appellere til alle kommuner rundt om i landet: Hvis de bare hadde tatt imot ett barn hver, en ungdom hver, før jul, hadde vi greid å få bosatt de snaut 500 som nå sitter i mottak. Det ville ha vært den beste julegaven jeg kan se for meg.

Presidenten: May-Helen Molvær Grimstad – til oppfølgingsspørsmål

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg har eit tilleggsspørsmål til barne- og familieministeren. Dette blir også eit tema i den ordinære spørjetimen, eg har eit spørsmål der også.

Ein snakkar her om desse borna som er på asylmottak, og at Redd Barna har meldt det inn som bekymringssak. Barnevernslova gjeld alle born i Noreg, og dette er born utan foreldre, dei kjem kanskje i lag med sysken heilt nede i fireårsalderen. Dei bor på asylmottak, der dei i dag ikkje blir fanga opp. Vil barne- og familieministeren, som har ansvar for barnevernet, kome med nokon konkrete tiltak for å sikre seg at barnevernet går inn og ser kva hjelp desse borna treng? Vi kan ikkje vente på ei stortingsmelding som kjem i desember, som etter lang tid skal tre i kreft. Dette er ei problemstilling som har vore oppe med jamne mellomrom. Vil barne- og familieministeren gjere noko umiddelbart for å gripe fatt i dette?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det er ingen tvil om at barns situasjon, uavhengig av deres bakgrunn eller på hvilken måte de kommer hit til landet, er et anliggende for Regjeringen og for meg som statsråd. Nå er det slik at situasjonen for disse barna tilligger kommunalministeren, og jeg kan forsikre representanten om at kommunalministeren og barne- og familieministeren har et utmerket samarbeid, og vi har jobbet meget tett i forhold til den meldingen som nå snart bli lagt fram.

Jeg ber om forståelse for det svaret som kommunalministeren gav, og at vi er opptatt av at Stortinget skal få presentert et helhetlig og godt opplegg på en egnet måte. Jeg vil også støtte opp om den oppfordringen som kommunalministeren nå nettopp kom med, at hvis alle kommunene tar imot ett av disse barna, har vi faktisk fått gjort mye med og kanskje løst situasjonen. Jeg tror ikke at løsningen for mange av disse barna er en barnevernsinstitusjon. Det disse barna har behov for, er trygge og gode omsorgstilbud og ikke at vi fra statens side nødvendigvis skal oppbevare dem på en institusjon.

Presidenten: Det blir et oppfølgingsspørsmål til – Olav Gunnar Ballo.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har et tilleggsspørsmål til kommunalministeren angående Regjeringens flyktning- og asylpolitikk.

I et innslag i NRK Nordnytt for få dager siden kunne man høre om en familie i Pasvik i Finnmark. Mannen var nylig blitt enkemann og hadde et ønske om å få besøk av barnas besteforeldre fra Sri Lanka. Så får han svar fra Utlendingsdirektoratet om at det ikke er mulig dersom besteforeldrene kommer sammen. Den ene må reise først, og reise tilbake før den andre vil kunne reise. Det er altså ikke lenger mulig i Norge i dag å få besøk av sine besteforeldre for en del som på helt lovlig grunnlag oppholder seg i Norge og har fått permanent oppholdstillatelse, fordi man tror at hvis de kommer til Norge, så vil de kanskje ikke reise tilbake.

Jeg vil spørre kommunalministeren om hun er enig i den typen politikk overfor personer fra andre land som på helt legalt vis bare skal på besøk til Norge for så å dra tilbake, eller om kommunalministeren tvert imot vil ta fatt i dette og få gjort noe med det.

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg kan ikke kommentere den enkeltsaken. Det er klart at det ikke er slik at det er umulig å få besøk av sine slektninger fra andre land, men det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, i hver enkelt sak. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan kommentere akkurat den spesielle saken her og nå.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille et spørsmål til kommunal- og regionalministeren.

Vi har nettopp hatt en runde om mennesker vi ikke ønsker å ha i Norge, selv om vi skal følge rettsregler når vi rydder opp i det. Mitt spørsmål handler om mennesker vi bør ønske å ha. Det er jo slik i norsk økonomi i dag at vi har mange velferdsoppgaver vi ikke får løst. Vi vet at det er mange verdiskapingsoppgaver vi ikke får løst. I et tidligere spørretimespørsmål hvor statsråden og jeg hadde en runde som gikk på studenter under utdanning, hadde jeg inntrykk av at Regjeringen var innstilt på å se på en oppmykning av reglene.

