Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«I forbindelse med den sjette partskonferansen
(CO P6) under Klimakonvensjonen i Haag vil spørsmålet
om hva som skal defineres som «demonstrable progress» innen 2005,
etter Art. 3.2, bli diskutert. Her er det uenighet mellom sentrale
forhandlingsparter.
Vil Norge gå inn for at demonstrerbar
fremgang ikke kun skal dreie seg om det institusjonelle og legale
rammeverk, men inkludere iverksettelse av konkrete klimatiltak for å sikre
oppfyllelsen av Kyoto-forpliktelsene i perioden 2008-2012?»
Statsråd Siri Bjerke: Demonstrerbar fremgang innen 2005 er ett av
mange temaer som det forhandles om i Haag. Først og fremst
gjøres dette i tilknytning til drøftingene av
hvilken informasjon som skal rapporteres fra industrilandene, artikkel
7, og hvordan denne informasjonen skal gjennomgås, artikkel
8. Bestemmelsene om dette bygger på eksisterende rutiner
under Klimakonvensjonen og skal dekke alle typer forpliktelser,
inklusiv rapportering av virkemidler og tiltak, samt trender i utslippene.
Så langt har en i begrenset grad sett
hva de enkelte landene legger i bestemmelsen om demonstrerbar fremgang
innen 2005. Norge deltar selvfølgelig i drøftingene rundt
dette spørsmålet. Bestemmelsen er formulert på en generell
måte i Kyotoprotokollen. Norge vil derfor legge til grunn
en bred tolkning. Dette har vi gitt uttrykk for tidligere i forhandlingene,
og det ligger også til grunn for våre posisjoner
i Haag. Vår primære forståelse av bestemmelsen
er at den inkluderer både oppstart av konkrete klimatiltak
og forberedelser av slike tiltak, herunder gjennom utvikling av
lovverk.
Regjeringen arbeider aktivt med ulike tiltak
for at Norge skal oppfylle forpliktelsene under Kyotoprotokollen,
herunder synliggjøre demonstrerbar fremgang innen 2005.
Norge er et av de første landene som har vedtatt en nasjonal
strategi for oppfølging av protokollen. Jeg ser på etableringen
av et nasjonalt kvotesystem som et avgjørende tiltak for å vise
demonstrerbar fremgang innen 2005 fordi kvotesystemet vil være
et styringseffektivt virkemiddel for å sikre at Norge overholder
utslippsforpliktelsene. Regjeringen tar sikte på at det
nasjonale kvotesystemet skal innarbeides i lovverket i god tid før
2005, selv om forpliktelsesperioden først begynner fra
og med 2008.
Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere
gjennomgang av hvordan forpliktelsene om å vise demonstrerbar
fremgang innen 2005 vil bli fulgt opp, i en stortingsmelding om
den fremtidige klimapolitikken som vil bli lagt fram våren
2001.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker miljøvernministeren for
svaret.
Det er i hvert fall positivt at hun nå går
litt lenger enn det hun har gjort før, ved å si
at hun mener at denne paragraftolkningen også innebærer
konkret iverksettelse av tiltak.
Det jeg er ute etter, er imidlertid hva Regjeringen
vil anføre som posisjoner i Haag. Vil man gå inn
for at land iverksetter tiltak, og at dét blir den fortolkning
som kjøres? For vi vet at USA ønsker at demonstrerbar
fremgang kun skal være det institusjonelle og legale rammeverket, mens
EU – i hvert fall en god del av EU-landene, selv om posisjonene
der ikke er helt klare ennå – legger seg på en
linje hvor de ønsker mer synliggjorte og iverksatte tiltak.
Det er viktig her at Norge – selv om man hører
til paraplygruppen – virkelig er villig til å ha
en forhandlingsposisjon som støtter opp om klar og demonstrerbar fremgang,
og at det skjer ved iverksettelse av tiltak, i tillegg til de institusjonelle
forhold som miljøvernministeren var inne på.
Statsråd Siri Bjerke: Jeg kan ikke se noen uenighet mellom Hilde
Frafjord Johnson og meg selv i forståelsen av hvordan «demonstrerbar
fremgang» skal tolkes i henhold til Kyotoprotokollen. Jeg
syntes det var viktig å gi et bilde av de internasjonale
forhandlingene fordi det så langt på dette området
ikke er avdekket noen stor uenighet mellom landene. Men Norge vil
selvfølgelig gi uttrykk for det jeg sa i mitt svar, at
bestemmelsen skal forstås i retning av både tiltak
og rammebetingelser og lovverk som basis for tiltakene.
Det er veldig viktig at Norge har en oppfatning
av dette i de internasjonale forhandlingene, og det er altså det jeg
gav et bilde av nå. Her vil vi gi uttrykk for vårt
syn. Men det er selvfølgelig også viktig at vi
følger dette opp i vår egen nasjonale strategi,
og den har jeg også redegjort for i forhold til prosessene.