Arne Lyngstad (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«I årsmeldinga 1999 fra de regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk heter det at «virksomheten har vært holdt på et minimum, og komiteene har på flere områder ikke kunnet oppfylle sitt mandat». I Innst. S. nr. 110 (1999-2000) sa en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomite at disse komiteene må få selvstendige budsjett og tilføres økte økonomiske ressurser.

Hva har statsråden gjort for å følge opp Stortingets vilje i denne saken?»

Statsråd Trond Giske: De regionale komiteene for medisinsk forskningsetikk er i dag knyttet til de medisinske fakulteter ved våre fire universiteter, og sorterer administrativt under disse. Dette innebærer at utgiftene til komiteenes virksomhet ikke er spesifisert, men inngår som en del av universitetenes budsjetter. De senere år har komiteenes arbeidsbyrde økt, og jeg er klar over at deres økonomiske situasjon er vanskelig.

I samarbeid med Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin, som er koordinerende instans for de regionale komiteene, er det satt i gang et arbeid i departementet for å følge opp Stortingets uttalelse. I dette arbeidet vurderer departementet ulike modeller som kan gi komiteene selvstendige budsjetter. Dette vil bli drøftet både med komiteene og universitetene, og jeg tar sikte på å legge fram et forslag i statsbudsjettet for 2002. I denne forbindelse vil jeg også vurdere ressursrammen for komiteene.

Arne Lyngstad (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

De regionale forskningsetiske komiteene for medisin er viktige instrumenter for å sikre at etiske problemstillinger rundt medisinsk forskningsvirksomhet blir skikkelig vurdert. Disse utvalgene har to viktige oppgaver. Det ene er å veilede forskerne i utviklingen av prosjektene, slik at de er innenfor de forskningsetiske rammene som en mener er forsvarlige, og som bør legges til grunn, og for det andre selvfølgelig å initiere en offentlig debatt om etiske problemstillinger i tilknytning til aktuelle medisinske forskningsprosjekter. For å klare å utføre disse oppgavene trenger de ressurser. Det var derfor Stortinget også sa at de måtte få egne budsjett for å synliggjøre den virksomheten som de der har.

Jeg merker meg at statsråden sier at han nå har «satt i gang et arbeid», og at han i budsjettet for 2002 vil fremme konklusjoner på de vurderingene som han der gjør. Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hva gjør han med disse områdene i 2001?

Statsråd Trond Giske: Det er jo ikke bare i 2001, men også i 2000 at situasjonen er kritisk. Blant annet ble det ved Universitetet i Oslo nødvendig å bevilge et ekstrabeløp, slik at komiteen der kunne arbeide ut året. Derfor vil vi kontinuerlig følge med på at disse komiteene har den ressursbasen som skal til for at virksomheten kan drives. Jeg vil også ha full fart i det arbeidet som jeg nevnte i mitt første innlegg, for å følge opp komiteens innstilling.

Jeg mener imidlertid at det er riktig å få de prinsipielle avklaringene på plass først, for deretter å se på hvor stor økning i rammen som eventuelt er aktuelt, og se på hvilke konkrete måter vi eventuelt kan få øremerket midlene på, for det kan også gjøres på ulike måter. Så det vil jeg da komme tilbake til.