La oss ha som utgangspunkt at vi setter norgesrekord i å få flest mulig uføre i arbeid, at arbeidsgiverne setter norgesrekord i å ansette dem som ikke er toppeffektive. Min påstand er at likevel vil vi mangle arbeidstakere.

Mitt spørsmål er: Vil Regjeringen komme Venstre og de andre sentrumspartiene i møte og søke et samarbeid om en ordnet form for arbeidsinnvandring, hvor vi tar inn arbeidskraft som vi vet at vi trenger innenfor omsorgsyrkene, innenfor viktige verdiskapingsyrker som IT-bransjen og på andre områder, og behandle dette på en slik måte at vi kan få dette tilskuddet her i landet?

Statsråd Sylvia Brustad: Svaret er ja. Regjeringa er innstilt på å gå nøye gjennom regelverket for arbeidsinnvandring.

Jeg tror representanten Dørum har rett i at sjøl om vi får de som i dag er arbeidsledige, i jobb, om vi får minsket antall uføretrygdede, om vi får de som jobber deltid, til å jobbe heltid – alle de tingene som jeg tror de fleste er enige om er viktig – så vil det nok innenfor enkelte yrker fortsatt være behov for å få inn mer arbeidskraft fra andre land. Derfor har Regjeringa satt ned en arbeidsgruppe som nå går igjennom dette, for å se om det bør gjøres endringer i regelverket, når det gjelder praktiseringa av det, eller rutiner. Vi jobber med den saken så fort som det overhodet er mulig, og vi er innstilt på å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med det i løpet av noen få måneder.

Odd Einar Dørum (V): Jeg konstaterer at i disse spørsmålene har Regjeringen valgt en linje som ligger nærmere Venstre og de andre sentrumspartiene enn Fremskrittspartiet. Det synes jeg er gledelig.

Jeg håper Regjeringen kommer tilbake med et opplegg som er konjukturuavhengig, som er sosialt skikkelig, og som gjør at vi kan få mennesker inn i landet. Jeg vil gjerne understreke at jeg tror dette også vil gi Norge en berikelse. I en verden hvor vi har en global økonomi, hvor vi ønsker at folk her i landet, våre egne borgere, skal kunne dra ut, tror jeg den holdning statsråden nå gir uttrykk for, også gir en slik flerkulturell berikelse. Så jeg er tilfreds med svaret.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til sosialministeren.

Vi har en eksplosjon i antall uføretrygdede, inklusive de som kjøper seg uførepensjon og flytter til utlandet. Vi har en stor økning i antall førtidspensjonister. Det blir en mindre og mindre yrkesaktiv del av befolkningen som skal betale for kalaset. Når uførepensjonister eller trygdede ønsker å arbeide, blir de fratatt all inntekt over 1 G – det blir reduksjon i pensjonen deres. Hvis de har kapitalinntekter, får de beholde alt. Dette gjelder for alle inntil de fyller 70 år. Etter fylte 70 år kan de tjene så mye de vil. Det gjelder alle grupper.

Kan sosialministeren tenke seg å gjøre noe for å få en del av de folkene som har fått uføretrygd, og som kanskje er i stand til å jobbe, ut i arbeid igjen ved å oppheve ordningen med at de får reduksjon i den inntekten de tjener over 1 G før fylte 67 år? Det er engang slik at en rekke mennesker som kanskje hadde behov for trygd, kan bli bedre etter hvert. Kan sosialministeren tenke seg å se på dette?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg er enig med representanten Bastesen i at disse spørsmålene er alvorlige og gir grunn til at en går nøye inn på dem. Det er for så vidt i ferd med å skje. Som representanten sikkert er orientert om, har Sandman-utvalget gått nøye igjennom hele uføretrygdproblematikken og lagd en rekke forslag som nå er ute på høring. Jeg er helt enig i at det nok er en del mennesker som trenger uføretrygd når den blir innvilget, men der sykdomsbildet og livet endrer seg slik at det blir lettere å komme seg i arbeid, og de vil vi imøtekomme.

Når det gjelder avkorting i forhold til pensjoner, er det Regjeringens oppfatning at det skal lønne seg å arbeide. Det må vi se opp mot det forslaget representanten Bastesen nå stiller. Men det hele blir altså tatt opp og drøftet i Sandman-utvalgets innstilling, som jeg vil komme tilbake til Stortinget med.

Steinar Bastesen (TF): Det som skjer i dag, er jo at folk mister all motivasjon til å arbeide når de mister arbeidsinntekten utover 1 G. Det er ingen som vil arbeide for å betale inn i statskassen utover det de må.

Det jeg frykter for når Samordningsutvalget er ferdig med sin innstilling, er at også de over 70 år blir likestilt med dem som er under 70 år, for det er den typiske formen for politikk som vanligvis gir seg utslag når slike utvalg er ferdig. Kan statsråden forsikre meg om at dette ikke blir resultatet, altså at de som har rett til å tjene så mye de vil når de er over 70 år, ikke blir likestilt med dem som er under 70 år?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg skal ikke forskuttere hva jeg kommer tilbake til Stortinget med, men jeg kan forsikre om at det skal bli gode ordninger som jeg tror også representanten Bastesen kan være vel tilfreds med.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Randi Karlstrøm (KrF): Jeg har et spørsmål til barne- og familieministeren.

Bondevik-regjeringa fulgte oppfordringa fra bl.a. fire stortingspolitikere i Finnmark om å ta mer tak i samfunnsspørsmål knyttet til prostituerte fra Nordvest-Russland og de samfunnsproblemene det har skapt i Bygde-Finnmark. Flere departement var sammen om å ønske seg mer kvalitativ kunnskap om dette, bl.a. har daværende justisminister Odd Einar Dørum poengtert at dette var veldig viktig. Det ble satt av penger og to gode søknader produsert med deltakelse fra forskningsmiljøet i Finnmark ble sendt inn. Da den ene søkeren trakk seg, avsluttet Stoltenberg-regjeringa hele prosessen og forklarte at dette nå skulle dekkes av Forskningsrådet, og at de ikke fant det hensiktsmessig å fortsette en god prosess.

Søknaden som var kommet inn, ble nå omtalt som dårlig, og ministeren kom i skade for kollektivt å sverte forskningsmiljøet i Finnmark på bakgrunn av at et Oslo-institutt hadde trukket seg som medansvarlig. Man henviste dermed (presidenten klubber) søkerne til Forskningsrådet. Problemet var at Forskningsrådet først siste arbeidsdag (presidenten klubber igjen) før søknadsfristen gikk ut, var klar over at denne typen søknader skulle vurderes. Er det på denne måten Barne- og familiedepartementet vil prioritere forskningen på dette emnet?

Presidenten: Presidenten vil påpeke at det må være mulig å stille spørsmål innenfor den gitte tidsramme.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil jeg ta veldig klart avstand fra den framstillingen som representanten har gitt av denne saken. Regjeringen er opptatt av at vi skal få gjort noe med prostitusjonsproblematikken i Finnmark. Grunnen til at departementet og jeg ikke syntes det var riktig å gi tilslutning nettopp til det konkrete prosjektet, var en klar anbefaling fra Universitetet i Oslo om at fagligheten i prosjektet ikke var god nok. Da syntes jeg det var ansvarlig og fornuftig heller å gå en ny runde, få andre aktører inn, framfor å bruke skattebetalernes penger på en måte som kanskje gjorde at vi ikke oppnådde det vi var ute etter.

Randi Karlstrøm (KrF): Selv om Institutt for kriminologi trakk seg, var det fortsatt part i de søknadene som ville kjøre prosessen videre. Jeg vil da spørre: Har ministeren oversikt over om det foreligger noen søknader til Forskningsrådet når det gjelder dette emnet? Og hvis det foreligger noen søknader, er det noen søknader fra Nord-Norge?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det signalet som har gått meget klart ut fra Barne- og familiedepartementet, er at vi ønsker gode søknader. Så skal jeg love at vi også skal finne midler til den type tiltak som representanten etterspør.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.

Trond Helleland (H): Mitt spørsmål går også til barne- og familieministeren.

I vår ble Arbeiderpartiet, Høyre og sentrum enige om en opptrapping av statstilskuddet til barnehager for å gi bl.a. private barnehager et tryggere økonomisk fundament og om mulig redusere foreldrebetalingen. På Arbeiderpartiets landsmøte gikk statsråden høyt på banen og lovet også gratis korttidstilbud i barnehagene for barn mellom tre og fem år. Fagre løfter har vi hørt før fra Arbeiderpartiet. Derfor er skuffelsen stor over årets budsjettforslag. Statstilskuddet øker, men konjunkturavgift, lønnsøkning og foreslått tjenestemoms gjør at barnehagene, og spesielt de private, kommer dårligere ut neste år enn de gjør i år. Vi i Høyre har foreslått 275 mill. kr i statstilskudd utover Regjeringens forslag, en økning på 5 pst. Hvordan skal Arbeiderpartiet få til lavere foreldrebetaling, som statsministeren, partilederen og barne- og familieministeren alle lover, når de ikke engang klarer å få det til i det budsjettforslaget som de nå har lagt fram for Stortinget?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil jeg vise til den meget gode historien Arbeiderpartiet har når det gjelder barne- og familiepolitikken. Jeg tror nok også vi må ta med oss i virkelighetsbildet at det skjedde noe for et par år siden her i landet når det gjaldt barnehagesektoren, og det var at vi fikk innført en kontantstøtte som satte en effektiv stopper for barnehageutbyggingen i en del kommuner.

Nå er det slik at også Høyre har vært med på å behandle den stortingsmeldingen som Regjeringen jobber ut fra når det gjelder barnehagepolitikken her i landet framover. Men jeg har lyst til å si – og dette vet representanten Trond Helleland utmerket – at i det svaret som har gått til Høyres stortingsgruppe fra Finansdepartementet 2. oktober, hvis jeg ikke husker helt feil, sier finansministeren tydelig, og det er gjentatte ganger uttalt også, at vi legger inn en full kompensasjon for konjunkturavgiften på barnehager. Summen er 44 mill. kr. Så det må være helt klart.

Når det gjelder Høyres offensive holdning til barnehager, har den faktisk kommet nå i det alternative budsjettet som Høyre har lagt fram. Vi har vært enig i de opptrappinger som vi la til grunn gjennom behandlingen av stortingsmeldingen, og jeg vil si at en av utfordringene i barnehagepolitikken framover vil jo være at vi klarer å få med oss kommunene til å stå for denne utbyggingen. Det er slik at det er ikke staten selv som skal bygge barnehager, det må være et samspill mellom private aktører og mellom kommunene.

Jeg har sagt meget klart, og vil også utfordre Høyre på det, at jeg mener at vi er nødt til å ha en kommunal utbyggingsplikt på plass, og vi er nødt til å få en lovfesting på linje med skolefritidsordningen. Holder ikke det, er i hvert fall jeg veldig klar for å vurdere andre og sterkere virkemidler og lurer på om Høyre er det samme.

Trond Helleland (H): Høyre er villig til å vurdere sterkere virkemidler, men det er et virkemiddel som virker spesielt godt – og det vet statsråden også – og det er økt statsstøtte. Det er der en får målrettet midlene til barnehagene direkte. Det er økning i statsstøtten for neste år på budsjettet, men den blir spist opp av tjenestemoms og av konjunkturavgift. Jeg skal ikke ta noen lang debatt om det, men det er klart at konjunkturavgiften også slår ut negativt. Det har Private Barnehagers Landsforbund klart vist.

Statsrådens rådgiver har i Dagens Næringsliv fortvilet forsøkt å si at det kanskje blir lavere foreldrebetaling neste år med dette opplegget. Min påstand er at foreldrebetalingen vil øke neste år som en følge av det dårlige barnehagebudsjettet Arbeiderpartiet har lagt fram. Kan statsråden love norske foreldre at barnehagebetalingen vil gå ned neste år som en følge av hennes budsjett?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil jeg ta meget sterk avstand fra den påstanden som representanten Trond Helleland her prøver å komme med. For det første er det slik at vi legger inn en full kompensasjon i forhold til konjunkturavgiften på 44 mill. kr. For det andre har denne regjeringen, som den første regjeringen på mange år, lagt inn full priskompensasjon. Satsen for barn under seks år vil gi en økning på 6,3 pst., mens økningen for gruppen over tre år blir på 4,3 pst. Jeg regner med at også Høyre skjønner at dette faktisk er en styrking og en økning som vi har fått til for første gang på svært mange år. Så er det selvfølgelig en utfordring å klare å få ned foreldrebetalingen, for vi er helt avhengig av at kommunene ikke lar denne økningen i statstilskuddet gå inn i det store sluket som vi faktisk har eksempler på ute i Kommune-Norge.

Da er mitt svar: Ja, vi skal følge opp det Stortinget har sagt gjennom en kommunal utbyggingsplikt og gjennom en generell lovfesting som Stortinget har vedtatt. Hvis ikke det går, skal Regjeringen komme tilbake igjen med sterkere virkemidler.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.